Gjest Duchess Skrevet 3. august 2002 #1 Del Skrevet 3. august 2002 Jeg har i 3 mnd nå vært sammen med en gutt som er 9 år eldre enn meg. 3 mnd er jo kort tid, men vi har en ganske spesiell kommunikasjonsbit. "Problemet" er at han har en sønn snart 4 fra et tidligere forhold, noe jeg ikke syns er helt enkelt. Forholdet mellom han og mor til barnet var over før gutten ble født. Jeg har jo vært endel sammen med gutten og pappa'n hans, og det er en snill og koselig liten gutt. Likevel tror jeg lillegutt syns det er vanskelig, fordi faren hans hadde et forhold til ei jente fra han var 3 mnd og til februar i år, så han er vant til at det er en annen dame der enn meg. Så har han jo også mora, så det er plutselig veldig mange damer han har hatt og må forholde seg til. Han spør veldig lite, og faren hans forteller han vel ikke så mye, da han mener at gutten selv spør hvis han lurer på noe. Men det er jeg ikke så sikker på... Jeg syns det er vanskelig å omgås gutten, fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal oppføre meg i hans nærvær, og fordi det jo ikke er min sønn, og jeg ikke helt vet hva jeg kan "bestemme" og ikke i forhold til han og ting han gjør o.l Ikke så lett situasjon, noen som har noen tips eller råd ? Det hjelper ikke å snakke med faren hans....Det har jeg prøvd. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
pegasus Skrevet 3. august 2002 #2 Del Skrevet 3. august 2002 Vanskelig å være sammen med en gutt på fire år? jeg bare stønner på en lørdagskveld..... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
siina Skrevet 3. august 2002 #3 Del Skrevet 3. august 2002 Hei du! :D Jeg er i samme situasjon som deg, min kjære har også et barn fra før. Vi har riktignok vært sammen i tre år, og jeg og datteren hans går kjempegodt overens, men likevel forstår jeg godt hva du mener. Hva med at du lar pappaen bestemme sengetid, matvaner, når det skal ryddes på rommet ol, men at du lager reglene på ting som "angår deg"? At du sier ifra på vegne av deg selv hvis gutten er ufin mot deg, eller lager regler på at når du ligger i badekaret vil du ikke mases på? Uff, dette ble et klønete eksempel :oops: Men du skjønner poenget mitt? Jeg vil rose deg litt for at du iallefall gjør en innsats for få samlivet med gutten hans så problemfritt som mulig :D , er ikke alle som gidder det. Alt for mange innser ikke at et forhold til pappaen også innebærer et forhold til barnet hans, på godt og vondt. Lykke til!! -siina- Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Cassandra, ikke innlogget Skrevet 3. august 2002 #4 Del Skrevet 3. august 2002 I og med at du og guttens far ikke har vært sammen så lenge, så mener jeg at du ikke skal være med å bestemme så mye enda. Men jeg er enig med siste innlegger. Regler som gjelder DEG er greie å ta fra begynnelsen av. Resten vil komme av seg selv etterhvert Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Turi Skrevet 3. august 2002 #5 Del Skrevet 3. august 2002 Jeg har også vært i din situasjon og det gikk kjempebra. Dvs. ikke helt samme situasjon, for samboen min hadde ikke vært sammen med noen andre mellom moren og meg. Er den kvinnen han var sammen med mellom fremdeles i bildet til gutten? Har de kontakt? Jeg gjorde det sånn i starten at jeg ikke satte noen regler for barnet (ca. 1/2 års tid). Jeg maste ikke på han, snakket lite til ham hvis han ikke tok kontakt (overså ham ikke selvsagt, men maste heller ikke på ham), var alltid lekekamerat når han ville leke. Etter ca. 1/2 år var han vant til å møte meg (i starten kun på nøytrale steder), og ville gjerne at jeg skulle komme hjem til ham. Samtidig begynte jeg å sette grenser, for hans oppførsel overfor meg. Men ikke i forhold til barneoppdragelse. Jeg overnattet aldri. Jeg syns det var viktig at han ikke følte sin posisjon truet, så jeg reiste hjem på kveldene, sånn at det var han og pappa om morgenen. Sånn holdt vi på en god stund, slitsomt og kjedelig for oss voksne selvsagt, at jeg alltid måtte dra, men gutten bodde ikke hos faren fast, så det var jo ikke så ofte. Til slutt syntes gutten det var kjipt også, og spurte om jeg ikke kunne ligge over. Så da gjorde jeg det. Etter ca. 1 1/2 år, spurte stesønnen min meg om jeg ikke vær så snill kunne flytte inn. Vi hadde ventet på det en stund, så da gjorde jeg det. Det har gått kjempefint. Dette er jo en fryktelig lang prosess når man er forelsket og helst vil være sammen hele tiden. Men jeg er selv skilsmissebarn, og har følt det på kroppen med nye damer som flytter inn og forteller meg hvordan de vil ha det. Ville ikke at junior her skulle oppleve det. Det har absolutt vært verdt det. Nå er jeg full deltaker i barneoppdragelsen, og stesønnen min syns det er like naturlig at jeg setter grenser som at pappaen gjør det. Jeg mener man skal ta seg god tid med barn. Det lønner seg. Lykke til!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Duchess Skrevet 4. august 2002 #6 Del Skrevet 4. august 2002 Nei gutten har ikke kontakt med jenta faren hans var sammen med fra han var liten til februar i år. Han har nevnt henne såvidt en gang i forbifarten, da var ikke faren der. Jeg ser han bare annehver helg når han er hos faren sin, ellers bor han hos mora, og jeg bor såpass langt unna dem at jeg ikke ser dem så ofte noen av dem. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå