Er dette angst - angstanfall?

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig psykisk uten at jeg snakker så høyt om det. Til tider har jeg virkelig problemer med å stå opp og komme meg gjennom dagen. Ser ikke helt gleden. Mye avhenger nok av at jeg misbrukes og mistrives i jobben min. Humøret preges veldig daglig og dessverre går dette utover mennesker i min omgangskrets. Nå er det mye som skjer på jobben og jeg kjenner jeg ikke blir sett, hørt eller satt pris på. Det topper seg veldig. For en liten stund siden la jeg merke til at når vi satt hjemme å pratet om tilstanden knyttet det seg en klump i brystet og pusten kom ikke forbi. Måtte hive etter pusen. Tenkte ikke så mye mer over det der og da. 

I ettertid har det vært mye og hverdagen er tøff. Men tidvis merker jeg at jeg virkelig sliter med pusten. På vei hjem i går, på offentlig transport fikk jeg et slikt anfall igjen. Helt ut av det blå. Kommer en stor klump i brystet og jeg får ikke puste ordentlig inn. Hiver etter puste og kjenner jeg blir svimmel på en ubeskrivelig måte. Der og da tenker jeg at jeg kommer til å falle om og begynner å se meg rundt om hvem som kan se snille ut og bry seg. Det blir verre og jeg må lukke øynene og konsentrere meg om pusten for å hente meg inn. Samme skjer veldig ofte når jeg skal legge meg om kvelden. Det er mørkt og stille og jeg kjenner tankene kommer. Så skjer det igjen. 

Jeg har det ikke så personlig bra om dagen, spesielt ikke på jobb - men den historien er lang. Når jeg googler dette får jeg opp angstanfall og lurer på om det kan stemme? Jeg forteller det helst ikke til noen og føler ikke at jeg er syk på noen måte men tenker noen ganger : når skal det smelle for meg.... jeg er ikke den som klager mye heller så dette er en vanskelig situasjon for meg. Men skulle gjerne visst hva dette pustebesværet skyldes. Noen som har opplevd lignende? 

Anonymkode: a6355...7f1

[Maestro]

Hei  

Hadde det samme, trykk i brystet, kvelningsfornemmelse og pust, er klassiske tegn på angst.

Gikk selv med det i nesten 1.5 år før det avga. Prøv og ikke fokuser på pusten, jeg kunne ikke puste uten og tenke over det. Mega slitsomt. 

Det som hjalp meg på det verste, da alt av muskler i rygg spende seg, var og ligge på magen, ha en hånd inntil munnen og nesen slik at jeg kjente at jeg pusta, og bare slappe av. Sett gjerne på tv når du skal sove, for og fokusere på noe annet.  Pusten kan bli påvirka av muskler, anspenhet. Prøv og slapp av. Gir du angsten oppmerksomhet, så blir den bare verre. 

 

Angst er kroppens alarmapparat, så tenk at kroppen din hjelper deg bare og si i fra at du må endre noe i live ditt.

Trives du ikke på jobb, så vil jeg anbefale deg og slutte i jobben din asap, og heller finne deg en plass der du trives.  

[AnonymBruker]

Høres ut som angst ja. På meg varer det noen dager av gangen så gir det seg.

Jeg tror jeg ville vurdert å skifte jobb. Søk nye jobber, ta deg en sykemelding og ro helt ned.

Anonymkode: 9345d...e8e

[Gjest Mass]

10 minutter siden, Maestro skrev:

Hei  

Hadde det samme, trykk i brystet, kvelningsfornemmelse og pust, er klassiske tegn på angst.

Dette kjenner jeg igjen, men ikke som angst da. Mener absolutt ikke at det er feil å kjenne dette som angst bare for å ha det nevnt.

Men trykket i brystet var for meg mange innestengte følelser i sterk grad. Det samler seg alltid i brystet på meg. Mye sinne som ikke kom ut. Fastlåshet i situasjonen. Stagnasjon i livet. Det konstante behovet jeg kjente for å bryte meg ut og løs. Man føler seg nærmest som en fange i seg selv, og jeg ville bare føle meg fri. Litt sånn, den frie delen av meg med kreativiten, idéene, de gode følelsene, de lykkelige følelsene, de positive vibbene, osv er fanget et sted i kroppen. Jeg pleide egentlig å forklare det med at jeg hadde en 'mini-me' inne i brystet som bare dunket hardt og ville ut.

Kvelningsfornemmelse stammer i det nevnte. Ord som ikke kommer ut og man vil bare brøle så hardt og så lenge for å lette på det sterke følelsesmessige trykket innvendig. 

Men min opplevelse med angst - så var det en spesiell følelse som bare tok fullstendig overhånd etterfulgt av fullstendige urasjonelle tanker. Jeg hadde to usynlige grep i sidene som strammet samtidig. Jo sterkere angsten ble, jo sterkere ble grepet. Det var slik jeg lærte å kontrollere angsten - når grepene i siden kom så visste jeg at et angstanfall fulgte tett etter og dermed tok jeg kontroll før anfallet fikk bryte løs. Jada - høres lett ut, men det har altså krevd mye trening.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mass skrev:

Dette kjenner jeg igjen, men ikke som angst da. Mener absolutt ikke at det er feil å kjenne dette som angst bare for å ha det nevnt.

Men trykket i brystet var for meg mange innestengte følelser i sterk grad. Det samler seg alltid i brystet på meg. Mye sinne som ikke kom ut. Fastlåshet i situasjonen. Stagnasjon i livet. Det konstante behovet jeg kjente for å bryte meg ut og løs. Man føler seg nærmest som en fange i seg selv, og jeg ville bare føle meg fri. Litt sånn, den frie delen av meg med kreativiten, idéene, de gode følelsene, de lykkelige følelsene, de positive vibbene, osv er fanget et sted i kroppen. Jeg pleide egentlig å forklare det med at jeg hadde en 'mini-me' inne i brystet som bare dunket hardt og ville ut.

Kvelningsfornemmelse stammer i det nevnte. Ord som ikke kommer ut og man vil bare brøle så hardt og så lenge for å lette på det sterke følelsesmessige trykket innvendig. 

Men min opplevelse med angst - så var det en spesiell følelse som bare tok fullstendig overhånd etterfulgt av fullstendige urasjonelle tanker. Jeg hadde to usynlige grep i sidene som strammet samtidig. Jo sterkere angsten ble, jo sterkere ble grepet. Det var slik jeg lærte å kontrollere angsten - når grepene i siden kom så visste jeg at et angstanfall fulgte tett etter og dermed tok jeg kontroll før anfallet fikk bryte løs. Jada - høres lett ut, men det har altså krevd mye trening.

Men dette er angstanfall. Man kan ha angst uten at det er anfall også:)

Anonymkode: 9345d...e8e

[Gjest Mass]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dette er angstanfall. Man kan ha angst uten at det er anfall også:)

Anonymkode: 9345d...e8e

Hehe, ja det vet jeg. Men er det ikke litt samme følelse bare i en litt 'roligere form'? 

Som en sjelelig omgangssyke eller noe som aldri tok slutt. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Mass skrev:

Hehe, ja det vet jeg. Men er det ikke litt samme følelse bare i en litt 'roligere form'? 

Som en sjelelig omgangssyke eller noe som aldri tok slutt. 

Nja, angst kommer i alle mulige varianter. Believe me:) jeg tror jeg snart har rundet angst!

Anonymkode: 9345d...e8e

[Gjest Mass]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nja, angst kommer i alle mulige varianter. Believe me:) jeg tror jeg snart har rundet angst!

Anonymkode: 9345d...e8e

Ja det kan godt være. Det er så mange typer også. 

[AnonymBruker]

Angstanfall ja

Anonymkode: e86d3...f9a

[minister-mio]

Du må komme deg ut av situasjonen på jobben. Så lenge misbruket vedvarer vil det være vanskelig å få deg bedre psykisk tror jeg