Styre hvem barnet er venner med?

[Bonusmammaen]

Jeg mener du har full rett til å kontrollere hvem som er bra for ditt barn. Du ser hvem som forsterker dårlig atferd og hvem som fremmer det positive. Når de blir eldre blir dette vanskelig. 

[atropos]

2 timer siden, Vera Vinge skrev:

Men da tenker jeg det må gå greit å komme seg unna dette. Hvis det er snakk om besøk etter barnehagen kan du jo si at barnet ditt er sliten og trenger ro på ettermiddagen. Sånn tenker jeg uansett for min 3-åring som ikke lenger sover på dagen. Jeg er heller ikke vant til at de gjør så mye utenom barnehagen når de er så små. Hos oss begynte barna så smått å være med hverandre hjem når de kunne være der uten foreldre, dvs da barna var rundt 4,5-5 i vår barnehage. 

Hvis hun hadde tenkt konsekvent på Besøk på ettermiddagen hadde jeg vært enig, men når hun tenker å invitere andres barn, men ikke dette barnet, kjenner jeg det skurrer inni meg. Vi som foreldre har et ansvar for å innlemme alle barna uansett konstellasjon. Mobbing og utestenging starter med oss foreldre. Mor til det andre barnet fortjener også å føle at barnet hennes er ønsket som venn. 

Når det er sagt, ville ikke jeg invitert noen hjem til oss da barnet vårt var 3. Han var så sliten at det ikke var noe poeng å ha venner på besøk etter bhg. 

[Vera Vinge]

7 minutter siden, atropos skrev:

Hvis hun hadde tenkt konsekvent på Besøk på ettermiddagen hadde jeg vært enig, men når hun tenker å invitere andres barn, men ikke dette barnet, kjenner jeg det skurrer inni meg. Vi som foreldre har et ansvar for å innlemme alle barna uansett konstellasjon. Mobbing og utestenging starter med oss foreldre. Mor til det andre barnet fortjener også å føle at barnet hennes er ønsket som venn. 

Når det er sagt, ville ikke jeg invitert noen hjem til oss da barnet vårt var 3. Han var så sliten at det ikke var noe poeng å ha venner på besøk etter bhg. 

Ja, det første er jo et poeng. Men samtidig lurer jeg på om man har en forpliktelse til å invitere alle barna i avdelingen hjem etter tur? På mine barns avdeling er de 24 barn til sammen, og vi inviterer ikke alle de hjem. De barna som har vært med oss hjem har stort sett vært barn fra samme kull som 5-åringen min og som sønnen min enten leker en del med, hvor vi voksne har god kontakt eller han har blitt invitert av noen andre først. Og dette gjelder ikke alle barna i kullet hans en gang. Så jeg ser ikke helt at det er mobbing å ikke invitere alle mulige barn hjem til seg. 

Noe helt annet blir jo bursdager, da må man følge de klare reglene. Som hos er å enten invitere alle, bare det ene kjønnet eller de fra samme årskull.

[Gjest NotNaomi]

Ville mye heller hatt hjemmebesøk og styrt leken deres. Spilt fotball,tatt med ut for å løpe,klatre osv. Syns det er verdt å prøve! Synd at to som er venner ikke skal få utviklet vennskapet,men skjønner barnehagen da de er flere barn ig færre voksne.

[atropos]

1 time siden, Vera Vinge skrev:

Ja, det første er jo et poeng. Men samtidig lurer jeg på om man har en forpliktelse til å invitere alle barna i avdelingen hjem etter tur? På mine barns avdeling er de 24 barn til sammen, og vi inviterer ikke alle de hjem. De barna som har vært med oss hjem har stort sett vært barn fra samme kull som 5-åringen min og som sønnen min enten leker en del med, hvor vi voksne har god kontakt eller han har blitt invitert av noen andre først. Og dette gjelder ikke alle barna i kullet hans en gang. Så jeg ser ikke helt at det er mobbing å ikke invitere alle mulige barn hjem til seg. 

Noe helt annet blir jo bursdager, da må man følge de klare reglene. Som hos er å enten invitere alle, bare det ene kjønnet eller de fra samme årskull.

Nei, man inviterer ikke alle hjem, men de barnet leker med. Barnet leker jo med dette barnet, og jeg mener derfor at man bør legge til rette for vennskap. De er jo såpass små at man kan forme dem ganske mye enda, så ville ikke vært så bekymra for at det er kaotisk i bhg. Der er det jo også veldig mange flere barn de må forholde seg til. 

[Vera Vinge]

1 time siden, atropos skrev:

Nei, man inviterer ikke alle hjem, men de barnet leker med. Barnet leker jo med dette barnet, og jeg mener derfor at man bør legge til rette for vennskap. De er jo såpass små at man kan forme dem ganske mye enda, så ville ikke vært så bekymra for at det er kaotisk i bhg. Der er det jo også veldig mange flere barn de må forholde seg til. 

Jeg syns det kommer veldig an på. Ja, enig i at det kan være lettere å veilede osv når man er i en hjemmesituasjon, men vet av erfaring at det ikke alltid er så enkelt å veilede andres barn foran foreldrene, hvis foreldrene ikke ser problemet og deres barn er spinnvilt. Når ts sitt barn er så lite krever det antakelig ganske mye av ts å ha med dette andre barnet hjem (nå tok jeg forøvrig bare for gitt at foreldrene skulle være med). Og personlig er ikke det noe jeg hadde vært interessert i å bruke fritiden på, hvis jeg ikke følte jeg måtte. Og det syns jeg ikke man må med så små barn. Så jeg syns ikke ts gjør noe galt i å ikke ville legge opp til noe kontakt på fritiden.

Men, nå kan jo også ting endre seg når barna utvikler seg. Sønnen min og et annet barn vi kjenner gikk dårlig sammen før og det ble alltid så mye krangling, men gikk plutselig mye bedre etter hvert, selv om de fortsatt har en veldig ulik personlighet.

[DMS]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hun virker ikke til å være helt på bølgelendge med meg, hun ønsker jo at de kan dra på besøk til hverandre. Det er mulig det er litt kulturforskjeller som gjør det, men hun virker til å tenke at dette er et fint vennskap. Jeg er også litt redd for at hn skal ta det som at jeg mener at det kun er gutten hennes som er problemet, det er det jo ikke...

 

TS

Anonymkode: 40acf...841

Her eg bur er det naturleg å gå turar når ein har "playdates" (helg ikkje kvardag rett nok). Kanskje det hadde vore noko? Då får gutane sprunge av litt energi. Og de som foreldre for høve til å prate om laust og fast, og då kan du inkludere prat om korleis gutane samhandlar i barnehagen. Det kan vere konteksten som gjer at leiken vert slik den er, og at utanfor barnehage så vert leiken annleis. Ein kan sette som krav at ein av foreldra til barnet vert med på ein playdate, det er heilt innafor

Eg tenke litt på den andre guten, som sikkert driv og spør mor si om din gut kan kome på besøk, i dette. Det er vel muleg å gi vennskapet utanfor barnehagen ein sjanse? Sjå kva som skjer?

[AnonymBruker]

heller enn å skille de burde de voksne i bhg og ellers i barnas liv lære dem at de kan leke sammen uten at det skal "hyles" eller "opphauses" tenker jeg, ved å skille dem skapes en stigmatisering av det andre barnet for begge ungene.. Det er ikke bra Jeg mistenker at barnehagen og du ønsker skille dem fordi det er "for mye for dere" og ikke for guttene.. 

Anonymkode: 71a5a...429

[Gjest Mass]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

mener det jeg skrev over. De løper rundt, hyler, slår, bråker, lekesloss (til en av dem begynner å gråte/skader seg).  De leker aldri rolig sammen med leker, slik som mitt barn gjør med andre barn. Kanskje "vennen" også leker rolig med andre barn, det vet jeg ikke. 

TS

Anonymkode: 40acf...841

Tror jeg skjønner hva du mener. Når barn A sin energi treffer barn B sin energi, så kan energiene bli ganske forsterket. Samme med barna sine sider. Det kan jo på en måte være ganske usunt i slike tilfeller som du nevner her viss det skjer veldig ofte og ukontrollert, men samtidig viser de behov for å leke aggresjonslek og har sin likesinnete å gjøre det med.

Aggresjonslek er det mange delte meninger om, men personlig synes jeg det burde blitt gitt rom for det under kontrollerte forhold for at de skal få utløp for de behovene sine. Forestiller meg at de kunne blitt roligere utenom leken når de får lov til å få utløp for det. Å samarbeide med barna om dette gjør at de viser mer vilje til å møte den voksne på halvveien også. Heller det enn at de likevel gjør det dagen lang og ved hver første anledning når den voksne kanskje ikke har kontroll.

[Måbarefåsiat...]

La ungene leke sammen på fritiden også. Ta dem med ut i skogen og la dem rase fra seg. Barn trenger sånn lek også.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at til disse to kanskje har et unik bånd. 

Vi har ei på fire som fant sin venninde på småbarn, de er uadskillelige. De finner på fantestreker. De får ikke sitte i lag ved bordet osv fordi de tøyser. Men de ansatte i barnehagen vet dette så derfor løser de det slik at de splittes.

De har en egen humor, de prater uten å prate. De ser på den andre som en del av seg selv. De ser hverandre.

Når det gjelder fritiden og vi samles så har de det skikkelig kjekt, når vi irettesetter så passer de på hverandre også. De bryr seg med hverandre på et vis som de ikke gjør med noen andre. Dette båndet de har har større verdi en noe annet når det gjelder venner. Det går ann å kalle dem sjelevenner.

Ja, det kan være ekstra utfordrende i blandt men det er verdt det.

 

Anonymkode: 62c88...666

Det er som å lese om meg og bestevenninna mi. Vi traff hverandre ikke før vi var 4, for da kom hun flyttende, men fra dag 1 var vi uadskillelige. 

Vi er tvillingsjeler, og like tett knyttet i dag 35 år, to ektemenn og fem barn etter vårt første møte. ❤️

Anonymkode: 13361...b31

[AnonymBruker]

Ikke lett å si, men forstår at du vil styre det om de er helt koko ville på besøk. 

Anonymkode: ac000...66c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er som å lese om meg og bestevenninna mi. Vi traff hverandre ikke før vi var 4, for da kom hun flyttende, men fra dag 1 var vi uadskillelige. 

Vi er tvillingsjeler, og like tett knyttet i dag 35 år, to ektemenn og fem barn etter vårt første møte. ❤️

Anonymkode: 13361...b31

Slo dere hverandre med klosser i hodet? Ble dere skilt av barnehagen slik at dere måtte på forskjellige avdelinger fordi dere skapte så mye uro?

Anonymkode: 6c808...490

[AnonymBruker]

På 1.10.2017 den 22.19, AnonymBruker skrev:

Hvis dette var ‘en del’ av samspillet deres, så hadde jeg vært enig. Men det er KUN slik min sønn samhandler med denne gutten. De snakker ikke med hverandre, de samarbeider ikke. Det er kun løping og slossing til en av de gråter. Det er forskjell på det og at leken blir litt røff noen ganger. De har gått på samme avdeling i 3 år nå og ikke funnet ut ‘hvor gransen går’, enda. 

Det pedagogiske personellet i barnehagen er enig med meg, og prøver å lede disse to guttene inn i lek med andre barn.

Ts

Anonymkode: 40acf...841

Ja, det høres ikke bra ut. Jeg jobber selv i barnehage, og vet at ansatte er ganske strenge på at barn girer hverandre opp inne (fordi det er ekstremt slitsomt om alle barna i barnehagen skulle drive og springe og hoie inne). Så i første innlegg tenkte jeg at du kanskje hadde hørt av ansatte at dette er barn som girer hverandre opp på negativ måte, fordi de gjør det inne. 
 

Men jeg lurer på hvordan du vet at de ikke snakker med hverandre, eller samarbeider, noen gang. At det kun handler om løping og slossing til en av dem gråter? At de ikke vet hvor grensen går enda? Hva er det egentlig barnehagepersonellet har fortalt deg om denne saken? Og hva har de gjort med dette? Merkelig at de prøver å lede guttene inn i lek med andre. Jeg skjønner at de gjør det innimellom, spesielt når de er inne og barna deres er full av energi. Men det er jo tydelig at disse to guttene vil leke med hverandre, og da må de lære seg å samhandle med hverandre. Det vil jeg tenke er mer effektivt enn å prøve å skille guttene i det lange løp. 

Jeg ville nok prøvd å få til et møte på fritiden, så får dere se hvordan det går. Det er jo lov til å irettesette om man ser barna blir for voldsomme med hverandre liksom.. Roe ned leken! 

Anonymkode: 9d5cd...15a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det høres ikke bra ut. Jeg jobber selv i barnehage, og vet at ansatte er ganske strenge på at barn girer hverandre opp inne (fordi det er ekstremt slitsomt om alle barna i barnehagen skulle drive og springe og hoie inne). Så i første innlegg tenkte jeg at du kanskje hadde hørt av ansatte at dette er barn som girer hverandre opp på negativ måte, fordi de gjør det inne. 
 

Men jeg lurer på hvordan du vet at de ikke snakker med hverandre, eller samarbeider, noen gang. At det kun handler om løping og slossing til en av dem gråter? At de ikke vet hvor grensen går enda? Hva er det egentlig barnehagepersonellet har fortalt deg om denne saken? Og hva har de gjort med dette? Merkelig at de prøver å lede guttene inn i lek med andre. Jeg skjønner at de gjør det innimellom, spesielt når de er inne og barna deres er full av energi. Men det er jo tydelig at disse to guttene vil leke med hverandre, og da må de lære seg å samhandle med hverandre. Det vil jeg tenke er mer effektivt enn å prøve å skille guttene i det lange løp. 

Jeg ville nok prøvd å få til et møte på fritiden, så får dere se hvordan det går. Det er jo lov til å irettesette om man ser barna blir for voldsomme med hverandre liksom.. Roe ned leken! 

Anonymkode: 9d5cd...15a

Barnehagepersonellet har sagt dette, og det er også det jeg har observert av deres lek. Vi har for eksempel ikke noe problem med at mitt barn slår eller biter andre barn, bortsett fra i samspill med denne gutten. 

Det å roe ned leken er ikke noe jeg eller barnehageansatte har greid hittil. Jeg har observert de sammen i leveringssituasjoner og på tilstelning i barnehagen. De er helt rabiate. Jeg vet ikke hvordan dette barnet leker med andre barn, men min gutt greier fint å regulere seg selv i samspill med andre barn, han greier å ‘slutte mens leken er god’ når han leker med andre.

 

ts

Anonymkode: 40acf...841