Hvor går grensen for engasjement?

[Miss.Wildfox]

6 timer siden, Sugemerke skrev:

Dette synes jeg er et godt og reflektert innlegg. Som du påpeker er jo noe av essensen i blogging å engasjere leseren, men også der kommer jeg tilbake til hovedspørsmålet; hvor går grensen? Hvor mye engasjement er greit, når går det over i det jeg nesten ser på som patologi? 

Ja, hvor går grensen? Hovedproblemet, tror jeg, ligger i «yrkestittelen» som blogger. For hvilke grenser har de å forholde seg til i sin yrkesutøvelse? De håver inn millioner på oss som forbrukere og lesere. Uskyldige tredjeparter blir brukt som brikker i dette spillet. Få har utdanning til grunn. Bloggplatformene sitter på hendene sine med skylapper for øynene og fraskriver seg alt innhold på de respektive bloggene, bloggerne kan ture på og gjøre akkuratt hva de vil vel beskyttet av ytringsfrihetenen sin uten å måtte forholde seg til Vær-varsom-plakaten eller PFU. Samtidig som de neglisjerer oppfordringer fra psykologer, jurister og en rekke andre fagpersoner om å skjerme spesielt mindreårige som egentlig er beskyttet fra ukritisk utlevering av seg og sitt liv men som det desverre ikke er noe organ til å håndheve. De har ingen kjøreregler! På en side har de skapt seg en merkevare på eget navn og ansikt og streber etter å skape et åpent vennskapelig, personlig forhold til sine lesere som de tjener store penger på- men så sitter vi her å skal diskutere hvor grensene våre som lesere og forbrukere skal gå fordi engasjementet bikker over i patologi? 

[Søgni]

Forresten så virker det litt rart når noen her i tråden tenker at motbør her betyr at enkelte føler seg truffet, og i samme håndvending påstår at det er forsøk på å kneble debatten og etterlyser det å ta debatten. Det er jo akkurat det å ta debatten, og å ta den seriøst, flere faktisk gjør ved å skrive i denne tråden. Å ta debatten, innebærer ikke å være enig i sammenhenger og argumentasjon.

Og helt ærlig: Er det rart at det vekker engasjement, når en høyst sammensatt gruppe brukere, med ulik fartstid på forumet og ulike interesseområder, fra et helt underforum, blir putta i samme sekk og nærmest stempla som en skadefro hønseflokk? Jeg syns ikke det betyr å føle seg truffet, jeg syns det betyr å ville korrigere det man opplever som et feil inntrykk.   

 

[Gjest Onbothsides]

20 minutter siden, Søgni skrev:

Jeg er uenig i at man har gått over en grense ved å kontakte tredjeparter om ting knyttet til bloggere. Enten for å bruke forbrukermakten sin (jeg har gjort det sjøl, ved et tilfelle, uten at jeg tror det egentlig har så mye å si!), eller ved å kontakte instanser som barnevernet.

Jeg ville også kontaktet bedrifter som markedsførte seg på måter jeg ble provosert nok av, selv om det ikke hadde noe med bloggere å gjøre. 

På samme måte ville jeg kontaktet barnevernet om jeg var bekymret for et barn eller en omsorgssituasjon basert på noe jeg så på butikken, for eksempel. Faktisk så syns jeg det er på grensa til provoserende å demonisere folk som er genuint bekymra for barn på denne måten, sett i lys av at bufdir selv presiserer at en magefølelse er nok, og BVT stadig presiserer hvor avhengige de er av at folk melder fra. Det innebærer å faktisk gjøre det også.  BVT har kompetanse til å vurdere meldingene de får, heldigvis. Å antyde at man ved å melde bekymring for noe man har sett på en blogg, er en del av en tenkt stalkergruppe, bidrar til et stigma som ingen er tjent med. 

Kanskje er noen i overkant opptatte av bloggere, hva vet vel jeg. At det finnes ulike motiver for deltagelse i disse trådene, hersker det vel ingen tvil om. Selv er jeg innom bloggertrådene ofte i noen perioder, sjeldnere i andre perioder. 

Kan du utdype hva i feks du ville reagert på i en butikk? Ikke det samme som de reagerer på de som roper Barnevern Omsorgssvikt når de ser puppen til Anna? For de ringer bare om Annas pupp, ikke den morsomme puppen til Konatil. Og ingen går med blottet bryst med barnet sitt ofte i butikken, og gjorde de det ville vi ha snakket til de - ikke om de. Ikke fordi du ser ei som kjefter på en fyr i butikken og kaller ham ting? Det er jo rett og slett Ingenting i noens blogg som tilsier noe annet enn at barna til de fleste virker veldig godt tatt vare på og da er det bekymringsverdig at noen ringer barnevernet og roper om det blant annet her inne som om barnevernet var en bedrift som grep inn i situasjoner på slike antagelser basert på feks en blogg. Ikke rart barnevernet får mye hat også, de er jo skremmeskuddet alltid. 

 

 

[Søgni]

Akkurat nå, Onbothsides skrev:

Kan du utdype hva i feks du ville reagert på i en butikk? Ikke det samme som de reagerer på de som roper Barnevern Omsorgssvikt når de ser puppen til Anna? For de ringer bare om Annas pupp, ikke den morsomme puppen til Konatil. Og ingen går med blottet bryst med barnet sitt ofte i butikken, og gjorde de det ville vi ha snakket til de - ikke om de. Ikke fordi du ser ei som kjefter på en fyr i butikken og kaller ham ting? Det er jo rett og slett Ingenting i noens blogg som tilsier noe annet enn at barna til de fleste virker veldig godt tatt vare på og da er det bekymringsverdig at noen ringer barnevernet og roper om det blant annet her inne som om barnevernet var en bedrift som grep inn i situasjoner på slike antagelser basert på feks en blogg. Ikke rart barnevernet får mye hat også, de er jo skremmeskuddet alltid. 

 

 

Jeg antar du snakker om Anna Rasmussen? Ikke den saken jeg har mest kjennskap til, bare så det er sagt, så akkurat om det var et puppebilde som førte til bekymringsmelding, vet jeg ikke. 

Mange, veldig mange, samarbeider med  eller har kjennskap til barnevernet i jobbsammenheng, for eksempel, og har en annen innfallsvinkel til dette med bekymringsmeldinger enn "Haha, der fikk vi tatt bloggerkjerringa folkens  LOOOL" ved å melde. Da vet man også, at hvilket inntrykk en familie gir av at alt er på stell på overflaten, ikke er målet på verken omsorgsevne eller hvordan folk har det. Selv har jeg aldri meldt, men jeg skal love at skadefryd og et ønske om å sabotere ikke er ordene jeg hadde tenkt på. 

[Ultiva]

På 23.9.2017 den 11.57, Sugemerke skrev:

Noen av bloggerne her inne får så hatten passer, ofte fordi de fortjener det, men også fordi brukerne her inne sannsynligvis liker rushet det gir å være samstemt i en gruppe. Man ser det i skolegårder, på arbeidsplasser og på internett. Det å kunne være i flokk mot noen gir oss noe. 

Men hvor går grensen? Det kommenteres her inne, på blogger og på Facebook. Det sendes snap tilbake med info om familien, for å få bloggeren til å innse hvor mye info hver enkelt sitter med. Et hvert forsøk fra bloggeren til å forklare, forsvare og svare tilbake brukes som bensin på bålet, alle fyrer seg opp i vill ekstase. 

I tillegg sendes det mail til samarbeidspartnere, til sponsorer og barnevern. Brukerene her inne vil at alle skal vite hva disse bloggerne holder på med. De vil at deres sannhet skal spres til alle.

Hovedmålet er å få slutt på eksponering av barn, visstnok, dog er jeg usikker på dette da det fort klages på at bloggene blir kjedelige når barna skjermes. 

Jeg funderer på om det finnes en grense, hvor stopper bølgen av ekstase? Hvor føles det ikke greit lengre? På ungdomskolen var det kjipt når den som fikk kritikken brøt sammen, men på internett har vi en distanse som skjermer oss for dette. Vi kritiserer gjerne en kollega, men stopper lenge før vi ser vedkommende begynne å gråte. Når vi har internett i mellom oss og bloggeren, hvor går da grensen? Vil rushet føre brukerne her inne lengre og lengre inn, til de er blitt personer de forteller barna sine at de ikke skal bli? 

Dette er vanskelig å svare på da du både polariserer og generaliserer i HI, noe som sjelden setter grunnlaget for et sunt debattmiljø. 

På Rampelys finnes det svært mange ulike brukere og alle må selv ta ansvar for hva de skriver. Enkelte tråder er også langt mer usaklige enn andre. Jeg bruker rapporteringsknappen nokså hyppig og det anbefaler jeg alle å gjøre dersom man leser noe man mener bryter med reglene.

Jeg kjenner meg forøvrig ikke igjen i beskrivelser som "å være i vill ekstase", å få et "rush" og så videre. Jeg føler meg heller ikke som en del av en gjeng/gruppe som sitter og gnir seg i hendene og prøver å ødelegge andres liv. Ei heller anser jeg meg som "besatt" selv om blogglesing og KG er en av mine hobbyer. Å kontakte bedrifter for å informere om at man ikke ønsker å kjøpe produktene deres mer fordi de støtter oppunder kanaler som utleverer barns privatliv osv ser jeg ikke noe problem med. Å sammenligne bedriftseiere som lever av å selge reklameplass med sårbare ungdomsskoleelever i en skolegård er også rimelig søkt og kun for å nøre opp om at det er slemt å kritisere disse jentene som bare prøver å skrive dagboken sin. 

 

[pøbelsara]

Jepp, det Ultiva skriver er virkelig noe man må ta til etterretning. Dette er levebrødet til folk - de er ikke satakkars venneløse ungdomsskoleelever som utsettes for mobbing.

Når det gjelder Anna rasmussen og nakenstuntene hennes, så leser jeg ikke bloggen og deltar vanligvis ikke i tråden. Men jeg synes det er skremmende hvordan hun eksponerer ungene sine, gjør HVA SOM HELSt for klikk og løper hylende ut av enhver sammenheng der hun får motbør. Jeg syntes det var helt ille den gangen hun skrev at hun vurderte privatskole til datteren fordi hun fikk så mye uønsket oppmerlsomhet. For meg som mamma, ville det vært et helt tydelig signal på at jeg straks og med en gang skulle slutte å blogge under navnet til datteren min. Og hadde jeg kjent henne via barnehage, skole el. lign og visst at hun promoterte nakenbilder av seg slev i en blogg som bar seksåringens navn, vill jeg nok ha kontaktet noen som kunne ta det videre ja. Det er jo helt hinsides.  

[Kollontaj]

30 minutter siden, Onbothsides skrev:

Hva finnes ikke? 

Det er jo flere her som har ringt barnevern og FO

Du sauser jo alt sammen. FO blir vel forresten ikke ringt til, antar jeg. Tviler på at de samme folka som skriver til FO om manglende reklamemerking er de samme som har kontaktet barnevernet. (Og jeg tror jeg har lest EN gang at noen har gjort det, tror det var i Øvestad-tråden.)

[Aricia]

2 minutter siden, Søgni skrev:

Og helt ærlig: Er det rart at det vekker engasjement, når en høyst sammensatt gruppe brukere, med ulik fartstid på forumet og ulike interesseområder, fra et helt underforum, blir putta i samme sekk og nærmest stempla som en skadefro hønseflokk? Jeg syns ikke det betyr å føle seg truffet, jeg syns det betyr å ville korrigere det man opplever som et feil inntrykk.   

Nei, det er ikke rart i det hele tatt.

Og man må ta med i betraktning at argumentasjonen heller ikke er ny. Den er derimot ganske representativ for argumentene imot kritikken i bloggertrådene. Uansett grad av saklighet og dokumentasjon i de kritiske argumentene, så blir de forsøkt imøtegått med brukerdebatt, psykologisering og spekulering i skjulte motiver hos den som framsetter et argument. Det kan oppfattes som en form for hersketeknikk, og det blir omtrent umulig å argumentere imot uten at debatten forringes og avspores ytterligere.

[Gjest O.G.]

Disse bloggerne tjener penger på å være vår fiktive venninne på nett, ergo jeg tar dem slik jeg ville tatt ei venninne som prøvde seg på å rævkjøre meg uten at jeg ba henne om det, nemlig steinhardt. Har noen et problem med det, er ikke det jeg noe jeg gidder å bry meg om. 

Endret 25. september 2017 av O.G.

[Gjest Newroz]

43 minutter siden, Tabris skrev:

Men det er jo mange av de samme brukerne som går igjen i disse trådene. Som skriver den samme kritikken igjen og igjen, som poster hva bloggeren har sagt eller skrevet, igjen og igjen. Slike tråder består jo ikke av en mengde brukere som har skrevet 2-3 innlegg hver. Tvert om består trådene ofte av en god håndfull som skriver de samme tingene dag etter dag, med noen nye innimellom  (hvor noen av de nye forsvinner fort hvis de skriver noe nyansert om bloggeren).

Men hva vet vel egentlig vi om hvor engasjement deres ligger, og hvor mye tid de bruker på dette? Jeg er engasjert i mye rart, men det betyr så klart ikke at jeg må ha et usunt forhold til det. Det er strengt talt umulig for oss å si at den personen har et usunt forhold til x, bare basert på hva som fremkommer her på KG. 

Hvis noen bryter retningslinjene på KG, så vil det bli moderert bort. Hvis det er noen som begynner å stalke personer så vil politiet ta tak i det. Utover det får folk selv velge hva de bruker engasjementet sitt på, og hvor mye tid de bruker på det. 

[Søgni]

Akkurat nå, Aricia skrev:

Nei, det er ikke rart i det hele tatt.

Og man må ta med i betraktning at argumentasjonen heller ikke er ny. Den er derimot ganske representativ for argumentene imot kritikken i bloggertrådene. Uansett grad av saklighet og dokumentasjon i de kritiske argumentene, så blir de forsøkt imøtegått med brukerdebatt, psykologisering og spekulering i skjulte motiver hos den som framsetter et argument. Det kan oppfattes som en form for hersketeknikk, og det blir omtrent umulig å argumentere imot uten at debatten forringes og avspores ytterligere.

Tenker bortimot det samme. Jeg har flere ganger tenkt "okei, mangler jeg virkelig selvinnsikt nå?" og forlatt tråden med en bismak i munnen og en følelse av å ha deltatt i noe jeg overhodet ikke mente å delta i, når jeg leser enkelte kritiske innlegg mot bloggertråder. For all del, man må være villig til å kritisere debatter og tråder man selv deltar i, og det opplever jeg også skjer på dette underforumet, men jeg ser ikke bort fra at enkelte unnlater å engasjere seg i debatter av denne grunnen. Og det er jo synd.

En ting er at det skal være morsomt og positivt å diskutere, men er det noe jeg er lei av, så er det fordumming av det å faktisk mene noe. Og da særlig som kvinne, om andre kvinner, og typiske "kvinneting". Nå beveger jeg meg utenfor tema, men dette er etter min mening et tegn på hvor lav status debatt om disse temaene faktisk har. 

[Gjest Newroz]

Jeg forstår ikke poenget med denne tråden. Overskriften handler om grenser, og eksemplene som blir brukt på grenseoverskridelser er jo noe alle er enige om at er langt over streken: Stalking osv. 

Også er det noen som mener at de som engasjerer seg i tråder med bloggere, eller sender inn melding til FO, har et sykelig forhold til bloggerne de diskuterer. Det er bare en generalisering av brukerne av KG, som jeg ikke kan se skal føre noe godt med seg. Ikke er det mulig å foreta en sånn generalisering, og ikke kan vi si noe om en brukers eget forhold til bloggen/temaet heller. 

Og dette begrepet "selvjustis" - er det et moteord her inne på KG nå? Ser at mange plutselig har tatt det i bruk i denne tråden. Eller er det en referanse til noe jeg ikke har fått med meg? 

[Aricia]

1 minutt siden, Søgni skrev:

En ting er at det skal være morsomt og positivt å diskutere, men er det noe jeg er lei av, så er det fordumming av det å faktisk mene noe. Og da særlig som kvinne, om andre kvinner, og typiske "kvinneting". Nå beveger jeg meg utenfor tema, men dette er etter min mening et tegn på hvor lav status debatt om disse temaene faktisk har. 

JA!

Det er jeg veldig enig i, som du skjønner. Og mitt første innlegg i denne tråden dreide seg om noe liknende. Fordi vi er kvinner her som mener noe om andre kvinner, skal alt dreies til å handle om relasjoner, ikke om sak. For vi kan jo ikke være saklige eller rasjonelle, sånn egentlig, i kraft av vårt kjønn. Det må ligge noe mer bak, og dette "mer" må dreie seg om relasjoner, for det er jo sånn i bunn og grunn det eneste som driver og opptar en kvinne.

Hva var Caroline Berg Eriksens budskap når hun fikk spalteplass på kvinnedagen? "Kvinne er kvinne verst". Denne tråden er som et ekko. Hvorfor er det tjenlig for henne og bloggere at kritikken hun får ugyldiggjøres som personlig motivert og dermed usaklig på denne måten? Det skaper det spillerommet hun trenger for å drive virksomheten sin i lovverkets og etikkens randsoner.

[Søgni]

1 minutt siden, Aricia skrev:

JA!

Det er jeg veldig enig i, som du skjønner. Og mitt første innlegg i denne tråden dreide seg om noe liknende. Fordi vi er kvinner her som mener noe om andre kvinner, skal alt dreies til å handle om relasjoner, ikke om sak. For vi kan jo ikke være saklige eller rasjonelle, sånn egentlig, i kraft av vårt kjønn. Det må ligge noe mer bak, og dette "mer" må dreie seg om relasjoner, for det er jo sånn i bunn og grunn det eneste som driver og opptar en kvinne.

Hva var Caroline Berg Eriksens budskap når hun fikk spalteplass på kvinnedagen? "Kvinne er kvinne verst". Denne tråden er som et ekko. Hvorfor er det tjenlig for henne og bloggere at kritikken hun får ugyldiggjøres som personlig motivert og dermed usaklig på denne måten? Det skaper det spillerommet hun trenger for å drive virksomheten sin i lovverkets og etikkens randsoner.

Dette er så interessant! For å ta en litt sammenlignbar sak jeg kommer på i farta, med fotballdommeren Svein-Erik Edvardsen som mildt sagt har fått en del kritikk i en tid nå. Alt fra ulike avsløringer, at ulike profiler i bransjen har kritisert han offentlig, til at andre dommere har nektet å dømme med han. Det skulle tatt seg ut i måneskinn om DN hadde laget et koselig intervju med han, midt i konflikten, hvor han gråtkvalt hadde fortalt om hets og fandenskap, og kommet unna med det. Eller at kritikerne hadde blitt tillagt motiver, av "samfunnet", og han hadde endt opp med å tjene på det. Hadde ikke blitt aktuelt, vettu. 

Det som er kvinner verst, er at vi dummer ned mektige medieaktører, tillegger ulike kvinner som diskuterer motiver som du skisserer, og godtar at det bare er sånn det er. 

[pøbelsara]

2 minutter siden, Aricia skrev:

JA!

Det er jeg veldig enig i, som du skjønner. Og mitt første innlegg i denne tråden dreide seg om noe liknende. Fordi vi er kvinner her som mener noe om andre kvinner, skal alt dreies til å handle om relasjoner, ikke om sak. For vi kan jo ikke være saklige eller rasjonelle, sånn egentlig, i kraft av vårt kjønn. Det må ligge noe mer bak, og dette "mer" må dreie seg om relasjoner, for det er jo sånn i bunn og grunn det eneste som driver og opptar en kvinne.

Hva var Caroline Berg Eriksens budskap når hun fikk spalteplass på kvinnedagen? "Kvinne er kvinne verst". Denne tråden er som et ekko. Hvorfor er det tjenlig for henne og bloggere at kritikken hun får ugyldiggjøres som personlig motivert og dermed usaklig på denne måten? Det skaper det spillerommet hun trenger for å drive virksomheten sin i lovverkets og etikkens randsoner.

Jepp.

Denne tråden skiller ikke på gale stalkere og andre som driver helt legitim og høyst nødvendig mediekritikk. Hvorfor blir ikke disse mediebedriftene tatt alvorlig? - fordi det er kvinner som driver med dette - det er ikke spesielt vanskelig å komme frem til en slik slutning.

CbE brukte kronikkplass i Aftenposten på kvinnedagen til å beklage seg over at kvinne er kvinne  verst - på tross av at hun altså drar inn millioner i året på at nesten utelukkende kvinner leser det hun skriver. Hun burde være takknemlig, men hun er sur fordi hun har fått kritikk av andre kvinner. Hvis hun leser kommentarfeltene rundt om burde hun vært adskillig surere på mange av mennene i media og ellers - de mener jo at det hun driver med er uvesentlig møl og tar henne overhodet ikke på alvor. I beste fall synes de hun er flink som klarer å blogge og være mamma samtidig - i verste fall mener de altså at hun driver med helt uvesentlige ting som Viktige Menn som har Viktigere Ting å konsentrere seg om, bare blåser av.

[pøbelsara]

2 minutter siden, Søgni skrev:

Dette er så interessant! For å ta en litt sammenlignbar sak jeg kommer på i farta, med fotballdommeren Svein-Erik Edvardsen som mildt sagt har fått en del kritikk i en tid nå. Alt fra ulike avsløringer, at ulike profiler i bransjen har kritisert han offentlig, til at andre dommere har nektet å dømme med han. Det skulle tatt seg ut i måneskinn om DN hadde laget et koselig intervju med han, midt i konflikten, hvor han gråtkvalt hadde fortalt om hets og fandenskap, og kommet unna med det. Eller at kritikerne hadde blitt tillagt motiver, av "samfunnet", og han hadde endt opp med å tjene på det. Hadde ikke blitt aktuelt, vettu. 

Det som er kvinner verst, er at vi dummer ned mektige medieaktører, tillegger ulike kvinner som diskuterer motiver som du skisserer, og godtar at det bare er sånn det er. 

Bra eksempel. Og har noen noengang hevdet at konflikter i fptballfrobundet (som det har vært mange av!) skyldes at menn er menn verst? Ikke det, nei. Hva kan det komme av, tro?

[Bloggleseren]

19 hours ago, LilleSnupp said:

Først.. må innrømme at jeg ikke har tenkt hele tankerekken igjennom, men her kjenner jeg at jeg er uenig med deg. Først ang. sponsorer.. dersom "jeg" opplever dårlig kundebehandling eller lignende i en butikk/kjede klager jeg - enten via SoMe eller pr mail. Vet ikke helt om det er sammenlignbart med å kontakte sponsorer, men ser ikke såååå stor forskjell. En butikk/bedrift jeg f.eks. har handlet mye hos/liker sponser en blogger som bryter både den ene og andre lovven/opptrer uetisk - ja, da ønsker jeg å si fra at de har mistet meg som kunde. Jeg kunne selvsagt sluttet å handle hos de i stillhet, men ønsker jo å bli hørt at dette synes jeg ikke er greit. Samme gjelder vel også samarbeidspartnere. Jeg betaler jo en høyere pris for å betale disse bloggerne - noe jeg ikke ønsker. 

Så til barnevernet. Vi er alle forpliktet til å si fra dersom vi ser noe som ikke er bra. Håper de fleste ville reagert og sagt fra om de så et barn bli behandlet dårlig/krenkende på en offentlig plass. Kan hende at det er et engangstilfelle og barnet blir behandlet som en prins/-esse 99% av tiden, men den ene gangen er over streken. Når så barnet/-ene blir utsatt for lovbrudd gang på gang på gang (jf. rett til privatliv) offentlig - som SoMe er, hvorfor skal man ikke reagere da? Det er ikke varsleren som skal finne bevis, bare ytre bekymring. Det er barnevernet som skal undersøke saken. 

Så ja, jeg synes faktisk alle blogger som eksponerer og bruker barna på blogg burde få kaffebesøk.

Jeg har tenkt litt på denne siden i går, og det er vanskelig å være uenig i det du sier. Men jeg tror jeg mener at spørsmålet har både en objektiv og en subjektiv side.

Objektivt sett har publikum både rett og en plikt å varsle barnevernet dersom man mener et barn blir utsatt for omsorgssvikt. Får man vite om denne omsorgssvikten gjennom en blogg, ja, så gjelder plikten da også.

På det subjektive planet mener jeg at når man går til det skritt å kontakte tredjeparter vedr. en blogger, så er det utslag av det personlige engasjementet som jeg har nevnt tidligere i denne tråden. Jeg tror simpelthen ikke folk hadde blitt tilstrekkelig engasjert i lederen av en hvilken som helst annet bedrift til at de hadde diskutert side opp og side ned om vedkommende i årevis og dernest kontaktet tredjeparter som sponsorer, sykehus, barnevern mv.

Hver eneste eksterne kontakt kan sikkert på det objektive plan forsvares med at der og da var en leser så bekymret/engasjert/fortørnet at en bekymringsmelding/tilbakemelding var på sin plass. Men på det subjektive planet sier omfanget av kritikk, gjensidig forsterkning i gruppen, kontakt med tredjeparter med ny gjensidig bekreftelse osv. noe om hvordan bloggeren også evner å engasjere på en negativ måte - mener jeg.

Og jeg understreker for ordens skyld nok en gang at jeg ikke anser meg selv unntatt fra dette - jeg har kjøpt produkter bloggere har anbefalt, og jeg har diskutert bloggere som irriterer meg. Psykologien i dette fungerer som bare det - og det er interessant å diskutere, synes jeg.

[pøbelsara]

13 minutter siden, Newroz skrev:

Jeg forstår ikke poenget med denne tråden. Overskriften handler om grenser, og eksemplene som blir brukt på grenseoverskridelser er jo noe alle er enige om at er langt over streken: Stalking osv. 

Også er det noen som mener at de som engasjerer seg i tråder med bloggere, eller sender inn melding til FO, har et sykelig forhold til bloggerne de diskuterer. Det er bare en generalisering av brukerne av KG, som jeg ikke kan se skal føre noe godt med seg. Ikke er det mulig å foreta en sånn generalisering, og ikke kan vi si noe om en brukers eget forhold til bloggen/temaet heller. 

Og dette begrepet "selvjustis" - er det et moteord her inne på KG nå? Ser at mange plutselig har tatt det i bruk i denne tråden. Eller er det en referanse til noe jeg ikke har fått med meg? 

Nemlig. Og ved å lage en slik tråd som dette, lager TS uklare skiller mellom helt legitim og nødvendig kritikk, og sykelig oppførsel. 

 

[Gjest Newroz]

 

7 minutter siden, Bloggleseren skrev:

Jeg har tenkt litt på denne siden i går, og det er vanskelig å være uenig i det du sier. Men jeg tror jeg mener at spørsmålet har både en objektiv og en subjektiv side.

Objektivt sett har publikum både rett og en plikt å varsle barnevernet dersom man mener et barn blir utsatt for omsorgssvikt. Får man vite om denne omsorgssvikten gjennom en blogg, ja, så gjelder plikten da også.

På det subjektive planet mener jeg at når man går til det skritt å kontakte tredjeparter vedr. en blogger, så er det utslag av det personlige engasjementet som jeg har nevnt tidligere i denne tråden. Jeg tror simpelthen ikke folk hadde blitt tilstrekkelig engasjert i lederen av en hvilken som helst annet bedrift til at de hadde diskutert side opp og side ned om vedkommende i årevis og dernest kontaktet tredjeparter som sponsorer, sykehus, barnevern mv.

Hver eneste eksterne kontakt kan sikkert på det objektive plan forsvares med at der og da var en leser så bekymret/engasjert/fortørnet at en bekymringsmelding/tilbakemelding var på sin plass. Men på det subjektive planet sier omfanget av kritikk, gjensidig forsterkning i gruppen, kontakt med tredjeparter med ny gjensidig bekreftelse osv. noe om hvordan bloggeren også evner å engasjere på en negativ måte - mener jeg.

Og jeg understreker for ordens skyld nok en gang at jeg ikke anser meg selv unntatt fra dette - jeg har kjøpt produkter bloggere har anbefalt, og jeg har diskutert bloggere som irriterer meg. Psykologien i dette fungerer som bare det - og det er interessant å diskutere, synes jeg.

Hvorfor må det være et personlig engasjement? Altså jeg hadde da sagt i fra om jeg fikk kunnskap om en fabrikk drev med barnearbeid feks. Noe annet ville da vært svært underlig.

Bare fordi det er snakk om barna til bloggere så må det være et mer personlig engasjement liksom? Høres jo ut som folk ikke kan tenke selv, og at alt de er ute etter er å ramme bloggeren personlig for å føle seg selv bedre. Det er faktisk en skummel tankegang å ha syns jeg. Da legger man for det første opp til at all kritikk av bloggere kun kan avfeies med at de som kritiserer er så personlig engasjerte, så det er ikke av betydning uansett. Videre vil den kritikkverdige oppførselen bare få lov å forsette, for de som ser det blir ikke tatt seriøst, og de som ikke engasjerer seg ser det logisk nok ikke. 

Endret 25. september 2017 av Newroz

[Tabris]

Jeg synes akkurat det samme om folk som poster det samme om igjen og om igjen om religion, Trump, kvinner, muslimer osv.

Forøvrig bra at dere har konkludert med at det handler om kvinner er kvinner verst, da er det jo bare å avfeie all kritikk i denne tråden siden dere har funnet ut hva EGENTLIG ligger bak.