Kjenner du noen som er empat?

[AnonymBruker]

Hvordan var de som personer? Hvordan merket du at de var "spesielle"? Kunne de forutsi at noen døde før det skjedde? Kan de jobbe i omsorgsyrker, eller står de i fare for å bli dårlige fordi de tar innover seg andres smerte så sterkt? Har det skjedd noe traumatisk i livet deres som gjør at de har innsikt i hvor stor grad sjelen kan bli skadet? Er de over gjennomsnittet sensitive? 

Anonymkode: 62744...7e6

[AnonymBruker]

Hvem er du? 

Anonymkode: dbdb6...ad2

[AnonymBruker]

Kjenner en som mener h*n er empati  men kan ikke akkurat se så mange tegn. Det eneste jeg ser er en som er besatt av å være mye mer unik enn alle andre.

Anonymkode: 1652a...8d3

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner en som mener h*n er empati  men kan ikke akkurat se så mange tegn. Det eneste jeg ser er en som er besatt av å være mye mer unik enn alle andre.

Anonymkode: 1652a...8d3

På hvilken måte?

Anonymkode: 62744...7e6

[AnonymBruker]

TS her. Jeg lurer på om jeg er det selv. Jeg tar andres smerte så på meg at det er nesten lammende. Og jeg klarer ikke å skille mine egne følelser fra andres. Hvis en person er lei seg blir jeg det også, og så føler jeg med ansvarlig for å få personen glad igjen. Men jeg føler meg maktesløs, for når jeg føler på ansvaret føler jeg også på skyld. Og jeg klarer ikke hjelpe siden jeg bare blir dårlig selv. 

Idag f.eks så jeg en trist film om ei dame som mistet mannen, og om dattera som rømte pga sorgen. Det triste blikket dama hadde. Så smerten helt gjennom henne. Spøkelsesansiktet som hun hadde og smerten som spiste henne opp. Hun så syk ut. Og jeg ble ustabil og fikk litt sånn sykdomsfølelse i kroppen etterpå. 

Anonymkode: 62744...7e6

[BeautyBox]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg lurer på om jeg er det selv. Jeg tar andres smerte så på meg at det er nesten lammende. Og jeg klarer ikke å skille mine egne følelser fra andres. Hvis en person er lei seg blir jeg det også, og så føler jeg med ansvarlig for å få personen glad igjen. Men jeg føler meg maktesløs, for når jeg føler på ansvaret føler jeg også på skyld. Og jeg klarer ikke hjelpe siden jeg bare blir dårlig selv. 

Idag f.eks så jeg en trist film om ei dame som mistet mannen, og om dattera som rømte pga sorgen. Det triste blikket dama hadde. Så smerten helt gjennom henne. Spøkelsesansiktet som hun hadde og smerten som spiste henne opp. Hun så syk ut. Og jeg ble ustabil og fikk litt sånn sykdomsfølelse i kroppen etterpå. 

Anonymkode: 62744...7e6

Emosjonelt sensitiv kanskje? Mange som er det, men ikke mange som tør å snakke om det. 

[Supernova17]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg lurer på om jeg er det selv. Jeg tar andres smerte så på meg at det er nesten lammende. Og jeg klarer ikke å skille mine egne følelser fra andres. Hvis en person er lei seg blir jeg det også, og så føler jeg med ansvarlig for å få personen glad igjen. Men jeg føler meg maktesløs, for når jeg føler på ansvaret føler jeg også på skyld. Og jeg klarer ikke hjelpe siden jeg bare blir dårlig selv. 

Idag f.eks så jeg en trist film om ei dame som mistet mannen, og om dattera som rømte pga sorgen. Det triste blikket dama hadde. Så smerten helt gjennom henne. Spøkelsesansiktet som hun hadde og smerten som spiste henne opp. Hun så syk ut. Og jeg ble ustabil og fikk litt sånn sykdomsfølelse i kroppen etterpå. 

Anonymkode: 62744...7e6

Du er mest sannsynlig svært sympatisk, forståelsesfull og muligens høysensitiv.

[Gjest Mass]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg lurer på om jeg er det selv. Jeg tar andres smerte så på meg at det er nesten lammende. Og jeg klarer ikke å skille mine egne følelser fra andres. Hvis en person er lei seg blir jeg det også, og så føler jeg med ansvarlig for å få personen glad igjen. Men jeg føler meg maktesløs, for når jeg føler på ansvaret føler jeg også på skyld. Og jeg klarer ikke hjelpe siden jeg bare blir dårlig selv. 

Idag f.eks så jeg en trist film om ei dame som mistet mannen, og om dattera som rømte pga sorgen. Det triste blikket dama hadde. Så smerten helt gjennom henne. Spøkelsesansiktet som hun hadde og smerten som spiste henne opp. Hun så syk ut. Og jeg ble ustabil og fikk litt sånn sykdomsfølelse i kroppen etterpå. 

Anonymkode: 62744...7e6

Forstår godt hvordan du har det. Ville bare si at siden du føler deg ansvarlig for å få personen glad igjen, en veldig god egenskap, så må du ikke glemme deg selv. Viss du blir trist 'uten grunn', så er det ikke dine følelser eller ditt ansvar. Du vil bare tappes om du handler ut fra det med alle du møter.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte?

Anonymkode: 62744...7e6

Tenker mye på seg selv og sitt. Kjefter på andre for fordi h*n mener de tenker og mener sånn og sånn, men tar feil stadig vekk. +++ 

Anonymkode: 1652a...8d3

[AnonymBruker]

33 minutes ago, AnonymBruker said:

TS her. Jeg lurer på om jeg er det selv. Jeg tar andres smerte så på meg at det er nesten lammende. Og jeg klarer ikke å skille mine egne følelser fra andres. Hvis en person er lei seg blir jeg det også, og så føler jeg med ansvarlig for å få personen glad igjen. Men jeg føler meg maktesløs, for når jeg føler på ansvaret føler jeg også på skyld. Og jeg klarer ikke hjelpe siden jeg bare blir dårlig selv. 

Idag f.eks så jeg en trist film om ei dame som mistet mannen, og om dattera som rømte pga sorgen. Det triste blikket dama hadde. Så smerten helt gjennom henne. Spøkelsesansiktet som hun hadde og smerten som spiste henne opp. Hun så syk ut. Og jeg ble ustabil og fikk litt sånn sykdomsfølelse i kroppen etterpå. 

Anonymkode: 62744...7e6

Hvis du har fødselstidspunket ditt kan du sjekke på denne siden hva som gjør det. Tipper du har (om du får opp grafen), hvit trekant nede på høyre side og hvit firkant nest nederst. Kanskje hvit trekant til venstre også. 
https://www.humandesignamerica.com/chart

Anonymkode: b7819...74c

[Gjest Mass]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker mye på seg selv og sitt. Kjefter på andre for fordi h*n mener de tenker og mener sånn og sånn, men tar feil stadig vekk. +++ 

Anonymkode: 1652a...8d3

Hmm, høres jo heller ut som at h*n har dårlig selvtillit med negative tanker om seg selv, leter etter bekreftelse på det i handling fra andre og finner det gjerne.

Hatt en del om dette med å tro noe, så lete etter bekreftelser på det og så finner man det. Eks kollegaen min liker ikke meg fordi at h*n hilser aldri. Så går de forbi hverandre på jobb, 'meg' avventer og kollega hilser ikke. Dermed har kollega bekreftet troen til 'meg'. Kollega liker ikke meg. Men hilste 'meg'? Nei. Så kollega kan jo sikkert tro det samme på sin kant. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Mass skrev:

Hmm, høres jo heller ut som at h*n har dårlig selvtillit med negative tanker om seg selv, leter etter bekreftelse på det i handling fra andre og finner det gjerne.

Hatt en del om dette med å tro noe, så lete etter bekreftelser på det og så finner man det. Eks kollegaen min liker ikke meg fordi at h*n hilser aldri. Så går de forbi hverandre på jobb, 'meg' avventer og kollega hilser ikke. Dermed har kollega bekreftet troen til 'meg'. Kollega liker ikke meg. Men hilste 'meg'? Nei. Så kollega kan jo sikkert tro det samme på sin kant. 

Kan være.  Er ihverfall veldig opptatt med å fremme sitt og glemmer at andre rundt seg også har sitt. Mener at h*n vet hva andre føler og tenker og at det er få som er så som er som h*n. Kvalmende å høre på i lengden. 

Anonymkode: 1652a...8d3

[Gjest Mass]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan være.  Er ihverfall veldig opptatt med å fremme sitt og glemmer at andre rundt seg også har sitt. Mener at h*n vet hva andre føler og tenker og at det er få som er så som er som h*n. Kvalmende å høre på i lengden. 

Anonymkode: 1652a...8d3

Sånn rent logisk så skulle jo h*n ville jo vært mer oppmerksom på andre enn seg og sitt viss det var tilfelle. Men noe aner meg at h*n bare vet hva andre tenker, føler og mener viss det er bare negativt ladet om h*n eller andre? 

Får teste h*n ut fremover, så kanskje h*n gir seg 😉

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har fødselstidspunket ditt kan du sjekke på denne siden hva som gjør det. Tipper du har (om du får opp grafen), hvit trekant nede på høyre side og hvit firkant nest nederst. Kanskje hvit trekant til venstre også. 
https://www.humandesignamerica.com/chart

Anonymkode: b7819...74c

Jeg er ikke ts, men jeg har den hvite trekanten nederst på begge sider, men ingen hvit firkant nest nederst. Hva betyr dette med trekantene/firkantene? 

Anonymkode: 4b8b4...90a

[AnonymBruker]

10 timer siden, Supernova17 skrev:

Du er mest sannsynlig svært sympatisk, forståelsesfull og muligens høysensitiv.

TS her. Og traumatisert Itillegg. Jeg vet at jeg er det siden jeg ble utsatt for omsorgssvikt og har kompleks PTSD. 

Jeg opplever alt det som jeg beskrev i hovedinnlegget. Jeg ønsker å hjelpe folk, men jeg er ubrukelig. Jeg føler andres smerte så sterkt at jeg bare knekker sammen selv. Hvordan skal jeg kunne hjelpe folk når jeg ikke klarer å se en trist film engang fordi jeg ikke klarer å distansere meg? 

Igår så snakket mamma og meg om at jeg kanskje kunne søke meg inn som pleier på et gamlehjem. Jeg synes eldre mennesker er utrolig skjønne, men å vaske dem uten at de selv ønsker det, klarer jeg ikke. Jeg mener at hvis de synes det er ubehagelig å bli avkledd, så kommer jeg ikke til å klare å gjøre det fordi jeg hadde følt at jeg tråkket over grensa deres og voldtok dem. Så, jeg er ubrukelig i alle sånne yrker også. 

Anonymkode: 62744...7e6

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Tenker mye på seg selv og sitt. Kjefter på andre for fordi h*n mener de tenker og mener sånn og sånn, men tar feil stadig vekk. +++ 

Anonymkode: 1652a...8d3

Høres ut som en jeg kjenner. Det verste er at h*n har hatt rett i etterkant. Det viste seg at h*n var lynende intelligent og så ting vi andre ikke så. 

Anonymkode: 19b30...ca6

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

TS her. Jeg lurer på om jeg er det selv. Jeg tar andres smerte så på meg at det er nesten lammende. Og jeg klarer ikke å skille mine egne følelser fra andres. Hvis en person er lei seg blir jeg det også, og så føler jeg med ansvarlig for å få personen glad igjen. Men jeg føler meg maktesløs, for når jeg føler på ansvaret føler jeg også på skyld. Og jeg klarer ikke hjelpe siden jeg bare blir dårlig selv. 

Idag f.eks så jeg en trist film om ei dame som mistet mannen, og om dattera som rømte pga sorgen. Det triste blikket dama hadde. Så smerten helt gjennom henne. Spøkelsesansiktet som hun hadde og smerten som spiste henne opp. Hun så syk ut. Og jeg ble ustabil og fikk litt sånn sykdomsfølelse i kroppen etterpå. 

Anonymkode: 62744...7e6

Dette var som å lese om meg selv.. har jeg lest om en trist historie, kan jeg føle smerten til de det gjelder. Krigen i Syria, enkelthistorier om barn som lider, lever i frykt osv kan gjøre at jeg føler at livet og verden er bare vond. For tiden kan jeg våkne om morgenen ovåkne om morgenen og føle hvor grusomt det må være å være moren til Djabril, seksåringen som døde etter å ha fått feil cellegift injisert i hjernen. Til tider ødelegger det livskvaliteten da får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe annet enn å donere penger til gode formål. Det er lammende og ble verre etter at jeg ble mor. 

Visste ikke at det var noe som her empat. 

Anonymkode: e2d89...5fc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette var som å lese om meg selv.. har jeg lest om en trist historie, kan jeg føle smerten til de det gjelder. Krigen i Syria, enkelthistorier om barn som lider, lever i frykt osv kan gjøre at jeg føler at livet og verden er bare vond. For tiden kan jeg våkne om morgenen ovåkne om morgenen og føle hvor grusomt det må være å være moren til Djabril, seksåringen som døde etter å ha fått feil cellegift injisert i hjernen. Til tider ødelegger det livskvaliteten da får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe annet enn å donere penger til gode formål. Det er lammende og ble verre etter at jeg ble mor. 

Visste ikke at det var noe som her empat. 

Anonymkode: e2d89...5fc

Kanskje vi er empater begge to. Sender deg en klem <3

Anonymkode: 62744...7e6

[AnonymBruker]

TS her, Noen flere innspill?

Jeg hadde også en episode der jeg følte på meg at jeg aldri kom til å se en person igjen, og noen dager senere døde denne. Er dette normalt?

Anonymkode: 62744...7e6

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en jeg kjenner. Det verste er at h*n har hatt rett i etterkant. Det viste seg at h*n var lynende intelligent og så ting vi andre ikke så. 

Anonymkode: 19b30...ca6

Men det har ikke denne personen. Har tatt masse feil flere ganger. Ikke er denne personen så opptatt av andre enn seg selv heller. Men liker å vise utad at h*n er et menneske som virkelig bryr seg om andre. Så nei,h*n ser ikke noe vi andre ikke ser. Ser det som passer seg er vel mer rett å si.

Anonymkode: 1652a...8d3