Veninne i sorg

[AnonymBruker]

Hei. 

Tror jeg trenger litt hjelp med hvordan være en god venn akkurat nå... Jeg har selv aldri mistet noen, så vet ikke hvordan det er. Jeg vil ikke utdype for mye, men det var plutselig og tragiske omstendigheter rundt dødsfallet. Jeg deltok i begravelsen og sendte meldinger i begynnelsen om at jeg alltid er her osv. 

Men nå er det gått flere uker, og jeg vil fortsatt vise at jeg er her. Jeg har foreslått å treffes der hun kan velge dag som passer  (vet hun har truffet andre, begynt å jobbe igjen osv). Men hun svarer ikke/svarer kort. Føler jeg gjør noe feil... Dere som har mistet noen, hva satte dere pris på fra vennene deres? Bør jeg være mer konkret, hvis man trenger et puff bak for å finne på noe? Eller skal jeg ikke foreslå å treffes, men bare skrive ting som at jeg er her når hun trenger det? Har kanskje sent en melding i uken, bør jeg ta oftere eller sjeldnere kontakt? 

Føler meg så hjelpeløs når jeg ikke aner hvordan hun har det! Hadde satt pris på å høre andres erfaringer om hva som er godt i en slik situasjon. 

Anonymkode: a0cc4...fb9

[AnonymBruker]

Kanskje jeg tar helt feil her men jeg føler at du kanskje er litt for intens. Har for mye fokus på dødsfallet/ tapet.

Inviter ut på kino, vær i lag uten å prate/ mase for mye om det.

Bare vær. 

Anonymkode: bfbd2...f89

[Gjest Newroz]

Hvor nære er dere til vanlig? Tenker det vil legge grunnstenen for kontakten og støtten. Hvis dere ikke er noe særlig sammen til vanlig, ville jeg nok følt det litt rart at noen sender meg meldinger hver uke og spør hvordan det går, selv om jeg samtidig ville følt at det var veldig snilt gjort. 

I stede for å sende meldinger så ta henne med ut på noe - inviter henne over på middag også videre, og la henne styre samtalen, altså om hun vil snakke om dødsfallet eller ikke. Jeg har mistet en god del mennesker som har vært meg nære, og jeg hadde et ekstremt behov for å snakke, snakke, snakk om det i starten. Men andre i familien min hadde ikke det behovet i det hele tatt, så jeg tror vi mennesker rett og slett er veldig ulike på slikt. 

[AnonymBruker]

Ja, er jo slikt eg også har tenkt de siste gangene eg har skrevet til henne. Bare spurt om å treffes. Men foreslå kino kan være en god idé

Anonymkode: a0cc4...fb9

[AnonymBruker]

https://www.jw.org/finder?wtlocale=N&pub=we&srcid=share

Denne brosjyren inneholder også hjelp til venner av pårørende, hvordan de kan hjelpe og hva de kan si. Mange gode råd!

Anonymkode: 27023...1da

[AnonymBruker]

Jeg ser på henne som en av  mine nærmeste, selv om det kan gå noe tid mellom hver gang vi ses. Av og til er det ukentlig, og så kan det gå et par måneder uten å treffes. Har prøvd å invitere hjem til meg. Men eg venter bare litt, og så får eg invitere på et eller annet kjekt som kafé eller kino. Da skriver eg iallefall ikke mer om det som har skjedd, men føler ikke eg har fokusert på det i de siste meldingene. Mer at det hadde vært kjekt å treffe henne. Har kanskje vært for mye på tilbudsiden med å skrive når jeg har tid osv.

Setter stor pris på svar Er vanskelig med slike ting!

Anonymkode: a0cc4...fb9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

https://www.jw.org/finder?wtlocale=N&pub=we&srcid=share

Denne brosjyren inneholder også hjelp til venner av pårørende, hvordan de kan hjelpe og hva de kan si. Mange gode råd!

Anonymkode: 27023...1da

Takk for link!

Anonymkode: a0cc4...fb9

[minister-mio]

Det kan være vanskelig for henne å velge dag. Foreslå et tidspunkt du.

[AnonymBruker]

Sorgreaksjoner etter at noen nærme (regner jeg med) dør, kan være nesten hva som helst. Det kan være ekstremt sinne, tomhetet, at en bare vil gå videre og late som ingenting har skjedd, at en bryter opp med alt en har og starter på ny. Syns det at du har sendt en melding én gang i uka er helt greit. 

Jeg likte folk som kom med konkrete forslag til helt dagligdagse ting som en tur eller lage mat sammen og som ikke spurte meg om noe rundt dødsfallet. Jeg ville ikke prate om det. Men det er nok veldig individuelt hvordan folk reagerer og hva de trenger. Uansett fint at du viser du bryr deg, for en folk trekker seg unna, antagelig fordi de ikke vet hva de skal gjøre, men det er uansett dårlig å "forsvinne" når man trenger å vite at det er levende folk igjen..

Anonymkode: 18a4a...0f0

[Gjest Blondie65]

Foreslå noe konkret. F.eks at du skal gå tur på XXXdag kl YY - om hun har lyst å bli med? Si gjerne også at dere kan prate om hva som helst eller ingenting. Lurt å la det være "lavterskel" i form av at det ikke krever noe av henne.

Ellers går det jo an å ringe istedenfor å sende melding. Type: slå på tråden for å høre hvordan det går og foreslå ting å gjøre sammen når du hører stemningen i andre enden. 

[Ymra]

Bare fordi hun ikke svarer, betyr det ikke at hun ikke setter pris på at du er der. Da jeg var dypest i sorgen var faktisk dette noe av det viktigste - vissheten om at folk var der, som mulige å ringe til eller treffe ved behov. Selv om jeg i de fleste tilfellene ikke gjorde det, var det bare godt å vite. 

En annen ting var at det ofte var litt lettere å snakke mest med folk som hadde opplevd noe lignende, også folk som kanskje ikke ellers var blant de nærmeste - nettopp siden de hadde de samme erfaringene. Ikke dermed sagt at andre venner på sikt ble mindre viktige alt i alt, men bare hvem man velger å lene seg på der og da. 

For mange spørsmål om hvordan det går kan også være litt voldsomt, og ikke spør om det går bra(alt for mange gjør det, og faktisk ganske vanskelig å svare nei og ta den samtalen).

Konkrete aktiviteter og tidspunkt der en snakker bare om hverdagslige ting er også fint.

Alt i alt høres du ut som en veldig god venninne, og hun er heldig som har deg.