Gå til innhold

En form for omsorgssvikt?


Fremhevede innlegg

Skrevet
3 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Desverre er det slik for mange. Det er liksom mye viktigere å ha mange verv, være en ener på jobb, trene, feste, og å være sosial. Kjenner flere som er slik. De føler seg tilogmed bra fordi de får til «alt». 

Ingen kan ha alt. Noe må ofres og det er trist når det er barna som ble skadelidende. 

 

Kunne ikke vært mer enig! Prioriteringene foreldre nå til dags har kommer ikke ungene tilgode. Det er jævlig trist..

Anonymkode: 43583...872

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet
34 minutter siden, Anonym321! skrev:

Skulle ønske det heller var situasjonen ja.. Men nei, her tenker jeg på ungen som ikke får den relasjonen h*n burde hatt til sine foreldre. Som gråter når h*n skal hjem til foreldrene.. 😔

Stalker du besteforeldrene også?

Anonymkode: 820fc...83c

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei Ts :-)

hvis du har en reel bekymring, prat med de det gjelder. Her inne får du bare pepper av kjerringer som føler seg truffet 😂 Mye patetiske svar her og den typiske holdningen om at man ikke skal bry seg med hva andre gjør. JO DET SKAL MAN BRY SEG MED OG SPESIELT NÅR DET GJELDER BARN! 

Jeg tror ikke du er sjalu. Sett deg ned og prat med din venninne eller disse besteforeldrene. Og avlaste mor og far en gang i blant er noe helt annet enn det du beskriver her. Tilknytning mellom mor-barn-far er utrolig viktig og du later til og være den eneste her som forstår det. 

Anonymkode: 43583...872

Nei her kommer jeg nok ikke langt... 😅 Takk for svar 😊

  • Liker 2
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vokste opp sånn. Mine spesielt 8 første år av livet har jeg mest minner og bilder fra turer med besteforeldrene mine. Vi var med de hver helg, spiste middag der så og si hver kveld etter skole/barnehage. De kveldene vi ikke spiste middag hos de så spiste vi brødskiver med sjokopålegg hjemme, foreldrene våre lagde seg heller middag etter vi var lagt. Husker det alltid lukta godt etter vi var lagt.

Hver sommer, vinter, høst, påske og juleferie var med besteforeldre. På turer, på camping eller hjemme hos de. 

Bestemor lærte meg å lese ved å lese for meg på sengen. Mamma bare lukket døren og slukket lyset. Bestemor lærte oss begge å svømme. Bestefar lærte oss å snekre, fikse ting selv. 

Vi bodde landlig, det vartre hus ganske i tett og alt er familie så det var bare for oss å gå fra oss til de heldigvis. 

Båtturer, fiske, alt med besteforeldrene. Først i senere tid jeg har lurt på hva mine foreldre brukte den ekstra tiden til. Pappa jobbet mye, men mamma var bare deltid. 

Jeg takker besteforeldrene mine for at jeg ble den jeg er i dag. Kjempe glad for å ikke bli som moren min for hun er virkelig ikke bra. Takker bestemor for at jeg selv er en god mor, at jeg er omsorgsfull, empatisk og alltid i godt humør. Takker bestefar for alle mine fysiske ferdigheter. Verste var vel at bestemor døde tidlig, midten av tenårene var jeg vel, året etter dro jeg bare hjemmefra, orket ikke det dramaet mer. 

Så ja jeg blir veldig urolig når jeg hører om foreldre som tar seg så mye fri fra barnet sitt!

Anonymkode: 2273f...a3a

Ble veldig rørt av å lese din kommentar! Og ikke minst så utrolig skjønne dine besteforeldre har vært 💖

Som jeg prøver å nå fram til mange, problemet er ikke at barnet er hos besteforeldrene. Problemet er at foreldrene nedprioriterer barnet til de grader og dermed sender barnet som oftest til besteforeldrene og også andre. Hver uke, hver helg. 

Godt å høre at ikke bare jeg bagatelliserer dette og blir urolig. Barnet vil jo etterhvert miste mer og mer relasjon til foreldrene sine og det kan faktisk gå feil vei i framtiden.. 

Besteforeldrene til barnet er flere år over pensjonistalder. De har mindre energi og mer behov for hvile. Takk for at du ville dele din historie😊

  • Liker 4
Skrevet (endret)
1 time siden, GT-R skrev:

Poenget er at du spør om det er omsorgssvikt, noe det ikke er. Barn på den alderen har heller ingen tidsbegrep og forstår ikke at det er 30% av uka hos besteforeldrene. Men det er klart barnet blir knyttet til de menneskene de er mest med. Og ja det kan virke synd at foreldrene prioriterer andre ting fremfor å tilbringe tid med barnet, men det føler de tydeligvis ingen dårlig samvittighet over. Du sier barnet har det godt, det er det viktigste, ikke hva som er det etisk riktige.

Jeg spurte i emne feltet om det er en form for omsorgssvikt. Trodde ikke folk skulle legge så innmari i det, tenkte folk ville svare ut ifra teksten min og mine spørsmål om tips der 😊 Ja jeg bryr meg om at barnet har det best. Det er viktigst for meg siden jeg bryr meg om og er glad i barnet. Men jeg er bekymret for framtiden og at ungen mer og mer blir lei seg ved å dra fra besteforeldrene og mister sin relasjon til foreldrene..

Endret av Anonym321!
  • Liker 1
Skrevet (endret)
6 timer siden, Horten Market skrev:

Barnevernet har kompetanse for å uttale seg om dette. Du kan kontakte dem på generelt grunnlag uten å nevne navn i første omgang, og få råd om forholdet kan gi grunnlag for bekymringsmelding.

 

Hvorfor skal KG være en arena hvor man skal anbefale noen å kontakte Barnevernet bare fordi at man ikke er enig i andres måte oppdra barn på? Saklig begrunnelse - på forhånd takk! 

Forskjellig oppdragelse kan være bra oppdragelse. Alle familier og situasjoner er forskjellige :). Ha mer toleranse så går det som regel bedre. Tenk så heldig de barna er som får lov å være med sine besteforeldre så mye. Jeg skulle gitt mye for å oppleve det i min oppvekst. 

Endret av slagelse
  • Liker 1
Skrevet

Jeg mener i utgangspunktet at det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite - innenfor rimelighetens grenser, selvfølgelig. Jeg nærmest bodde hos mine besteforeldre i perioder, både når Mor var syk i lengre tid og når hun tok doktorgrad. Jeg elsket hvert minutt hos dem, med lek fra morgen til kveld, VHS-spiller (dette var svære greier) og lesing på sengen. Men jeg hadde det også veldig bra hjemme. Hvis du er usikker på om dette barnet har det bra hjemme, og hvis det kommer til å gi deg nattesøvnen tilbake, så kan du ta en telefon til riktig instans. Bekymringen om hvorvidt besteforeldrene er for gamle og blir slitne ville jeg sett bort i fra. Hvis de likner noe på mine besteforeldre så blir de 20 år yngre av å ha barnebarnet på besøk :-) 

  • Liker 2
Skrevet
36 minutter siden, skjerpings skrev:

Jeg mener i utgangspunktet at det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite - innenfor rimelighetens grenser, selvfølgelig. Jeg nærmest bodde hos mine besteforeldre i perioder, både når Mor var syk i lengre tid og når hun tok doktorgrad. Jeg elsket hvert minutt hos dem, med lek fra morgen til kveld, VHS-spiller (dette var svære greier) og lesing på sengen. Men jeg hadde det også veldig bra hjemme. Hvis du er usikker på om dette barnet har det bra hjemme, og hvis det kommer til å gi deg nattesøvnen tilbake, så kan du ta en telefon til riktig instans. Bekymringen om hvorvidt besteforeldrene er for gamle og blir slitne ville jeg sett bort i fra. Hvis de likner noe på mine besteforeldre så blir de 20 år yngre av å ha barnebarnet på besøk :-) 

Takk for tilbakemelding 😊

Skrevet
40 minutter siden, slagelse skrev:

Hvorfor skal KG være en arena hvor man skal anbefale noen å kontakte Barnevernet bare fordi at man ikke er enig i andres måte oppdra barn på? Saklig begrunnelse - på forhånd takk!

Man skal selvsagt ikke løpe til barnevernet med bekymringsmelding bare fordi man er uenig med foreldrene om oppdragelsen. Det jeg skrev var at TS kan henvende seg dit for å høre hva som kommer under omsorgssvikt. Tross alt er de de som faktisk vurderer slike saker her i landet.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg kjenner til et barn rundt samme alder som opplever lignende og kan ikke annet enn si at det blir veldig ustabilt for den lille og ikke minst lite fordelaktig for tilknytningen. Foreldrene burde nok motta veiledning! Bv blir nok litt drastisk ?? Men  Noen bør si fra og anbefale et kurs som f.eks sosial security..

Anonymkode: 5ff62...8e1

  • Liker 3
Skrevet (endret)
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vokste opp sånn. Mine spesielt 8 første år av livet har jeg mest minner og bilder fra turer med besteforeldrene mine. Vi var med de hver helg, spiste middag der så og si hver kveld etter skole/barnehage. De kveldene vi ikke spiste middag hos de så spiste vi brødskiver med sjokopålegg hjemme, foreldrene våre lagde seg heller middag etter vi var lagt. Husker det alltid lukta godt etter vi var lagt.

Hver sommer, vinter, høst, påske og juleferie var med besteforeldre. På turer, på camping eller hjemme hos de. 

Bestemor lærte meg å lese ved å lese for meg på sengen. Mamma bare lukket døren og slukket lyset. Bestemor lærte oss begge å svømme. Bestefar lærte oss å snekre, fikse ting selv. 

Vi bodde landlig, det vartre hus ganske i tett og alt er familie så det var bare for oss å gå fra oss til de heldigvis. 

Båtturer, fiske, alt med besteforeldrene. Først i senere tid jeg har lurt på hva mine foreldre brukte den ekstra tiden til. Pappa jobbet mye, men mamma var bare deltid. 

Jeg takker besteforeldrene mine for at jeg ble den jeg er i dag. Kjempe glad for å ikke bli som moren min for hun er virkelig ikke bra. Takker bestemor for at jeg selv er en god mor, at jeg er omsorgsfull, empatisk og alltid i godt humør. Takker bestefar for alle mine fysiske ferdigheter. Verste var vel at bestemor døde tidlig, midten av tenårene var jeg vel, året etter dro jeg bare hjemmefra, orket ikke det dramaet mer. 

Så ja jeg blir veldig urolig når jeg hører om foreldre som tar seg så mye fri fra barnet sitt!

Anonymkode: 2273f...a3a

Dette!

Hvis foreldrene rett og slett ikke egner seg som omsorgspersoner, og har hva som trengs for å skape en trygg arena for et barn, kan det sette dype spor, også skader, på et umodent barnesinn. Dette med tilknytning: Det MÅ ikke være foreldrene som er tilknytningspersonen, det kan være en tante eller besteforeldre. Noen med en trygg fremtoning og en tilstedeværelse. Det høres ut som om besteforeldrene gjør alt de kan for barnebarnet sitt, og selv om de blir slitne så gjør de det nok med glede. Jeg tror det er veldig bra for et barn som opplever slik avvisning/uinteresserte foreldre at de har en annen arena som er varm og trygg.

Når barnet nå engang er her, så er de jo foreldre. Og vi egner oss ulikt til å oppfostre akkurat det barnet vi har fått. For selv om vi prøver aldri så godt vi kan, så er det ikke sikkert det "passer" for akkurat det barnet. Ingen kommer med bruksanvisning! Det ser en med søsken for eksempel - der tre i flokken klarer seg bra mens nr 4 går det dårlig for. Alle har fått "samme" oppvekstkår og oppdragelse, men den ene hadde kanskje trengt at man var mer/mindre streng for eksempel.

Når det er sagt så tror jeg ikke foreldrene her helt forstår hva som skal til for å skape en trygg oppvekstarena for barnet, når det allerede er blitt 2 år. De har hatt 2 år på seg og har tydelig ikke behov for å være nærmeste omsorgsperson. Eller de forstår ikke hva de gjør med barnet når de forlater den hver helg. Barnet har fått en sterk tilknytning til besteforeldrene- noe som er fint i utgangspunktet. Men når det får seperasjonsangst av å måtte til foreldrene er det gått for langt!

Jeg vet at det i mange kulturer/land (feks Kina) er tradisjon for at besteforeldrene i stor grad oppdrar barnebarna. Det er veldig forskjellig fra norsk kultur. Og hvis begrunnelsen i tillegg er at de er slitne/vil ha fri/feste, så virker det som om de mangler en grunnleggende forståelse for foreldreskap.

Jeg syns du skal snakke med besteforeldrene igjen og fortelle om hensynet til barnet og at du er bekymret for at forholdet til  foreldrene blir svekket når h*n er så mye hos dem. At de må begrense det til max 2 helger i mnd. 

Problemet er jo at hvis foreldrene har barnet mer, er det ikke sikkert de klarer å gi lignende god omsorg som barnet får hos besteforeldrene. Men DA kan dere evt tenke på å spørre Barnevernet om råd....

Endret av Blackbird
  • Liker 2
Skrevet

Foreldrene trenger nok absolutt veiledning om foreldrerollen. Vet ikke hvordan dette best kan ordnes. Fra helsesøster kanskje?Min svigerinne og mannen holder på på samme måten. Besteforeldrene ser dessverre ikke problemet, siden de ser på sitt avkom som ufeilbarlig. Utrolig trist for barnet som vi ser vokser opp utrygg og engstelig.

 

Er forøvrig ikke overrasket over all pepper fra brukerne her. Kjærestetid og ferier uten barn verdsettes høyt på KG.

Skrevet

Jeg har barnevakt ofte! Minst en gang i uka. Jeg er alenemor. Hun er mye hos besteforeldrene. Jeg syns det er slitsomt og være mamma til en på 1,5 år. Og besteforeldrene elsker og ha henne. Og hun elsker å være med besteforeldrene. Hadde noen lagt seg borti det hadde jeg blitt oppgitt! Sålenge barnevakten er stabil og omsorgsfull er det vel ikke noe krise? 

Anonymkode: 93bfd...03c

  • Liker 1
Skrevet
10 timer siden, Horten Market skrev:

Man skal selvsagt ikke løpe til barnevernet med bekymringsmelding bare fordi man er uenig med foreldrene om oppdragelsen. Det jeg skrev var at TS kan henvende seg dit for å høre hva som kommer under omsorgssvikt. Tross alt er de de som faktisk vurderer slike saker her i landet.

Her på KG er det tradisjon for å nevne/anbefale Barnevernet straks det er snakk om omsorgssvikt. Du må huske at de fleste familier i dette landet klarer å håndtere sin familie best selv. Med Barnevernet blir det ekstra belastning. 

Skrevet

Tråden er ryddet for brukerdebatt.
/lillesky (mod)

Skrevet
18 timer siden, Anonym321! skrev:

Ble veldig rørt av å lese din kommentar! Og ikke minst så utrolig skjønne dine besteforeldre har vært 💖

Som jeg prøver å nå fram til mange, problemet er ikke at barnet er hos besteforeldrene. Problemet er at foreldrene nedprioriterer barnet til de grader og dermed sender barnet som oftest til besteforeldrene og også andre. Hver uke, hver helg. 

Godt å høre at ikke bare jeg bagatelliserer dette og blir urolig. Barnet vil jo etterhvert miste mer og mer relasjon til foreldrene sine og det kan faktisk gå feil vei i framtiden.. 

Besteforeldrene til barnet er flere år over pensjonistalder. De har mindre energi og mer behov for hvile. Takk for at du ville dele din historie😊

Mine var ganske unge, det var foreldrene mine og. Tror bestemoren min var sånn 48-49 da jeg ble født 😊

Anonymkode: 2273f...a3a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...