En form for omsorgssvikt?

[Anonym321!]

4 minutter siden, ashanti skrev:

Her syntes jeg det var mye rare tanker.

For det første så er det et ordtak som heter "it takes a village to raise a child", men jeg er fullstendig klar over at dette ikke er et uttrykk som har noe særlig feste i Norge. I Norge er kulturen slik at mor skal være hjemme med barnet aller mest, så far på andreplass (men han har noe mer friheter i forhold til hvor ofte han kan ha "barnefri" enn mor) og så til slutt kan barnet være hos besteforeldre om det er noe veldig spesielt og de trenger barnevakt.

I andre kulturer er det ikke nødvendigvis sånn, der er man mer sammensveiset som storfamilie og alle samarbeider om barneoppdragelsen; tanter, onkler, besteforeldre, kusine, fetter osv.

Jeg kan være enig i at det virker litt spesielt når de er to fra før,  at barnet skal være hos besteforeldrene hver helg, men samtidig så mener jo jeg i hvertfall at om dette er en ordning som fungerer for alle parter, så ser jeg ikke helt hva som er problemet? Er det du, TS, som har et problem eller er det besteforeldrene til barnet som har et problem? Eller bekymrer du deg for at barnet skal få varige mén av å tilbringe to dager i uken med besteforeldrene? Lurer litt på om du kan vise til forskning som tyder på at barnet vil få problemer senere ved å tilbringe tid med andre familiemedlemmer? Og hvordan fungerer dette i kulturer hvor hele familien er med å drar lasset?

I dagens samfunn skal vi jo både ha toppstillinger, trene, være småbarnsforeldre og alt dette her, og jeg har ingen problemer å skjønne at de kanskje føler at de trenger hjelp i småbarnsperioden for å klare å holde hodet over vannet.

Samtidig - om det er slik at de rett og slett er så slitne at de ikke orker å ha barnet hjemme i helgene, så ville en løsning vært å kontakte barnevernet for veiledning. De kan jo ikke akkurat sende barnet i retur til storken? Eller hva tenker du? Og syntes du det hadde vært en god løsning at barnet heller skulle flyttes til fosterhjem? Jeg forstår virkelig ikke tankegangen din. Det barnevernet etter all sannsynlighet hadde foreslått er om de har personer i nær familie som kunne fungert som et avlastningshjem - og det ville vel da mest sannsynlig blitt besteforeldrene. Og den hjelpen får de allerede. Så derfor trenger de ikke kontakte barnevernet.

Jeg tror du bør gå litt i deg selv og spørre deg hvorfor du tar dette så tungt - jeg begynner faktisk nesten å lure på om du er litt småmisunnelig for at de får mer fritid enn deg?

Jeg er selv "alene"mor, det vil si at jeg har 60/40. Dvs at 40% av tiden er jeg alene og "fri" til å gjøre det jeg vil, fordi barnet er hos pappa. Barnet elsker jo pappaen sin og vil selvfølgelig være sammen med han også. Men du skulle visst hvor mye pes og kritiske kommentarer jeg får om jeg våger meg ut på byen en lørdag jeg har barnefri. Aller helst skulle jeg visst sittet hjemme alene i sofaen og sett på Skavlan har jeg skjønt på mammapolitiet.

Bare pust med magen og slapp av du, det finnes faktisk unger i dette landet som blir utsatt for grov omsorgssvikt og jeg syntes det er stygt av deg å sitte å spekulere i dette her.

Så dumt du synes at det er stygt av meg å spekulere i dette, men her kjenner jeg barnet godt og jeg bryr meg om barnet. 

Hvis du leser tråden vil du nok forstå hva mine bekymringer er. Har utenlandsk familie selv, forstår hva du mener med at i andre land passer alle hverandre i familien 😊

Du må ikke dømme meg for fort, for det gjør du absolutt her. Men det er greit, du har dine meninger og jeg resepekterer det. Du skal også respektere mine meninger. Jeg kommer ikke med konkrete løsninger, jeg spørr om tips. Og utifra denne tråden hvor jeg for det meste har fått dritt for å lufte mine bekymringer, får jeg mer lyst til å spørre foreldrene rett ut da jeg kjenner de såppass godt.

Man kan ikke flykte fra ungen enkelte uker og hver helg, da synes ikke jeg at man bør ha barn 👊 

[Perle]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan jo være hun er nær slekt, men ikke vil si det her

Anonymkode: 12652...429

Om de er kusiner eller naboer spiller jo ingen trille. TS bør konsentrere seg om sin egen famile og ikke så mye om andres. 

 

 

[Anonym321!]

8 minutter siden, Perle skrev:

Du skriver at du "begynner å bli meget frustrert over at barnet aldri får vært med sine egne foreldre i helgene.. "

Ærlig talt. Hvordan de lever livet sitt og organiserer sin hverdag har du ingen ting med. Pass dine egene saker!

Jeg synes det er trist, ja. Trenger ikke frekke kommentarer tilbake. Du vet ingenting om min relasjon til foreldrene og barnet. Det vil jeg ikke skrive om her.

[Tutta89]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg kjenner en småbarnsfamilie som har et barn på 2 år. Jeg blir utrolig frustrert over å se hvordan foreldrene oppdrar barnet sitt 😣 Her er greia; Det siste halvåret har foreldrene sendt bort ungen sin til besteforeldrene (som bor i en annen by) nesten hver helg eller fått besteforeldrene til å komme for å passe barnet i helgene mens de kan benytte helgen til å reise, dra ut eller slappe av fordi de er så slitne etter en vanlig arbeidsuke mandag - fredag. Jeg har selv et barn og veit hvor godt det kan være å få barnevakt noen timer eller en dag, men en gang i blandt! Barnet deres går i barnehagen og på hverdagen får de under 4 timer sammen med barnet da det legger seg få timer etter å ha vært i barnehagen og man skulle tro at med så kort tid sammen i hverdagen så har man lyst til å styrke relasjonen i helgene og finne på noe gøy sammen. Jeg er lei meg over å være vitne til at de så og si hver helg lar andre ta seg av barnet. Hadde som sagt skjønt det om de fikk barnevakt en gang i blant, men det virker ikke som de har noe interesse for å være sammen med barnet sitt. Dette er et veletablert par i 30-årene med bolig og fast jobb, og på utsiden virker det som de har et bra forhold. Barnet har det bra med besteforeldrene og også når det selv er hjemme med foreldrene, men jeg begynner å bli meget frustrert over at barnet aldri får vært med sine egne foreldre i helgene.. I sommerferien ble selvfølgelig barnet sendt bort i et par uker da foreldrene skulle på ferie og ikke hadde ork til å ta med barnet. Sånn skal det ikke være når man får et barn, når man har valgt å få barn skal man ta ansvar for det! Jeg vet at enkelte av besteforeldrene begynner å bli lei av å være forelder hver helg, men de har ikke hjerte til å si nei.. Barnet startet en periode med å kalle bestemor for mamma og fikk separasjonsangst når h*n skulle hjem til foreldrene. Dette er for meg en trist sak, som jeg har lyst til å gjøre noe med fra sidelinjen. Barnet har det bra hjemme, men jeg mener det ikke er sunt å sende vekk barnet hver helg. Noen tips til hva jeg kan gjøre?? Overreagerer jeg? Kjenner familien passe godt, men veit moren til barnet er vanskelig å konfrontere. Tenker på barnet i denne situasjonen 😔

Anonymkode: edb25...b6b

 "men jeg begynner å bli meget frustrert over at barnet aldri får vært med sine egne foreldre i helgene"

Hvorfor blir DU frustrert over dette? Så lenge barnet har det bra med både foreldrene og besteforeldrene er det vel ikke noe å blande seg inn i.

[Perle]

1 minutt siden, Anonym321! skrev:

Jeg synes det er trist, ja. Trenger ikke frekke kommentarer tilbake. Du vet ingenting om min relasjon til foreldrene og barnet. Det vil jeg ikke skrive om her.

Hvis du ikke tåler å få svar du ikke liker, bør du ei heller  opprette slike tråder. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Perle skrev:

Om de er kusiner eller naboer spiller jo ingen trille. TS bør konsentrere seg om sin egen famile og ikke så mye om andres. 

 

 

Enig i at man ikke skal blande seg i alt, og det er jo derfor TS ber om råd, nettopp for å få svar fra andre om hva de ville gjort, og om det er noe hun kan gjøre/bør gjøre eller ikke! Man trenger ikke å bli halshugget fordi man har en reel bekymring.... TS tar sikkert til seg et velmenende råd om å ikke blande seg, men å si at hun skal slutte å bry seg med andre, la andre få leve i fred, pass dine egne saler osv, er en helt unødvendig måte å svare på. Når skal man bekymre seg da??? Å bekymre seg og lure på noe, er ikke å blande seg.... 

Anonymkode: 12652...429

[AnonymBruker]

Er du sjalu..?

Anonymkode: 9c153...5d4

[Anonym321!]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er du sjalu..?

Anonymkode: 9c153...5d4

Skulle ønske det heller var situasjonen ja.. Men nei, her tenker jeg på ungen som ikke får den relasjonen h*n burde hatt til sine foreldre. Som gråter når h*n skal hjem til foreldrene.. 😔

[AnonymBruker]

Synes forholdet med at barnet er på besøk hos besteforeldrene bør meldes anonymt til Barnevernet! 

Anonymkode: 708df...2d0

[Gjest GT-R]

"Omsorgssvikt vil si at foreldre eller de som har omsorgen for et barn, påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare. Det skilles mellom fysisk mishandling og -omsorgssvikt, og mellom emosjonell mishandling og -omsorgssvikt."

Hva med at barnet er hos besteforeldrene hver helg mener du er omsorgssvikt? Har du mistanke om at besteforeldrene mishandler barnet? Det er ikke omsorgssvikt i seg selv at barnet er hos besteforeldre ofte. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes forholdet med at barnet er på besøk hos besteforeldrene bør meldes anonymt til Barnevernet! 

Anonymkode: 708df...2d0

Huff ja...

Bekymringsmelding fordi ungen har det trygt og godt hos besteforeldrene . 

Stakkars barnevernet må bli skikkelig sliten av bullshiten som blir meldt inn

Anonymkode: b29fa...126

[Anonym321!]

1 minutt siden, GT-R skrev:

"Omsorgssvikt vil si at foreldre eller de som har omsorgen for et barn, påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare. Det skilles mellom fysisk mishandling og -omsorgssvikt, og mellom emosjonell mishandling og -omsorgssvikt."

Hva med at barnet er hos besteforeldrene hver helg mener du er omsorgssvikt? Har du mistanke om at besteforeldrene mishandler barnet? Det er ikke omsorgssvikt i seg selv at barnet er hos besteforeldre ofte. 

Du må kunne se litt vekk fra boka. Det å være hos besteforeldre er tipp-topp. Men når foreldrene sender bort barnet hver uke og vil ha minst mulig med barne å gjøre, vil noen si at dette er en type svikt. Det trenger ikke være fysisk mishandling. Barnet blir urolig, lei seg og frustrert når det skal tilbake til foreldrene. Vil du at ditt eget barn skal være sånn?  

[Anonym321!]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes forholdet med at barnet er på besøk hos besteforeldrene bør meldes anonymt til Barnevernet! 

Anonymkode: 708df...2d0

Du burde få poeng for tidenes vits! Ler deg å lese tråder før du kommenterer dritt 😊

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke bra!! Kanskje ikke omsorgssvikt hvis barna har det bra når dem blir passet. Men folk som det burde ikke fått barn. Uansett hva det gjelder!!

Anonymkode: 28f65...ad3

[AnonymBruker]

2 timer siden, Anonym321! skrev:

Det finnes mange gode løsninger om man ikke strekker til som foreldre og ja, har tatt seg vann over hodet! 

Kjenner barn som har vært i avlastningshjem noen dager i uka, foreldre som får hjelp fra kommunen f.eks. Mange gode tiltak om det ikke er bra på hjemmebane! 

Men de er jo hos besteforeldrene, så da er du vel enig at det er bra?

Anonymkode: 820fc...83c

[Gjest making.a.mess]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg kjenner en småbarnsfamilie som har et barn på 2 år. Jeg blir utrolig frustrert over å se hvordan foreldrene oppdrar barnet sitt 😣 Her er greia; Det siste halvåret har foreldrene sendt bort ungen sin til besteforeldrene (som bor i en annen by) nesten hver helg eller fått besteforeldrene til å komme for å passe barnet i helgene mens de kan benytte helgen til å reise, dra ut eller slappe av fordi de er så slitne etter en vanlig arbeidsuke mandag - fredag. Jeg har selv et barn og veit hvor godt det kan være å få barnevakt noen timer eller en dag, men en gang i blandt! Barnet deres går i barnehagen og på hverdagen får de under 4 timer sammen med barnet da det legger seg få timer etter å ha vært i barnehagen og man skulle tro at med så kort tid sammen i hverdagen så har man lyst til å styrke relasjonen i helgene og finne på noe gøy sammen. Jeg er lei meg over å være vitne til at de så og si hver helg lar andre ta seg av barnet. Hadde som sagt skjønt det om de fikk barnevakt en gang i blant, men det virker ikke som de har noe interesse for å være sammen med barnet sitt. Dette er et veletablert par i 30-årene med bolig og fast jobb, og på utsiden virker det som de har et bra forhold. Barnet har det bra med besteforeldrene og også når det selv er hjemme med foreldrene, men jeg begynner å bli meget frustrert over at barnet aldri får vært med sine egne foreldre i helgene.. I sommerferien ble selvfølgelig barnet sendt bort i et par uker da foreldrene skulle på ferie og ikke hadde ork til å ta med barnet. Sånn skal det ikke være når man får et barn, når man har valgt å få barn skal man ta ansvar for det! Jeg vet at enkelte av besteforeldrene begynner å bli lei av å være forelder hver helg, men de har ikke hjerte til å si nei.. Barnet startet en periode med å kalle bestemor for mamma og fikk separasjonsangst når h*n skulle hjem til foreldrene. Dette er for meg en trist sak, som jeg har lyst til å gjøre noe med fra sidelinjen. Barnet har det bra hjemme, men jeg mener det ikke er sunt å sende vekk barnet hver helg. Noen tips til hva jeg kan gjøre?? Overreagerer jeg? Kjenner familien passe godt, men veit moren til barnet er vanskelig å konfrontere. Tenker på barnet i denne situasjonen 😔

Anonymkode: edb25...b6b

Desverre er det slik for mange. Det er liksom mye viktigere å ha mange verv, være en ener på jobb, trene, feste, og å være sosial. Kjenner flere som er slik. De føler seg tilogmed bra fordi de får til «alt». 

Ingen kan ha alt. Noe må ofres og det er trist når det er barna som ble skadelidende. 

 

[AnonymBruker]

Hei Ts :-)

hvis du har en reel bekymring, prat med de det gjelder. Her inne får du bare pepper av kjerringer som føler seg truffet 😂 Mye patetiske svar her og den typiske holdningen om at man ikke skal bry seg med hva andre gjør. JO DET SKAL MAN BRY SEG MED OG SPESIELT NÅR DET GJELDER BARN! 

Jeg tror ikke du er sjalu. Sett deg ned og prat med din venninne eller disse besteforeldrene. Og avlaste mor og far en gang i blant er noe helt annet enn det du beskriver her. Tilknytning mellom mor-barn-far er utrolig viktig og du later til og være den eneste her som forstår det. 

Anonymkode: 43583...872

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp sånn. Mine spesielt 8 første år av livet har jeg mest minner og bilder fra turer med besteforeldrene mine. Vi var med de hver helg, spiste middag der så og si hver kveld etter skole/barnehage. De kveldene vi ikke spiste middag hos de så spiste vi brødskiver med sjokopålegg hjemme, foreldrene våre lagde seg heller middag etter vi var lagt. Husker det alltid lukta godt etter vi var lagt.

Hver sommer, vinter, høst, påske og juleferie var med besteforeldre. På turer, på camping eller hjemme hos de. 

Bestemor lærte meg å lese ved å lese for meg på sengen. Mamma bare lukket døren og slukket lyset. Bestemor lærte oss begge å svømme. Bestefar lærte oss å snekre, fikse ting selv. 

Vi bodde landlig, det vartre hus ganske i tett og alt er familie så det var bare for oss å gå fra oss til de heldigvis. 

Båtturer, fiske, alt med besteforeldrene. Først i senere tid jeg har lurt på hva mine foreldre brukte den ekstra tiden til. Pappa jobbet mye, men mamma var bare deltid. 

Jeg takker besteforeldrene mine for at jeg ble den jeg er i dag. Kjempe glad for å ikke bli som moren min for hun er virkelig ikke bra. Takker bestemor for at jeg selv er en god mor, at jeg er omsorgsfull, empatisk og alltid i godt humør. Takker bestefar for alle mine fysiske ferdigheter. Verste var vel at bestemor døde tidlig, midten av tenårene var jeg vel, året etter dro jeg bare hjemmefra, orket ikke det dramaet mer. 

Så ja jeg blir veldig urolig når jeg hører om foreldre som tar seg så mye fri fra barnet sitt!

Anonymkode: 2273f...a3a

[AnonymBruker]

1 time siden, Tiara07 skrev:

Det kom misunnelseskortet...... Irriterer meg grønn når folk alltid konkluderer med dette... 😣

Konkluderer? Hvor er det konkludert? Det står nå skrevet som en synsing og ikke noen konklusjon. Lær deg forskjellen!

Anonymkode: 820fc...83c

[Gjest GT-R]

10 minutter siden, Anonym321! skrev:

Du må kunne se litt vekk fra boka. Det å være hos besteforeldre er tipp-topp. Men når foreldrene sender bort barnet hver uke og vil ha minst mulig med barne å gjøre, vil noen si at dette er en type svikt. Det trenger ikke være fysisk mishandling. Barnet blir urolig, lei seg og frustrert når det skal tilbake til foreldrene. Vil du at ditt eget barn skal være sånn?  

Poenget er at du spør om det er omsorgssvikt, noe det ikke er. Barn på den alderen har heller ingen tidsbegrep og forstår ikke at det er 30% av uka hos besteforeldrene. Men det er klart barnet blir knyttet til de menneskene de er mest med. Og ja det kan virke synd at foreldrene prioriterer andre ting fremfor å tilbringe tid med barnet, men det føler de tydeligvis ingen dårlig samvittighet over. Du sier barnet har det godt, det er det viktigste, ikke hva som er det etisk riktige.