Vennskap av motsatt kjønn?

[AnonymBruker]

Synes jeg leser så mye generaliseringer rundt dette og at en eller begge vil alltid ende opp med å gå følelser. Hvordan stiller dere dere til dette spørsmålet? Er det mulig å ha venner av det motsatte kjønn? 

Anonymkode: 67150...752

[AnonymBruker]

Jada men ikke som man møter ofte. Har en god mannlig venn jeg treffer en gang i året eller hvert tredje år , det går bra. Men alle jeg har møtt ofte og selvom jeg har kjent de i ti år så er det alltid et punkt der de enten prøver seg, eller der de innrømmer følelser når jeg har fått kjæreste og de plutselig ikke setter like pris på vennskapet vårt lenger fordi de innerst inne ville være noe mer enn bare venner. Jeg trodde jeg var guttejente og hang masse med gutter fordi vi var så like men de hang jo bare med meg fordi de syntes jeg var deilig. 

Anonymkode: af299...9ae

[AnonymBruker]

Det er selvsagt mulig. Men hvis de to til stadighet møtes på tomannshånd for å gjøre date-lignende aktiviteter så spørs det om en eller begge kanskje er interessert i noe mer enn vennskap.

Hva er din situasjon, TS?

Anonymkode: 06739...37b

[AnonymBruker]

Jeg mener dette helt klart går ann. Jeg er i et mangeårig forhold, og er god venn med en mann som også er i et mangeårig forhold 😊 Vi ble venner noen år etter vi begge ble i lag med våre ektefeller. Alle fire er inneforstått og godtar vennskapet. Det har aldri vært følelser inne i bilde på noen av oss. Det er mer som bror-søster. 

Anonymkode: 0eb81...653

[AnonymBruker]

Min beste venn er en mann(jeg er kvinne), og vi har vært venner siden vi var i bleier, så vi er kanskje mer som bror og søster(vi krangler nå som om vi er det:P) Men jeg har også andre mannlige venner av nyere dato, både single og gifte, så jeg kan virkelig ikke begripe problemet. Så jeg tenker at når man til stadighet opplever at kjæresten er utro med vennen/venninnen så må man kanskje se litt på hva slags mennesker man omgir seg med.

Anonymkode: 22a6f...1cd

[Cata]

Det går helt fint. Jeg har mannlige venner og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har hatt annet enn vennskapelige følelser for dem, med unntak av han jeg forelsket meg i da jeg var 8 og som senere ble en god venn.

Om det noensinne har vært følelser andre veien aner jeg ikke, men de har i så fall ikke gitt det til kjenne og samtlige er nå lykkelig(?) gift og eller i forhold - definitivt med noen andre enn jeg. Forøvrig har jeg blitt god venn med konene til mine mannlige venner også etterhvert som de har landet i forhold. 

[AnonymBruker]

Min bestevenn er mann. Vi gjør akkurat det samme som jeg ville gjort med en kvinnelig bestevenninne, dvs at vi også tilbringer tid alene. For meg så blir ikke vennskap begrenset av kjønn  

Anonymkode: 12648...0da