Dere som vokste opp i hjem med økonomiske problemer

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gikk det med dere? Var deres foreldres adferd påvirket av den dårlige økonomien? Har du fokusert mye på å få deg god økonomi selv? Har du blitt psykisk syk?

Anonymkode: 96f14...92f

Moren min var psykisk syk, ufør og pappa jobbet masse. Hun brukte opp hans/familiens penger. Hun måtte alltid handle godis, kjøpe salat og bok når hun hver dag dro inn til byen. Hun gjemte unna regninger og inkasso fra alt hun handla på nett. Hun spilte veldig mye på nett hvor pengene også forsvant. Hun stjal penger etter både min og min søsters konfirmasjon, det vi hadde spart igjen var brukt opp når vi skulle hente de igjen.

Så jeg har alltid vært ekstremt forsiktig økonomisk. Jeg har aldri mye penger, men jeg går ikke i minus. Min søster derimot, hun vil ikke jobbe - skal bare få hele tiden uten å gi noe tilbake. For å hjelpe henne i tidlig voksenalder så ga jeg henne noen hundre i mnd, hver måned i et par år i strekk. Selv om jeg hadde lite selv. Hun sliter kraftig psykisk og jeg sliter ikke lengre, men har vært gjennom angst og depresjon.

 

Min samboers familie hadde også lite penger, i voksen alder har han og søsknene jobbet mye og vært flinke. Samboer var en tid veldig opptatt av klær, sko og alt sånt. Alt skulle være nyeste og beste. Han pådro seg stor gjeld som han nå har jobbet ned igjen. 

Anonymkode: bc7ba...1ce

[AnonymBruker]

Min verste frykt er å ha gjeld, så det har jeg ikke idag. Selv om økonomien er god, så er jeg livredd for å bruke penger. Når jeg har lyst på noe som koster penger, bruker jeg måneder/år på å bestemme meg. Ingen psykiske problemer, men fikk en psykisk knekk da noen hadde tatt forbrukslån i mitt navn som jeg måtte betale. 

 

Anonymkode: b1aae...909

[-Missi-]

Vokste opp som en av de fattige i bygda, husker jeg syns det var flaut å gå med arveklær andre hadde gitt oss. Husker vi hadde en snill nabo som av og til hang sild på døra vår, da fikk vi middag. I perioder ble vi oppmuntret til å bli med andre hjem om vi skulle få mat den dagen. Når mamma hadde penger kunne hun plutselig kjøpe sånn stor first price vaniljeis og peanøtter, da spiste vi det til vi var kvalme fordi vi visste det var lenge til neste gang. Gikk alltid sulten, spise mye hermetikk, fiskeboller spesielt, Fikk det som betaling når jeg jobbet på nærbutikken fra jeg var 11, var nok en form for veldedighet for husker ikke jeg gjorde noe spesielt annet enn å rydde litt i butikken etter skoletid. Vi var alltid de som ikke kunne være med på ting som kostet penger og var arrangert av skolen.

som voksen har jeg slitt med spiseforstyrrelser pga de matforstyrrelsene som skjedde i barndommen, kan spise mye når jeg har mat og sulte meg flere dager om jeg må eller glemme å spise. Mye av mønstrene fra barndommen sitter igjen men har nogenlunde kontroll på det nå. Jeg har stor kontroll over økonomien,sparer alltid og har kontoer med flere navn som, husleiebuffer, sparing til ferie, klær til jul osv. Sjekker kontoene omtrent daglig for å ha kontroll. Har og en greie med at jeg alltid har havregryn og egg i hus, for det vet jeg at jeg kan overleve på. Er veldig målrettet og jobber hardt nå for å fullføre høyskole, har tatt en utdanning som er trygg jobbmessig og vil sikre meg økonomisk. Har slitt i perioder med depresjon og klarer ikke knytte meg til andre mennesker, vanskelig å finne noen som virkelig kan forstå meg. Forteller omtrent aldri dette til noen siden svært få ville forstå.

Den dag i dag har jeg et ambivalent forhold til mor, bra i perioder men stoler aldri på henne og er ikke nær på en sånn måte jeg ser for meg man skal være. Er egentlig ikke nær noen, slipper aldri noen helt inn. Jeg tror at siden jeg måtte være så sterk allerede fra jeg var liten klarer jeg ikke helt slutte med det selv om jeg ikke må det i samme grad nå lenger. Samtidig hadde jeg sikkert ikke vært der jeg er i dag om jeg ikke var så sterk. Husker de sa på nav at de fleste med min barndom var enten narkomane eller på andre vis ikke fungerte i samfunnet. Nå  er vell alt relativt på akkurat det, klarer studier og jobb, og overfladiske relasjoner men merker at jeg ikke er som andre på det området. Andre har et mye større behov for mennesker mens jeg trives egentlig best hjemme i eget selskap. Har nok for mye i ryggraden at jeg ikke kan stole på andre enn meg selv.

 

[AnonymBruker]

Vokst opp store deler av oppveksten under fattigdomgrensen i Norge. Uten at jeg skal beskrive hvorfor. Ellers hadde vi aldri god råd utenom det. 

Jeg har aldri manglet noe, alltid hatt mat på bordet, klær på kroppen, en hobby/aktivitet å gjøre og til og med ferier av og til. Fordi det handler ekstremt mye om prioriteringer. Jeg merket ikke mye til det selv da, men vet i voksen alder hvordan ting var. 

Det har påvirket meg med at jeg er avhengig av kontroll på økonomien, og eksempel aldri vil kunne ha 100% felles økonomi med noen. 

Ikke har jeg psykiske problemer eller traumer om det. Det var sånn det var, enkelt og greit. 

Anonymkode: 3cc0b...fbf

[AnonymBruker]

On 9/14/2017 at 2:18 PM, AnonymBruker said:

Hvordan gikk det med dere? Var deres foreldres adferd påvirket av den dårlige økonomien? Har du fokusert mye på å få deg god økonomi selv? Har du blitt psykisk syk?

Anonymkode: 96f14...92f

Jeg tok utdanning og har helt gjennomsnittlig inntekt. Men er flink å forvalte den siden jeg kan en ting eller to om å snu på kronestykkene uten at det egentlig krever noen innsats, jeg gjør det på autopilot:P Så jeg har hus med lån og bil(uten lån), og ellers prioriterer jeg å reise for det har jeg alltid ønsket å gjøre. Mine foreldre var nok påvirket av økonomien, mye stress, krangling, kjefting osv., men noe av problemene var selvforskylt, og ikke bare pga. lav inntekt.

Jeg har lettere psykisk psykdom, men det kommer av andre ting enn økonomien jeg vokste opp med.

Anonymkode: ea0fa...e57

[AnonymBruker]

På 14.9.2017 den 14.18, AnonymBruker skrev:

Hvordan gikk det med dere? Var deres foreldres adferd påvirket av den dårlige økonomien? Har du fokusert mye på å få deg god økonomi selv? Har du blitt psykisk syk?

Anonymkode: 96f14...92f

Nå hadde vi dårlig økonomi fordi min forelder var alvorlig syk, og sannsynligvis også psykisk syk har det vist seg i senere tid.
Vedkommende prioriterte pengene dårlig, men det skjønte jeg selvfølgelig ikke som barn. Jeg vet ikke hvor mye min forelder var påvirket av dette da vedkommende som sagt var syk og sannsynligvis også psykisk syk, men min forelder var ikke grei og er ikke grei. Jeg elsker forelderen min, men jeg vet at vedkommende ikke er bra for meg. 

Jeg har vært redd hele livet for å få dårlig økonomi, men samtidig har jeg også lært meg andre verdier og å sette pris på små ting. Jeg er ufør selv pga fysisk sykdom og har perioder med angst. Om det er relatert til økonomien jeg vokste opp med er lite sannsynlig, tror jeg. Jeg bekymrer meg mye for økonomien, men ettersom jeg er syk er det ikke så mye jeg trenger. At jeg aldri kan dra på ferie og slike ting plager meg ikke, men bekymrer meg selvfølgelig for hva jeg gjør hvis ditt eller datt blir ødelagt eller hvis jeg ikke har råd til medisiner eller behandling jeg trenger.

Anonymkode: 7ff89...809

[AnonymBruker]

Vokste opp på Blindern i Oslo. Pappa hadde eget advokatkontor og mamma var lege. Husker godt at vi ikke hadde råd til å kjøpe nytt svømmebasseng, men måtte klare oss med det gamle. Var også slik at jeg ikke fikk den bilen jeg ville ha på 18 års dagen min. Måtte klare meg med en BWM som i tillegg var 1 år gammel. Har slitt en del med dette i ettertid og tenker at mye kunne vært annerledes om jeg fikk den bilen jeg ville ha. Mistet også mange venner da svømmebassenget ikke ble oppgradert. Klager ikke, men ting kunne ha vært så mye bedre om jeg hadde vært foruten disse grusomme opplevelsene.

Anonymkode: bd34d...e2f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vokste opp på Blindern i Oslo. Pappa hadde eget advokatkontor og mamma var lege. Husker godt at vi ikke hadde råd til å kjøpe nytt svømmebasseng, men måtte klare oss med det gamle. Var også slik at jeg ikke fikk den bilen jeg ville ha på 18 års dagen min. Måtte klare meg med en BWM som i tillegg var 1 år gammel. Har slitt en del med dette i ettertid og tenker at mye kunne vært annerledes om jeg fikk den bilen jeg ville ha. Mistet også mange venner da svømmebassenget ikke ble oppgradert. Klager ikke, men ting kunne ha vært så mye bedre om jeg hadde vært foruten disse grusomme opplevelsene.

Anonymkode: bd34d...e2f

Usmakelig og tåpelig innlegg i en tråd som dette!

Anonymkode: b083d...25b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vokste opp på Blindern i Oslo. Pappa hadde eget advokatkontor og mamma var lege. Husker godt at vi ikke hadde råd til å kjøpe nytt svømmebasseng, men måtte klare oss med det gamle. Var også slik at jeg ikke fikk den bilen jeg ville ha på 18 års dagen min. Måtte klare meg med en BWM som i tillegg var 1 år gammel. Har slitt en del med dette i ettertid og tenker at mye kunne vært annerledes om jeg fikk den bilen jeg ville ha. Mistet også mange venner da svømmebassenget ikke ble oppgradert. Klager ikke, men ting kunne ha vært så mye bedre om jeg hadde vært foruten disse grusomme opplevelsene.

Anonymkode: bd34d...e2f

Oi ja hvordan i all verden klarte du deg videre egentlig? 👏😉

Anonymkode: 23043...26b

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vokste opp på Blindern i Oslo. Pappa hadde eget advokatkontor og mamma var lege. Husker godt at vi ikke hadde råd til å kjøpe nytt svømmebasseng, men måtte klare oss med det gamle. Var også slik at jeg ikke fikk den bilen jeg ville ha på 18 års dagen min. Måtte klare meg med en BWM som i tillegg var 1 år gammel. Har slitt en del med dette i ettertid og tenker at mye kunne vært annerledes om jeg fikk den bilen jeg ville ha. Mistet også mange venner da svømmebassenget ikke ble oppgradert. Klager ikke, men ting kunne ha vært så mye bedre om jeg hadde vært foruten disse grusomme opplevelsene.

Anonymkode: bd34d...e2f

Du er skikkelig dårlig på satire. Uelegant.

Anonymkode: 89eef...203

[AnonymBruker]

Foreldrene mine hadde lav inntekt og pådro seg mye tulle-gjeld, så familien hadde ganske dårlig økonomi. Jeg har blitt påvirket av det ved at jeg har blitt helt motsatt. Jeg er livredd for gjeld, og kommer aldri til å ta på meg annen gjeld en boliglån. Det er et lån jeg har akseptert at jeg må ha. Jeg jobbet ved siden av studiene og bodde på en liten hybel, slik at jeg slapp unna studielån. Jeg sparer masse hver måned nå.

Anonymkode: 2b807...686

[Try2]

På 14.9.2017 den 14.18, AnonymBruker skrev:

Hvordan gikk det med dere? Var deres foreldres adferd påvirket av den dårlige økonomien? Har du fokusert mye på å få deg god økonomi selv? Har du blitt psykisk syk?

Anonymkode: 96f14...92f

Bra,nei,litt,nei

[AnonymBruker]

Blir matt av sånne innlegg. Er dårlig råd synonymt med psykiske problemer?

Jeg tror, opplevd og kjenner mange i min aldersgruppe hvor økonomien var "lik" for alle. Oppvokst den tiden der alle hadde like hjem, samme tapet og samme møbler. Syden var noe vi ikke viste hva var. Vi dro på bærtur, telttur, spilte spill med foreldrene. Mine foreldre jobbet begge to. De prioriterte å bygge ditt eget hus. Det er ikke så mange år siden det var vanskelig å få annen bolig.vi var aldri på ferie. Når vi gikk i ungdomsskolen,  gikk vi med aviser før og etter skoletid. Vi jobbet i sommer og høstferie. Vi gledet oss til å tjene penger. Det var ferien. Vi sparte og kjøpte klær, sykkel og platespiller. Felles for disse ungene i dag, er at de har klart seg i livet. Jobbet og ikke har hatt tanke på hva de har krav på av nav.

Vi hadde ikke familie i nærheten, og jeg husker når de fikk råd til en bruktbil. Da kjørte vi på besøk.

Vi arvet klær av hverandre, mor sydde om etter arbeid. Når far kom hjem fra jobb, dro mor på sin jobb. Det var ikke bhgplass for den minste, så vi eldste passet til far kom hjem. To ganger var vi på ferie. Da med bil. Vi leide en hytte. Jeg var 29 år, da jeg hadde min første sydenferie.

Vi hadde ikke dårlig råd, vi var ikke fattige, men vi hadde mat på bordet og et hjem.

Du kan ha lite penger, men der det er kjærlighet og omsorg så betyr ikke det mye.

I dag misbruker folk utsagn som fattige. De er fattige om de ikke kan dra på ferie til Syden.  Unger kan ikke bli med på diverse. Vi var med i speider, musikkorps. Ellers aktivisere vi oss selv.

I dag har unger mobil av dyreste sort, nettbrett, spill, og alle verden.  Selvfølgelig er det noen med veldig dårlig råd,men det var ikke spørsmålet her.

Anonymkode: 6a0ea...d02

[AnonymBruker]

Jeg vokst opp hos foreldre med dårlig økonomi, og de drakk opp de pengene de hadde. Jeg fikk mat hver dag, men i begrensede mengder, så jeg var stort sett sulten hver dag. Og klær og sko ble kjøpt inn i alt for store størrelser, lappet og sydd, og brukt til de var så små, at det var vondt å ha de på. Jeg fikk aldri penger til kino, godteri eller lignende. Eneste lekene jeg hadde, var gaver fra andre i familien.

Men nå var det mye annet i familien, som var mer alvorlig galt. Jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk, vold og psykisk terror, fra jeg kom til verden. Så ja, jeg sliter psykisk i dag. Men ikke i alvorlig grad. Jeg har og en del fysiske sykdommer.

Økonomien min er ikke så bra, grunnet sykdom og da lav inntekt. Jeg er og alene med 2 barn. Men mine barn har alt de trenger og mer til. For jeg er flink med de pengene jeg har, og barna blir prioritert. Jeg vil ikke at de skal føle, at vi er fattige. Største barnet går på privat videregående, holder på med 2 idretter og har alt hun trenger og mer. Minste holder og på med idrett, og har alt han trenger og mer. De har vært veldig mange ganger på utlandsferie. De får alltid gå i bursdager, feire sine bursdager og får penger til kino, svømmehall osv, med venner. Jeg er heldig og eier min egen bolig, har derfor lavere boutgifter. Jeg har ikke bil. Jeg bruker svært lite penger på meg selv, så mine barn skal få alt de trenger. Med meg så stoppet og all volden. Jeg har vært en god mor, som har gitt barna mine mye kjærlighet. De skal slippe å overta min arv. Og begge har planer om høyere utdannelse, og er to fantastiske mennesker.

Anonymkode: 22b65...0f9

[AnonymBruker]

På ‎14‎.‎09‎.‎2017 den 21.08, -Missi- skrev:

Vokste opp som en av de fattige i bygda, husker jeg syns det var flaut å gå med arveklær andre hadde gitt oss. Husker vi hadde en snill nabo som av og til hang sild på døra vår, da fikk vi middag. I perioder ble vi oppmuntret til å bli med andre hjem om vi skulle få mat den dagen. Når mamma hadde penger kunne hun plutselig kjøpe sånn stor first price vaniljeis og peanøtter, da spiste vi det til vi var kvalme fordi vi visste det var lenge til neste gang. Gikk alltid sulten, spise mye hermetikk, fiskeboller spesielt, Fikk det som betaling når jeg jobbet på nærbutikken fra jeg var 11, var nok en form for veldedighet for husker ikke jeg gjorde noe spesielt annet enn å rydde litt i butikken etter skoletid. Vi var alltid de som ikke kunne være med på ting som kostet penger og var arrangert av skolen.

som voksen har jeg slitt med spiseforstyrrelser pga de matforstyrrelsene som skjedde i barndommen, kan spise mye når jeg har mat og sulte meg flere dager om jeg må eller glemme å spise. Mye av mønstrene fra barndommen sitter igjen men har nogenlunde kontroll på det nå. Jeg har stor kontroll over økonomien,sparer alltid og har kontoer med flere navn som, husleiebuffer, sparing til ferie, klær til jul osv. Sjekker kontoene omtrent daglig for å ha kontroll. Har og en greie med at jeg alltid har havregryn og egg i hus, for det vet jeg at jeg kan overleve på. Er veldig målrettet og jobber hardt nå for å fullføre høyskole, har tatt en utdanning som er trygg jobbmessig og vil sikre meg økonomisk. Har slitt i perioder med depresjon og klarer ikke knytte meg til andre mennesker, vanskelig å finne noen som virkelig kan forstå meg. Forteller omtrent aldri dette til noen siden svært få ville forstå.

Den dag i dag har jeg et ambivalent forhold til mor, bra i perioder men stoler aldri på henne og er ikke nær på en sånn måte jeg ser for meg man skal være. Er egentlig ikke nær noen, slipper aldri noen helt inn. Jeg tror at siden jeg måtte være så sterk allerede fra jeg var liten klarer jeg ikke helt slutte med det selv om jeg ikke må det i samme grad nå lenger. Samtidig hadde jeg sikkert ikke vært der jeg er i dag om jeg ikke var så sterk. Husker de sa på nav at de fleste med min barndom var enten narkomane eller på andre vis ikke fungerte i samfunnet. Nå  er vell alt relativt på akkurat det, klarer studier og jobb, og overfladiske relasjoner men merker at jeg ikke er som andre på det området. Andre har et mye større behov for mennesker mens jeg trives egentlig best hjemme i eget selskap. Har nok for mye i ryggraden at jeg ikke kan stole på andre enn meg selv.

 

Kanskje det er kjærlighet fra dine foreldre som gjør at du har klart deg? Du skriver ingenting om den biten,så det blir bare antagelser fra min side, men så lenge et barn får ubetinget kjærlighet, så tror jeg de tåler det meste  .

Anonymkode: 873b9...24a

[-Missi-]

På 16.9.2017 den 17.03, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er kjærlighet fra dine foreldre som gjør at du har klart deg? Du skriver ingenting om den biten,så det blir bare antagelser fra min side, men så lenge et barn får ubetinget kjærlighet, så tror jeg de tåler det meste  .

Anonymkode: 873b9...24a

Ja kanskje var ikke helt stabil den heller, hadde bare mamma, pappa døde. Lillebror var mye syk så var mye hos andre voksne og var 2 familier jeg peide bo hos i perioder husker jeg. Lærte noe i utdanningen min også, om resilens, noen har en litt sånn ekstra sterk kjerne og tåler flere smell enn andre. Jeg tror jeg er en av dem, også er jo vi mennesker svært tilpasningsdyktige.

https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwinyPHtv7HWAhWjYZoKHYI4DSkQFggxMAE&url=https%3A%2F%2Fwww.fylkesmannen.no%2FDocuments%2FDokument%20FMST%2FBarn%20og%20foreldre%2FKonferanser%2FBarn%20og%20Unges%20Beste%20R%C3%B8ros%2FResiliens%20-%20Bradly%20Eilertsen%20Roros.pdf&usg=AFQjCNH1fWsPzN_ldFe8D0hnTvgc8oaOOA

[AnonymBruker]

Vokste opp på 80- tallet med trygdet mor og far som sannsynligvis tjente dårligere enn de med lavere utdanning. Jeg er opptatt av å ha god økonomi. Desverre gikk jeg på en smell og utdannet meg som sykepleier. Tjener ikke mer enn rett over 600k. Mangler minst 200k til før jeg føler jeg kan slappe av med lønn.

Psykisk: sliter med angst/depresjon. Men det har vel så mye med dårlige oppvekstvilkår. Regner vel med at sosioøkonomiske forhold spiller en mindre rolle. Gadd som regel ikke å spørre om ting, siden jeg ikke hadde noen forventninger til mine foreldre.

Anonymkode: 4705a...8c0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vokste opp på 80- tallet med trygdet mor og far som sannsynligvis tjente dårligere enn de med lavere utdanning. Jeg er opptatt av å ha god økonomi. Desverre gikk jeg på en smell og utdannet meg som sykepleier. Tjener ikke mer enn rett over 600k. Mangler minst 200k til før jeg føler jeg kan slappe av med lønn.

Psykisk: sliter med angst/depresjon. Men det har vel så mye med dårlige oppvekstvilkår. Regner vel med at sosioøkonomiske forhold spiller en mindre rolle. Gadd som regel ikke å spørre om ting, siden jeg ikke hadde noen forventninger til mine foreldre.

Anonymkode: 4705a...8c0

Vanlige sykepleiere tjener ikke de summene der så det fjolleriet kan du legge av deg. 

Anonymkode: 23043...26b

[AnonymBruker]

På 14.9.2017 den 14.18, AnonymBruker skrev:

Hvordan gikk det med dere? Var deres foreldres adferd påvirket av den dårlige økonomien? Har du fokusert mye på å få deg god økonomi selv? Har du blitt psykisk syk?

Anonymkode: 96f14...92f

Vokste opp på Bryne. Der var det mange fattige...😢 Kun ghettos 😭

Anonymkode: 98c56...441

[AnonymBruker]

På 14.9.2017 den 21.08, -Missi- skrev:

Vokste opp som en av de fattige i bygda, husker jeg syns det var flaut å gå med arveklær andre hadde gitt oss. Husker vi hadde en snill nabo som av og til hang sild på døra vår, da fikk vi middag. I perioder ble vi oppmuntret til å bli med andre hjem om vi skulle få mat den dagen. Når mamma hadde penger kunne hun plutselig kjøpe sånn stor first price vaniljeis og peanøtter, da spiste vi det til vi var kvalme fordi vi visste det var lenge til neste gang. Gikk alltid sulten, spise mye hermetikk, fiskeboller spesielt, Fikk det som betaling når jeg jobbet på nærbutikken fra jeg var 11, var nok en form for veldedighet for husker ikke jeg gjorde noe spesielt annet enn å rydde litt i butikken etter skoletid. Vi var alltid de som ikke kunne være med på ting som kostet penger og var arrangert av skolen.

som voksen har jeg slitt med spiseforstyrrelser pga de matforstyrrelsene som skjedde i barndommen, kan spise mye når jeg har mat og sulte meg flere dager om jeg må eller glemme å spise. Mye av mønstrene fra barndommen sitter igjen men har nogenlunde kontroll på det nå. Jeg har stor kontroll over økonomien,sparer alltid og har kontoer med flere navn som, husleiebuffer, sparing til ferie, klær til jul osv. Sjekker kontoene omtrent daglig for å ha kontroll. Har og en greie med at jeg alltid har havregryn og egg i hus, for det vet jeg at jeg kan overleve på. Er veldig målrettet og jobber hardt nå for å fullføre høyskole, har tatt en utdanning som er trygg jobbmessig og vil sikre meg økonomisk. Har slitt i perioder med depresjon og klarer ikke knytte meg til andre mennesker, vanskelig å finne noen som virkelig kan forstå meg. Forteller omtrent aldri dette til noen siden svært få ville forstå.

Den dag i dag har jeg et ambivalent forhold til mor, bra i perioder men stoler aldri på henne og er ikke nær på en sånn måte jeg ser for meg man skal være. Er egentlig ikke nær noen, slipper aldri noen helt inn. Jeg tror at siden jeg måtte være så sterk allerede fra jeg var liten klarer jeg ikke helt slutte med det selv om jeg ikke må det i samme grad nå lenger. Samtidig hadde jeg sikkert ikke vært der jeg er i dag om jeg ikke var så sterk. Husker de sa på nav at de fleste med min barndom var enten narkomane eller på andre vis ikke fungerte i samfunnet. Nå  er vell alt relativt på akkurat det, klarer studier og jobb, og overfladiske relasjoner men merker at jeg ikke er som andre på det området. Andre har et mye større behov for mennesker mens jeg trives egentlig best hjemme i eget selskap. Har nok for mye i ryggraden at jeg ikke kan stole på andre enn meg selv.

 

Dette var ærlig og sterkt. Håper det beste for deg og masse lykke til! Du høres sterk ut. 👍🏻🙂

Anonymkode: 98c56...441