Stedatter som krever all oppmerksomhet..

[AnonymBruker]

Hun kom til oss i går.. og begynte med en gang... Pappa ditt, pappa datt, og hun skulle ha hjelp til absolutt alt (som hun egentlig greier selv)... Prøvde jeg eller de andre barna å snakke med faren om noe, stilte hun seg fremfor faren og tok "tilbake" oppmerksomheten.. Kunne for eksempel legge en fot på låret hans å si: se, jeg har ett sår der.. osv..

Slik er det hele tiden, selv om i går var ekstrem... jenta er snart 14 år..

Er det normalt i en slik alder?? og burde ikke far lære jenta at hun ikke kan avbryte samtaler på denne måten??

I tillegg så har vi jo flere barn i huset.. det blir litt feil at denne ene jenta skal ta all oppmerksomhet annenhver uke syns jeg..

Anonymkode: 18234...f44

[AnonymBruker]

Forstår du ikke at hun roper på oppmerksomhet og at dess mer hun blir avvist jo verre vil det bli. 

Anonymkode: 66374...4fb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Forstår du ikke at hun roper på oppmerksomhet og at dess mer hun blir avvist jo verre vil det bli. 

Anonymkode: 66374...4fb

jo.. jeg skjønner det.. men hun får jo oppmerksomheten.. hvor mye oppmerksomhet skal man gi til ett barn når man har flere å ta hensyn til?? Hun er av typen som kan sitte på kjøkkenet å gjøre lekser, for så å følge etter inn i stua (der det skjer) og gjøre lekser, for så å flytte seg på kjøkkenet igjen og henge med leksene over kjøkkenbenken mens jeg lager middag for eksempel..  Det blir for mye når en 14 åring skal ha 99% oppmerksomhet fra hun står opp til hun legger seg.. Noen må jo lære jenta at det ikke er greit??

Anonymkode: 18234...f44

[Juniper]

Har du skrevet om henne her inne før? Virker kjent. 

Jeg tenker at du og far må komme dere i terapi sammen, sånn at dere får hjelp til å bli enige om strategier rundt unger og familieliv. Og så må han følge opp. 

Jenta er selvsagt livredd for å være mindre verdt i familien enn de andre ungene og det gir utslag i sånne desperate "se meg. se meg!" episoder. Jeg tror at hun må kjenne seg tryggere på seg selv og dere før det roer seg. Det kan ikke bare dresseres av henne. Hun sliter. 

[Gjest padawan]

Hvis hun kun ser faren annenhver uke kan jeg godt skjønne hun vil ha litt ekstra oppmerksomhet fra faren.

[AnonymBruker]

Du/dere må lære henne at oppmerksomheten må deles i familien. Alt handler ikke om henne og hennes behov. Hun har sikkert hatt det sånn hele livet så da kan det jo også være vanskelig å legge om tankegangen til et så stort barn. Dette burde blitt gjort fra fødselen av. 

Anonymkode: b1e8f...29a

[AnonymBruker]

Har du og far vært kjærester/samboere lenge? Mitt stebarn var slik i starten på samboerskapet. Gikk etter faren uansett hvor han gikk. Var han på toalettet, gikk det 2 sek før barnet spurte etter far. Dette er jo normalt. Det gav seg fort da barnet ble trygg på meg også, men nå skal det sies at han var 5 år da vi flyttet sammen.

Har far og barn noe tid sammen? Hvor gamle er de andre barna? Og er det fellesbarn?

Anonymkode: c6707...16b

[Stjernekikkeren]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

jo.. jeg skjønner det.. men hun får jo oppmerksomheten.. hvor mye oppmerksomhet skal man gi til ett barn når man har flere å ta hensyn til?? Hun er av typen som kan sitte på kjøkkenet å gjøre lekser, for så å følge etter inn i stua (der det skjer) og gjøre lekser, for så å flytte seg på kjøkkenet igjen og henge med leksene over kjøkkenbenken mens jeg lager middag for eksempel..  Det blir for mye når en 14 åring skal ha 99% oppmerksomhet fra hun står opp til hun legger seg.. Noen må jo lære jenta at det ikke er greit??

Anonymkode: 18234...f44

Det du beskriver der er ei som tydeligvis enten er redd for å være alene eller virkelig ikke vil være det. Hvorfor vil hun ikke det, hva har hun opplevd? Du virker mer irritert fordi hun tørster etter oppmerksomhet enn å ville finne årsaken og behandling for det. Dette er jo stedatteren din, så hvordan var bruddet mellom foreldrene, hvordan er det å vo med mor, osv. Hun "mistet" jo pappaen sin til en annen familie, er det lenge siden? 

Trengs mye mer informasjon her for å komme med konkrete råd, men en ting er sikkert, så langt utstråler du mer irritasjon enn bekymring, og det er ikke det denne situasjonen krever. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Juniper skrev:

Har du skrevet om henne her inne før? Virker kjent. 

Jeg tenker at du og far må komme dere i terapi sammen, sånn at dere får hjelp til å bli enige om strategier rundt unger og familieliv. Og så må han følge opp. 

Jenta er selvsagt livredd for å være mindre verdt i familien enn de andre ungene og det gir utslag i sånne desperate "se meg. se meg!" episoder. Jeg tror at hun må kjenne seg tryggere på seg selv og dere før det roer seg. Det kan ikke bare dresseres av henne. Hun sliter. 

Ja.. jeg skrev om fløytespillingen hennes fremfor tvn en gang.. hun skulle øve på stua, med publikum hver eneste kveld. fremfor tv!

jeg er helt enig med deg.. Men jeg kan dessverre ikke gjøre så mye uten foreldrenes samtykke.

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du og far vært kjærester/samboere lenge? Mitt stebarn var slik i starten på samboerskapet. Gikk etter faren uansett hvor han gikk. Var han på toalettet, gikk det 2 sek før barnet spurte etter far. Dette er jo normalt. Det gav seg fort da barnet ble trygg på meg også, men nå skal det sies at han var 5 år da vi flyttet sammen.

Har far og barn noe tid sammen? Hvor gamle er de andre barna? Og er det fellesbarn?

Anonymkode: c6707...16b

bodd sammen i fem år!..

far og datter har, som jeg skrev i hi, all tid sammen.. jeg kan ikke prate med samboeren min annenhver uke fordi jeg alltid blir avbrutt..

fellesbarnet er 7... hennes bror er 15

 

Anonymkode: 18234...f44

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Stjernekikkeren skrev:

Det du beskriver der er ei som tydeligvis enten er redd for å være alene eller virkelig ikke vil være det. Hvorfor vil hun ikke det, hva har hun opplevd? Du virker mer irritert fordi hun tørster etter oppmerksomhet enn å ville finne årsaken og behandling for det. Dette er jo stedatteren din, så hvordan var bruddet mellom foreldrene, hvordan er det å vo med mor, osv. Hun "mistet" jo pappaen sin til en annen familie, er det lenge siden? 

Trengs mye mer informasjon her for å komme med konkrete råd, men en ting er sikkert, så langt utstråler du mer irritasjon enn bekymring, og det er ikke det denne situasjonen krever. 

Jenta sliter ikke med annet enn nærhetsbehov.. vi har selvfølgelig snakket om det

Anonymkode: 18234...f44

[Ak90]

Synes du høres litt sjalu ut jeg 😉

Synes jeg ser hun sitter der å spiller

[Carrot]

Er det du som er sjalu på andre barns vegne TS eller er det barna som er sjalu som maser på deg om det?

[Stjernekikkeren]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jenta sliter ikke med annet enn nærhetsbehov.. vi har selvfølgelig snakket om det

Anonymkode: 18234...f44

Ser du skriver at dere har bodd sammen i 5år, og at det har vært andre tilfeller du har skrevet om her. Der høres ut som rådgivning eller terapi er helt på sin plass, far kan ikke bare la dette skure og gå uten å gjøre noe med det. Denne jenta skal jo fungere i sosiale situasjoner utenfor hjemmet også. Han gjør ikke datteren sin noe tjeneste ved å la dette fare. 

[Sillyline]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun kom til oss i går.. og begynte med en gang... Pappa ditt, pappa datt, og hun skulle ha hjelp til absolutt alt (som hun egentlig greier selv)... Prøvde jeg eller de andre barna å snakke med faren om noe, stilte hun seg fremfor faren og tok "tilbake" oppmerksomheten.. Kunne for eksempel legge en fot på låret hans å si: se, jeg har ett sår der.. osv..

Slik er det hele tiden, selv om i går var ekstrem... jenta er snart 14 år..

Er det normalt i en slik alder?? og burde ikke far lære jenta at hun ikke kan avbryte samtaler på denne måten??

I tillegg så har vi jo flere barn i huset.. det blir litt feil at denne ene jenta skal ta all oppmerksomhet annenhver uke syns jeg..

Anonymkode: 18234...f44

Høres helt normalt ut. Skal jeg tippe, er det oppmerksomheten fra faren sin som hun vil ha, og hun kan se på dere andre som konkurrenter. Fordi dere er med ham hele tiden, mens hun bare ser ham annenhver uke. Hun vil nok ha anerkjennelse fra ham om at hun betyr like mye som dere andre.

La oss si at det far far og datter som bodde sammen, og du bare hadde vært der annenhver uke. Da hadde nok du også villet ha oppmerksomheten hans mer, kanskje vise at du også skal ha din plass.

Så jeg ville fokusert på at far og datter får tilbragt masse tid sammen, og ikke brydd meg mer om det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Carrot skrev:

Er det du som er sjalu på andre barns vegne TS eller er det barna som er sjalu som maser på deg om det?

Broren hennes som også er hos annenhver uke, spesielt, kommer til meg flere ganger i uken og sier at det er trist at han ikke får være sammen med pappa når han er her.. han er en mindre krevende type, og går som regel for seg selv når han ikke får oppmerksomhet/blir avbrutt.. alle barna klaget da søsteren skulle stå fremfor tvn hver kveld å øve på fløyten sin... mens faren sa hysj, og syns hun var sååå flink..  at hun fikk spille en sang hun hadde øsvd på innimellom for oss, helt greit.. men at hun skal øve og "stamme frem" toner, og begynne på nytt og på nytt i stua, fremfor alle er unødvendig..

1 minutt siden, Ak90 skrev:

Synes du høres litt sjalu ut jeg 😉

Synes jeg ser hun sitter der å spiller

ja.. tenker at du hadde syntes det var greit

 

Anonymkode: 18234...f44

[AnonymBruker]

Herrefred. Så klart må folk komme med "du er sikkert sjalu" kommentarer. 

Ts jeg skjønner deg godt. Det blir faktisk ikke koselig hjemme når ene barnet skal henge på far 24/7 slik at ingen andre kommer til. her trenger dere rådgivning. 

Hva gjør far for å roe ned situasjonen? Lar han seg forstyrre eller kan han faktisk si til jenta "nå må du vente litt til jeg er ferdig med ******" ? 

 

Anonymkode: 86ce1...e52

[Supernova17]

Hun har absolutt behov for å bli sett. Jeg foreslår at hun begynner på enten teater eller dans. Da blir man sett på hele tiden. Og det vil avlaste dere. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herrefred. Så klart må folk komme med "du er sikkert sjalu" kommentarer. 

Ts jeg skjønner deg godt. Det blir faktisk ikke koselig hjemme når ene barnet skal henge på far 24/7 slik at ingen andre kommer til. her trenger dere rådgivning. 

Hva gjør far for å roe ned situasjonen? Lar han seg forstyrre eller kan han faktisk si til jenta "nå må du vente litt til jeg er ferdig med ******" ? 

 

Anonymkode: 86ce1...e52

takk    far sliter selv, med dårlig samvittighet.. så han får seg ikke til å si noe..

jeg har ofte sagt, nå er det jeg som prater, du får vente til jeg er ferdig. men da blir ofte møtt med drepende blikk og det blir dårlig stemning..

jeg tenker egentlig mest på broren hennes.. som aldri får snakke/være med sin far.. det er han det er synd i

Anonymkode: 18234...f44

[Carrot]

Sjalusi er ofte det som gjør samspill i familier med mine, dine og våre barn veldigh påtrengende og fremtredende da det å behandle alle likt sjekden er en god ide, selv ikke helsøsken behandles likt - selvsagt skal grunnleggende regler være like men hvert barn må behandles ut fra sine forutsetninger.

Hva med å snakke med barnas mor, spørre hvordan det er der? Kanskje er jenta like dominerende hjemme hos mor? I så fall er det denne dominansen som må jobbes med og ikke måten jenta fremlegges på i denne tråden.

[HalldirV2]

Du hadde nok gjort akkurat det samme om du var 14 år og i hennes sko Ts. Som den voksne parten her har du et stort ansvar overfor jentungen, og du kan godt vie henne litt ekstra oppmerksomhet annenhver uke. Om jeg forstår situasjonen rett så bor du og far sammen med felles unger, mens stedatteren din ikke er bofast. For det første er det en ekstremt belastende situasjon for jentungen, det er ikke spess gøy å måtte flytte på seg annenhver uke, for det andre synes jeg det er opplagt at hun har behov for litt ekstra oppmerksomhet fra en far som hun ser sjeldnere enn hva dine egne barn gjør. Hun er også i en veldig sårbar alder, noe du sikkert kan relatere til deg selv da du var i den alderen. 

Vis klart og tydelig at hun er en like viktig del av familien som dine egne barn er, og fortsett med det til hun ikke lenger har behov for en slik bekreftelse.