Frekke stebarn

[Gjest making.a.mess]

På 1.9.2017 den 13.44, AnonymBruker skrev:

Jeg får daglige frekke kommentarer fra mine stebarn. Hva jeg har på meg, kommentarer på maten jeg lager, spydigheter og de behandler meg som deres hushjelp.. 

stedatteren kom for å hente fotballsko her en dag samtidig som jeg hadde besøk av min mor, og hun kjeftet meg huden full fordi hun mente at jeg hadde gjemt bort fotballskoene (som hun fant hos sin mor like etterpå). Moren hennes sto bare å hørte på..  Min mor var sjokkert og lurte på hvorfor hun i allverden slapp unna med slik oppførsel.. ikke en unnskyldning, ingenting..  

alt av dette er godtatt både fra deres mor og far. Og etter en lang periode der jeg ikke kommer igjennom ved å ta opp at jeg ikke godtar oppførselen deres, så tar foreldrene enda ikke dette opp med barna.. så jeg har begynt å være frekk tilbake. Svarer med samme mynt, rett og slett.. stedatteren takler dette ved å begynne å gråte.. stesønn blir veldig sint og slenger med dørene.. far blir sur på meg, og mor sender stadig sms til samboeren min pga. Min oppførsel.. 

jeg vet at dette er feil av meg, men når ikke engang foreldrene skjønner konsekvenser av barnas oppførsel, så må jeg bare vise de hvordan det stikker selv.. 

vi har felles barn, så å flytte er ikke noe jeg ønsker, og det ligger langt inne. dessuten så har jeg og samboer det bra sammen så lenge vi holder oss unna dette temaet.. 

noen i lignende situasjon?? 

Anonymkode: 11515...143

Er d ikke bare å late som om de er luft. Gi grei beskjed om at du bare hører om de snakker til deg på en ordentlig måte og inntil det skjer så hverken svarer du dem eller gjør noe for dem. La rotet stå til de rydder etter seg, om det så tar et år. 

[Gjest NotNaomi]

18 minutter siden, Maleficenta skrev:

Men foreldrene må jo og være de voksne

Det var det jeg mente :-)

[AnonymBruker]

27 minutter siden, NotNaomi skrev:

Det var det jeg mente :-)

Men det er de jo ikke her, derfor det blir vanskelig for Ts å få respekt. 

Anonymkode: 0179c...3b5

[AnonymBruker]

Wow, mange som misforsto posten min om at jeg har vært det frekke stebarnet. Jeg syns ikke det er greit at de er frekke, men at dette er noe man må forvente av barn i en viss alder, som i tillegg har gått gjennom noe såpass vanskelig. Barn er absolutt ikke rustet til å takle alle de følelsene som oppstår når mamma og pappa skal skille lag, og kanskje finner seg nye partnere. Den trygge rammen man har hatt forsvinner, og sinne og frustrasjon går gjerne ut over det som er nytt i ligningen - altså den nye partneren. Er de tenåringer i tillegg er det voldsomt mye på tallerkenen deres - og det er naturlig for en tenåring å reagere mot voksenpersoner på en frekk måte i den alderen.

I min egen situasjon var jeg frekk mot stemor fordi hun behandlet meg som en fremmed. Jeg og søstrene mine følte oss som gjester i huset til vår egen far, og følte at det aldri var deres intensjon at det også skulle bli et hjem for oss, selv om vi bare bodde der i helgene og feriene.

Stemor hadde voldsomt mange regler, og vi følte oss virkelig uønskede når vi var der. Ser mange har rådet TS til å sette grenser og ha regler, og det er viktig i alle familier, men ikke la det gå for langt. Ikke sett unødvendige regler kun for å kontrollere barna, eller "ta hevn" på at de er frekke. Vi fikk ikke lov til å ta oss et glass vann uten å spørre om dette var greit først, og fikk heller ikke lov til å bruke TVen uten å spørre. Det var ikke lov å dra på besøk til venner, eller ha venner på besøk (gud forby!) mens vi var der. Ikke kunne vi delta på fritidsaktivitetene våre, fordi dette var ikke noe far og stemor "hadde ansvar for", og treningene var en 35 minutters kjøretur unna. For langt for dem å kjøre, må skjønne. (Dette førte til at vi måtte slutte, siden vi ikke kunne delta på 50% av treninger og samlinger.)

Etter hvert ble det også slik at hun skulle godkjenne alt som hadde med oss å gjøre. F.eks om vi kunne få komme på besøk til pappa eller ikke i feriene etter at mor tok over alt samvær fordi vi mistrivdes sånn hos pappa og stemor. Om vi ba om noe av pappa fikk vi alltid svar at "Jeg må spørre stemor." "Jeg kan ikke gi deg et svar med en gang." enten det var om han kunne kjøre oss et sted eller om vi kunne komme på besøk for å leke med halvsøster, eller om vi kunne få litt lommepenger siden vi skulle noe spesielt.

Som dere forstår hadde ikke vi barna og stemor verdens beste forhold, selv i dag. Jeg har ikke snakket med eller sett hverken stemor, pappa eller halvsøster på flere år - og regner ikke dem som nære personer. Det er ganske trist, spesielt for halvsøster som må vokse opp og tro at vi ikke bryr oss om henne - når sannheten er at vi ikke tåler trynet på stemor, eller klarer å tilgi pappa for å ha vært en sånn tøffel.

 

Anonymkode: ff316...6b2

[Maleficenta]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, mange som misforsto posten min om at jeg har vært det frekke stebarnet. Jeg syns ikke det er greit at de er frekke, men at dette er noe man må forvente av barn i en viss alder, som i tillegg har gått gjennom noe såpass vanskelig. Barn er absolutt ikke rustet til å takle alle de følelsene som oppstår når mamma og pappa skal skille lag, og kanskje finner seg nye partnere. Den trygge rammen man har hatt forsvinner, og sinne og frustrasjon går gjerne ut over det som er nytt i ligningen - altså den nye partneren. Er de tenåringer i tillegg er det voldsomt mye på tallerkenen deres - og det er naturlig for en tenåring å reagere mot voksenpersoner på en frekk måte i den alderen.

I min egen situasjon var jeg frekk mot stemor fordi hun behandlet meg som en fremmed. Jeg og søstrene mine følte oss som gjester i huset til vår egen far, og følte at det aldri var deres intensjon at det også skulle bli et hjem for oss, selv om vi bare bodde der i helgene og feriene.

Stemor hadde voldsomt mange regler, og vi følte oss virkelig uønskede når vi var der. Ser mange har rådet TS til å sette grenser og ha regler, og det er viktig i alle familier, men ikke la det gå for langt. Ikke sett unødvendige regler kun for å kontrollere barna, eller "ta hevn" på at de er frekke. Vi fikk ikke lov til å ta oss et glass vann uten å spørre om dette var greit først, og fikk heller ikke lov til å bruke TVen uten å spørre. Det var ikke lov å dra på besøk til venner, eller ha venner på besøk (gud forby!) mens vi var der. Ikke kunne vi delta på fritidsaktivitetene våre, fordi dette var ikke noe far og stemor "hadde ansvar for", og treningene var en 35 minutters kjøretur unna. For langt for dem å kjøre, må skjønne. (Dette førte til at vi måtte slutte, siden vi ikke kunne delta på 50% av treninger og samlinger.)

Etter hvert ble det også slik at hun skulle godkjenne alt som hadde med oss å gjøre. F.eks om vi kunne få komme på besøk til pappa eller ikke i feriene etter at mor tok over alt samvær fordi vi mistrivdes sånn hos pappa og stemor. Om vi ba om noe av pappa fikk vi alltid svar at "Jeg må spørre stemor." "Jeg kan ikke gi deg et svar med en gang." enten det var om han kunne kjøre oss et sted eller om vi kunne komme på besøk for å leke med halvsøster, eller om vi kunne få litt lommepenger siden vi skulle noe spesielt.

Som dere forstår hadde ikke vi barna og stemor verdens beste forhold, selv i dag. Jeg har ikke snakket med eller sett hverken stemor, pappa eller halvsøster på flere år - og regner ikke dem som nære personer. Det er ganske trist, spesielt for halvsøster som må vokse opp og tro at vi ikke bryr oss om henne - når sannheten er at vi ikke tåler trynet på stemor, eller klarer å tilgi pappa for å ha vært en sånn tøffel.

 

Anonymkode: ff316...6b2

Dette er jo en spesiell situasjon da. Din stemor var jo tydeligvis en heks

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow, mange som misforsto posten min om at jeg har vært det frekke stebarnet. Jeg syns ikke det er greit at de er frekke, men at dette er noe man må forvente av barn i en viss alder, som i tillegg har gått gjennom noe såpass vanskelig. Barn er absolutt ikke rustet til å takle alle de følelsene som oppstår når mamma og pappa skal skille lag, og kanskje finner seg nye partnere. Den trygge rammen man har hatt forsvinner, og sinne og frustrasjon går gjerne ut over det som er nytt i ligningen - altså den nye partneren. Er de tenåringer i tillegg er det voldsomt mye på tallerkenen deres - og det er naturlig for en tenåring å reagere mot voksenpersoner på en frekk måte i den alderen.

I min egen situasjon var jeg frekk mot stemor fordi hun behandlet meg som en fremmed. Jeg og søstrene mine følte oss som gjester i huset til vår egen far, og følte at det aldri var deres intensjon at det også skulle bli et hjem for oss, selv om vi bare bodde der i helgene og feriene.

Stemor hadde voldsomt mange regler, og vi følte oss virkelig uønskede når vi var der. Ser mange har rådet TS til å sette grenser og ha regler, og det er viktig i alle familier, men ikke la det gå for langt. Ikke sett unødvendige regler kun for å kontrollere barna, eller "ta hevn" på at de er frekke. Vi fikk ikke lov til å ta oss et glass vann uten å spørre om dette var greit først, og fikk heller ikke lov til å bruke TVen uten å spørre. Det var ikke lov å dra på besøk til venner, eller ha venner på besøk (gud forby!) mens vi var der. Ikke kunne vi delta på fritidsaktivitetene våre, fordi dette var ikke noe far og stemor "hadde ansvar for", og treningene var en 35 minutters kjøretur unna. For langt for dem å kjøre, må skjønne. (Dette førte til at vi måtte slutte, siden vi ikke kunne delta på 50% av treninger og samlinger.)

Etter hvert ble det også slik at hun skulle godkjenne alt som hadde med oss å gjøre. F.eks om vi kunne få komme på besøk til pappa eller ikke i feriene etter at mor tok over alt samvær fordi vi mistrivdes sånn hos pappa og stemor. Om vi ba om noe av pappa fikk vi alltid svar at "Jeg må spørre stemor." "Jeg kan ikke gi deg et svar med en gang." enten det var om han kunne kjøre oss et sted eller om vi kunne komme på besøk for å leke med halvsøster, eller om vi kunne få litt lommepenger siden vi skulle noe spesielt.

Som dere forstår hadde ikke vi barna og stemor verdens beste forhold, selv i dag. Jeg har ikke snakket med eller sett hverken stemor, pappa eller halvsøster på flere år - og regner ikke dem som nære personer. Det er ganske trist, spesielt for halvsøster som må vokse opp og tro at vi ikke bryr oss om henne - når sannheten er at vi ikke tåler trynet på stemor, eller klarer å tilgi pappa for å ha vært en sånn tøffel.

 

Anonymkode: ff316...6b2

stemoren din var jo virkelig ond da!! Vil ikke si at det er samme sak i dette tilfellet..

 

Anonymkode: 11515...143