Etter man har gått i terapi

[AnonymBruker]

Noe som forbløffer meg etter å ha gått i lenge i terapi og  virkelig tatt tak i vanskelighetene i livet mitt. Er at jeg så merkbart og totalisert ser verden med helt nye øyne etterpå. 

Jeg er også blitt mere selvsikker reflektert og har fått en ny indre god ro. Trenger ikke andres bekreftelse like mye lenger siden jeg er sterk og god i meg selv.Fører min egen indre gode dialog og trives så godt med det.Hvileløsheten og gjøre dumme ting som for å dekke over mine personlighetstrekk er som blåst bort med vinden.

Jeg lurer på om andre i samme situasjon deler min oppfatning og om fenomenet da kanskje er et tegn på at terapien har vært vellykket?

Anonymkode: c80f5...d4c

[AnonymBruker]

Så bra du opplever det sånn!

Selv har jeg bare negativ erfaring etter lang tid i terapi. Får mer ut av en tur på fylla eller god prat med venner.

Anonymkode: 45a50...569

[AnonymBruker]

Så bra!! Høres ut som noe for meg, åssen type terapi var det? Har gått i terapi tidligere, men ikke hatt samme opplevelsen som du beskriver.

Anonymkode: d8a0f...98d

[AnonymBruker]

Der ble jeg nesten misunnelig. Det høres ut som om du er på et sted i livet, jeg virkelig ønsker og skulle gitt mye for å være på. Du er heldig. Hvordan type terapi var det? Og hvor ofte gikk du der? En gang i uken i noen år? Eller. Jeg aner ikke hva som er normalt så spør kanskje dumt.

Skal begynne å gå til psykolog selv, men er ekstremt skeptisk ettersom jeg er en svært innelukket person som liker å vise en fasade av at "alt er bra med meg, la oss heller snakke om deg!". Derfor har jeg stort sett endt opp som "terapeuten" i relasjoner til venner/bekjente, men aldri den som har hatt behov for å være den som spør om hjelp. Så dette blir utrolig rart og ukomfortabelt. Og når jeg heller ikke kan spøke ting bort eller holde ting for meg selv. Så blir det vel ekstremt vanskelig.

Beklager for digresjonen om meg selv, ganske ironisk ettersom jeg akkurat skrev et helt avsnitt om hvordan jeg stort sett prater om andres liv. (men nå er jeg anonym på nettet, så da føles det ikke så farlig hah.)

Anonymkode: 5b014...67b

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Har gått i terapi en god stund, og har klart å jobbe meg opp fra en dyp depresjon. Nå er jeg i full jobb og har et godt og meningsfylt liv, og er blitt veldig bevisst på å nyte livets små undre. 

Anonymkode: f3184...a56

[AnonymBruker]

Samme her! Men nå skal det sies at jeg har gått i terapi i 5 år, så har vært en del timer. Ingen utredning, men bare samtaleterapi. 

Jeg tror faktisk at mange som går i samtaleterapi og som ikke merker terapien hjelper går der i for kort tid, fordi de forventer at de skal bli bra etter en stund. Når de ikke ser bedring slutter de bare. Jeg tror også mange får feil type terapi som også gjør at man ikke merker bedring.

 

Anonymkode: c859b...78d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her! Men nå skal det sies at jeg har gått i terapi i 5 år, så har vært en del timer. Ingen utredning, men bare samtaleterapi. 

Jeg tror faktisk at mange som går i samtaleterapi og som ikke merker terapien hjelper går der i for kort tid, fordi de forventer at de skal bli bra etter en stund. Når de ikke ser bedring slutter de bare. Jeg tror også mange får feil type terapi som også gjør at man ikke merker bedring.

 

Anonymkode: c859b...78d

Pluss at mange forventer at psykologen på magisk vis skal løse problemene deres, og innser ikke at de må jobbe knallhardt med seg selv. 

Anonymkode: f3184...a56

[AnonymBruker]

Gikk til psykolog sånn 1/5-1 år pga depresjon, men det hjalp ingen verdens ting. Etter 6 mnd gikk bare depresjonen vekk av seg selv.

Etter å ha vært utsatt for traumer og kanskje har kompleks PSTD ønsker jeg å prøve med traumeterapi. Håper det hjelper og at jeg blir frisk

veldig positivt å lese om dere som har fått godt utbytte av terapien🙂

Anonymkode: 63994...d35

[AnonymBruker]

Ja jeg føler det slik. På slutten jobbet vi virkelig dypt med de nære familierelasjonene og når lyset gikk opp for meg fikk jeg først veldig vondt lenge. Men etter hvert har jeg blitt mye tryggere i meg selv fordi jeg baserer meg ikke lengre på andres (familie spesielt) anerkjennelse og godkjennelse av mine valg og tanker. Jeg ser og forstår deres intensjoner og atferd nå på grunn av terapien og jeg forstår at selv om noen er i nær relasjon til deg så er det ikke sikkert at de vil ditt beste. Men da er det dem som har problemer. 

Jeg tror at terapi kan gi folk muligheten til å oppdage og bli bevisst skadelige mønstre i egen eller andres atferd og slutte å straffe seg selv for hvordan andre behandler deg negativt. Det er ikke deg det er noe galt med, men dem. 

Anonymkode: dc7df...b46

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg føler det slik. På slutten jobbet vi virkelig dypt med de nære familierelasjonene og når lyset gikk opp for meg fikk jeg først veldig vondt lenge. Men etter hvert har jeg blitt mye tryggere i meg selv fordi jeg baserer meg ikke lengre på andres (familie spesielt) anerkjennelse og godkjennelse av mine valg og tanker. Jeg ser og forstår deres intensjoner og atferd nå på grunn av terapien og jeg forstår at selv om noen er i nær relasjon til deg så er det ikke sikkert at de vil ditt beste. Men da er det dem som har problemer. 

Jeg tror at terapi kan gi folk muligheten til å oppdage og bli bevisst skadelige mønstre i egen eller andres atferd og slutte å straffe seg selv for hvordan andre behandler deg negativt. Det er ikke deg det er noe galt med, men dem. 

Anonymkode: dc7df...b46

Kan jeg spørre hvordan vondt du fikk?  Mener du fysisk vondt? Isåfall er det også min erfaring..et stykke ut i terapien fikk jeg så grusomme  sviende og brennende type smerter i mage og underliv at jeg måtte en lang periode avslutte hele  terapien.

 

 

 

Ts

Anonymkode: c80f5...d4c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvordan vondt du fikk?  Mener du fysisk vondt? Isåfall er det også min erfaring..et stykke ut i terapien fikk jeg så grusomme  sviende og brennende type smerter i mage og underliv at jeg måtte en lang periode avslutte hele  terapien.

 

 

 

Ts

Anonymkode: c80f5...d4c

Nei det var emosjonelt. Men veldig eksistensielt om man kan bruke et slikt ord. Har hatt det veldig vondt før men aldri på akkurat denne måten. 

Anonymkode: dc7df...b46

[AnonymBruker]

Hei, ikke meningen å "kuppe" tråden, men jeg har bare et spørsmål til dere som har svart at terapien har hjulpet dere:

1) Hvilke årsak gjorde at du startet i terapi? (var det depresjon, angst, dårlig selvbilde, usikkerhet, sjalusi, annen psykisk sykdom etc.)

Hvordan type terapi var det dere fikk? (Kognitiv, samtaleterapi etc.)

Hvor ofte og hvor lenge gikk dere i terapi før dere fikk utbytte av det? (en gang i uken i to år? eller?)
 

Anonymkode: 5b014...67b

[AnonymBruker]

1) Depresjon 

2) Er ikke helt sikker men var nok mest samtaleterapi. Hver 14 dag, så hver tredje uke, så en gang i måneden osv. Har nok gått i terapi i ca 4-5 år. 

Anonymkode: dc7df...b46