Styre hvem barnet er venner med?

[AnonymBruker]

Det er jo et ganske tabu tema. Men prøver dere å styre hvem barnet deres er venner med? Mitt barn har en "venn" i barnehagen som girer han så veldig opp. Skal ikke si det er ensidig, mitt barn girer nok opp han også. De ansatte i barnehagen prøver også å unngå at de girer hverandre opp, og har dem mest mulig på hver sin "gruppe." Jeg ønsker i utgangspunktet ikke å dyrke dette vennskapet. Moren til dette barnet har foreslått besøk gjentatte ganger, og jeg syntes det er vanskelig å si nei. Det er ikke det at jeg har noe i mot dette barnet, men tror ikke at han og mitt barn er noen god kombo, de påvirker hverandre negativt, etter mitt syn. 

Anonymkode: 40acf...841

[AnonymBruker]

Det høres ut som de har det gøy ilag, jeg skjønner ikke hvorfor du prøver å stoppe dette. 

Anonymkode: 30fe9...ec5

[EvaLena]

Så lenge de trives sammen så syns jeg de skal få leke sammen. De er jo så små og for alt du vet så kan de jo begge endre rolle etterhvert. Eller at de begge roer seg.

Hvem vet?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som de har det gøy ilag, jeg skjønner ikke hvorfor du prøver å stoppe dette. 

Anonymkode: 30fe9...ec5

ja da, de har det sikkert gøy også, men de to sammen er helt spinnville. De ansatte i barnehagen prøver også å skille dem, da de ser at påvirkningen er uheldig. Det er bare sånn "rase-lek" hvor de løper, hyler og hoyer, slår og bråker, til noen blir så slitne at de gråter, eller en av dem skader seg selv eller andre. 

 

TS

Anonymkode: 40acf...841

[DMS]

Kva legg du i "gire kvarandre opp," sia det er så voldsomt negativt? La dei leike ute om de skal ha leiketreff, så har dei rom og mulegheit til å ta ut den energien dei gir kvarandre på ein god måte. 

[atropos]

Min erfaring er at barn leker sammen uansett hva man sier... og hvis man klarer å skille de, klarer de stort sett å finne en ny venn med lignende kvaliteter (eller værre). Du kan ikke detaljstyre livet til ungen din sånn. La ungene leke sammen, også på fritiden hjemme. På hjemmebane har du jo mulighet til å veilede dem litt så de roer seg ned på sikt...

[AnonymBruker]

Akkurat nå, DMS skrev:

Kva legg du i "gire kvarandre opp," sia det er så voldsomt negativt? La dei leike ute om de skal ha leiketreff, så har dei rom og mulegheit til å ta ut den energien dei gir kvarandre på ein god måte. 

mener det jeg skrev over. De løper rundt, hyler, slår, bråker, lekesloss (til en av dem begynner å gråte/skader seg).  De leker aldri rolig sammen med leker, slik som mitt barn gjør med andre barn. Kanskje "vennen" også leker rolig med andre barn, det vet jeg ikke. 

TS

Anonymkode: 40acf...841

[DMS]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja da, de har det sikkert gøy også, men de to sammen er helt spinnville. De ansatte i barnehagen prøver også å skille dem, da de ser at påvirkningen er uheldig. Det er bare sånn "rase-lek" hvor de løper, hyler og hoyer, slår og bråker, til noen blir så slitne at de gråter, eller en av dem skader seg selv eller andre. 

 

TS

Anonymkode: 40acf...841

Gutar leikar ofte på på ein annen måte enn jenter, og det er viktig for utviklinga av hjerna deira å la dei få leike på sine (gutete) premissar, sjølv om samfunnet og gamle damer misslikar denne forma for leik.

Døme på kjelde: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=35435&a=2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, atropos skrev:

Min erfaring er at barn leker sammen uansett hva man sier... og hvis man klarer å skille de, klarer de stort sett å finne en ny venn med lignende kvaliteter (eller værre). Du kan ikke detaljstyre livet til ungen din sånn. La ungene leke sammen, også på fritiden hjemme. På hjemmebane har du jo mulighet til å veilede dem litt så de roer seg ned på sikt...

Ja det er jeg enig i. Jeg har jo ikke tenkt å si til barnet mitt at han ikke får leke med denne gutten, det tror jeg heller ikke ville ført frem. Samtidig trenger jeg jo heller ikke oppmuntre dette vennskapet, med hjemmebesøk. Jeg har en liten plan om å invitere andre barn som han leker roligere med hjem til oss, og prøve å knytte han nærmere andre barn som han leker bedre med.

TS

Anonymkode: 40acf...841

[AnonymBruker]

2 minutter siden, DMS skrev:

Gutar leikar ofte på på ein annen måte enn jenter, og det er viktig for utviklinga av hjerna deira å la dei få leike på sine (gutete) premissar, sjølv om samfunnet og gamle damer misslikar denne forma for leik.

Døme på kjelde: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=35435&a=2

Når leken deres ender med grining eller skader så er den ikke så veldig konstruktiv. 

 

TS

Anonymkode: 40acf...841

[DMS]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når leken deres ender med grining eller skader så er den ikke så veldig konstruktiv. 

 

TSAnonymkode: 40acf...841

Dei lære masse av det  Som til dømes kvar grensa går. Det har vore mykje forskning på dette området som har kome fram til at dette er viktig form for leik for mange gutar si utvikling. Vi kvinner som er både voksne og skrudd i hop på ein annen måte synast dette er kjempevanskeleg å forstå, det er likedan for meg  

[atropos]

Hvor gamle er disse barna? 

Jeg ville vært veldig forsiktig med å unnlate å invitere vennen hjem... Ihvertfall om du har tenkt å invitere andre barn hjem til dere.  Vi har en gutt på fire som har to-tre kompiser han herjer rundt med. Det var utrolig kaotisk da han var tre, men vi ser nå at de har funnet veldig fint ut av ting og er gode venner uten at det går så mye ut over andre enn dem selv. Noen ganger blir det jo litt grining, men sånn må man jo regne med når man har barn som skal lære seg hvordan å være menneske. Jeg tror på minst mulig innblanding, og så ordner det seg stort sett veldig bra selv.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, DMS skrev:

Dei lære masse av det  Som til dømes kvar grensa går. Det har vore mykje forskning på dette området som har kome fram til at dette er viktig form for leik for mange gutar si utvikling. Vi kvinner som er både voksne og skrudd i hop på ein annen måte synast dette er kjempevanskeleg å forstå, det er likedan for meg  

Hvis dette var ‘en del’ av samspillet deres, så hadde jeg vært enig. Men det er KUN slik min sønn samhandler med denne gutten. De snakker ikke med hverandre, de samarbeider ikke. Det er kun løping og slossing til en av de gråter. Det er forskjell på det og at leken blir litt røff noen ganger. De har gått på samme avdeling i 3 år nå og ikke funnet ut ‘hvor gransen går’, enda. 

Det pedagogiske personellet i barnehagen er enig med meg, og prøver å lede disse to guttene inn i lek med andre barn.

Ts

Anonymkode: 40acf...841

[DMS]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dette var ‘en del’ av samspillet deres, så hadde jeg vært enig. Men det er KUN slik min sønn samhandler med denne gutten. De snakker ikke med hverandre, de samarbeider ikke. Det er kun løping og slossing til en av de gråter. Det er forskjell på det og at leken blir litt røff noen ganger. De har gått på samme avdeling i 3 år nå og ikke funnet ut ‘hvor gransen går’, enda. 

Det pedagogiske personellet i barnehagen er enig med meg, og prøver å lede disse to guttene inn i lek med andre barn.

Ts

Anonymkode: 40acf...841

OK.

 

Til problemstillinga i HI, kva med å prate med den andre mora om dette? Vere konkret i dine bekymringar om barna si samhandling. 

Har gutane vore noko ilag utanom barnehage? 

[Vera Vinge]

Når de er så små kan man jo til en viss grad påvirke vennskap, hvertfall så lenge de skilles mye i barnehagen. Og hvis leken bare ender i slåssing og at noen begynner å gråte, skjønner jeg godt at du ikke ønsker å invitere denne gutten hjem. Om de bare lekte og herjet litt voldsomt ville jeg ikke tenkt på det, for sånn leker noen barn og kanskje særlig en del gutter, men det høres ut som dette er mye mer enn det.

Barna mine har også barn i barnehagen som er en dårlig match, men der har barna mine selv sagt det, så da er det jo naturlig å følge det. Alle barn leker ikke konstruktivt sammen, det er jo helt naturlig. Enten fordi de trigger noe hos hverandre, en prøver å dominere mye eller hva det er.

[AnonymBruker]

11 timer siden, Vera Vinge skrev:

Når de er så små kan man jo til en viss grad påvirke vennskap, hvertfall så lenge de skilles mye i barnehagen. Og hvis leken bare ender i slåssing og at noen begynner å gråte, skjønner jeg godt at du ikke ønsker å invitere denne gutten hjem. Om de bare lekte og herjet litt voldsomt ville jeg ikke tenkt på det, for sånn leker noen barn og kanskje særlig en del gutter, men det høres ut som dette er mye mer enn det.

Barna mine har også barn i barnehagen som er en dårlig match, men der har barna mine selv sagt det, så da er det jo naturlig å følge det. Alle barn leker ikke konstruktivt sammen, det er jo helt naturlig. Enten fordi de trigger noe hos hverandre, en prøver å dominere mye eller hva det er.

Ja det er det. Når jeg ser hvor fint mitt barn kan leke med andre barn (ikke at det alltid går rolig for seg det heller, men det er ikke på den måten) så ønsker jeg å oppmuntre andre vennskap. Mitt barn er 3 og det andre 4,5, så min gutt ser veldig opp til den eldre gutten og følger alt han gjør. 

 

TS

Anonymkode: 40acf...841

[AnonymBruker]

11 timer siden, DMS skrev:

OK.

 

Til problemstillinga i HI, kva med å prate med den andre mora om dette? Vere konkret i dine bekymringar om barna si samhandling. 

Har gutane vore noko ilag utanom barnehage? 

Ja, hun virker ikke til å være helt på bølgelendge med meg, hun ønsker jo at de kan dra på besøk til hverandre. Det er mulig det er litt kulturforskjeller som gjør det, men hun virker til å tenke at dette er et fint vennskap. Jeg er også litt redd for at hn skal ta det som at jeg mener at det kun er gutten hennes som er problemet, det er det jo ikke...

 

TS

Anonymkode: 40acf...841

[Gjest O.G.]

Er ikke unge spinnville da? Er vi voksne som gjør energien deres til noe negativt.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at til disse to kanskje har et unik bånd. 

Vi har ei på fire som fant sin venninde på småbarn, de er uadskillelige. De finner på fantestreker. De får ikke sitte i lag ved bordet osv fordi de tøyser. Men de ansatte i barnehagen vet dette så derfor løser de det slik at de splittes.

De har en egen humor, de prater uten å prate. De ser på den andre som en del av seg selv. De ser hverandre.

Når det gjelder fritiden og vi samles så har de det skikkelig kjekt, når vi irettesetter så passer de på hverandre også. De bryr seg med hverandre på et vis som de ikke gjør med noen andre. Dette båndet de har har større verdi en noe annet når det gjelder venner. Det går ann å kalle dem sjelevenner.

Ja, det kan være ekstra utfordrende i blandt men det er verdt det.

 

Anonymkode: 62c88...666

[Vera Vinge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er det. Når jeg ser hvor fint mitt barn kan leke med andre barn (ikke at det alltid går rolig for seg det heller, men det er ikke på den måten) så ønsker jeg å oppmuntre andre vennskap. Mitt barn er 3 og det andre 4,5, så min gutt ser veldig opp til den eldre gutten og følger alt han gjør. 

 

TS

Anonymkode: 40acf...841

Men da tenker jeg det må gå greit å komme seg unna dette. Hvis det er snakk om besøk etter barnehagen kan du jo si at barnet ditt er sliten og trenger ro på ettermiddagen. Sånn tenker jeg uansett for min 3-åring som ikke lenger sover på dagen. Jeg er heller ikke vant til at de gjør så mye utenom barnehagen når de er så små. Hos oss begynte barna så smått å være med hverandre hjem når de kunne være der uten foreldre, dvs da barna var rundt 4,5-5 i vår barnehage.