blir du sjalu?

[Gjest ingenting]

Blir du sjalu/misunnelig når du ser kvinner med stor gravidmage eller som har en baby? Hvilke følelser har du i forhold til dette?

Jeg begynner å bli utålmodig allerede, er bare i 2.PP, så jeg vet at det ikke er krise ennå. Blir ikke sjalu, men kan tenke meg at jeg nok ville blitt det hvis vi hadde prøvd i over et år. Er en ganske utålmodig person, så dette kan bli kjipe greier...

[~umulia~]

Ikke akkurat sjalu, men kanskje litt misunnelig.

Og jeg er ikke prøver engang . . .

[Gjest Anonymous]

Jeg ble fort gravid, men mistet - og etter det var jeg rasende på alle gravide kvinner. Ble nesten skremt mange ganger... Merkelig nok gikk det helt greit å være sammen med ei venninne som fikk et barn et par uker før jeg aborterte - jeg kunne til og med glede meg over den nydelige babyen.

Det er vel naturlig at man reagerer på sånne tydelige påminnelser om det man selv ikke har, eller har mistet, når man ser gravide mager?

[Gjest Mrs. Potter]

Litt misunnelig blir jeg nok ja.. Jeg unner dem selvfølgelig å være gravide,men kunne ønske jeg også var det

[Anglofil]

Hei

Jeg blir nok litt missunelig, men unner selvsagt moren alt godt..!

Mvh Yvonne

[Grooo]

Tja.. Kanskje missunnelig på en måte, men ikke så mye. Vet at min tur kommer (forhåpentligvis) før eller senere, er ikke prøver ennå så jeg vet lite om hvordan det vil gå med oss...

[Lassie]

Ja. Jeg skal ærlig innrømme at jeg føler et snev av sjalusi. Blir missunnelig. Klarer nok å skjule det temmelig bra, men min store skrekk for tiden er at det er noen som skal bli gravide blant de jeg jobber sammen med. Etter at jeg mistet pga SA for litt over to år siden, så har jeg fått litt problemer med å takle gravide kolleger. (Pga en kollega som ble gravid rett etter jeg mistet og var litt breial med det.)

Det er en gravid kollega av meg nå, men hun skal snart føde så det føles ikke like ille. Men det er to andre som har begynte å prøve (etter meg), og jeg må ærlig innrømme at jeg kommer nok til å takle det ganske dårlig om de blir gravide før meg..

Ærlig og oppriktig - men ikke akkurat politisk korrekte tanker..

[Gjest MrsL]

Jeg blir misunnelig. Jobber sammen med 3 jenter som er gravide nå, og vi skal i gang med andre IVF-forsøk, så ja, det er litt leit. Men jeg unner dem det av hele mitt hjerte

[Gjest Lompa]

Ærlig og oppriktig - men ikke akkurat politisk korrekte tanker..

Det er ikke alltid viktig å være politisk korrekt,Lassie.Noen ganger er det viktigere (og bedre) å bare være menneske...

For en som prøver, eller som gleder seg til å bli prøver, ville det være rart å ikke føle det aller minste snev av misunnelse og lengsel. Jeg vil faktisk påstå at her er det poltisk korrekt å være politisk ukorrekt.(På tide å sove litt, eller skjønte dere hva jeg mente?)

[Gjest gjest1]

Vi er ikke igang med å prøve engang men mange ganger når jeg ser gravide damer eller damer som er ute og trille med babyene sine så får jeg også veeeeeldig lyst på en baby.

Kanskje ikke akkurat missunlig men det risler og rasler i eggstokkene ja

[Gjest Anonymous]

ja, jeg blir sjalu, missunnelig og lei meg..

Er jo bare i 13 pp, men takler nesten ikke det og se en liten baby. Føler at jeg er ubrukelig siden det tar tid...

Men, min tur kommer vel til slutt..

[Martha Stewart]

Blir du sjalu/misunnelig når du ser kvinner med stor gravidmage eller som har en baby?

Ja og nei. Det ville være løgn å si at jeg ikke følte et stikk av misunnelse ja. Mest av alt får jeg en sånn følelse av avmakt for at det tar så lang tid før det klaffer for meg. Men så prøver jeg å tenke at den gravide damen jeg ser på gaten kanskje også har strevd en stund. Eller kanskje blir alenemor og ikke er så lykkelig.

Dessuten har jeg faktisk selv vært i den situasjonen at jeg var gravid med venninner rundt meg som enten var misunnelige eller ihvertfall ikke gledet seg så mye på mine vegne. Så derfor prøver jeg å ikke være som dem.

Men er det noe jeg har lært av å ha blitt ufrivillig barnløs, så er det at mange irrasjonelle følelser kan dukke opp underveis og det er helt normalt å ikke alltid være like rasjonell!

Fordi det å bli gravid og få barn er så grunnleggende knyttet til de fleste kvinners identitet. I tillegg har vi omverdenens forventninger til oss også.

Det som irriterer meg mest for tiden, er gravide som ikke setter pris på at de er gravid... Jeg vet nemlig så inderlig godt at det skal man ikke ta for gitt...

[Bamseline]

Ja, jeg blir missunnelig og litt lei meg... I fjor var det 5 gravide på jobben hos meg, da var det enkelte dager som var litt tyngre enn andre.... Hvorfor skulle det være så enkelt for de, og ikke oss?? Hun ene unnte jeg det for alt i verden for de har slitt like lenge som oss, og henne var jeg faktisk ikke misunnelig på, rart det der

Men, det blir vel vår tur til slutt..., håper jeg...

[Gjest Anonymous]

Ja, ingen tvil om at jeg blir misunnelig. Jeg har en ekkel følelse av at det aldri kommer til å være jeg som er i den situasjonen.

[melina]

Må nok innrømme at jeg blir litt misunnelig, ja.. De fleste jeg kjenner har blitt gravide på "første forsøk" og etter at jeg begynte prøvingen....Men, det blir nok min tur en dag også :-)

[Lisemor]

Blir trist og misunnelig når jeg ser gravide eller nyfødte. Unngår venner og kjente som er gravid eller har en liten.

[Wit]

Nei, jeg blir ikke sjalu. Og ble det ikke før jeg fikk min datter heller. Kanskje litt misunnelig ja, men IKKE sjalu. Vet at mange av de med gravid mager kanskje har slitt like mye som meg, og venninner og kollegaer unner jeg det at de faktisk lykkes.

Nå er jo vi igang med søsken IVF-forsøk nr 2, og jeg kjenner det rasler i eggstokken når andre blir gravide, men har ikke sterkere følelser enn det.

[Imax]

Ble temmelig misunnelig på bestevenninnen min da hun ble gravid, og var litt sånn derre "ja, ja, vet ikke helt hva dette er og jeg er ikke så engasjert". ARGH! Men det gikk over etter en uke eller to. Så nå er jeg bare happy for henne, og vet at min egen graviditet er fullstendig uavhengig av hennes eller andres graviditeter. Så det går greit for meg.

Og på den andre siden: Venninnen min kunne ikke være med på skitur i helga fordi yngste var syk, og nå lurte hun på om vi skulle gjøre noe til uka. Men jeg kan ikke fordi jeg skal til London. Og da vet jeg om noen andre som er misunnelige på meg. Så alle "tilstander" har noe å misunne ved seg, tror jeg.

Også er jeg litt som en sa før her, jeg tenker at min tid kommer, og da er det de som skal juble for meg!

[Gjest Hulderjenta]

Blir ikke sjalu, og helelr ikke direkte misunnelig, men jeg kan ofte bli grepet av en sårhet inni meg, som gjør at jeg tenker på om jeg noensinne kommer til å få oppleve det samme..

[Anki1971]

Helt ærlig - ja, jeg blir fryktelig misunnelig og deprimert når så mange rundt meg er gravide og vi selv ikke lykkes... Jeg vil jo ikke ha den reaksjonen, men den kommer uansett ... :-(