Frekke stebarn

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tilslutt bikker det over for den som hele tiden skal tåle alt

Anonymkode: 363fd...611

Mener ikke hun skal tåle alt eller ikke reagere, men å "ta igjen" på barna med å være frekk tilbake? Synes du seriøst det er en god løsning?

Anonymkode: ecab5...df4

[bettsa]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svare frekt tilbake! Er det mulig! Så du oppfører deg som en frekk tenåring selv? Nei, man skal selvsagt ikke godta frekk oppførsel og sier i fra på en særdeles KLAR måte. Du må sette deg i respekt, TS, men det gjør du ikke ved å være frekk! Du ser barnet inn i øynene og sier : Sånn snakker du ikke til meg. Forstått? Så får foreldrene bare stå der og kope.

Anonymkode: 95ca7...dba

Tror du virkelig det hjelper? Har du barn selv?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også vært stebarnet. Jeg likte stemoren min, men syntes likevel det var vanskelig med skilsmisse, to separate hjem, nye søsken og alt det der. Jeg testet stemoren min ved å være frekk. Likte hun meg og likte hun egentlig å tilbringe tid med meg, eller var det kun noe hun gjorde fordi hun måtte det hvis hun skulle være sammen med faren min? Desverre reagerte hun med å svare frekt tilbake, og straffe meg på forskjellige vis. Det beviste for meg at hun ikke egentlig likte meg, og derfor ble jeg enda styggere mot henne. Om hun istedet hadde vært tålmodig, snakket med meg og vist meg omsorg kunne situasjonen vært en helt annet i dag. 

Anonymkode: 824af...78f

Men når du tenker på dette i ettertid; Hvor var faren din oppi dette? Snakket han med deg om å være frekk osv? Eller bare durte det og gikk, slik at alt ble stemors feil?

Anonymkode: 363fd...611

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært det frekke stebarnet, jeg. Samlivsbrudd og at pappa finner seg ny partner er et veldig sårt og komplisert tema. Barn forstår ikke alt det som ligger bak, og det å skulle forholde seg til en ny "mor" uten at hun er "mor" og kanskje behandler dem annerledes enn eventuelle halvsøsken som kommer senere er veldig vanskelig for mange.

Ingen situasjoner er like, men at stebarn er frekke er dessverre å forvente. Ikke vær frekk tilbake, barna vil huske det - og du vil bli den onde stemoren, selv lenge etter at de er store nok til å forstå at deres egen oppførsel var frekk/feil. Inntrykket av deg vil sitte igjen i underbevisstheten.

Anonymkode: ff316...6b2

Man skal da ikke forvente at noen barn er frekke? Mine barn har lært normal folkeskikk. Nåde de om de er frekke mot enten min mann eller eksens nye kjæreste. 

Her, i HI sitt tilfelle, så burde jo faren til barne absolutt ikke tolerert at stemor blir snakket til på den måten! 

Seriøst?! 

Anonymkode: 4a427...2eb

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men når du tenker på dette i ettertid; Hvor var faren din oppi dette? Snakket han med deg om å være frekk osv? Eller bare durte det og gikk, slik at alt ble stemors feil?

Anonymkode: 363fd...611

Han kjeftet på meg, men sa aldri noe når stemor var frekk. Vet ikke helt hva du mener med durte det og gikk, men jeg flyttet derfra etter noen få måneder da jeg ikke orket mer av stemors straffer og stygge kommentarer. 

Anonymkode: 824af...78f

[AnonymBruker]

Er samme problemet som hos de "fleste", sløve foreldre!!! 

Anonymkode: 0179c...3b5

[Fluttershy]

Så enten overser man det og lar barnet gjøre som det vil uten konsekvenser, eller så er man frekk tilbake? Det må være noe av det dummeste jeg har hørt!! 

Du har snakket med foreldren, og de griper ikke inn, så det eneste alternativet du ser er å være frekk tilbake? Hva lærer barnet av det da? Ikke annet enn at det er helt ok oppførsel, for voksne rollemodeller sier ikke at det er galt, og viser heller ikke at det er galt. En av dem oppfører seg faktisk slik selv! Meget konstruktiv måte og ordne opp på...

 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg er veldig glad mannen min ikke er som din. Her var stebarnet mitt unødig frekk mot meg kun 1 gang når jeg først flyttet inn. Da satte far sønnen sin på plass fort som fy og aldri fått noe tilbakesnakk siden da.

At mannen din godtatt dette syns jeg er mer sjokkerende enn at stebarnet ditt er en ufordragelig unge.

Anonymkode: 0dc3a...1f0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner jeg er veldig glad mannen min ikke er som din. Her var stebarnet mitt unødig frekk mot meg kun 1 gang når jeg først flyttet inn. Da satte far sønnen sin på plass fort som fy og aldri fått noe tilbakesnakk siden da.

At mannen din godtatt dette syns jeg er mer sjokkerende enn at stebarnet ditt er en ufordragelig unge.

Anonymkode: 0dc3a...1f0

Enig 👍🏻

Anonymkode: 4a427...2eb

[SiMa]

1 time siden, galmamma skrev:

"Men at stebarn er frekke er desverre å forvente"... helt! Utrolig!  Så fordi mor og far ikke bor sammen lengre, så skal barna få lov til å være ufine mot andre voksne?? 

Mine barn har delt hjem, og jeg hadde aldri!! Godtatt at var frekke mot sin stefar på denne måten! 

Hva som er forventet av barn og hva de får lov til/det er greit at de gjør er to vidt forskjellige ting. 

Jeg forventer at barn skal oppføre seg dårlig, ikke vil gjøre lekser i blant, krangle på sengetid, sutre, bli sinte når de ikke får det som de vil. Ingenting av dette er greit, men det er en del av det å vokse opp, en del av å teste grenser og utfordre verden, en viktig utforskning av hva som er greit og hva som ikke er greit. 

Ingen har lov til å være frekke mot andre, men de fleste er det allikevel fra tid til annen. Og når noen er frekke har vi lov til å reagere (eller overse det). Om barn er frekke kan foreldrene irettesette dem. Den de er frekke mot kan "irettesette" dem, du har full rett til å si til andre (også dine egne stebarn): Sånn tillater jeg deg ikke å behandle meg. Det kan jeg si til tantebarn, venners barn, hvorfor skulle jeg ikke kunne si det til stebarn?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, SiMa skrev:

Hva som er forventet av barn og hva de får lov til/det er greit at de gjør er to vidt forskjellige ting. 

Jeg forventer at barn skal oppføre seg dårlig, ikke vil gjøre lekser i blant, krangle på sengetid, sutre, bli sinte når de ikke får det som de vil. Ingenting av dette er greit, men det er en del av det å vokse opp, en del av å teste grenser og utfordre verden, en viktig utforskning av hva som er greit og hva som ikke er greit. 

Ingen har lov til å være frekke mot andre, men de fleste er det allikevel fra tid til annen. Og når noen er frekke har vi lov til å reagere (eller overse det). Om barn er frekke kan foreldrene irettesette dem. Den de er frekke mot kan "irettesette" dem, du har full rett til å si til andre (også dine egne stebarn): Sånn tillater jeg deg ikke å behandle meg. Det kan jeg si til tantebarn, venners barn, hvorfor skulle jeg ikke kunne si det til stebarn?

Jeg har tantebarn, venners barn og egne barn.. ingen har noen sinne vert frekk med meg på denne måten før..  

til dere som mener jeg kan si "slik snakker du ikke til meg".. tror dere ikke jeg har gjort dette? De lo meg opp i ansiktet..  de er drittunger, og helt ærlig så liker jeg de ikke lengre.. jeg likte de før, men å få daglige negative kommentarer på alt jeg gjør, har forandret følelsene mine.. 

Anonymkode: 11515...143

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tantebarn, venners barn og egne barn.. ingen har noen sinne vert frekk med meg på denne måten før..  

til dere som mener jeg kan si "slik snakker du ikke til meg".. tror dere ikke jeg har gjort dette? De lo meg opp i ansiktet..  de er drittunger, og helt ærlig så liker jeg de ikke lengre.. jeg likte de før, men å få daglige negative kommentarer på alt jeg gjør, har forandret følelsene mine.. 

Anonymkode: 11515...143

Far må skjerpe seg!

Anonymkode: 0179c...3b5

[xinnia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Svare frekt tilbake! Er det mulig! Så du oppfører deg som en frekk tenåring selv? Nei, man skal selvsagt ikke godta frekk oppførsel og sier i fra på en særdeles KLAR måte. Du må sette deg i respekt, TS, men det gjør du ikke ved å være frekk! Du ser barnet inn i øynene og sier : Sånn snakker du ikke til meg. Forstått? Så får foreldrene bare stå der og kope.

Anonymkode: 95ca7...dba

Respekt er ikke noe en setter men noe en gjør seg fortjent til... 

[Sillyline]

Hvor gamle er barna? Kan høres ut som de tester grenser, du må vise tydelig hvem som er sjefen og ikke akseptere slik oppførsel. Ja, de er kanskje i en vanskelig situasjon som de selv ikke har valgt, men man skal ikke akseptere frekkhet for det. Men ikke vær frekk tilbake, det hjelper ingenting. Du er, og skal være, en autoritær person for dem. 

[AnonymBruker]

Huff.

Ikke vær frekk tilbake. Men si hva du syntes om det. (Det var ikke hyggelig sagt osv)Og om de spør etter ting på en frekk måte, så sier du at du har tenkt å svare når de spør på en ordentlig måte. 

Snakk med de at du ikke tolererer stygt prat hos deg. 

Om de skal krangle og være frekk ellers så bare gå vekk. Responder på det som er positivt. 

Anonymkode: df567...437

[Kattugla]

Jeg tolket det slik at barna fikk smake på egen medisin og kjenne hvor "herlig" det føles å bli behandlet som dritt i eget hjem. Ikke at jeg synes det er en god idé, tvert i mot, men ts er nok både veldig frustrert og lei og da er det fort gjort å trå feil. Ellers er jeg enig med de andre at her må far på banen og sette grenser for barnas  oppførsel, det er ingen som tjener noe på at barna får lov til å holde på slik. De må lære seg normal høflighet og hjemmet er et greit sted å starte..

Endret 1. september 2017 av sofie777

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig.. men når stemor har tatt det opp hundrevis av ganger da??? Og ingen gjør noe med det?? 

Det finnes faktisk en grense fir hva en person tolererer.. selv fra barn..

Anonymkode: 11515...143

Stemor skal da ikke ta det opp. Stemor kan fint ta ansvar selv. Det nytter da ikke å komme i ettertid å skal fortelle barnet at ditt og datt var slemt/frekt sagt/gjort.

Stemor må ta tak i situasjonen når den oppstår. Slikt må man ta med en gang! Mor og far må tåle at andre snakker til barnets dems. Det tar tross alt en landsby å oppdra ett barn.

Stemor må sette seg i respekt. Det er kanskje for sent nå, men hun må i det minste prøve!

Anonymkode: 46f12...841

[AnonymBruker]

3 timer siden, bettsa skrev:

Tror du virkelig det hjelper? Har du barn selv?

Selvsagt hjelper det. Men må må jo inneha minimum av personlig autoritet selvsagt. Og ja da, jeg har oppdratt tre barn selv - nå voksne, og jeg har aldri møtt et barn jeg ikke klarte å håndtere. 

Anonymkode: 95ca7...dba

[AnonymBruker]

Man senker seg ærlig talt ikke ned på barnas nivå og er frekk tilbake. Når du får et barn til å gråte pga du er ekkel mot det så har du gått for langt. Du vinner iallefall ingen respekt med å oppføre deg sånn.

For å få respekt så må du gi respekt....

Anonymkode: 719b4...2cd

[AnonymBruker]

Var ikke mye forståelse for TS sin situasjon her gitt. Vet ikke hvor gammelt barnet er, men ville vurdert å sende barnet til en psykolog. Her er det big problems in the making. Ikke bare pga barnas oppførsel, men også de biologiske foreldrene. Tipper du er blitt det svarte fåret i familien med unger som styrer hele sjappa, en tafatt far og fars eks som slarver å prøve å fremstille deg som vanskelig.

Anonymkode: 24dc5...792