Gå til innhold

Stedatter som krever all oppmerksomhet..


Fremhevede innlegg

Skrevet
1 minutt siden, Ak90 skrev:

Eller stemor har fått han til å si det.. "føler ikke du det sånn du også? " gutt 15år: "joaaa" 

synes på mange måter synd på broren , men mener dette er far sitt problem . Stemor bør ligge lavt. 

Hadde ikke fått med meg at han var 15 år, men er vel ingen som trenger å kjøres og hentes så mye som 15 åringer?!

Så klart er det far sitt problem, men det skader jo ikke at stemor hjelper til.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Da er spørsmålet om hu hjelper eller legger fyr på bålet? 

1 minutt siden, Sirah skrev:

Så klart er det far sitt problem, men det skader jo ikke at stemor hjelper til.

 

  • Liker 1
Skrevet
1 minutt siden, Ak90 skrev:

Da er spørsmålet om hu hjelper eller legger fyr på bålet? 

 

Nå kan man vel for en gangs skyld ha litt tiltro til at en stemor kan ønske det beste for alle?

Skrevet

Kan jo løse mye om hun snakker med alle sammen. Ta et lite familiemøte? Og jeg synes det virker som hun virkelig misliker den stakkar 14-åringen. 

Skrevet

Tipper hun hadde hatt godt av følelsen av å være god nok. At hun ikke trenger å presetere og showe for å for å være bra nok eller være et likeverdig medlem av familien.

Anonymkode: e5380...cff

  • Liker 1
Skrevet

Veldig synd at det er mange som retter problemet mot 14-åringen. Dette er et familieproblem, og det bør også løses som det. Det blir ikke akkurat bedre ved at hun blir pekt ut som byrden i huset. Det har ikke blitt slik uten videre, og dere alle har en innvirkning på hvordan denne 14-åringen har det. Å sette hennes behov for oppmersomhet opp mot hvor mye dere andre får med far er ikke greit. Det er viktig å jobbe med denne situasjonen, men å straffe henne og tillegge henne skyld synes jeg ikke noe om. Det er tross alt du og far som er de voksne her. I tillegg har hun et annet hjem med andre voksenpersoner hun også må forholde seg til. 

Anonymkode: e1f75...caf

Skrevet

Synes de er så latterlige de brukerene som prøver å gjøre tråden om til stemorhetsing.

Det er åpenbart at det er far som er problemet her og at datteren trenger grenser og at 15 åringen må bli mer prioritert. Stemoren derimot, er der som en voksenperson. Hun er åpenbart ikke endel av problemet, så å prøve å legge skylda på henne er fullstendig vas og vitner kun om bitterhet.

Anonymkode: 13bd7...1a4

  • Liker 7
Skrevet

Noen ganger når jeg leser tråder på KG lurer jeg på om folk leser det som står og får med seg problemstillingen før de svarer. For her var det en del underlige svar. Jeg er uenig i at datter på 14 skal prioriteres enda mer kun fordi hun er flink til å søke oppmerksomhet. Er hun usikker så må det selvsagt jobbes med, men far kan ikke prioritere sin datter på bekostning av sin sønn slik mange her mener - han trenger også far og å få oppmerksomhet fra far. Ungene er jevngamle og i en sårbar alder, selv om sønnen ikke er like flink til å gjøre mye ut av seg og søke oppmerksomhet, så betyr ikke det at han ikke har behov for tid og oppmerksomhet fra far.

Jeg er enig med de som skriver at dette er et familieproblem, og at det særlig er far som bør ta seg sammen og gjøre noe med situasjonen. 

  • Liker 7
Skrevet

Tråden er ryddet for spekulasjoner og svar til dette

sofie777, mod

Skrevet
21 hours ago, AnonymBruker said:

jeg også syns dette er veldig rart... jeg som kjenner jenta vil heller si at hun er selvsentrert og eiesyk på faren, fremfor å være redd for å være alene/traumer pga. foreldrenes skilsmisse.. Dette ser vi tydelig dersom hun er med venner også.. det er viktig å være i fokus hele tiden.

det er gutten det er synd på.. han snakker mye med meg og forteller hvordan han  har det.. vårt fellesbarn legger seg stort sett før ettermiddagskaoset er over, så hun merker ikke mye av farens fravær..

 

Anonymkode: 18234...f44

At hun er selvsentrert og eiesyk kan være et uttrykk for traumer. At hun ikke har fått dekket sine behov tidligere i livet eller blitt bekreftet som den hun er. At barn er eiesyke og selvsentrerte er normalt, men på et tidligere stadie i livet og godt nok foreldreskap sørger for at de kommer gjennom den fasen. Dette er ikke jentas feil og hun spiller med de kortene hun har fått utdelt.

Anonymkode: e5380...cff

  • Liker 1
Skrevet
8 timer siden, Stjerneku skrev:

Noen ganger når jeg leser tråder på KG lurer jeg på om folk leser det som står og får med seg problemstillingen før de svarer. For her var det en del underlige svar. Jeg er uenig i at datter på 14 skal prioriteres enda mer kun fordi hun er flink til å søke oppmerksomhet. Er hun usikker så må det selvsagt jobbes med, men far kan ikke prioritere sin datter på bekostning av sin sønn slik mange her mener - han trenger også far og å få oppmerksomhet fra far. Ungene er jevngamle og i en sårbar alder, selv om sønnen ikke er like flink til å gjøre mye ut av seg og søke oppmerksomhet, så betyr ikke det at han ikke har behov for tid og oppmerksomhet fra far.

Jeg er enig med de som skriver at dette er et familieproblem, og at det særlig er far som bør ta seg sammen og gjøre noe med situasjonen. 

Til din første setning:

KG er avslapping og vi er ikke ansatte her. Vi orker ikke å være i jobbmodus når vi tuller.

 

Anonymkode: 84c1e...3e7

Skrevet

Jenta er 14 år, fellesbarnet er 7. Hun var altså seks år ca når far brøt ut av forholdet med moren hennes.

Så bodde du og far hver for dere inntil fellesbarnet ble to år, og da flyttet du og fellesbarnet inn til far? Du skriver at dere har bodd sammen i 5 år.

Jenta og storebror har opplevd foreldrenes samlivsbrudd. For jenta skjedde det i ca førsteklassealder, muligens før. Deretter fikk hun en halvsøster. Så flyttet stemor og halvsøster inn til far på heltid, mens hun er der bare på halvtid.

At søster og bror reagerer forskjellig, er ikke så rart, folk er jo ikke like. Jeg kan godt se for meg en sårbar jente som føler at lillesøster tar hennes plass både i pappas hjerte og i barndomshjemmet, at lillesøster har pappa hele tiden og derfor er viktigere for pappa. Nå er hun i ungdomsskolealder og ikke lenger liten og søt, men stor jente som må ta hensyn.

Du beskriver at hun stiller seg opp foran tv for å spille fløyte. Ta hintet og skru av den jævla tv'n....! Kan dere ikke heller gjøre noe sammen? Evt pappa og de store barna? Sitter pappa mye med pc, tv, tlf, pad? 

Du virker lite forståelsesfull, ts. Og hva angår storebrors situasjon, så slengte du med den litt som en ettertanke - overskriften og hovedinnlegget, samt tidligere innlegg, lyser jo bare irritasjon over jenta. 

Har du søsken? Har du skrevet dagbok? Kanskje du skal ta en tripp ned memory lane og se hvor selvsikker og balansert du selv var i den alderen? For mange kan en usikker posisjon i venneflokken (noe du forsåvidt viser til med hennes litt for hektiske bekreftelsesbehov der) også virke inn.

Du er voksen. Vær det.

Anonymkode: b1bc7...cb5

  • Liker 3
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jenta er 14 år, fellesbarnet er 7. Hun var altså seks år ca når far brøt ut av forholdet med moren hennes.

Så bodde du og far hver for dere inntil fellesbarnet ble to år, og da flyttet du og fellesbarnet inn til far? Du skriver at dere har bodd sammen i 5 år.

Jenta og storebror har opplevd foreldrenes samlivsbrudd. For jenta skjedde det i ca førsteklassealder, muligens før. Deretter fikk hun en halvsøster. Så flyttet stemor og halvsøster inn til far på heltid, mens hun er der bare på halvtid.

At søster og bror reagerer forskjellig, er ikke så rart, folk er jo ikke like. Jeg kan godt se for meg en sårbar jente som føler at lillesøster tar hennes plass både i pappas hjerte og i barndomshjemmet, at lillesøster har pappa hele tiden og derfor er viktigere for pappa. Nå er hun i ungdomsskolealder og ikke lenger liten og søt, men stor jente som må ta hensyn.

Du beskriver at hun stiller seg opp foran tv for å spille fløyte. Ta hintet og skru av den jævla tv'n....! Kan dere ikke heller gjøre noe sammen? Evt pappa og de store barna? Sitter pappa mye med pc, tv, tlf, pad? 

Du virker lite forståelsesfull, ts. Og hva angår storebrors situasjon, så slengte du med den litt som en ettertanke - overskriften og hovedinnlegget, samt tidligere innlegg, lyser jo bare irritasjon over jenta. 

Har du søsken? Har du skrevet dagbok? Kanskje du skal ta en tripp ned memory lane og se hvor selvsikker og balansert du selv var i den alderen? For mange kan en usikker posisjon i venneflokken (noe du forsåvidt viser til med hennes litt for hektiske bekreftelsesbehov der) også virke inn.

Du er voksen. Vær det.

Anonymkode: b1bc7...cb5

man kan faktisk ikke sitte å høre på en fløyte hver bidige ettermiddag når resten av familien vil slappe av..

Da kan man faktisk ikke bare stille seg fremfor tvn og spille.. Dersom ingen sier ifra til ett barn om det, så blir de faktisk slik jeg beskriver lenger opp her...

jeg har søsken.. jeg spilte faktisk fløyte også.. noen ganger spilte jeg for familien min.. dersom jeg hadde øvd på en sang jeg da kunne... jeg skjønte at øvespilling kunne være irriterende for andre...   så resten øvde jeg på rommet mitt i fred og ro.. :) 

Jeg synes synd i storebroren her..

Anonymkode: 18234...f44

  • Liker 1
Skrevet
37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

man kan faktisk ikke sitte å høre på en fløyte hver bidige ettermiddag når resten av familien vil slappe av..

Da kan man faktisk ikke bare stille seg fremfor tvn og spille.. Dersom ingen sier ifra til ett barn om det, så blir de faktisk slik jeg beskriver lenger opp her...

jeg har søsken.. jeg spilte faktisk fløyte også.. noen ganger spilte jeg for familien min.. dersom jeg hadde øvd på en sang jeg da kunne... jeg skjønte at øvespilling kunne være irriterende for andre...   så resten øvde jeg på rommet mitt i fred og ro.. :) 

Jeg synes synd i storebroren her..

Anonymkode: 18234...f44

Åh ts, jeg tar tilbake det jeg skrev. Du er visst ikke voksen likevel...

Du tar jo ikke poenget i det hele tatt med fløyte/tv-problematikken. Jeg foreslo å skru av tv'n, og du svarer at dere vil slappe av "hver bidige ettermiddag". 

Jeg foreslår at dere dropper tv på ettermiddagen, helst om kvelden også. Det inkluderer å se på ting på pc/pad. Se hvilken tid og oppmerksomhet dere får frigjort. Kanskje det vil løse situasjonen, du? I stedet for "hysj, vi skal se på fantorangen/skal vi danse/game of thrones", så kan jenta heller finne far som er på kjøkkenet og baker knekkebrød, bror og lillesøster som øver på å slå hjul i hagen, stemor som er på joggetur, og bli med på en aktivitet.

Anonymkode: b1bc7...cb5

  • Liker 2
Skrevet

Jeg foreslår familievernkontoret for hele familien. Hvis ikke far aksepterer dette hadde jeg faktisk flyttet ut.

Anonymkode: 49a84...7fd

  • Liker 2
Skrevet

Denne tråden viser i likhet med mange mange andre tråder, hvor håpløst det egentlig er å formidle dynamikken i en familie. Nyanser forsvinner, og responsen gis like mye med bakgrunn i måten ts uttrykker seg på, som innholdet i den hun faktisk skriver og beskriver.

Det er forståelig at ts tar saken opp på kg for å få ut litt frustrasjon. Hun føler antakelig at det er vanskelig å kreve noe av denne faren for ofte, da det fort kan bli oppfattet som utidig "stemormas". Dessuten er jo faren enig i at han må sette tydeligere grenser og skape bedre balanse og -dynamikk, men i praksis skjer det ingenting. 

I denne familien har stemor ikke en rolle som gjør at hun på egen hånd kan gjøre så mye annet enn å gi støtte til stesønnen som ikke blir sett av sin far og savner farens oppmerksomhet. Forholdet mellom søsknene og forholdet mellom far og sønn vil kunne lide mye av dette etterhvert. Hva om sønnen på et tidspunkt, når han tar innover seg hvor galt det han ble utsatt for i oppveksten faktisk er, velger å ha minimal kontakt med søster og far? Tydelig forskjellsbehandling mellom søsken kan skade mer enn mange skjønner.

At datteren har et ekstremt behov for å eie farens oppmerksomhet fullt og helt betyr ikke automatisk at det er synd på henne eller at hun har tatt alvorlig skade av skillsmissen og evt mye mer enn sin bror, ei heller betyr det at hun egentlig har godt av å få all oppmerksomhet. Hvis hun har emosjonelle utfordringer som f.eks separasjonsangst kan det like gjerne være at det som skjer bidrar til å opprettholde og forsterke problemet. Bedring av angst skjer når den som er rammet erfarer at det man er redd for ikke er farlig likevel. Har man angst for at bilder henger skjevt på veggen, skal man ikke nøye seg med å rette på bilder resten av sitt liv, men lære seg at skjeve bilder ikke er farlig og til og med at det ikke er sikkert det er noen skjeve bilder på veggen selv om det føles sånn. 

Hadde faren fra første stund vært reflektert og sitt ansvar bevisst, måtte han gitt begge (alle) barna sine en god porsjon oppmerksomhet og plass. Han ville gjort datteren mye tryggere ved å lære henne at hun er elsket selv når hun må være selvstendig/være litt for seg selv og slippe andre til med sine behov. Rett og slett bidra til å utvikle hennes evne til å sette seg inn i andres følelser og forstå andres behov, for eksempel sin brors behov for oppmerksomhet fra faren. En normalt moden 14-åring kan fint oppfatte sånne ting. Det er fortsatt ikke for sent å snu skuta, men det begynner å haste, tror jeg.

Anonymkode: c607a...23b

  • Liker 3
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åh ts, jeg tar tilbake det jeg skrev. Du er visst ikke voksen likevel...

Du tar jo ikke poenget i det hele tatt med fløyte/tv-problematikken. Jeg foreslo å skru av tv'n, og du svarer at dere vil slappe av "hver bidige ettermiddag". 

Jeg foreslår at dere dropper tv på ettermiddagen, helst om kvelden også. Det inkluderer å se på ting på pc/pad. Se hvilken tid og oppmerksomhet dere får frigjort. Kanskje det vil løse situasjonen, du? I stedet for "hysj, vi skal se på fantorangen/skal vi danse/game of thrones", så kan jenta heller finne far som er på kjøkkenet og baker knekkebrød, bror og lillesøster som øver på å slå hjul i hagen, stemor som er på joggetur, og bli med på en aktivitet.

Anonymkode: b1bc7...cb5

jo... jeg sier at vi selvfølgelig kan høre jenta spille en melodi eller to eller tre.. som hun har øvd på..

men å sitte å se på at hun øver på sanger hun ikke kan hver ettermiddag er jo helt på trynet? og at hele familien skal se på.. i stedet for å gjøre andre ting.. tv, er bare ett eksempel.. denne tråden var vell skrevet i vinterhalvåret der vi på vestlandet er preget av mye innevær også..

Anonymkode: 18234...f44

  • Liker 4
Skrevet
18 timer siden, Sirah skrev:

Så klart er det far sitt problem, men det skader jo ikke at stemor hjelper til.

Sååå....damed if you do and damed if you dont....På KG får stemor beskjed om å butt out hele tiden og ikke blande seg. Jeg mener stemor burde ta barnefar i øra og riste litt (for å sette på spissen) og si klart i fra til stedattera at hun må dele på oppmerksomheten. Men det er faktisk ikke hennes ansvar. Det er faren som er en dårlig far her.

Anonymkode: 13bd7...1a4

  • Liker 2
Skrevet

Hun har ikke et problem? Har hun sagt mye om seg selv? Har vi hørt fra 14 åringen hvordan hun har det? Far? Bror? Felles barn? Hvordab tror du jenta hadde hatt det om hun kom over denne eller noen av de andre trådene? 

  • Liker 1
Skrevet
Akkurat nå, Ak90 skrev:

Hun har ikke et problem? Har hun sagt mye om seg selv? Har vi hørt fra 14 åringen hvordan hun har det? Far? Bror? Felles barn? Hvordab tror du jenta hadde hatt det om hun kom over denne eller noen av de andre trådene? 

IGJEN. Gi faen i stemorshetsen. Det er IKKE stemor som er problemet her selv om du åpenbart prøver så godt du kan å gi henne skylda for at moren og faren til denne jenta har gjort en elendig jobb.

1. Barnefar forskjellsbehandler barna sine og favoriserer dattera.

2. Sønnen til barnefar blir oversett fordi barnefar favoriserer dattera.

3. Dattera krever all oppmerksomheten til alle hele tiden noe som går ut over alle de andre barna.

Hvordan er det stemor sin feil mener du?

Anonymkode: 13bd7...1a4

  • Liker 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...