Gå til innhold

Bruker dere å besøke gravsted til venner og bekjente?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Besøkte nylig gravstedet til noen jeg gikk på grunnskolen sammen med. Kjenner ingen andre som har falt ifra av de jeg gikk på skole sammen med. Men jeg hadde nylig mange drømmer (altså i søvne) hvor denne personen var inkludert og følte for å besøke gravstedet. Var hverken i begravelsen eller har besøkt graven i alle disse årene. Inntil nå.

Anonymkode: c6be6...fcc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Margit Spat

Jeg besøker av og til gravstedet til bekjente hvis jeg likevel er innom en gravplass for å besøke gravene til nær familie. Har aldri oppsøkt en gravplass utelukkende for å besøke graven til mer fjerne bekjentskaper. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri. Jeg forstår rett og slett ikke poenget. Når man er død er man død, og det har da ingenting å si om asken ligger her eller der.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøker graver til bekjente. Legger ned noen roser og tenner lys. Rydder litt også, hvis det står/ligger døde roser eller gamle gravlys.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Aldri. Jeg liker ikke gravplasser, og unngår dem så godt jeg kan. Kanskje litt feigt, men jeg blir bare ukomfortabel og deppa av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sjelden gang i mellom og da tar jeg gjerne med litt blomster. 

Anonymkode: 1b562...e9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøker kun nær families gravplass. Bortsett fra bestefar sin, den ligger langt fra Oslo. Og man kommer seg til kun med bil. 

Anonymkode: 08095...f12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Catalina Culès

Nei, gjør ikke det. Ser ikke poenget med å besøke graver til bekjente  jeg snaut viste hvem var. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Selvsag"t gjør jeg det. Jeg er en av dem som finner en veldig god ro på en kirkegård, og jeg kan gå mellom x antall graver på den kirkegården som ligger nærmest der jeg bor. 200 meter unna sånn cirka. Der er det seks personer jeg visste hvem var...gamle naboer, venninne av min søster, mammaen til venninne, mannen til en som jobba med meg før...og ja, jeg står ved gravstøttene deres. Jeg går også mellom andre gravstøtter og rett og slett bare glaner. Høres kanskje rart ut, men sånn er det

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg viser respekt og tar meg en runde når jeg allikevel er innom kirkegården for å vanne.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Besøker graven til bestekompis hver eneste gang jeg er i hjembyen nordafor, og har vært der på julaften hvert år i 11 år nå. 

Besøker familie/slekt om det er familiesamling i midtnorge. 
Ellers holder jeg meg unna kirkegårder...

Anonymkode: d1fae...3d2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske ofte på gravsteder, både for å besøke grava til kjæresten, pappa og besteforeldrene mine.

Når jeg besøker graven til min pappa, tar jeg ofte også turen bort til andre graver. Det er blant annet grava til en som var min lekekamerat da vi var i 7-8 års alderen, og ei venninne som jeg gikk sammen med på barne- og ungdomsskolen. Begge døde da de var i 30-årene. På samme kirkegård ligger også flere av mine slektninger og naboer fra oppveksten. Det er særlig gravene til min tante og onkel, og to naboer som jeg besøker.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har ingen venner eller bekjente som ville være naturlig å besøke gravstedene til, men generelt er det ikke ofte jeg går på kirkegården. Jeg bor langt fra de familiemedlemmene jeg har mistet. De første årene var jeg gjerne og besøkte min bestefars gravsted, og da tok jeg gjerne turen innom også en fjern slektnings grav. I senere tid har jeg vel besøkt oldemor gravsted en gang eller to på de siste årene, og jeg ser for meg å besøke kirkegården igjen neste gang jeg er på de trakter, etter at jeg nylig mistet et familiemedlem. Jeg opplever at det er litt helbredelse i akkurat det.

Nå sporer jeg egentlig av litt, men det jeg ville si var at jeg opplever at de avdøde, de er ikke i graven. Det er ikke der jeg minnes dem, det er ikke der jeg føler nærhet til dem. Det er fint å sette ned en blomsterbukett for å vise en kjærlighet og respekt for de avdøde, men for meg personlig er det ikke så viktig. Jeg minnes mine kjære på andre måter :)

Anonymkode: ad9ed...e4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen utenom en nær slektning som jeg besøker. Går ikke på min fars grav heller (av naturlige årsaker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...