Hvor går grensen for engasjement?

[Gjest Sugemerke]

Noen av bloggerne her inne får så hatten passer, ofte fordi de fortjener det, men også fordi brukerne her inne sannsynligvis liker rushet det gir å være samstemt i en gruppe. Man ser det i skolegårder, på arbeidsplasser og på internett. Det å kunne være i flokk mot noen gir oss noe. 

Men hvor går grensen? Det kommenteres her inne, på blogger og på Facebook. Det sendes snap tilbake med info om familien, for å få bloggeren til å innse hvor mye info hver enkelt sitter med. Et hvert forsøk fra bloggeren til å forklare, forsvare og svare tilbake brukes som bensin på bålet, alle fyrer seg opp i vill ekstase. 

I tillegg sendes det mail til samarbeidspartnere, til sponsorer og barnevern. Brukerene her inne vil at alle skal vite hva disse bloggerne holder på med. De vil at deres sannhet skal spres til alle.

Hovedmålet er å få slutt på eksponering av barn, visstnok, dog er jeg usikker på dette da det fort klages på at bloggene blir kjedelige når barna skjermes. 

Jeg funderer på om det finnes en grense, hvor stopper bølgen av ekstase? Hvor føles det ikke greit lengre? På ungdomskolen var det kjipt når den som fikk kritikken brøt sammen, men på internett har vi en distanse som skjermer oss for dette. Vi kritiserer gjerne en kollega, men stopper lenge før vi ser vedkommende begynne å gråte. Når vi har internett i mellom oss og bloggeren, hvor går da grensen? Vil rushet føre brukerne her inne lengre og lengre inn, til de er blitt personer de forteller barna sine at de ikke skal bli? 

Endret 23. september 2017 av Sugemerke
skrivefeil

[Vipser]

44 minutter siden, Sugemerke skrev:

Hovedmålet er å få slutt på eksponering av barn, visstnok, dog er jeg usikker på dette da det fort klages på at bloggene blir kjedelige når barna skjermes. 

Vil ikke si at noen mener det er kjedelig FORDI barna skjermes. Bloggene blir kjedelige fordi bloggerne ikke evner å skrive gode innlegg på eget initiativ, når de ikke kan støtte seg på barnearbeid. Det er noe helt annet. 

Endret 23. september 2017 av Vipser

[Gjest orfeus]

Det er helt ugreit å sparke noen som ligger nede, i det siste har det vært en viss mammablogg som har skapt en strøm av sterke og krasse meninger, selv etter at alle burde forstått at det er noe som ikke stemmer. 

[Bloggleseren]

On 9/23/2017 at 11:57 AM, Sugemerke said:

Noen av bloggerne her inne får så hatten passer, ofte fordi de fortjener det, men også fordi brukerne her inne sannsynligvis liker rushet det gir å være samstemt i en gruppe. Man ser det i skolegårder, på arbeidsplasser og på internett. Det å kunne være i flokk mot noen gir oss noe. 

Men hvor går grensen? Det kommenteres her inne, på blogger og på Facebook. Det sendes snap tilbake med info om familien, for å få bloggeren til å innse hvor mye info hver enkelt sitter med. Et hvert forsøk fra bloggeren til å forklare, forsvare og svare tilbake brukes som bensin på bålet, alle fyrer seg opp i vill ekstase. 

I tillegg sendes det mail til samarbeidspartnere, til sponsorer og barnevern. Brukerene her inne vil at alle skal vite hva disse bloggerne holder på med. De vil at deres sannhet skal spres til alle.

Hovedmålet er å få slutt på eksponering av barn, visstnok, dog er jeg usikker på dette da det fort klages på at bloggene blir kjedelige når barna skjermes. 

Jeg funderer på om det finnes en grense, hvor stopper bølgen av ekstase? Hvor føles det ikke greit lengre? På ungdomskolen var det kjipt når den som fikk kritikken brøt sammen, men på internett har vi en distanse som skjermer oss for dette. Vi kritiserer gjerne en kollega, men stopper lenge før vi ser vedkommende begynne å gråte. Når vi har internett i mellom oss og bloggeren, hvor går da grensen? Vil rushet føre brukerne her inne lengre og lengre inn, til de er blitt personer de forteller barna sine at de ikke skal bli? 

Dette har jeg tenkt en del på også og synes det er fint du tar det opp. Jeg synes nok det er særlig én tråd som utmerker seg negativt på dette området med ekstra sterk gruppementalitet, men jeg har sett at folk også har diskutert å kontakte eksterne, (barnevern) i andre tråder.

Jeg synes det går over streken når sponsorer, samarbeidspartnere og barnevern kontaktes, uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor det er så problematisk. Det er noe med at engasjementet i et annet menneskes liv, et menneske man tross alt har begrenset kjennskap til, blir for sterkt, og jeg tenker at de som gjør dette, bør spørre seg selv om de ikke har blitt for engasjert i noen de ikke har et personlig forhold til. Det minner meg litt om når amerikanske tv-kjendiser forteller at folk skjeller dem ut på gata pga. noe karakteren deres i tv-serien har gjort. Grensen mellom liv og fremstilling viskes ut - folk har engasjert seg for mye i en konstruert virkelighet, det blir til en slags besettelse for enkelte. Samtidig mener jeg også å ha observert at noen kritikere tilsynelatende har et behov for å bli lagt merke til av bloggeren. Det er et merkelig fenomen.

Samtidig er dette med å skape personlig engasjement i et annet menneske helt i kjernen for hvorfor personlig blogging og annen reality er så engasjerende og dermed en suksessoppskrift. Men jeg tenkerat de som kritiserer "fansen" for å tro at bloggeren er deres venninne, bør reflektere over at de nok har falt for samme grep når de selv på en negativ måte engasjerer seg så mye i bloggerens liv at de klager til sponsorer. Begge deler er utslag av et sterkt personlig engasjement i en annens liv, og noen bloggere lykkes bedre i å få frem dette enn andre.

Jeg mener ikke å si at jeg selv ikke har falt for det samme grepet. Jeg har åpenbart det, siden jeg deltar på Rampelyset og kritiserer (og roser) bloggere og også liker annen reality. Jeg mener bare at alle vi som henger her - også de som ser på seg selv som bedriftskritikere og samfunnsdebattanter - egentlig har falt for bloggerens/realityskaperens suksessfulle grep om jå skape personlig engasjement i en annens liv.

Endret 30. september 2017 av Bloggleseren
Fjernet eksempel som kunne spores til en bestemt bruker.

[Chenet]

Jeg tenker at om dette var en skoleklasse og en person ble kritisert for alt fra klesstil, hvor nøye de gjorde oppgavene sine, hvor mye eller lite penger de brukte og hva de sier og gjør, så ville alle foreldre stått i kø for å stoppe mobbingen for lenge siden.

Og det på tross av om den som ble mobbet faktisk kledde seg stygt, sa rare ting og var utrolig dårlig med penger.

Den rene mengden av kritikk her inne på alt mulig bloggerne foretar seg blir ren mobbing. 

[hufsaaaaa]

4 timer siden, Vipser skrev:

Vil ikke si at noen mener det er kjedelig FORDI barna skjermes. Bloggene blir kjedelige fordi bloggerne ikke evner å skrive gode innlegg på eget initiativ, når de ikke kan støtte seg på barnearbeid. Det er noe helt annet. 

Viktig poeng. Mange er rimelig innholdsløse om "ryggraden" i bloggen, barna, fjernes.
Og er det de samme personene? Mitt inntrykk er at det er andre som kommer inn og klager, enn de som diskuterer dette barnearbeidet og eksponeringen (uten at jeg skal si noe for sikkert altså, jeg har ikke dobbeltsjekket).

Endret 23. september 2017 av hufsaaaaa
Formulerte meg feil så det kunne misforstås hva jeg mente

[Shopgirl2014]

54 minutter siden, Bloggleseren skrev:

Dette har jeg tenkt en del på også og synes det er fint du tar det opp. Jeg synes nok det er særlig én tråd som utmerker seg negativt på dette området med ekstra sterk gruppementalitet, men jeg har sett at folk også har diskutert å kontakte eksterne, (barnevern) i andre tråder.

Jeg synes det går over streken når sponsorer, samarbeidspartnere og barnevern kontaktes, uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor det er så problematisk. Det er noe med at engasjementet i et annet menneskes liv, et menneske man tross alt har begrenset kjennskap til, blir for sterkt, og jeg tenker at de som gjør dette, bør spørre seg selv om de ikke har blitt for engasjert i noen de ikke har et personlig forhold til. Det minner meg litt om når amerikanske tv-kjendiser forteller at folk skjeller dem ut på gata pga. noe karakteren deres i tv-serien har gjort. Grensen mellom liv og fremstilling viskes ut - folk har engasjert seg for mye i en konstruert virkelighet, det blir til en slags besettelse for enkelte. For en stund siden skrøt en fast "kritiker" av at hun trodde at bloggeren hun pleier å kritisere, hadde plukket opp interiørtips fra henne. Typ "denne sofaen anbefalte jeg, og den kjøpte hun også." En slags stolthet over å bli sett av noen man tilsynelatende ikke liker. Det er et merkelig fenomen.

Samtidig er dette med å skape personlig engasjement i et annet menneske helt i kjernen for hvorfor personlig blogging og annen reality er så engasjerende og dermed en suksessoppskrift. Men jeg tenkerat de som kritiserer "fansen" for å tro at bloggeren er deres venninne, bør reflektere over at de nok har falt for samme grep når de selv på en negativ måte engasjerer seg så mye i bloggerens liv at de klager til sponsorer. Begge deler er utslag av et sterkt personlig engasjement i en annens liv, og noen bloggere lykkes bedre i å få frem dette enn andre.

Jeg mener ikke å si at jeg selv ikke har falt for det samme grepet. Jeg har åpenbart det, siden jeg deltar på Rampelyset og kritiserer (og roser) bloggere og også liker annen reality. Jeg mener bare at alle vi som henger her - også de som ser på seg selv som bedriftskritikere og samfunnsdebattanter - egentlig har falt for bloggerens/realityskaperens suksessfulle grep om jå skape personlig engasjement i en annens liv.

Jeg er veldig enig i det du skriver, og jeg er også enig at det er fint at @Sugemerke tar opp dette  Synes det er interessant det du nevner om at kritikerne faller for venninne-grepet selv. Samholdet blant de mest engasjerte kritikerne er ofte stort, og det er tydelig at fellesskapet og ideen om at tråden og kritikken som blir fremsatt er viktig og betydningsfull, betyr mye for mange. Jeg tror at venninne-følelsen mange trolig opplever i enkelte av trådene her på Rampelys - "oss mot røkla" - driver fram noe av kritikken. Det er også talende opplevelsen noen beskriver når de har ytret noe positivt om trådens utvalgte blogger - og opplever at tråden "snur seg mot dem". Gruppementaliteten er, som du skriver, sterk. 

Endret 23. september 2017 av Shopgirl2014

[Svigermor]

Jeg tror helt ærlig at mange av de som skriver i disse trådene er onde og drevet av skadefryd.

[Gjest CecilieX]

2 timer siden, Sugemerke skrev:

Noen av bloggerne her inne får så hatten passer, ofte fordi de fortjener det, men også fordi brukerne her inne sannsynligvis liker rushet det gir å være samstemt i en gruppe. Man ser det i skolegårder, på arbeidsplasser og på internett. Det å kunne være i flokk mot noen gir oss noe. 

Men hvor går grensen? Det kommenteres her inne, på blogger og på Facebook. Det sendes snap tilbake med info om familien, for å få bloggeren til å innse hvor mye info hver enkelt sitter med. Et hvert forsøk fra bloggeren til å forklare, forsvare og svare tilbake brukes som bensin på bålet, alle fyrer seg opp i vill ekstase. 

I tillegg sendes det mail til samarbeidspartnere, til sponsorer og barnevern. Brukerene her inne vil at alle skal vite hva disse bloggerne holder på med. De vil at deres sannhet skal spres til alle.

Hovedmålet er å få slutt på eksponering av barn, visstnok, dog er jeg usikker på dette da det fort klages på at bloggene blir kjedelige når barna skjermes. 

Jeg funderer på om det finnes en grense, hvor stopper bølgen av ekstase? Hvor føles det ikke greit lengre? På ungdomskolen var det kjipt når den som fikk kritikken brøt sammen, men på internett har vi en distanse som skjermer oss for dette. Vi kritiserer gjerne en kollega, men stopper lenge før vi ser vedkommende begynne å gråte. Når vi har internett i mellom oss og bloggeren, hvor går da grensen? Vil rushet føre brukerne her inne lengre og lengre inn, til de er blitt personer de forteller barna sine at de ikke skal bli? 

Jeg synes det er interessant å diskutere men jeg synes HI ditt har veldig slagside hvis målet er å diskutere dette på en balansert måte. Bruken av orde "ekstase" er ikke dekkende for det jeg leser her inne.

Hva gjelder påstanden om at folk ber om mindre eksponering av barn for så å klage på at blogg blir kjedelig uten barneeksponering så vil jeg påpeke at det er ulike stemmer her inne, med ulike kjernesaker. Dersom bruker X er opptatt av eksponering så kan man ikke ta bruker X for at bruker Y mener blogg er kjedelig uten barn. Ved nærmere ettertanke har jeg ikke sett at noen har sagt akkurat det, men du må gjerne lenke til innlegg der dette er sagt.  Det er viktig å kunne skille mellom de ulike brukerne. 

Hvor grensen går? Sammenlikningen mellom mobbing og skolegården er noe søkt. Jeg opplever at mange bloggere i for stor grad legger opp til å skape innhold som skal skape negativt engasjement. De legger opp til at folk skal provoseres, fordi de da får klikk. At de etterpå hiver seg ned i offerstilling og mener seg mobbet er et hån mot de som faktisk blir mobbet i den nevnte skolegården. En skolegård som de ikke kan velge bort, men som de må stå i hver dag. Bloggerne oppsøker faktisk skolegården helt frivillig og med intensjon om å få negativ oppmerksomhet. Disse bloggerne har jeg ikke mye sympati til overs for når de roper om "mobbing". At folk lar seg hisse opp og får antipatier må man nesten regne med, og det vil påvirke hvor godt man synes om bloggeren og da er veien kort til å ikke se med objektive øyne på det som skrives. Det er altså slik at det er en sammenheng mellom hvordan du ter deg og hva folk synes om deg. 

 

 

[Gjest O.G.]

2 timer siden, Sugemerke skrev:

Noen av bloggerne her inne får så hatten passer, ofte fordi de fortjener det, men også fordi brukerne her inne sannsynligvis liker rushet det gir å være samstemt i en gruppe. Man ser det i skolegårder, på arbeidsplasser og på internett. Det å kunne være i flokk mot noen gir oss noe. 

Men hvor går grensen? Det kommenteres her inne, på blogger og på Facebook. Det sendes snap tilbake med info om familien, for å få bloggeren til å innse hvor mye info hver enkelt sitter med. Et hvert forsøk fra bloggeren til å forklare, forsvare og svare tilbake brukes som bensin på bålet, alle fyrer seg opp i vill ekstase. 

I tillegg sendes det mail til samarbeidspartnere, til sponsorer og barnevern. Brukerene her inne vil at alle skal vite hva disse bloggerne holder på med. De vil at deres sannhet skal spres til alle.

Hovedmålet er å få slutt på eksponering av barn, visstnok, dog er jeg usikker på dette da det fort klages på at bloggene blir kjedelige når barna skjermes. 

Jeg funderer på om det finnes en grense, hvor stopper bølgen av ekstase? Hvor føles det ikke greit lengre? På ungdomskolen var det kjipt når den som fikk kritikken brøt sammen, men på internett har vi en distanse som skjermer oss for dette. Vi kritiserer gjerne en kollega, men stopper lenge før vi ser vedkommende begynne å gråte. Når vi har internett i mellom oss og bloggeren, hvor går da grensen? Vil rushet føre brukerne her inne lengre og lengre inn, til de er blitt personer de forteller barna sine at de ikke skal bli? 

Det du ser, ser ikke jeg. 

[Aricia]

De psykologiserende fortolkningsmodellene her er påfallende. Hadde de blitt framsatt om blogging var et mannefenomen, som ble gjenstand for kritikk fremmet av menn? Jeg tviler.

Jeg opplever at det er nærmest umulig å føre en saklig og prinsipiell diskusjon om blogging uten å bli tillagt all verdens underliggende nedrige motiver eller diagnoser. Det er synd, for det gir (kvinnelige) bloggere frikort til å operere uhindret mht barneeksponering, kroppsfokus og innholdsmarkedsføring, samtidig som det hindrer dem i å bli tatt alvorlig i offentligheten som de mektige medieaktørene de faktisk er.

[Gjest CecilieX]

Fortsetter her, postet forrige innlegg prematurt fordi jeg sitter på ustabilt nett og ikke ville miste teksten. 

Hvilke bloggere er det som diskuteres her på KG? Jeg ser egentlig ikke at noen av de som diskuteres her er helt uten skyld i oppmerksomheten de har blitt til del på KG. Mye av kritikken er velbegrunnet og den har vært konsistent over lang tid. Mange av bloggerne tar jo ikke til seg kritikk i det hele tatt. Det synes jeg er fryktelig rart, og det er jo ikke slik at kritikk stilner om du bare lukker ørene lenge nok, snarere tvert i mot, den vil bare øke på.

@Chenet, du skriver at den rene mengden som de får er mobbing. De bloggerne som diskuteres her inne lever godt av bloggingen sin nettopp fordi de har mange lesere. Det er jo ikke slik at det finnes et eneste menneske som alle liker, jevnt over har vi så ulike verdier, at det mennesket ikke finnes. Når du ut til mange vil jo mengden mennesker som ikke liker deg øke tilsvarende. 

Det kan sikkert se ut som jeg forsvarer alt som skjer her inne, det gjør jeg ikke og heldigvis står jeg bare til ansvar for det jeg selv skriver. Jeg ser at noen brukere strever åpenbart har negative hangups på enkeltbloggere, uten tvil. Det handler om sterke antipatier som er skapt over tid, nettopp fordi du har latt deg engasjere og det har blitt personlig. Alle burde se seg i speilet og fra tid til annen spørre seg om det er sak eller person du diskuterer, selv om skillet av og til kan være ekstremt vanskelig når bloggeren blogger under eget navn. Jeg tror kanskje kritikken kan oppfattes personlig nettopp av den grunn at du bruker ditt eget navn, et valg bloggerne gjorde for å styrke merkevaren sin. Igjen, det handler om hvilke valg bloggeren selv har gjort også. 

 

 

 

 

[Chenet]

30 minutter siden, CecilieX skrev:

 

@Chenet, du skriver at den rene mengden som de får er mobbing. De bloggerne som diskuteres her inne lever godt av bloggingen sin nettopp fordi de har mange lesere. Det er jo ikke slik at det finnes et eneste menneske som alle liker, jevnt over har vi så ulike verdier, at det mennesket ikke finnes. Når du ut til mange vil jo mengden mennesker som ikke liker deg øke tilsvarende. 

 

 

Jeg er ikke uenig i at dette er bedrifter og at det er kritikkverdige ting ved en del av bloggene, men jeg tror budskapet er oppfattet etter side 10 i en slik tråd. Når man kverner på samme sakene på side 350 så må man innse at de det gjelder ikke tar hint fra KG, og at det mer dreier seg om sitt eget behov for å "slarve" om de det gjelder enn å faktisk nå frem. 

[Gjest CecilieX]

2 minutter siden, Chenet skrev:

Jeg er ikke uenig i at dette er bedrifter og at det er kritikkverdige ting ved en del av bloggene, men jeg tror budskapet er oppfattet etter side 10 i en slik tråd. Når man kverner på samme sakene på side 350 så må man innse at de det gjelder ikke tar hint fra KG, og at det mer dreier seg om sitt eget behov for å "slarve" om de det gjelder enn å faktisk nå frem. 

Å delta imtråden handler jo like mye om å opplyse de som leser tråden. Det kommer stadig nye brukere inn, i tillegg til stille lesere som ikke deltar men som kan gjøre seg opp egne meninger. Hvordan skulle samfunnet utvikle seg hvis alle bare gav opp når ting ikke endrer seg. For meg er det problematisk at bloggere får holde på uhindret med businessen sin. Summen av de budskapene bloggerne sender ut til lesene sine er potensielt sett skadelig for mange av de som ukritisk leser det som leveres av innhold. Jeg har lært ekstremt mye om feks redigering av bilder og reklamestrategier av å lese her inne. La oss ikke glemme at en god del bloggere har stengt egne kommentarfelt eller sletter kritikk for fote for å opprettholde illusjonene og forholdet til leserne sine. Om jeg kan få bare en brøkdel av dem til å være litt mer kritisk til det de lesere så er tiden her inne vel anvendt. 

 

[Theboss]

4 timer siden, Sugemerke skrev:

Noen av bloggerne her inne får så hatten passer, ofte fordi de fortjener det, men også fordi brukerne her inne sannsynligvis liker rushet det gir å være samstemt i en gruppe. Man ser det i skolegårder, på arbeidsplasser og på internett. Det å kunne være i flokk mot noen gir oss noe. 

Men hvor går grensen? Det kommenteres her inne, på blogger og på Facebook. Det sendes snap tilbake med info om familien, for å få bloggeren til å innse hvor mye info hver enkelt sitter med. Et hvert forsøk fra bloggeren til å forklare, forsvare og svare tilbake brukes som bensin på bålet, alle fyrer seg opp i vill ekstase. 

I tillegg sendes det mail til samarbeidspartnere, til sponsorer og barnevern. Brukerene her inne vil at alle skal vite hva disse bloggerne holder på med. De vil at deres sannhet skal spres til alle.

Hovedmålet er å få slutt på eksponering av barn, visstnok, dog er jeg usikker på dette da det fort klages på at bloggene blir kjedelige når barna skjermes. 

Jeg funderer på om det finnes en grense, hvor stopper bølgen av ekstase? Hvor føles det ikke greit lengre? På ungdomskolen var det kjipt når den som fikk kritikken brøt sammen, men på internett har vi en distanse som skjermer oss for dette. Vi kritiserer gjerne en kollega, men stopper lenge før vi ser vedkommende begynne å gråte. Når vi har internett i mellom oss og bloggeren, hvor går da grensen? Vil rushet føre brukerne her inne lengre og lengre inn, til de er blitt personer de forteller barna sine at de ikke skal bli? 

Bloggere må gjerne kle seg naken,krype bortover gulvet med puppene ute,fortelle at de betaler 1 månedslønn for og få seg ett ligg. Men har du barn så gjør du ikke slike ting,har du barn under 18 år så skal de ikke eksponeres på nett. 

Driver du en blogg så bør du gå frem som ett godt eksempel ovenfor andre. 

[Aricia]

26 minutter siden, Chenet skrev:

Jeg er ikke uenig i at dette er bedrifter og at det er kritikkverdige ting ved en del av bloggene, men jeg tror budskapet er oppfattet etter side 10 i en slik tråd. Når man kverner på samme sakene på side 350 så må man innse at de det gjelder ikke tar hint fra KG, og at det mer dreier seg om sitt eget behov for å "slarve" om de det gjelder enn å faktisk nå frem. 

En tråd kan fortsette så lenge en blogger fortsetter å poste daglige innlegg, der samme type fenomener går igjen (eller nye typer fenomener oppstår). Det er jo ikke spesielt rart i det hele tatt. (Enkelte bloggere sørger i tillegg for å holde navnet sitt varmt i media vha clickbaits, da kan de jo ikke akkurat klage over at de får det som de vil).

Dessuten: Du åpner ikke akkurat for en fordomsfri dialog med ordvalg som "kverner" og "slarve". Dessuten er det ikke gitt at en slik diskusjon har som mål at én spesiell blogger skal ta personlig kritikk, eller at et knippe enkeltindivider har behov for å sladre (jf psykologiseringen jeg påpekte i forrige innlegg her). Det kan jo feks dreie seg om å sette fokus på et fenomen i offentligheten for å øke den generelle bevisstheten om det blant folk og utveksle meninger om det, simpelthen fordi man mener at det som fenomen har store ringvirkninger.

[Husfrua]

Er så enig med ts. Jeg syns det er greit å belyse diverse sider fra bloggverden og konstruktiv kritikk er ofte nødvendig. Til tross for at bloggere ser ut til å ikke ville lytte til kritikken, kan man håpe at det er noe som siger inn etter hvert allikevel.

men den konstruktive kritikken drukner i et mylder av alt annet enn konstruktiv tilbakeml. Folk lirer ut av seg så mye dritt, for så å mene at det er bloggeren som ikke er riktig navla🙄 I utg.pkt kan jeg være enig i mye av kritikken, men etter å ha lest side opp og side ned med bare drittkasting, så ender jeg opp med å synes synd på vedkommende i stedet😏 

Og det sitter faktisk ekstremt mange som mener kommentarene i disse trådene er helt hårreisende, så hvordan kan brukerne da fortsette å forsvare kommentarene sine? F eks Hvis en person føler seg mobba av en person, så er det en subjektiv følelse og ikke noe en annen kan nekte på.

Og den der forklaringen med at blogger gjorde sånn og skrev sånn, så det gir meg rett til å skrive som jeg gjør🙄 Vel, da kan man i hvertfall ikke påberope seg å være noe bedre..

mange viktige argumenter i disse tråden, synd at en del ødelegger med å senke nivået ned til drittkasting. Det er de samme brukernavnene som går igjen, så man forventer jo ikke stort bedre av disse etter hvert. jeg kunne gjerne deltatt i kritikken mang en gang, fordi det er ikke så rent sjelden jeg har reagert på et innlegg. Men når jeg leser igjennom kommentarene så kjenner jeg det blir bare feil å legge seg på det samme nivået, det er jeg for gammel til! Så da er jeg heller en metakritiker i stedet😉

Og gruppementaliteten virker til å være ekstremt sterk også her blandt voksne😉

Endret 23. september 2017 av Husfrua

[Bloggleseren]

1 hour ago, Aricia said:

Det kan jo feks dreie seg om å sette fokus på et fenomen i offentligheten for å øke den generelle bevisstheten om det blant folk og utveksle meninger om det, simpelthen fordi man mener at det som fenomen har store ringvirkninger.

Jeg mener at seriøse debattanter finner seg andre fora å diskutere i. Blant annet blir Sophie Elise møtt med innlegg i Aftenposten og kritikk på politiske blogger, slik som hos Gunnar Tjomlid og George Gooding, og det har også vært debatt om Caroline Berg Eriksen i Aftenposten og på Journalisten.no, når hun har vært aktuell.

Ordet "aktuell" er i det hele tatt et stikkord for samfunnsdebatten, fordi den går nettopp i bølger. Personer, bedrifter o.l. blir som regel diskutert når de er aktuelle pga. et utspill - ellers stilner kritikken. I sterk kontrast til dette ser man at enkelte bloggere blir diskutert på Rampelyset så å si døgnet rundt, år etter år. Eksempelvis ble Anna Rasmussen ble diskutert hver dag i flere uker mens bloggen var stengt, og i CBE-tråden blir hendelser fra 2013 og 2015 resirkulert og gjennomanalysert på nytt i stille perioder, og tråden fremstår svært repetitiv. Dette er ikke typisk for samfunnsdebatt, men for personlig engasjement.

Samfunnsdebattanter vil slik jeg ser det ikke delta her inne så lenge trådene er såpass preget av skadder, personangrep, klikkmentalitet og usakligheter. De vil ikke ønske å bli slått i hartkorn med all den useriøse kritikken og sladringen som foregår her, selv om det selvsagt forekommer gode og verdifulle innlegg også. Seriøs kritikk er imidlertid etter mitt syn ikke drivkraften bak engasjementet her. (Som nevnt mener jeg dette også gjelder mitt eget engasjment, men jeg tror heller ikke at jeg deltar på Rampelyset fordi jeg ønsker å drive viktig samfunnskritikk.)

[Husfrua]

3 timer siden, Shopgirl2014 skrev:

Jeg er veldig enig i det du skriver, og jeg er også enig at det er fint at @Sugemerke tar opp dette  Synes det er interessant det du nevner om at kritikerne faller for venninne-grepet selv. Samholdet blant de mest engasjerte kritikerne er ofte stort, og det er tydelig at fellesskapet og ideen om at tråden og kritikken som blir fremsatt er viktig og betydningsfull, betyr mye for mange. Jeg tror at venninne-følelsen mange trolig opplever i enkelte av trådene her på Rampelys - "oss mot røkla" - driver fram noe av kritikken. Det er også talende opplevelsen noen beskriver når de har ytret noe positivt om trådens utvalgte blogger - og opplever at tråden "snur seg mot dem". Gruppementaliteten er, som du skriver, sterk. 

Dette har jeg tenkt så mange ganger. Har jeg kommentert en spesifikk kommentar, så blir jeg sitert x antall ganger av brukere som forsvarer vedkommende, samt kritikken. Og det har slått meg om de egentlig er klar over hva de faktisk forsvarer🙄

[Husfrua]

9 minutter siden, Bloggleseren skrev:

Jeg mener at seriøse debattanter finner seg andre fora å diskutere i. Blant annet blir Sophie Elise møtt med innlegg i Aftenposten og kritikk på politiske blogger, slik som hos Gunnar Tjomlid og George Gooding, og det har også vært debatt om Caroline Berg Eriksen i Aftenposten og på Journalisten.no, når hun har vært aktuell.

Ordet "aktuell" er i det hele tatt et stikkord for samfunnsdebatten, fordi den går nettopp i bølger. Personer, bedrifter o.l. blir som regel diskutert når de er aktuelle pga. et utspill - ellers stilner kritikken. I sterk kontrast til dette ser man at enkelte bloggere blir diskutert på Rampelyset så å si døgnet rundt, år etter år. Eksempelvis ble Anna Rasmussen ble diskutert hver dag i flere uker mens bloggen var stengt, og i CBE-tråden blir hendelser fra 2013 og 2015 resirkulert og gjennomanalysert på nytt i stille perioder, og tråden fremstår svært repetitiv. Dette er ikke typisk for samfunnsdebatt, men for personlig engasjement.

Samfunnsdebattanter vil slik jeg ser det ikke delta her inne så lenge trådene er såpass preget av skadder, personangrep, klikkmentalitet og usakligheter. De vil ikke ønske å bli slått i hartkorn med all den useriøse kritikken og sladringen som foregår her, selv om det selvsagt forekommer gode og verdifulle innlegg også. Seriøs kritikk er imidlertid etter mitt syn ikke drivkraften bak engasjementet her. (Som nevnt mener jeg dette også gjelder mitt eget engasjment, men jeg tror heller ikke at jeg deltar på Rampelyset fordi jeg ønsker å drive viktig samfunnskritikk.)

Nettopp!!! 

Endret 23. september 2017 av Husfrua