Hvor går grensen for engasjement?

[Kollontaj]

1 minutt siden, Sugemerke skrev:

Kan du ikke heller svare på det jeg spør om i stedet for å spekulere i mine intensjoner? 

Jeg spekulerer ikke i dine intensjoner, jeg fastslår hva jeg mener HI kommuniserer. 

[Gjest Sugemerke]

21 timer siden, Bloggleseren skrev:

Det å spekulere (i bloggernes motiver) og "psykologisere" (forsøke å forstå hva som skjer i overgangen mellom fremstilt virkelighet og ekte virkelighet, hvordan det påvirker konsumenter, bloggerne, deres ektefeller, barn osv.) er nettopp noe det vi driver mest av her på Rampelyset. Hadde vi ikke vært interessert i dette, hadde vi heller ikke vært konsumenter av personlig blogging og annen reality.

Etter mitt syn angriper man saken feil an når man hevder at kritikk av et debattforum forhindrer god debatt (eller sågar at det gir en tråd et dårlig rykte, som jeg har fått høre tidligere). Tvert imot vil kritikk kunne heve debatten. Gjentatt kritikk oppstår når flere finner et forhold kritikkverdig, og det er gjerne det samme forholdet som skaper det dårlige ryktet, ikke omvendt. Sagt på en annen måte: Det er ikke slik at hvis man knebler kritikken, så forsvinner også det dårlige ryktet. Hvis det hadde vært så enkelt, kunne en blogger bare sagt: "Det er kritikerne som gir bloggen min et dårlig rykte - dersom de ikke hadde eksistert, hadde alle skjønt hvor god og viktig min blogging er." Noe sier meg at et slikt utsagn ville fått hard medfart her på Rampelyset, for det er virkelig å snu tingene på hodet.  

I alle tilfelle er det slik at mengden usakligheter, personkritikk, sladder og særlig den utpregede gruppementaliteten - det rene og skjære personlige engasjementet som gjør at det virker provoserende og fornærmende når noen sier noe positivt om bloggeren - gjør at seriøse debattanter vil holde seg unna. Ingen samfunnsdebattanter ønsker at deres egne innlegg skal drukne i utsagn som "har du sett hvor utstående hake hun har?", "herregud, hun er altfor tynn!" o.l.

Gruppementaliteten er sterkest i CBE-tråden, som etter mitt syn representerer både det beste og det verste på Rampelyset. Det er der de fleste gode og saklige innleggene forekommer, og debattantene virker mer voksne enn i de andre trådene, men det er også der det er lavest takhøyde for uenighet. Dette er åpenbart negativt for tråden, og vil skremme bort mange gode debattanter.

For øvrig mistenker jeg at det er Anne Brith-tråden som har inspirert TS. Jeg bruker ikke å lese den tråden, men ble sjokkert over det jeg oppdaget der i går, om hvordan enkeltpersoner, som tydeligvis også deltar på KG, har blitt så opptatt av denne bloggeren at man har begynt å sende henne snaps om at de vet hvor hun og barna befinner seg for å gi henne en lærepenge om farene ved eksponering av barn. Da er grensene mellom liv og reality helt visket ut for leseren. Man går så langt som til å forsøke å delta i bloggeren ekte liv "off camera" og ser på seg selv som en person som skal lære bloggeren noe fordi bloggeren er på ville veier. Dette er etter mitt syn bare det naturlige neste skritt fra å kontakte tredjeparter som sponsorer og barnevern. Det blir en slippery slope hvor engasjementet blir stadig sterkere og mer selvforsterkende, særlig innenfor rammene av en gruppementalitet. Jeg vil tro dette er det samme som mange filmstjerner og kjendiser opplever, bare at de har et større apparat rundt seg, men bloggeren skal fungere i dagliglivet som oss uten sikkerhetsvakter o.l.. Dette er virkelig baksiden av bloggmedaljen, og jeg tipper at det er vanskelig å avhjelpe, nettopp fordi bloggeren er avhengig av det personlige engasjementet for å gjøre business, og da vil det alltid, uvegerlig, være individer som går over streken. Dette synes jeg er svært interessant å diskutere, selv om - ja, nettopp fordi - det er psykologisering. Grensesnittet mellom blogger og leser er utrolig fascinerende, og jeg tipper at det vil komme (mer) forskning på dette etter hvert.

Det er denne utviskingen som er så fascinerende, men og så skummel. De grensene man har satt for seg selv som person forsvinner i suget etter anerkjennelse, applaus og følelse av felleskap. Bloggeren/kjendisen blir bare en brikke i noe større, en følelse av at jeg er med i noe større. Jeg spekulerer i at bloggeren mister sin menneskelighet i denne prosessen, hun/han blir omgjort til en brikke man kan spille dit man ønsker.

Det skremmende med dette er at de som er deltagere ikke ser sin egen rolle. Jeg vil tro (jeg spekulerer igjen) at de samme menneskene forteller barna sine om nettvett, nettmobbing og kardemommeloven. Når man ikke ser seg selv utenfra lengre, men legger all skyld hos den andre (bloggeren), så forsvinner selvkritikken. Evnen til å begrense seg selv. Følelsen av felleskap og rushet over å være del i noe større tar over. Og her blir grensene utvisket, fra å kritisere på nett til å sende private meldinger er kort. 

AB tråden er interresant i så måte. AB har fått nok, hun har fått private meldinger og en bruker sier at det kanskje er henne. Brukeren får støtte fra sin flokk om at det nok er AB som lyver. Evnen til selvkritikk er forsvunnet, gruppementaliteten er sterkere en noen gang og alle står sammen mot den slemme bloggeren, brikken i spillet. Hvor mye kan gruppen hause hverandre opp, finne felleskap og føle på det å være noe mer, noe viktigere? De som kjenner budskapet og bare vil bringe det til verden!

Hadde dette vært i en skolegård vil jeg tro de samme menneskene ville reagert med raseri, hvordan kan deres barn bli en slik kritikker eller mottaker for kritikk? Hvor er systemet som skal fange dette opp? Hvorfor har ingen stoppet dette i tide? Kanskje er skolegård-eksemplene søkt, men når man ser dette utenfor ser man at det er samme mekanismene som slår tll. 

[Gjest CecilieX]

@Sugemerke, det er ingen parallell mellom lille Jens i skolegården og de store kommersielle bloggerne. Men det er et velkjent grep bloggerne bruker når de blir kritisert. Da blir de privatpersoner og skriver tåredryppende innlegg. Men de er ikke sju år i en skolegård. De er voksne mennesker, som foretar valg. De selger livet sitt på nett i full forvisning om hva som er konsekvensene. 

Det går en grense et sted, men den blir umulig å diskutere med et utgangspunkt om at blogger X er som en tass på sju år.

 

[Gjest Sugemerke]

Eksemplene er ment som et eksempel på gruppementalitet, ikke om tassen Jens. Han kan være 24 år og gå på høyskole for alt jeg bryr meg. Poenget er gruppementaliteten, og den er lik om Jens er 7, bedriften er en blogg eller om det er Kim Kardashian. 

Om du da ikke kan diskutere dette så skal du slippe. 

[Example]

Det handler mye om at disse bloggene er svært personlige, og de lever av leserne sine. Derfor er de nødt til å skrive ting som sjokkerer, engasjerer og med det får klikk. De må rett og slett skille seg ut. Jeg har lite sansen for f.eks. Sophie Elise, men hun skal ha skryt for å vite hva som holder henne i rampelyset, og dermed aktuell, som faktisk er hennes livsgrunnlag.

Så kan man si at det er vanskelig å kritisere dem, uten å virke støtende, fordi innholdet som kritiseres er veldig personlig. Dermed blir all kritikk også oppfattet dithen. Men det preller av, og de er flinke til å utnytte denne kritikken og spille offer på det, og dermed få enda mer eksponering. I tillegg har man også de som går langt over grensa, og det handler mer om mobbing enn kritikk.

Samtidig synes jeg ikke det skal ta vekk fokuset fra de negative sidene som disse bloggene kommer med. De er åpenbart med å fremme et usunt kroppsfokus, og har helt klart vært med på gjøre bruk av botox, silikon osv. mer stuerent i Norge. I tillegg mener jeg at enkelte av dem lever av utlevere barna sine på nett. Anna Rasmussen klarer nesten å fremstå som et offer på den måten også, når hun snakker om å sende barnet på privatskole, for å skjerme henne. Da bør hun også reflektere over hvorfor det har blitt sånn. Er det rettferdig overfor barnet? 

[Gjest Newroz]

Egentlig er jo denne problemstillingen spennende, men det blir helt håpløst å diskutere hvis man har totalt ulikt utgangspunkt: noen mener tydeligvis at bloggere er forsvarsløse småunger i skolegården, mens andre - som meg, ser på de som millionbedrifter. 

Videre: At det allerede i HI fastslås hva som er årsaken til at bloggerne mottar kritikk - det er gruppementaliteten til folk som henger på forumet her. 

Endret 25. september 2017 av Newroz

[Gjest Newroz]

Men jeg skal gi deg rett @Sugemerke at all kritikk også har sin grense - når det går fra kritikk til hets feks, og folk kan hisse seg opp sammen. Det er ikke greit å stalke folk for å vise dem en lærepenge osv. Det er heller ikke greit å hetse andre (da er det ikke kritikk lenger).

 

[Gjest Sugemerke]

4 minutter siden, Newroz skrev:

Egentlig er jo denne problemstillingen spennende, men det blir helt håpløst å diskutere hvis man har totalt ulikt utgangspunkt: noen mener tydeligvis at bloggere er forsvarsløse småunger i skolegården, mens andre - som meg, ser på de som millionbedrifter. 

Videre: At det allerede i HI fastslås hva som er årsaken til at bloggerne mottar kritikk - det er gruppementaliteten til folk som henger på forumet her. 

Dette er en slik tråd der du gjerne må si meg i mot. Ingen hensikt å diskutere om man enten må være enige eller klage på at andre er uenige. Du er fritt til å sette dine egne premisser for tråden om du ønsker. 

Det er veldig kjekt om du vil skrive hva du mener er årsaken og gjerne noe om det du først trekker fram, er det andre regler for millionbedrifter kontra privatpersoner. Spesielt spennende er det jo at disse millionbedriftene består av kun en privatperson.

[Husfrua]

Hvor grensen går er tydeligvis veldig forskjellig fra person til person virker det som. For min del gidder jeg ikke henge meg på når det diskuteres hver minste lille ting, også det som er vanlig for folk flest, men som reagerers på kun fordi det er en en spesifikk person det er snakk om. Jeg har sett det forsvares med at  det er summen av alt som gjør at det reageres. Vel, det betyr at det i grunn ikke er rom  for annet enn at vedkommende trekker seg fullstendig ut av rampelyset.

for meg er tydeligvis lavmål og hets noe annet enn hos en del andre.. 

[Gjest Newroz]

19 minutter siden, Sugemerke skrev:

Dette er en slik tråd der du gjerne må si meg i mot. Ingen hensikt å diskutere om man enten må være enige eller klage på at andre er uenige. Du er fritt til å sette dine egne premisser for tråden om du ønsker. 

Det er veldig kjekt om du vil skrive hva du mener er årsaken og gjerne noe om det du først trekker fram, er det andre regler for millionbedrifter kontra privatpersoner. Spesielt spennende er det jo at disse millionbedriftene består av kun en privatperson.

Altså hvis Freia stadig vekk bryter loven, opptrer uetisk, sier at de ikke bruker grisefett i sjokoladen sin, men gjør det allikevel, bruker daglig leders barn i reklamene ukritisk - så klart er det gjenstand for kritikk og debatt? Freia kan ikke da legge seg i fosterstilling og si at det er så synd på Freia og at alle sammen er slemme som kritiserer. Det er en bedrift som opptrer uetisk og i strid med gjeldene regelverk, og lurer kundene sine. 

Men drar jeg hjem til Freia sin leder og kjefter/truer han/henne feks, fordi jeg mener at det var feil av firmaet å bruke grisefett i sjokoladen så syns jeg det er over streken. Da går jeg etter personen bak Freia og ønsker å skade denne personen fordi jeg ble lurt som kunde. Klager jeg høylytt på forum, skriker ut at jeg syns det er dobbeltmoralsk å bruke grisefett, sier at jeg aldri skal handle de stedene som selger sjokolade fra freia osv., at Freia lurer kundene sine så syns jeg det er innafor. Jeg går etter bedriften. 

Jeg som privatperson ville aldri havna der at jeg ble gjenstand for offentlig debatt, fordi jeg er ikke en bedrift eller en offentlig person. Skader jeg imidlertid barna mine vil barnevernet ta dem fra meg, men jeg blir ikke gjenstand for offentlig kritikk på et forum - for jeg er ingen bedrift. Jeg er privatperson. 

Bedrift er bedrift, privatperson er privatperson. 

 

Endret 25. september 2017 av Newroz

[Tabris]

Jeg synes dette er en bra tråd som tar opp en interessant problemstilling. Jeg har lest noen av disse bloggertrådene over tid, og er enig i mye av det TS sier. Jeg er absolutt enig i mye av kritikken som kommer mot flere av bloggerne, og synes den er berettiget. Men jeg lar meg fortsatt fascinere over den mengde tid og energi en del velger å bruke på dette. Jeg er enig i at dette for noen virker som om det har gått over i en nærmest besettelse. 

Jeg er som sagt enig i mye av kritikken, men synes fortsatt det er litt rart at noen nærmest daglig over lang, lang tid følger med på noen bloggere på alle SoMe, for å løpe til KG og si at når har hun igjen ikke merket innlegg/utlevert barna/skrevet noe dumt/har dårlig språk/dårlige bilder/overredigerte bilder/kjedeilg innlegg/dramaqueen innlegg osv osv osv. Vi vet jo at de gjør dette - hvor interessant og givende kan det være å skrive om det for 34. gang? Derfor sier jeg meg enig med TS i at jeg tror noe av årsaken er den gode følelsen av å tilhøre en gjeng, av å ha noen som man føler man berettiget kan rakke ned på - nettopp fordi mye av kritikken jo faktisk er reell. Jeg sier ikke at det er hele svaret, men jeg tror absolutt at disse psyologiske mekanismene også er i spill i disse trådene. Vi er alle mennesker, vi er ikke hevet over slike funksjoner.

Og jeg har også lagt merke til at det er nesten håpløst å ha en mer nyansert mening om noen av bloggerne, da blir man sablet ned av gjengmentaliteten med en gang. Og som vi ser i denne tråden, så virker det som om det er lite rom for selvinnsikt og nyansert refleksjon over at man selv kanskje, bare kanskje, også kan være med på noe som er kritikkverdig. Alt er alltid enten bloggernes feil eller kritikernes feil - aldri de som kritiserer. 

[Gjest Sugemerke]

6 minutter siden, Newroz skrev:

Altså hvis Freia stadig vekk bryter loven, opptrer uetisk, sier at de ikke bruker grisefett i sjokoladen sin, men gjør det allikevel, bruker daglig leders barn i reklamene ukritisk - så klart er det gjenstand for kritikk og debatt? Freia kan ikke da legge seg i fosterstilling og si at det er så synd på Freia og at alle sammen er slemme som kritiserer. Det er en bedrift som opptrer uetisk og i strid med gjeldene regelverk, og lurer kundene sine. 

Men drar jeg hjem til Freia sin leder og kjefter/truer han/henne feks, fordi jeg mener at det var feil av firmaet å bruke grisefett i sjokoladen så syns jeg det er over streken. Da går jeg etter personen bak Freia og ønsker å skade denne personen fordi jeg ble lurt som kunde. Klager jeg høylytt på forum, skriker ut at jeg syns det er dobbeltmoralsk å bruke grisefett, sier at jeg aldri skal handle de stedene som selger sjokolade fra freia osv., at Freia lurer kundene sine så syns jeg det er innafor. Jeg går etter bedriften. 

Jeg som privatperson ville aldri havna der at jeg ble gjenstand for offentlig debatt, fordi jeg er ikke en bedrift. Skader jeg imidlertid barna mine vil barnevernet ta dem fra meg, men jeg blir ikke gjenstand for offentlig kritikk på et forum - for jeg er ingen bedrift. Jeg er privatperson. 

Bedrift er bedrift, privatperson er privatperson. 

 

Dette er jo ganske enkelt å skille mellom når vi snakker om Freia, men når det gjelder blogger er jo bedrift og sjef samme person. hvor går da skillet? I trådene brukes det enten navn (bedrift eller privatperson?) eller han/hun (bedrift eller privatperson?). "De sikrer ikke barna sine i bilen" - er dette bedrift eller privatperson? "Hun merker det ikke som reklame" - bedrift eller privatperson? 

Og når man da går til det skrittet og sender private meldinger til bloggeren, er det da bedrift eller privatpersonen man sender til? Hvem er det man melder til barnevernet? Kan man melde en bedrift inn dit?

[Aricia]

54 minutter siden, Sugemerke skrev:

Dette synes jeg er et godt og reflektert innlegg. Som du påpeker er jo noe av essensen i blogging å engasjere leseren, men også der kommer jeg tilbake til hovedspørsmålet; hvor går grensen? Hvor mye engasjement er greit, når går det over i det jeg nesten ser på som patologi? 

Jeg ser mange forsvarer engasjementet sitt i denne tråden, og for all del, men hensikten var å diskutere hvor grensen går. For det må jo til syvende og siste være en grense. 

Er du virkelig overrasket over det uthevede? Denne tråden om "hvor grensen går" kan aldri bli noe annet enn en salig blanding av spekulasjon og fordekte eksempler fra andre tråder uredelig presentert som "generelle tendenser". Skal du trekke inn patologi for å karakterisere lett identifiserbare motdebattanter, og fortsette brukerdebatter som er slettet i andre tråder nettopp på det grunnlaget? Den påstatte generaliseringen her er helt dødfødt, og blir enten fullstendig fiktiv, eller ikke generaliserende overhodet, dvs den handler om spesifikke og lett identifiserbare brukere i spesifikke tråder.

Det er ikke noe annet å gjøre her for dem som vil svare enn å vise til seg selv og egne motiver for å argumentere for at de voldsomme teoriene dine om patologisk motivert engasjement ikke stemmer. For ellers roter vi oss jo alle inn i tidenes mest etisk betenkelige suppe av sammenblandet fiksjon og virkelighet, der vi later som om det vi innbiller oss om andres indre liv og motiver faktisk er sant, og som derfor med nødvendighet vil måtte ende opp et sted langt over den grensen du er så ivrig på å trekke opp.

Om du vil ha en indikasjon på hvor brukere her inne mener at grensen går i den enkelte tråden, kan du lete etter eksempler på trådenes selvjustis som ofte slår inn, der noen reagerer på saklighetsnivå, og det blir en diskusjon omkring det. Typisk sosial sanksjonering, altså, eller gruppementalitet, om du vil - men for å holde diskusjonen på et etisk forsvarlig nivå. Det skjer faktisk også, hele tiden, i tillegg til at det rapporteres tungt (noe vi jo ikke ser i åpent forum). Om du hadde hatt et minimum av etisk gangsyn selv ville du skjønt hvorfor selve utgangspunktet for denne tråden gjør at den selv bare vil kunne bidra til tendensene du tar til orde for å bekjempe.

[Gjest Sugemerke]

2 minutter siden, Aricia skrev:

Er du virkelig overrasket over det uthevede? Denne tråden om "hvor grensen går" kan aldri bli noe annet enn en salig blanding av spekulasjon og fordekte eksempler fra andre tråder uredelig presentert som "generelle tendenser". Skal du trekke inn patologi for å karakterisere lett identifiserbare motdebattanter, og fortsette brukerdebatter som er slettet i andre tråder nettopp på det grunnlaget? Den påstatte generaliseringen her er helt dødfødt, og blir enten fullstendig fiktiv, eller ikke generaliserende overhodet, dvs den handler om spesifikke og lett identifiserbare brukere i spesifikke tråder.

Det er ikke noe annet å gjøre her for dem som vil svare enn å vise til seg selv og egne motiver for å argumentere for at de voldsomme teoriene dine om patologisk motivert engasjement ikke stemmer. For ellers roter vi oss jo alle inn i tidenes mest etisk betenkelige suppe av sammenblandet fiksjon og virkelighet, der vi later som om det vi innbiller oss om andres indre liv og motiver faktisk er sant, og som derfor med nødvendighet vil måtte ende opp et sted langt over den grensen du er så ivrig på å trekke opp.

Om du vil ha en indikasjon på hvor brukere her inne mener at grensen går i den enkelte tråden, kan du lete etter eksempler på trådenes selvjustis som ofte slår inn, der noen reagerer på saklighetsnivå, og det blir en diskusjon omkring det. Typisk sosial sanksjonering, altså, eller gruppementalitet, om du vil - men for å holde diskusjonen på et etisk forsvarlig nivå. Det skjer faktisk også, hele tiden, i tillegg til at det rapporteres tungt (noe vi jo ikke ser i åpent forum). Om du hadde hatt et minimum av etisk gangsyn selv ville du skjønt hvorfor selve utgangspunktet for denne tråden gjør at den selv bare vil kunne bidra til tendensene du tar til orde for å bekjempe.

Nei, jeg er ikke overrasket over uthevede da det gjentar seg i de fleste tråder her inne. 

Selvjustisen du referer til har jeg lagt merke til, den trår ofte til når KGs reglement blir brutt eller når noen faktisk går langt over det man antar på være en gjengs grense, og det er flott. Eller naturlig, om du vil. Jeg regner med at de som deltar i slike tråder ikke vil være kjent med disse regelbruddene kun av egen interesse, så smålig er min tankegang. 

Resten av det du skriver er jeg uenig i, jeg ser ikke noe uetisk i denne tråden, at enkelteksempler dukker opp får så være, de er ytret offentlig, blir ikke kritisert som seg, men brukt som eksempel i en samfunnsdebatt. For at dette skulle bli etisk betenkelig må de i en vis grad møte samme motbør som bloggerene som også er brukt som eksempel. 

Vi får håpe selvjustisen i denne tråden er sterk nok til at vi holder oss på rette siden. 

[Husfrua]

24 minutter siden, Tabris skrev:

Jeg synes dette er en bra tråd som tar opp en interessant problemstilling. Jeg har lest noen av disse bloggertrådene over tid, og er enig i mye av det TS sier. Jeg er absolutt enig i mye av kritikken som kommer mot flere av bloggerne, og synes den er berettiget. Men jeg lar meg fortsatt fascinere over den mengde tid og energi en del velger å bruke på dette. Jeg er enig i at dette for noen virker som om det har gått over i en nærmest besettelse. 

Jeg er som sagt enig i mye av kritikken, men synes fortsatt det er litt rart at noen nærmest daglig over lang, lang tid følger med på noen bloggere på alle SoMe, for å løpe til KG og si at når har hun igjen ikke merket innlegg/utlevert barna/skrevet noe dumt/har dårlig språk/dårlige bilder/overredigerte bilder/kjedeilg innlegg/dramaqueen innlegg osv osv osv. Vi vet jo at de gjør dette - hvor interessant og givende kan det være å skrive om det for 34. gang? Derfor sier jeg meg enig med TS i at jeg tror noe av årsaken er den gode følelsen av å tilhøre en gjeng, av å ha noen som man føler man berettiget kan rakke ned på - nettopp fordi mye av kritikken jo faktisk er reell. Jeg sier ikke at det er hele svaret, men jeg tror absolutt at disse psyologiske mekanismene også er i spill i disse trådene. Vi er alle mennesker, vi er ikke hevet over slike funksjoner.

Og jeg har også lagt merke til at det er nesten håpløst å ha en mer nyansert mening om noen av bloggerne, da blir man sablet ned av gjengmentaliteten med en gang. Og som vi ser i denne tråden, så virker det som om det er lite rom for selvinnsikt og nyansert refleksjon over at man selv kanskje, bare kanskje, også kan være med på noe som er kritikkverdig. Alt er alltid enten bloggernes feil eller kritikernes feil - aldri de som kritiserer. 

Veldig bra skrevet👏

[Gjest Newroz]

2 minutter siden, Sugemerke skrev:

Dette er jo ganske enkelt å skille mellom når vi snakker om Freia, men når det gjelder blogger er jo bedrift og sjef samme person. hvor går da skillet? I trådene brukes det enten navn (bedrift eller privatperson?) eller han/hun (bedrift eller privatperson?). "De sikrer ikke barna sine i bilen" - er dette bedrift eller privatperson? "Hun merker det ikke som reklame" - bedrift eller privatperson? 

Og når man da går til det skrittet og sender private meldinger til bloggeren, er det da bedrift eller privatpersonen man sender til? Hvem er det man melder til barnevernet? Kan man melde en bedrift inn dit?

Strengt talt er det nesten håpløst for mange bloggere går inn og ut av rollen alt ettersom hva som passer best. De er privatpersoner og sårbare når det til deres fordel, og beinharde bedrifter hvor man ikke kan si noe om personen bak bloggen når det passer best. Enda mer forvirrende kan de bli når bloggeren "snakker til" leserne sine som om de er venninner. Det er jo ikke rart det her blir rot for å si det sånn...

Jeg syns det er greit å tenke på at alt det man leser på en blogg er et resultat av en bedrift - det er et produkt akkurat som sjokoladen fra Freia. Bloggen er en bedrift, og hvem som styrer den og driver den kunne strengt talt vært noen andre enn de vi ser avbildet, for de som vi ser avbildet er strengt talt bare produktet til bedriften. De er sjokoladen for å si det mildt sagt flåsete. Kommuniserer du med en blogger, mener jeg du kommuniserer med en bedrift. Svarene du vil få er så klart også et ledd i produktet. 

Møter du daglig leder av en blogg når de er ute å gjør lørdagshandlinga så ser du daglig leder av en bedrift, ikke selve produktet som blir vist frem på bloggen. Sier du hei, og personen svarer tenker jeg du kommuniserer med personen - ikke bedriften. Går dere der i mot inn i en samtale om de nyeste barberhøvlene som ble vist frem på bloggen, og eieren av bloggen fremholder hvor bra disse er og at du absolutt bør kjøpe dem - så er eieren inne i bedriftrollen igjen, og den hatten er på. Hvis du henger med på tanken her?

Har man det som utgangspunkt tror jeg også at debatten, og kritikken, ville vært mer saklig. Også får man heller bare tenke på at de gangene bloggerne går ut av rollen som bedrift på bloggen, så er ikke det noe annet en også et ledd i produktet det heller. Disse bloggerne er jo ikke dumme, mange av dem er svært dyktige markedsførere og har mange år i bransjen. Så klart vet de hvordan de skal håndtere produktet sitt og få kundene til å være trofaste. 

Og ja, jeg mener absolutt at man kan melde fra til feks barnevernet om man ser at en bedrift misbruker barn. Hadde en industri-bedrift bedrevet barnearbeid, eller brukt barn på en uetisk måte, så håper folk hadde meldt i fra. Når det er sagt kjenner jeg ikke til at noen har bloggere har blitt meldt til barnevernet, og heller ikke hva som skal være grunnlaget for det. Det er en ganske lang og bra tråd på forumet her som tar opp problemstillingen om barn i blogger (hvis du ikke har lest den så anbefales den!). Noe av problemet her at ingen vil ta ansvar for dette: Datatilsynet mener det er en sak for barnevernet, og barnevernet mener det er en sak for datatilsynet. Vi har heller ingen klare retningslinjer for bruk av barn i sosiale medier, sånn utover den store "alle barn har rett til privatliv", det er jo et fint utgangspunkt men ikke egnet for å stå alene uten videre veielning og konkretisering. 

[Aricia]

9 minutter siden, Sugemerke skrev:

Nei, jeg er ikke overrasket over uthevede da det gjentar seg i de fleste tråder her inne. 

Selvjustisen du referer til har jeg lagt merke til, den trår ofte til når KGs reglement blir brutt eller når noen faktisk går langt over det man antar på være en gjengs grense, og det er flott. Eller naturlig, om du vil. Jeg regner med at de som deltar i slike tråder ikke vil være kjent med disse regelbruddene kun av egen interesse, så smålig er min tankegang. 

Resten av det du skriver er jeg uenig i, jeg ser ikke noe uetisk i denne tråden, at enkelteksempler dukker opp får så være, de er ytret offentlig, blir ikke kritisert som seg, men brukt som eksempel i en samfunnsdebatt. For at dette skulle bli etisk betenkelig må de i en vis grad møte samme motbør som bloggerene som også er brukt som eksempel. 

Vi får håpe selvjustisen i denne tråden er sterk nok til at vi holder oss på rette siden. 

1. I ditt tilfelle, dvs det du bygger selve hovedinnlegget på, er de også slettet fordi de var i strid med forumets regler. You do the maths.

2. Hvis selvjustisen skulle hatt noen funksjon mht denne tråden, burde den slått inn før du laget den, og hindret deg i å gjøre nettopp det.

Endret 25. september 2017 av Aricia

[Gjest Sugemerke]

1 minutt siden, Aricia skrev:

1. I ditt tilfelle, dvs det du bygger selve hovedinnlegget på, er de også slettet fordi de var i strid med forumets regler.

2. Hvis selvjustisen skulle hatt noen funksjon mht denne tråden, burde den slått inn før du laget den, og hindret deg i å gjøre nettopp det.

Tråden her er i all hovedsak basert på et innlegg i en avis, så det er jeg uenig i. Det er ingen personer som blir diskutert i denne tråden, det er kun brukt eksempler fra forumhverdagen, så jeg er fortsatt uenig. 

[clyde]

27 minutter siden, Tabris skrev:

Jeg synes dette er en bra tråd som tar opp en interessant problemstilling. Jeg har lest noen av disse bloggertrådene over tid, og er enig i mye av det TS sier. Jeg er absolutt enig i mye av kritikken som kommer mot flere av bloggerne, og synes den er berettiget. Men jeg lar meg fortsatt fascinere over den mengde tid og energi en del velger å bruke på dette. Jeg er enig i at dette for noen virker som om det har gått over i en nærmest besettelse. 

Jeg er som sagt enig i mye av kritikken, men synes fortsatt det er litt rart at noen nærmest daglig over lang, lang tid følger med på noen bloggere på alle SoMe, for å løpe til KG og si at når har hun igjen ikke merket innlegg/utlevert barna/skrevet noe dumt/har dårlig språk/dårlige bilder/overredigerte bilder/kjedeilg innlegg/dramaqueen innlegg osv osv osv. Vi vet jo at de gjør dette - hvor interessant og givende kan det være å skrive om det for 34. gang? Derfor sier jeg meg enig med TS i at jeg tror noe av årsaken er den gode følelsen av å tilhøre en gjeng, av å ha noen som man føler man berettiget kan rakke ned på - nettopp fordi mye av kritikken jo faktisk er reell. Jeg sier ikke at det er hele svaret, men jeg tror absolutt at disse psyologiske mekanismene også er i spill i disse trådene. Vi er alle mennesker, vi er ikke hevet over slike funksjoner.

Og jeg har også lagt merke til at det er nesten håpløst å ha en mer nyansert mening om noen av bloggerne, da blir man sablet ned av gjengmentaliteten med en gang. Og som vi ser i denne tråden, så virker det som om det er lite rom for selvinnsikt og nyansert refleksjon over at man selv kanskje, bare kanskje, også kan være med på noe som er kritikkverdig. Alt er alltid enten bloggernes feil eller kritikernes feil - aldri de som kritiserer. 

Du har veldig rett i det du skriver her. På enkelte så ser det ut til at det starter med enkel kritikk før det går over til besettelse. Uansett hvordan man vrir og vender på det så er det ikke sunt å gå over livene til noen man ikke kjenner med lupe. Jeg har også sett folk si rett ut at de synes mobbing av bloggere er greit, men heldigvis ikke mange. 

[Aricia]

1 minutt siden, Sugemerke skrev:

Tråden her er i all hovedsak basert på et innlegg i en avis, så det er jeg uenig i. Det er ingen personer som blir diskutert i denne tråden, det er kun brukt eksempler fra forumhverdagen, så jeg er fortsatt uenig. 

Jeg har ikke sagt at det er blitt brukt personer, men identifiserbare brukere. Det er i strid med reglene, og det er som du godt vet slettet i tråden som var utgangspunktet ditt for å starte denne.