Ingen kontakt med svigers

[AnonymBruker]

Heisann!

Jeg lurer på om det er andre her som har problemer med svigerfamilien/svigermor? Jeg har hatt en kjæreste i cirka 10 år, og jeg har kun møtt familien hans en gang! Moren hans bestemte seg tydeligvis raskt for IKKE å like meg, og etter en krangel med moren fikk kjæresten min et ultimatum; enten valgte han familien eller så valgte han de bort. Kjæresten min valgte meg. Jeg har ALDRI fått vite hvorfor "svigermor" ikke liker meg, men det har kommet fram mange historier om hvor spesiell og vanskelig hun er, og hvor mye hun har ødelagt andre familierelasjoner, blant annet på faren til kjæresten min sin side.  Jeg har slitt med mye dårlig samvittighet overfor kjæresten min pga den tapte kontakten. Han på sin side sier han har det fint, og han har fortalt om en voldelig mor som ikke brydde seg om ham da han vokste opp. En mor som alltid var negativ, kjeftete, aldri stilte opp for ham, og som favoriserte søsteren. 

For noen år siden prøvde visstnok familien å ta kontakt med ham, men kjæresten min svarte ikke på meldingen. Hvorpå han fikk en svært stygg melding fra søsteren som skrev blant annet at han ikke hadde et barndomshjem å komme til lengre, og at de valgte ham vekk fra livene sine.  Noe de i utgangspunktet allerede hadde gjort, så den meldingen skjønte jeg ikke, den var bare unødvendig og stygg.

Jeg merker at jeg er svært såret på både kjæresten min sine vegne, og ikke minst for meg selv. Jeg vet ikke hva jeg har gjort gale og hvorfor de behandler sønnen sin og meg slik. Jeg merker det opptar mye plass i tankene mine, og jeg tenker mye på hva det er med meg som er så gale at en hel familie tar avstand fra oss. 

Jeg har spurt kjæresten min flere ganger om han savner familien sin, og om han vil ta opp kontakten med dem, og at jeg da ikke trenger å være en del av det. Han sier han ikke vil det, og at han ikke savner dem. Jeg har også spurt om han er sint på familien sin, han sier da at han er skuffet over faren sin som ikke gjør noe med situasjonen. Videre sier han at det virker som om jeg tenker mye mer på dette enn han selv. Og det har han helt rett i. Det er på en måte et problem for meg fordi jeg føler jeg har mistet en hel familie, jeg har alltid hatt en drøm om en grei svigerfamilie som vi kan besøke. Min familie har tatt godt i mot min kjæreste, og han har på en måte overtatt min familie som sin. Det er fint å se det, men samtidig sårt fordi han ikke kan gi meg det samme. Føler meg litt egoistisk når jeg tenker slik, for det er jo tross alt han som har mistet sin familie. Men som sagt det tærer på tankene mine når jeg IKKE forstår hvorfor det er slik, hva som er galt med meg.  Er det andre som ikke har kontakt med svigerfamilien sin, og kan et forhold overleve noe slikt som dette? Takker for svar! 

 

 

Anonymkode: f4894...a90

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke ut som noe stort tap. De høres ufyselige ut, og var antagelig minst like ufyselige mot ham i helle hans barndom. 

Anonymkode: a166e...003

[AnonymBruker]

Jeg tenker at kjæresten din har gjort et valg han både kan stå for og ønsker. Det høres jo virkelig ikke ut som dette er en familie å savne! Forstår at du føler tapet av familien på den ene siden, men dette er han sitt valg og du må akseptere det! Har selv brutt med nær familie og mannen min støtter meg 100%! Vi har hans familie (og et av mine og dens familie) som vi har god kontakt med, i tillegg har vi bygd opp en stor "familie" med venner! Ja, det er trist, men noen ganger er det den beste løsningen! Bygg livet deres rundt de gode menneskene dere har rundt dere! 

Anonymkode: bfe9d...284

[Biloba]

Normale folk som elsker barna sine oppfører seg ikke slik. Han er sannsynligvis glad i dem uansett, men han ser gjerne likevel at relasjonen til dem er mer slit og skuffelser enn glede. Du er på ingen måte skyld i at de har blitt slik, og svigermors problem kan like så godt være at hun synes du var for perfekt og ble sjalu. Bare prøv å bruke minst mulig energi på å tenke på det.

[AnonymBruker]

Det er nok psykisk sykdom og enkle lavt utdannede foreldre dette? 

Du har familie som er der for dere da? Eller 

Anonymkode: 40409...a66

[AnonymBruker]

T.S her: Jeg har prøvd å snakke litt med kjæresten min om familien hans, men det er ikke mye han sier om foreldre og søster, det meste er svært negativt. Særlig om moren. Har fått høre såre ting om barndommen fra en kamerat  av ham også. Har også hørt av moren er dårlig likt av veldig mange. 

Vet ingenting om psykisk sykdom i hans familie, men det er lavt utdannede mennesker ja. Har sagt litt til min familie om dette den gang oppgjøret var, og ved enkelte anledninger. Reaksjonen er alltid den samme; hoderisting; de skjønner rett og slett ikke hvordan det er mulig at foreldre, og enda mindre at en mor, kan være slik. De har prøvd å si til meg , og det samme har kjæresten min, at dette bruddet ikke har med meg å gjøre, og at jeg må prøve å ikke tenke på det, og slett ikke ta på meg skylden for det. Videre har de sagt at det må være noe galt med de. Det er som på en måte at de ikke klarer å forstå det, og det kan ærlig talt ikke jeg heller. Men det som er vanskelig for meg er jo at  mor og søster bruker meg som en "unnskyldning" til å skyve sønn og bror ut av familien. 

Heldigvis har vi god kontakt med min familie, og kjæresten min er godt likt av dem, både nær familie, og onkler, tanter, kusiner og fettere. Familien hans går glipp av en flott person!

Kan også si at kjæresten min har kontakt med noen på faren sin side som er en god støtte. Familiemedlemmer på morens side er helt tause ( tar aldri kontakt hverken irl eller på sosiale medier, men vet de har kontakt med søsteren). Trodde en tid, før meldingen fra søsteren kom,  at hun kunne bli en vi kunne ha kontakt med. Kjæresten min har sagt at han ikke er overrasket over at ting er blitt slik de blitt, for han sier hun er sin mor opp av dage. 

Jeg tror nok jeg må følge rådene deres og bruke mindre energi på dette, for jeg kjenner det ikke er godt for meg å bruke hjernekapasiteten min på å prøve å finne ut hvorfor det er blitt som det er blitt.  Blir mye tankekjør og jeg blir deppa av det. Jeg har dårlig samvittighet overfor kjæresten, når familien har bedt han velge mellom meg eller dem, men jeg kan ikke gjøre noe med det dessverre. Jeg kommer ALDRI forstå valget deres, og jeg må bare si til meg selv at det er de, ikke meg. Synes verken kjæresten min eller jeg har fortjent noe sånt, for vi er to gode, snille og oppegående personer.  Takk for svar dere, har hjulpet meg veldig, så tusen takk. 

Anonymkode: f4894...a90