"du er så stille, du må snakke mer"

[AnonymBruker]

På ‎29‎.‎09‎.‎2017 den 19.57, Josiah skrev:

Om folk sier det til meg.

 

Svarer jeg kort " Jeg snakker når jeg har noe å si"  

Det synes jeg bare høres ganske hjernetomt ut.

Anonymkode: 85e8d...f9e

[Gjest Josiah]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det synes jeg bare høres ganske hjernetomt ut.

Anonymkode: 85e8d...f9e

Beklager men hva du synes bryr jeg meg fint lite om.

[AnonymBruker]

Et svar er: "Vi har nok ikke så mye til felles eller så mye å prate om". 🙂

Anonymkode: b2c7a...5ed

[Elaine Marley]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I sosiale settinger er veldig slitsom for den eller de som må dra hele lasset med å få i gang litt interaksjon, det forventes at alle bidrar litt, ingen slipper unna, det er slitsomt for alle, men man kan ikke bare sitte der å forvente at andre tar seg av jobben.

Anonymkode: 85e8d...f9e

Hvordan klarer du å lese dette ut av innlegget? At en person er stille betyr ikke at de aldri snakker. Det betyr bare at de snakker mindre enn de som påpeker dette. Noen mennesker klarer ikke stillhet, men hvorfor blir ikke disse bedt om å forandre seg? Hvorfor skal det være den som ikke snakker like mye som skal forandre seg?

Hun skriver at hun ikke orker ikke å skravle non-stop i 9 timer. Da takler jeg det som at hun snakker, men at denne kollegaen har behov for å prate mye og kanskje ikke takler stillhet like godt.

[AnonymBruker]

Ja jeg har fått den ofte. "Nå må du snakke! Du er så stille! Er du sjenert?" Når noen snakker sånn tilmeg får jeg lyst til å knuse trynet deres  og jeg tenker at folk som sier slikt er litt tilbakestående  og jeg hater de for alltid  

Anonymkode: ac122...5c2

[AnonymBruker]

Har opplevd å høre at jeg var så beskjeden og stille da jeg var yngre. Men ettersom jeg ble eldre og over 30 år, har jeg blitt mer pratsom og selvsikker. Uansett er det uhøflig å kommentere negativt om andres personlighet. Enig i at det er de stille og rolige som får skitsnakket i fleisen. Ikke greit! 

Anonymkode: 21c51...bba

[AnonymBruker]

På 29.9.2017 den 23.04, wintergirl skrev:

Har selv opplevd det maset.  Jeg jobbet et sted i to år hvor jeg faktisk ble innkalt til sjefen som lurte på om jeg hadde det bra, det var nemlig noen som hadde snakket med han om meg og som mente jeg snakket for lite. Ikke snakket jeg så lite heller egentlig, men jeg snakket ikke like mye med alle. Noen snakket jeg mye med og de skjønte ikke hvorfor noen sa dette om meg. Jeg fikk mye spørsmål fra han(sjefen) om alt var bra. Han til og med måtte ta det med i julekortene han skrev personlig til hver og en av oss. På mitt julekort skrev han at jeg burde snakke enda mer. Han var nesten aldri med oss, men de få gangene han var det så snakket jeg faktisk en del, så begynner å lure hva pokker dette er. Ikke ville han si hvem som sa det heller. 

Joda, jeg sier ikke mest, men jeg snakker faktisk noen ganger en del. Noen snakket jeg mer med enn andre, sånn er det. Skrev et brev til han etter at jeg sluttet at jeg syns maset om at jeg var så stille og om jeg hadde det bra, ble for mye. Det er ikke alltid de som snakker høyest og mest har det best med seg selv. Ikke alle har behov for å si så mye. Folk må få være den de er.

Ja, fy søren, det har jeg også! Begynte i en klasse for voksne elever og læreren tok meg til side og spurte om det gikk bra og om jeg hadde det greit. Kun fordi jeg var stille. Synes faktisk det var veldig frekt.

Anonymkode: 932ea...8e3

[AnonymBruker]

16 timer siden, Elaine Marley skrev:

Hvordan klarer du å lese dette ut av innlegget? At en person er stille betyr ikke at de aldri snakker. Det betyr bare at de snakker mindre enn de som påpeker dette. Noen mennesker klarer ikke stillhet, men hvorfor blir ikke disse bedt om å forandre seg? Hvorfor skal det være den som ikke snakker like mye som skal forandre seg?

Hun skriver at hun ikke orker ikke å skravle non-stop i 9 timer. Da takler jeg det som at hun snakker, men at denne kollegaen har behov for å prate mye og kanskje ikke takler stillhet like godt.

De som snakker mye får også høre det "nå må du slippe til andre" du tar litt mye plass", osv

Anonymkode: 85e8d...f9e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, fy søren, det har jeg også! Begynte i en klasse for voksne elever og læreren tok meg til side og spurte om det gikk bra og om jeg hadde det greit. Kun fordi jeg var stille. Synes faktisk det var veldig frekt.

Anonymkode: 932ea...8e3

Men i alle dager da, det er jo bare fint at folk bryr seg om andre og spør om man har det bra, vil du heller ha sånnt kaldt samfunn hvor folk sliter og ingen spør om det går bra. Bedre å spørre en gang for mye enn for lite.

Anonymkode: 85e8d...f9e

[AnonymBruker]

Jaaaaa, er så irriterende! Det kommer som regel fra ekstroverte med munndiare. Hra til og med fått spørsmål om jeg er sur bare fordi jeg ikke snakker i ett kjør. 

Anonymkode: 78136...dbb

[AnonymBruker]

Og det verste er hun på jobb som må poengtere hvis noen er stille, mens selv skravler hun i vei til man får gnagsår i ørene. 

Anonymkode: 78136...dbb

[Elaine Marley]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De som snakker mye får også høre det "nå må du slippe til andre" du tar litt mye plass", osv

Anonymkode: 85e8d...f9e

Det er sjeldent jeg har hørt folk si. Stort sett lar folk dem bare holde på.

[wintergirl]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, fy søren, det har jeg også! Begynte i en klasse for voksne elever og læreren tok meg til side og spurte om det gikk bra og om jeg hadde det greit. Kun fordi jeg var stille. Synes faktisk det var veldig frekt.

Anonymkode: 932ea...8e3

Det er så ubehagelig. De må være utrolig dumme. Du føler at de driver og gransker deg for det minste. Utrolig lite sosial intelligens 

[AnonymBruker]

På 29.9.2017 den 7.59, AnonymBruker skrev:

Må få ut litt frustrasjon og håper andre som har opplevd lignende kommenterer. 

Det er så slitsomt med folk som må kommentere eller har meninger om personligheten min. Jeg er en stille og rolig person. Kan av og til være sjenert, men har vokst fra meg det meste av sjenansen. Kan fint snakke med andre folk, men det går en viss grense når kjeven begynner å bli øm etter all snakkinga.

Opplever stadig folk kommenterer at "du er så stille, snakk" eller "er du sjenert" eller "du må smile mer".  Hva er det med folk som sier dette? Går det ikke an å bare tenke selv eller respektere at noen personer ikke orker å skravle non stop i 9 timer.. -Ja, har fått en jobb og jeg er med en kollega hele dagen i 9 timer på opplæring. Bare oss to. Om det er et minutt stillhet kommer disse kommentarene. Kjenner jeg blir helt sliten. For all del, kollegaen er kjempehyggelig, men virker nesten som de får vondt i sjela av litt stillhet. 

Og hva er greia med de som liksom skal bli dr psykolog og "fikse" personligheten din? Det er både frekt og upassende synes jeg. Er det ikke akseptert å være stille og rolig? Må alle være utadvendte og hyperaktive hele tiden?

Anonymkode: 932ea...8e3

Du får starte si ting som "å, det er da nok av folk som snakker uten å ha noe å si" eller "men du forstår: jeg er så deprimert i dag, så det er derfor jeg ikke smiler" 

Og så smiler du søtt og ser fasaden smuldre. Det funker helt garantert. Folk sier ikke til deg at du er "stille" fortid du er stille. De sier det fordi mange folk liker å tråkke på mennesker de oppfatter som lette offer. Så når de oppfatter deg som et lett offer så skal du verken føye dem eller respondere alvorlig - du skal markere at deg peller en ikke på. Og du skal gjøre det kontant, elegant og uten skrupler. Blir de sinte kan du si ting som "uffda" eller "jeg hører deg si det" og så bare rusle unna eller fortsette med ditt. Men du må markere revir når folk forsøker tisse på deg, og du må ikke tro at folk sier sånn for å være psykolog. Det er rene hersketeknikker og må behandles deretter.

Anonymkode: f1bb2...d45

[AnonymBruker]

On ‎29‎.‎09‎.‎2017 at 9:19 AM, AnonymBruker said:

Jeg jobber med ei som er stille og introvert (sjenert?). En tingerat hun er det med oss kollegaer, men hun er det også med brukerne. I møter sier hun ingenting, hun bidrar ikke med noe i plenum, hun bidrar lite sosialt og faglig. Hun sier nesten ikke noe. Da må vi andre dra lasset, styre inn i det som egentlig er hennes møter, ta over og ordne. Det er en irritasjon og det er merarbeid.

Alle må gjøre sitt på en arbeidsplass. Både faglig og sosialt.

 

Anonymkode: 0296b...c10

Hvorfor innbiller du deg at det å presse på høyt interaksjonsnivå på en arbeidsplass er å bidra? Du er en pest og en plage.

Anonymkode: b6fee...a4c

[Jens Even]

Sånne mennesker har som regel utrolig lav selvtillit og selvfølelse, og blir ekstremt negativt påvirket av å ikke ha kommunikasjon å forholde seg til. Det kan føles invaderende å bli snakket til sånn, men smil bare tilbake og vær klar over at det er du som har det psykologiske overtaket når den andre trenger å rette fingre mot deg for å lette på ubehaget. Mye bedre å spørre om hun føler seg usikker av din stillhet, og komme med små kommentarer om at hun muligens har utredet seg for adhd eller noe. Jada, er en fare for at hun går til sjefen og føler seg mobbet, men det kan du rette opp i når du blir tatt inn i samtale.

[AnonymBruker]

"Det er da nok av folk som snakker uten å ha noe å si" og å spørre om de blir nervøse. Konge. Skal.jeg forsøke hvis jeg havner i den situasjonen.

Anonymkode: 1d28e...699

[Gjest Anonym Bruker]

Det blir ofte sagt  at noen har det i kjæften,men andre har det i hendene,eller mellom øra......En politiker,selger,komikere etc har betalt for hvert ord de sier....Har ofte beundret mange journalister hvor flinke de er til å få personer i tale....Hadde blitt stusseleg å sittet å sett på et TV-program o.l der dei fleste satt tause....Det å vera  spørrende ,og   talefør vitner om engasert ,og   at ein også  har noen sosiale antenner ute ,og kan lett   få igang en diskusjon...Synes det er pinlig å sitte i sosiale lag der noen aldri  åpner kjæften sin..Ein annen ting er at mange kan desv. ha sosialangst og har problem med å snakke i forsamlinger,og det er veldi trist..

 

Endret 1. oktober 2017 av Anonym Bruker

[Gjest Anonym Bruker]

På 29.9.2017 den 10.28, Yvonne skrev:

Føler man også blander begreper her, det å være introvert betyr ikke at man nødvendigvis ikke liker å være sosial eller er veldig stille, det handler jo primært om hvor man får energi fra/mister energien sin. Men det at man mister energi gjør jo kanskje at introverte nok kan fremstå som mindre sosiale og stille, og at man er mindre sosial er jo gjerne en konsekvens av at man er introvert. Jeg er selv ekstremt introvert, og blir tappet for energi av å være sosial. Min samboer er ekstrovert og får energi av å være sosial.

Jeg er introvert, sjenert OG ganske stille av meg, i tillegg er jeg heller ikke veldig sosial etter jobb. Allikevel, jeg liker jo å være sosial, men da primært med mine venner, kanskje et par ganger i måneden, og jeg trenger mye alenetid. På jobb tar jeg på meg "jobbmaska" og er mye sosial, og det er jo også derfor jeg ikke orker å være mye sosial på fritida fordi jeg er helt tappet når jeg kommer hjem.

Uansett, jeg føler mye på det du skriver ts. Har også fått kommentarer på dette, noe som egentlig bare er irriterende, for man tror at man ønsker å endre seg. Jeg trives godt som introvert og stille, og skammer meg heller ikke over det. Jeg opplever også at jeg bidrar mye på jobb, og jeg trives veldig godt i det sosiale miljøet på jobben. Der gjør det ingenting at man til tider er stille, og jeg er så utrolig glad for at det respekteres. Hadde fått fnatt av å jobbe sammen med noen som forventer at man må fylle stillheten med noe. Stillhet kan være veldig deilig.

Mvh Yvonne  

Unnskyld !....Men kan du vera så snill å forklare hva du mener med ordet "Introverte" ?.....Kanskje eit ord som er ukjent for de fleste 

[Drakan]

Hadde skaffet en button hvor det stod 
"Introvert: please don't force a conversation, I still like you if you don't talk.  "