Stedatter som krever all oppmerksomhet..

[AnonymBruker]

Siden du spør hva som er normalt: Jenter på snart 14 pleier etter mine erfaringer ikke å oppføre seg som du beskriver. At far lar henne skyve søsknene helt til side og spesielt at broren hennes ikke føler seg sett av faren sin er ikke bra i det hele tatt.

Jeg skjønner at innlegget ditt er preget av at du er så irritert at du nesten sprekker, og regner med at du er som en trykkoker fordi dette har pågått så lenge og ikke ser ut til å ha en ende. Dessverre er det lite du får gjort hvis far ikke er enig med deg i at han ikke gjør verken henne eller søsknene en tjeneste ved å la henne få all oppmerksomhet. Fellesbarnet får forhåpentligvis oppmerksomhet annenhver uke om ikke annet, mens det er verre med sønnen. Han er det virkelig synd på.

At en far ikke ser sin egen sønn er virkelig ikke vanlig. Det er nesten så man skulle delt opp samværet slik at sønnen er der den uken søsteren er hos mor, slik at far og sønn kan få bedre kontakt. Er det en strategi dere kan forsøke i en periode, slik at far og sønn får et nærere forhold? Kanskje far på den måten ser at datteren nok får mye oppmerksomhet på bekostning av sønnen. Gutten er ikke typen som kjemper om plass og oppmerksomhet, dermed er det far som må sørge for at han får dette.

Anonymkode: c607a...23b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Siden du spør hva som er normalt: Jenter på snart 14 pleier etter mine erfaringer ikke å oppføre seg som du beskriver. At far lar henne skyve søsknene helt til side og spesielt at broren hennes ikke føler seg sett av faren sin er ikke bra i det hele tatt.

Jeg skjønner at innlegget ditt er preget av at du er så irritert at du nesten sprekker, og regner med at du er som en trykkoker fordi dette har pågått så lenge og ikke ser ut til å ha en ende. Dessverre er det lite du får gjort hvis far ikke er enig med deg i at han ikke gjør verken henne eller søsknene en tjeneste ved å la henne få all oppmerksomhet. Fellesbarnet får forhåpentligvis oppmerksomhet annenhver uke om ikke annet, mens det er verre med sønnen. Han er det virkelig synd på.

At en far ikke ser sin egen sønn er virkelig ikke vanlig. Det er nesten så man skulle delt opp samværet slik at sønnen er der den uken søsteren er hos mor, slik at far og sønn kan få bedre kontakt. Er det en strategi dere kan forsøke i en periode, slik at far og sønn får et nærere forhold? Kanskje far på den måten ser at datteren nok får mye oppmerksomhet på bekostning av sønnen. Gutten er ikke typen som kjemper om plass og oppmerksomhet, dermed er det far som må sørge for at han får dette.

Anonymkode: c607a...23b

Jeg misforstod visst dette med sønnen. Skjønner han er deres felles barn, og da blir jo saken en annen. 

Anonymkode: c607a...23b

[Ak90]

Vet du hva!? Jeg var sånn jeg! Leeenge etter foreldrene mine ble skilt og hadde ny partnere. Jeg trengte bekreftelse på at jeg var flink/god nok for pappa. Jeg ville vise alt jeg drev med! jeg syntes det var koselig å være der.  Jeg ble også med på alt! Til og med på jobb om jeg hadde fri. Jeg savnet han og familien vår. Da jeg merket (x)stemor ble sjalu ble jeg enda mer ekstrem. Så kos deg! 

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Broren hennes som også er hos annenhver uke, spesielt, kommer til meg flere ganger i uken og sier at det er trist at han ikke får være sammen med pappa når han er her.. han er en mindre krevende type, og går som regel for seg selv når han ikke får oppmerksomhet/blir avbrutt.. alle barna klaget da søsteren skulle stå fremfor tvn hver kveld å øve på fløyten sin... mens faren sa hysj, og syns hun var sååå flink..  at hun fikk spille en sang hun hadde øsvd på innimellom for oss, helt greit.. men at hun skal øve og "stamme frem" toner, og begynne på nytt og på nytt i stua, fremfor alle er unødvendig..

ja.. tenker at du hadde syntes det var greit

 

Anonymkode: 18234...f44

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du spør hva som er normalt: Jenter på snart 14 pleier etter mine erfaringer ikke å oppføre seg som du beskriver. At far lar henne skyve søsknene helt til side og spesielt at broren hennes ikke føler seg sett av faren sin er ikke bra i det hele tatt.

Jeg skjønner at innlegget ditt er preget av at du er så irritert at du nesten sprekker, og regner med at du er som en trykkoker fordi dette har pågått så lenge og ikke ser ut til å ha en ende. Dessverre er det lite du får gjort hvis far ikke er enig med deg i at han ikke gjør verken henne eller søsknene en tjeneste ved å la henne få all oppmerksomhet. Fellesbarnet får forhåpentligvis oppmerksomhet annenhver uke om ikke annet, mens det er verre med sønnen. Han er det virkelig synd på.

At en far ikke ser sin egen sønn er virkelig ikke vanlig. Det er nesten så man skulle delt opp samværet slik at sønnen er der den uken søsteren er hos mor, slik at far og sønn kan få bedre kontakt. Er det en strategi dere kan forsøke i en periode, slik at far og sønn får et nærere forhold? Kanskje far på den måten ser at datteren nok får mye oppmerksomhet på bekostning av sønnen. Gutten er ikke typen som kjemper om plass og oppmerksomhet, dermed er det far som må sørge for at han får dette.

Anonymkode: c607a...23b

far føler  på dette med gutten, men han slipper jo ikke til... og samvittigheten er for stor til datteren.. å snu samværet er uaktuelt for begge parter.. vi har vurdert det..

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg misforstod visst dette med sønnen. Skjønner han er deres felles barn, og da blir jo saken en annen. 

Anonymkode: c607a...23b

han er ikke felles barn... han er helbroren til denne jenta

Anonymkode: 18234...f44

[Ak90]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

far føler  på dette med gutten, men han slipper jo ikke til... og samvittigheten er for stor til datteren.. å snu samværet er uaktuelt for begge parter.. vi har vurdert det..

han er ikke felles barn... han er helbroren til denne jenta

Anonymkode: 18234...f44

Da får far finne på ting alene med gutten da + hente på skolen/SFO ol. Da får de litt tid sammen. 

[Biloba]

16 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Du hadde nok gjort akkurat det samme om du var 14 år og i hennes sko Ts.

Nei, dette er ikke vanlig oppførsel for en 14-åring. Vi snakker her om en tenåring i konfirmasjonsalder. Normalen er da å søke noe oppmerksomhet fra foreldre, men også bruke mye tid med venner, evt fritidsinteresser, holde en del på for seg selv med nettbrett osv.

Ts, anbefaler profesjonell hjelp, for kommunikasjonen mellom dere som par og hvordan dere kan hjelpe jenta. Det nytter ikke å bare sette grenser for oppførselen, hun er antagelig veldig umoden og sliter med sjalusi. Atferden må erstattes av trygghet på far og andre ting å bruke tid på. 

[HalldirV2]

1 minutt siden, Biloba skrev:

Nei, dette er ikke vanlig oppførsel for en 14-åring. Vi snakker her om en tenåring i konfirmasjonsalder. Normalen er da å søke noe oppmerksomhet fra foreldre, men også bruke mye tid med venner, evt fritidsinteresser, holde en del på for seg selv med nettbrett osv.

Ts, anbefaler profesjonell hjelp, for kommunikasjonen mellom dere som par og hvordan dere kan hjelpe jenta. Det nytter ikke å bare sette grenser for oppførselen, hun er antagelig veldig umoden og sliter med sjalusi. Atferden må erstattes av trygghet på far og andre ting å bruke tid på. 

I en tradisjonell kjernefamilie er det du beskriver normalen, om enn hvor vanlig skilsmisser med tilhørende storfamilier har blitt - er det fortsatt en unormal situasjon for et barn, og særlig i en alder av 14 hvor man blir langt mer bevisst omkring sin egen rolle i familien og samfunnet generelt. 

[Biloba]

Akkurat nå, HalldirV2 skrev:

I en tradisjonell kjernefamilie er det du beskriver normalen, om enn hvor vanlig skilsmisser med tilhørende storfamilier har blitt - er det fortsatt en unormal situasjon for et barn, og særlig i en alder av 14 hvor man blir langt mer bevisst omkring sin egen rolle i familien og samfunnet generelt. 

Jeg er en såkalt "stemor" til en tenåring, som var på den alderen da jeg flyttet inn. Det ts beskriver er ikke vanlig for 14-åringer.

[HalldirV2]

1 minutt siden, Biloba skrev:

Jeg er en såkalt "stemor" til en tenåring, som var på den alderen da jeg flyttet inn. Det ts beskriver er ikke vanlig for 14-åringer.

Alle fjortenåringer er ikke like, og hvordan de agerer i en slik kontekst er vel individuelt. Kanskje fjortenåringen din følte seg mer inkludert?! Men jeg gir meg, det for mange variabler til å kunne ha noe formening om denne situasjonen, Ts er kanskje verdens beste stemor, kanskje er hun verdens verste, det samme med far i huset. Kanskje har fjortenåringen en sjalu mor som planter ideer i hodet på datteren sin, kanskje er datteren sykelig sjalu, eller kanskje hun rett og slett føler seg oversett og ekskludert. 

[Gjest noe tilfeldig]

5 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Alle fjortenåringer er ikke like, og hvordan de agerer i en slik kontekst er vel individuelt. Kanskje fjortenåringen din følte seg mer inkludert?! Men jeg gir meg, det for mange variabler til å kunne ha noe formening om denne situasjonen, Ts er kanskje verdens beste stemor, kanskje er hun verdens verste, det samme med far i huset. Kanskje har fjortenåringen en sjalu mor som planter ideer i hodet på datteren sin, kanskje er datteren sykelig sjalu, eller kanskje hun rett og slett føler seg oversett og ekskludert. 

enig..

noe jeg lurer på er om jenta sliter sosialt ellers ? 

Har hun venner på skolen? Er hun godt likt av øvrige familie og venner? 

Bor far og stemor lengre unna de hun ellers er sammen med, når hun bor hos biologiske mor? 

 

[Biloba]

5 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Alle fjortenåringer er ikke like, og hvordan de agerer i en slik kontekst er vel individuelt. Kanskje fjortenåringen din følte seg mer inkludert?! Men jeg gir meg, det for mange variabler til å kunne ha noe formening om denne situasjonen, Ts er kanskje verdens beste stemor, kanskje er hun verdens verste, det samme med far i huset. Kanskje har fjortenåringen en sjalu mor som planter ideer i hodet på datteren sin, kanskje er datteren sykelig sjalu, eller kanskje hun rett og slett føler seg oversett og ekskludert. 

Det er ikke normalt for en 14-åring å kreve all oppmerksomhet fra far hele tiden uansett. Da har hun et problem, som de bør få hjelp utenfra til å løse etter så lang tid. Ikke minst fordi fars sønn blir nedprioritert av far hele tiden.

[HalldirV2]

Akkurat nå, Biloba skrev:

Det er ikke normalt for en 14-åring å kreve all oppmerksomhet fra far hele tiden uansett. Da har hun et problem, som de bør få hjelp utenfra til å løse etter så lang tid. Ikke minst fordi fars sønn blir nedprioritert av far hele tiden.

Nei selvfølgelig er det ikke normalt, men hvordan hun agerer kan være normalt i forhold til situasjonen hun befinner seg i, og den situasjonen vet du og jeg alt for lite om til å kunne danne en formening. Hun har opplagt et problem ja, men hvem eller hva som er årsaken til problemet er uvisst, og det er ikke noen automatikk i at det er fjortenåringen selv som er årsaken.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette skal gå helt upåaktet hen, jeg lar ikke engang min 3åring avbryte til enhver tid. Jeg forklarer også han at "nå snakker vi, du må vente på tur".

Jenta trenger jo trygghet, men også å bli forklart at dette ikke er måten å få anerkjennelse på - det blir bare uheldig for alle. 

Anonymkode: 73f03...e74

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun kom til oss i går.. og begynte med en gang... Pappa ditt, pappa datt, og hun skulle ha hjelp til absolutt alt (som hun egentlig greier selv)... Prøvde jeg eller de andre barna å snakke med faren om noe, stilte hun seg fremfor faren og tok "tilbake" oppmerksomheten.. Kunne for eksempel legge en fot på låret hans å si: se, jeg har ett sår der.. osv..

Slik er det hele tiden, selv om i går var ekstrem... jenta er snart 14 år..

Er det normalt i en slik alder?? og burde ikke far lære jenta at hun ikke kan avbryte samtaler på denne måten??

I tillegg så har vi jo flere barn i huset.. det blir litt feil at denne ene jenta skal ta all oppmerksomhet annenhver uke syns jeg..

Anonymkode: 18234...f44

Kanskje hun kunne hatt behov for litt alenetid med pappaen sin? 

Anonymkode: ce829...c8d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun kunne hatt behov for litt alenetid med pappaen sin? 

Anonymkode: ce829...c8d

ehm... hun får jo alenetid med faren hele tiden???

Anonymkode: 18234...f44

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

far føler  på dette med gutten, men han slipper jo ikke til... og samvittigheten er for stor til datteren.. å snu samværet er uaktuelt for begge parter.. vi har vurdert det..

han er ikke felles barn... han er helbroren til denne jenta

Anonymkode: 18234...f44

Uffda. Hvorfor har han så dårlig samvittighet overfor datteren, når han ikke føler det like sterkt for sønnen? Dårlig samvittighet for begge barna fra første ekteskap burde i det minste føre til at han fordeler oppmerksomheten mellom dem. Gutten har jo som du beskriver behov for nærhet som han ikke får, og det er faktisk ingen bagatell. Heller urovekkende. Far bør ta seg sammen og vise sønnen at han bryr seg like mye om ham som om søsteren hans. Hennes behov, uansett årsak, kan ikke ha førsteprioritet i en grad som rammer andre hardt. Jeg antar at det på ingen måte er skadelig for henne at far setter grenser og lærer henne å være empatisk og forstå at andre mennesker også har behov for oppmerksomhet.

Anonymkode: c607a...23b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uffda. Hvorfor har han så dårlig samvittighet overfor datteren, når han ikke føler det like sterkt for sønnen? Dårlig samvittighet for begge barna fra første ekteskap burde i det minste føre til at han fordeler oppmerksomheten mellom dem. Gutten har jo som du beskriver behov for nærhet som han ikke får, og det er faktisk ingen bagatell. Heller urovekkende. Far bør ta seg sammen og vise sønnen at han bryr seg like mye om ham som om søsteren hans. Hennes behov, uansett årsak, kan ikke ha førsteprioritet i en grad som rammer andre hardt. Jeg antar at det på ingen måte er skadelig for henne at far setter grenser og lærer henne å være empatisk og forstå at andre mennesker også har behov for oppmerksomhet.

Anonymkode: c607a...23b

det kan jo ha med alderen å gjøre.. jenta var veldig liten daforeldrene gikk ifra hverandre.

Anonymkode: 18234...f44

[I Grosny]

Jenta på 14, hvor etablert er hun i ditt hjem og i nærmiljøet? Forstår hun fullstendig med både kropp og sjel at det er hennes hjem? Har hun eget rom? Dersom hun ikke er fulletablert, så får hun en følelse av å havlvveis være på besøk, og da vil hun selvfølgelig henge mer på pappa enn normalt.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ehm... hun får jo alenetid med faren hele tiden???

Anonymkode: 18234...f44

Helt alene bare de to?

Anonymkode: ce829...c8d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, I Grosny skrev:

Jenta på 14, hvor etablert er hun i ditt hjem og i nærmiljøet? Forstår hun fullstendig med både kropp og sjel at det er hennes hjem? Har hun eget rom? Dersom hun ikke er fulletablert, så får hun en følelse av å havlvveis være på besøk, og da vil hun selvfølgelig henge mer på pappa enn normalt.

hun har eget rom, og hun har bodd i dette huset siden hun ble født.. hun føler seg ikke på besøk her..

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt alene bare de to?

Anonymkode: ce829...c8d

ja

Anonymkode: 18234...f44