Dere som fikk barn tidlig

[sirenas]

Var 21. Helt perfekt alder egentlig, men ser nå hvor ung jeg faktisk var.

Er i dag 36 med en 14, snart 15 åring og kjenner det skal bli fint å få 40 og 50 årene uten hjemmeboende barn 😉

[Siri_H]

Jeg var 20, og opplevde ikke at det var noe problem å følge utdanningsløp osv med barn.

Men jeg ser jo det at jeg nå i etterkant at det er mye jeg gikk glipp av, f.eks. å studere utenlands (som alltid var en stor drøm). Hadde jeg valgt på nytt hadde jeg nok ventet til slutten av 20-årene før jeg fikk første barn.

[AnonymBruker]

Fikk første når jeg var 23 år og nyutdannet. Angrer ikke i det hele tatt! Den største fordelen var at jeg var ung og sprek, hadde massevis av energi, masse og gi og var nysgjerrig på livet selv. Hadde ingen problemer med å leke og herje med barnet mitt om ettermiddagen, etter 8 timers jobb og middagslaging. Jeg taklet også graviditet og fødsel bedre enn jeg tror jeg hadde gjort som eldre - fikk kroppen fortere tilbake og alt var mer fleksibelt. Jeg brydde meg heller ikke noe om hva andre mente om meg og gjorde hva som var best for meg og mitt barn. Jeg er glad jeg ikke ventet, fordi nå er jeg 45 og har relativt store barn. Det betyr at jeg og mannen kan være kjærester og bli nyforelsket, reise på weekendturer og ferier alene. Jeg er glad vi kan gjøre dette nå, med stabile jobber, ferierettigheter og god økonomi. Føler vi får reist mye mer nå og sett verden enn hva vi kunne som unge - av økonomiske og sosiale årsaker. I tillegg blir jeg ung og sprek bestemor når/hvis den dagen kommer  Min egen bestemor døde som 89-åring når jeg var 13 år, det synes jeg var grusomt trist. Fikk aldri noe særlig forhold til henne for hun var så gammel. 

Ulempen med å få barn så ''tidlig'' var alle fordommene. Alle kommentarene som ''stakkar deg, det var vel ikke planlagt?'' og ''huff, nå går du glipp av all reising og festing'' osv. I tillegg til alle mødrene rundt meg som fikk første som 35-åring og var 100% sikker på at de visste alt bedre enn meg. 

(NB! Jeg sier ikke at de som er eldre er dårlige mødre, har liten energi og ikke kan leke med barna sine. Jeg sier at jeg kjenner nå som 45-åring at JEG ikke hadde orket det).

Anonymkode: 0c2a9...736

[AnonymBruker]

Jeg var 24. Nå kommer jeg til å trekke ned standarden på svarene her, fordi jeg har ikke utdannelse, og kunne aldri ha tatt det samtidig med å ha barn. "Mange jern i ilden" har aldri vært noe for meg, da brenner smia ned, for å si det sånn. 

Så ødelegger jeg vel mer med å si at jeg bli noe innenfor yrkesfag, og ikke det hellige akademia

Anonymkode: aecb5...f18

[AnonymBruker]

– Jo eldre mødrene er når de får barn, jo mer tilfreds er barnet, sier Dion Sommer 

https://www.nrk.no/livsstil/_-eldre-kvinner-er-bedre-modre-1.13436662

Anonymkode: a4b7c...445

[AnonymBruker]

Fikk barn da jeg var 16 og angrer. Har ikke klart å fullføre noe utdanning og føler jeg har mistet mange muligheter i forhold til å reise/studere i utlandet, treffe mennesker og finne meg selv. 

Er sykemeldt, ingen utdanning, ingen jobb, svært få venner og bekjente, dårlig råd. Alenemamma. 

En positiv ting er vel at jeg vokste opp raskt og er mye mer moden enn andre på min alder. Og selvfølgelig har jeg verdens skjønneste datter, skulle bare ønske jeg fikk verdens skjønneste datter noen år senere. 

Anonymkode: 73e05...aab

[Trolltunge]

Jeg var 20 år. Har selvfølgelig aldri angret på barnet, men anbefaler mine egne barn (og andre) sterkt å vente noe lenger. Å få barn før de fleste venner var et noe ensomt liv, og mine venner her delt mye opp gjennom årene som jeg ikke var del av. Det er så mye jeg gikk glipp av. Så mye jeg aldri får oppleve. Å studere med barn gikk greit, men gikk glipp av mye sosialt der og. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk et barn tidlig, 20år. Dårlig økonomi, men mye energi! Våkenetter og lange dager på lekeplass var ingen problem.  Sjonglerte barn, skole og jobb. Mann med reisejobb. 

Nå, 12år etterpå, og baby nr 3.. Vet ikke om det er alderen, eller hva det er, men takler ikke våkenetter lengre, har ikke samme energi som jeg hadde med eldste. Har bedre økonomi og mer orden på ting, hus og hjem. Mannen har heller ikke reisejobb lengre. 

Anonymkode: 86448...1c5

[AnonymBruker]

Rart hvordan ting oppfattes forskjellig. Jeg er den som "angret" på å få barn tidlig, selv om jeg naturligvis ikke angrer på barnet i seg selv. Ser at mange nevner at man orker og tåler mer som yngre, og rent objektivt er nok det tilfelle (også for min del). Men jeg har nok vært en tryggere og mer avslappet mor for de yngste barna mine. Småbarnstiden med eldstebarnet var mer preget av stress, bekymringer, dårlig råd, aleneomsorg for barnet. Jeg synes det har vært hundre ganger enklere med småsøsknene selv om alderen tilsier det motsatte, og jeg har mer tid til lek og moro når jeg ikke trenger å bekymre meg om manglende studieprogresjon eller tom konto. 

Jeg vil tippe at alder i seg selv kun er én av mange faktorer som spiller inn, og om det er "lett" eller "vanskelig" å få barn når du er 19 kontra 39 må bli en totalvurdering. 

Anonymkode: 80f32...cf3