Bulimi

[AnonymBruker]

Har hatt spiseforstyrrelse før og har nå fått det igjen. Har kastet opp i ca 1/2 år nå. Jeg er mamma til en 4 åring. Det hender han ser at jeg kaster opp og vil trøste meg. Jeg hater at han må se meg sånn og jeg lurer på hva han tenker. Forstår han at det er noe galt? Jeg har bare fortalt han at mamma ble kvalm. Han har jo hatt omgangssyke før og kastet opp. Jeg prøver å slutte med det, og har tenkt å søke hjelp. Men hvor mye skade har han tatt av å se meg spy? Han ser jo at jeg går på do rett etter å ha spist og lurer på om han forstår sammenhengen? Kan han risikere å få ett anstrengt forhold til mat av å ga sett meg? Føler meg som en enendig mamma som utsetter han for det her. Han er tydelig bekymret for meg og stryker på meg og sier "stakars mamma" Er så redd han tenker mye på dette og bekymrer seg, samtidig som at å ha sett meg spy skal gi han samme syn på mat. 

Anonymkode: 53f1c...152

[bobleplast_]

Kom deg til behandling. 

Barn oppfatter og skjønner mer enn vi ønsker å tro. Dette er ikke bare skadelig for deg, men også for sønnen din. 

[AnonymBruker]

Som en voksen person så skal du ikke belaste dem (barn) med situasjoner de ikke kan forholde seg til. Søk hjelp og vær så snill og hold ditt barn borte fra dette! Jeg syns synd på han, det gjør vondt i mitt hjerte!

Anonymkode: f8886...555

[AnonymBruker]

Hvis du stopper dette nå, er det ikke sikkert han tar langvarig skade av det. Men for Guds skyld, skjerm barnet så mye som mulig, og søk hjelp. Jeg har selv hatt det, og det verste for min daværende samboer var skyldfølelsen, og at han føler han burde sett, og gjort noe. Du bør ikke la det gå så langt at du lar barnet ditt føle på disse følelsene. Den følelsen er vond for deg, og vond for barnet. Dessuten videreformidler du at du ikke er bra nok som du er, og han kan begynne å føle på dette selv. Du videreformidler en dårlig måte å håndtere problemer og følelser på, og dette kan han lære, å ta med seg videre. 

Anonymkode: b403c...328

[Hjertefisk]

Små barn skal ikke tøste mamman sin - det skal være omvendt.

Barn fanger opp utrolig mye, og de formes veldig av foreldrene sine. Jeg hadde en mamma som var ganske opptatt av kropp og som hadde et dårlig selvbilde. Selv om det kom fram på svært vage måter så smittet det over på meg. Da jeg kom i tenårene begynte jeg også å føle at jeg ikke var god nok og måtte veie et visst tall.
Ikke bra.
Gå til legen og få hjelp. Det er mulig å bli helt frisk igjen!

[Gjest Catalina Culès]

Du må gå i behandling  og ja sønnen din forstår mer enn du tror. Kontakt fastlegen din så legen kan henvise deg videre til psykolog.

[AnonymBruker]

Dette må og skal du ta med legen din og ikke her på kg

Anonymkode: f0a3f...9fa

[AnonymBruker]

Du må komme deg til behandling nå. Selv om du kastet opp av andre årsaker er ikke dette bra for barnet. Barnet skal ikke være en omsorgsperson for deg! Det er skadelig for barnet og barn har det med å tenke at dette handler om dem og at de må gjøre sitt for å bedre situasjonen. Jeg har selv vært der du er og man er som en rusmisbruker hvor lidelsen kommer i første rekke. At du lar barnet være tilstede og ikke automatisk ser at dette vil påvirke er for meg et tegn på at du allerede er blind for annet enn lidelsen. 

Kom deg til lege! Ta ansvar, du er forelder! 

Anonymkode: c7cff...92e

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager SER fireåringen din at du spyr? Det minste du kan gjøre er å lukke og låse døra og sette på en film til ham. 

Anonymkode: 46d81...547

[sofie777]

Kjære trådstarter, jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Lykke til,

sofie777, mod