Venninne som alltid må være bedre enn meg

[AnonymBruker]

Jeg er litt fortvilet her jeg sitter. Har ei venninne, som på mange måter gjør alt for å få meg til å føle meg dum og liten. Vi jobber på samme sted, og her kommer det tydeligst frem, spesielt rundt kolleger. Hun snakker aldri direkte til meg i jobbsammenheng, og om jeg skyter inn med noe, snakker hun alltid i en nedlatende tone til meg at enten er det feil eller at jeg ikke forstår. Hun snakker alltid høyt om seg selv, og skryter seg selv opp i skyene. Hun er flink i arbeidet sitt altså, men det meste er overdrevent så til de grader. Jeg kan aldri diskutere med henne, for jeg ender alltid opp som taperen, noe som gjør at jeg helst unngår konfrontasjoner med henne når andre er tilstede. Hun gjør altså arbeidshverdagen min ekstremt vanskelig for meg til tider.

Rundt andre venner kan hun finne opp historier som setter meg i et perspektiv som dum og har lav IQ. Jeg sier ifra at dette har da aldri hendt, da ler hun i en nedlatende tone og sier noe sarkastisk. Alene sammen går det helt OK, men hun kan komme med spydigheter som å nevne at en kjekk fyr stirrer veldig denne veien, men påpeke at: "ikke for å være innbilsk, men tror ikke det var deg han stirret på". Hun spinner ofte opp historier hvor hun alltid uten unntak er den som redder dagen eller er den tøffeste rypa i byen. Hun kan feks sitte en hel biltur på 2 timer å prate om seg selv, om hvor tøff hun var, hvor mye andre verdsetter henne osv. Jeg blir helt matt av både henne og meg selv fordi jeg ikke klarer å be henne holde kjeft. 

Jeg sliter veldig mye med lav selvtillit og selvfølelse, så har antatt til nå at det bare er jeg som overdriver og er nærtagende, spesielt når jeg ser hun har mange venner som liker å være rundt henne. Men har nå i det siste begynt å lure på om jeg er den eneste vennen hun holder på slik med, fordi jeg "lar" henne gjøre det. Jeg er lett å trampe over, fordi jeg ikke har ryggrad, for så å ligge hjemme i flere uker å ha det helt jævlig. Jeg vil helst kutte henne ut helt, da jeg alltid føler meg som en taper uten noe verdi i hennes nærvær, men jeg vil også ha guts til å fortelle henne hva jeg mener. Men hvordan i all verden gjør jeg det da? Jeg stammer og blir helt svett når jeg skal si min mening. Hjelp meg å stå opp mot venninnen min KG :/

Anonymkode: ab2e8...440

[Salka]

Hun der er ingen god venninne. 

[AnonymBruker]

Dette er ett typisk kvinneguidden svar, og blir brukt her alt for ofte men...DUMP HENNE! Hvorfor er du venn med henne egentlig? Hun høres ut som er rasshøl.

Anonymkode: 79e35...84c

[Daisy_B]

Google narsissisme, vil tro du kan kjenne igjen mye. 

[AnonymBruker]

Sånne venninder må du bare kutte ut. Sannsynligvis er hun bare venn med deg fordi hun kan utnytte deg eller få noe ut av deg. Sier du ja til alt hun foreslår? Låner du hun penger? Har du kjekke kamerater? Kjenner du noen med status hun vil kjenne?

Dere kommer til å kutte vennskapet før eller senere, og den dagen blir  vakker for da innser du hvor dårlig venn hun er.
Jeg hadde en sånn en, men skjønte det ikke før etter mange år. Jeg lo når hun dreit meg ut og så opp til henne når hun snakket meg ned. Vi hadde det jo mye gøy men jeg ble tråkket på og trakassert hele tiden for hun skulle alltid stille seg selv i bedre lys enn andre samme hva. Ikke gidd å prøv å redd vennskapet , bare fas det helt ut.  Når du er innstilt på at du ikke trenger hun som venninde så er det mye lettere å sette hun på plass også , gjør det helst foran andre på jobben , det føles nok litt tryggere siden hun ikke kan gå helt bananas mot deg på jobb. Bare kom med kommentarer som "Jo, jeg forstår veldig godt, men det virker ikke som du har evne til å høre andres perspektiv/oppfatning/jobb måte" når hun sier at du ikke forstår, eller at "Det er ikke feil bare fordi du ikke er enig, du sier alltid at jeg tar feil , er det noen av dere andre her som syntes dette var feil?" sier du til de andre.

Når hun sier ting som at gutter ikke stirrer på deg så svar med at "det kan like gjerne være meg de stirrer på , nå ER du innbilsk!"
hun kommer til å bli så satt ut av at du tar samme tone som henne at hun ikke vil ha noe å si. Sier hun noe mere om det etter at du har kommentert spydigheten og innbilskheten hennes så kan du si i en frekk tone at "tror du at livet dreier seg om konkurranse? ser du på et vennskap som noe å være bedre enn den andre i? trodde man respekterte venner jeg!"

Og all den selvpraten hennes på biltur da hadde jeg rett og slett kuttet henne og sagt at vi heller skulle høre på radio , og sunget for full hals i stedet så hun ikke fikk snakka mer!

Du er IKKE en taper, det er kun hennes oppførsel som gjør at du føler deg som det, og hvor taper er ikke hun da som driver å trykker ned vennene sine? Du er mye bedre enn henne og trenger ikke henne i livet!

Anonymkode: f2b01...ec5

[Gjest Stille leser]

Har plenty med narsissister på mor min sin side i slekten. Kjerringa er en narsissist og du skal(bør) kutte kontakten med henne. Ikke på en jævlig måte som jeg gjorde det på, for de blir fort fornærmet å er ofte hevngjerrige(banka onkel så jeg fikk onkel blå på nakken). Narsissister blir som regel fort luka vekk fra mennesker med normalt selvbilde så de suger seg ofte fast i mennesker med dårlig selvbilde som deg selv. 

[Gjest O.G.]

Det der er ikke en venninne av deg, det der er en konkurrent.

[AnonymBruker]

Hun høres ut som en venn jeg hadde. Jeg kuttet ham ut, orket ikke mer.

Kollegaene dine ser nok også hvordan hun er, men er vel for høflige til å si noe til henne. Prøv å fade henne ut, eller hvis du greier, sett henne på plass for godt. 

 

Anonymkode: f8035...8e3

[AnonymBruker]

Jeg hadde sånn "venninne" i noen måneder. Hun har sagt noen veldig sårende ting. Det var mye  sukking og himling med øynene som fikk meg til å føle som en idiot og rar manierisme som veldig forvirret meg. Kuttet henne ut og når jeg møte henne tilfeldig på byen, fikk en følelse at hun var oppriktig overrasket og litt såret at jeg ikke tar kontakt med henne lenger..

Anonymkode: f7374...63d

[exictence]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt fortvilet her jeg sitter. Har ei venninne, som på mange måter gjør alt for å få meg til å føle meg dum og liten. Vi jobber på samme sted, og her kommer det tydeligst frem, spesielt rundt kolleger. Hun snakker aldri direkte til meg i jobbsammenheng, og om jeg skyter inn med noe, snakker hun alltid i en nedlatende tone til meg at enten er det feil eller at jeg ikke forstår. Hun snakker alltid høyt om seg selv, og skryter seg selv opp i skyene. Hun er flink i arbeidet sitt altså, men det meste er overdrevent så til de grader. Jeg kan aldri diskutere med henne, for jeg ender alltid opp som taperen, noe som gjør at jeg helst unngår konfrontasjoner med henne når andre er tilstede. Hun gjør altså arbeidshverdagen min ekstremt vanskelig for meg til tider.

Rundt andre venner kan hun finne opp historier som setter meg i et perspektiv som dum og har lav IQ. Jeg sier ifra at dette har da aldri hendt, da ler hun i en nedlatende tone og sier noe sarkastisk. Alene sammen går det helt OK, men hun kan komme med spydigheter som å nevne at en kjekk fyr stirrer veldig denne veien, men påpeke at: "ikke for å være innbilsk, men tror ikke det var deg han stirret på". Hun spinner ofte opp historier hvor hun alltid uten unntak er den som redder dagen eller er den tøffeste rypa i byen. Hun kan feks sitte en hel biltur på 2 timer å prate om seg selv, om hvor tøff hun var, hvor mye andre verdsetter henne osv. Jeg blir helt matt av både henne og meg selv fordi jeg ikke klarer å be henne holde kjeft. 

Jeg sliter veldig mye med lav selvtillit og selvfølelse, så har antatt til nå at det bare er jeg som overdriver og er nærtagende, spesielt når jeg ser hun har mange venner som liker å være rundt henne. Men har nå i det siste begynt å lure på om jeg er den eneste vennen hun holder på slik med, fordi jeg "lar" henne gjøre det. Jeg er lett å trampe over, fordi jeg ikke har ryggrad, for så å ligge hjemme i flere uker å ha det helt jævlig. Jeg vil helst kutte henne ut helt, da jeg alltid føler meg som en taper uten noe verdi i hennes nærvær, men jeg vil også ha guts til å fortelle henne hva jeg mener. Men hvordan i all verden gjør jeg det da? Jeg stammer og blir helt svett når jeg skal si min mening. Hjelp meg å stå opp mot venninnen min KG :/

Anonymkode: ab2e8...440

Tror egentlig at hun sliter mye med selvtilliten selv. At det er derfor hun må fremheve seg selv på den måten. 

Når hun er nedlatende mot deg fremfor andre, så sier det noe om henne som person. Det merker de andre som hører på. Det er faktisk henne det går utover da. 

Du gjør rett i å ville  kutte henne ut. I hvert fall kan du la være med å oppsøke og kontakte henne. Så kanskje det er hun da som vil spørre seg selv hvorfor det og da spørre deg og dere kan snakke sammen. Du kan si i fra på den måten at du opplever det sårt når hun sier ting som .............. Så kan du spørre henne hvorfor hun sier ting som ..............., at det er jo ikke hyggelig.

 

[Gjest Catalina Culès]

Ingen gode venninner oppfører seg slik.

[AnonymBruker]

Jeg har en kusine som er helt ekstrem på å snakke seg selv opp, gjerne ved å snakke andre ned. Jeg tror det bunner i veldig lav selvtillit (hvis ikke mangler hun i hvert fall totalt sosiale antenner), men det er superslitsomt å høre på. Hun har alltid vært slik, men jeg ble overrasket over å finne ut etter flere år uten kontakt at hun fortsatt holder på (hun er nå godt opp i tjueårene), regnet med at hun ville vokse det av seg.

Jeg kjenner henne heller ikke godt nok til å prøve å bygge henne litt opp, vi sees veldig sjelden. Hun er en del yngre enn resten av søskenbarna, og dette benyttes dessverre som unnskyldning for å ikke invitere henne med på ting (ikke at vi er sammen så ofte, det er bare snakk om 2-3 tilfeller). Det overrasker meg at foreldrene ikke har veiledet henne litt, min onkel er en rimelig oppegående fyr og engasjert pappa (tante kan nok være en av årsakene til den dårlige selvtilliten, hun er en liten statusjeger), men det er mulig de er så vant til det at de ikke tenker over at det skader relasjonene hennes til andre. Det går også ut over lillesøsteren hennes, som er verdens søteste, hun blir jo da også utelatt, vi kan jo ikke hoppe over storesøster og invitere bare henne. Jeg aner ikke om hun har særlig med venner, man har jo ikke akkurat et vinnende vesen når man holder på slik.

Jeg ser jo at vi virker utrolig usympatiske, resten av oss er for øvrig 40+, men når vi først møtes er vi gjerne på tur sammen noen dager, og hun er virkelig ekstrem, alt som kommer ut av munnen på henne har et element av selvskryt i seg, nesten imponerende at det går an. Hadde vi stått hverandre nærmere kunne vi kanskje funnet en pen måte å si i fra på, men når det blir såpass perifert er det litt verre.

Din venninne lar jo i tillegg selvskrytet gå på bekostning av deg, jeg ville nok gjort alt for å fase henne ut. Et vennskap innebærer jo at begge parter får noe ut av det, det høres det ikek ut som du får.

Anonymkode: 4c9ce...899

[Marie90]

Du er nok en venninne hun har valgt seg for å føle seg bedre. Det er godt mulig hun ikke er slik mot alle. Det er selvsagt ikke din feil, jeg bare påpeker at det at du sliter med selvtilliten og å si ifra, antakeligvis er hun stor del av det. 

Min tidligere bestevenninne hadde en slik venninne før hun traff meg. Denne jenta var egentlig ganske tilbaketrukket rundt andre, men herset mye med sin venninne. Det var ikke før jeg også ble venn med henne og hun ga meg et innblikk i hvordan ting var mellom dem på tomannshånd, at jeg forstod hvordan det var. Det er litt som med dysfunksjonelle romantiske forhold, der man "tar ut" all dritten hjemme, og ingen på jobb eller i familien har sett den samme siden av vedkommende. Som regel går begge parter inn i like relasjoner hele tiden, som en dominant eller underdanig part.

Når sant skal sies er ikke jeg heller venninne med min tidligere bestevenninne lenger. Jeg er selv ikke en som herser med folk eller trykker dem ned, men jeg syntes rett og slett det ble litt slitsomt å forholde seg til en person som var så 'spak'. Hun ble den underdanige i de fleste relasjoner, og man vil jo - i vennskap som i forhold - ha en sparringspartner, en man kan diskutere med og ikke en som bare føyer seg. Når vi faktisk er blitt voksne er det naturlig å korrigere hverandre iblant, og det går begge veier. Jeg vil jo at en venninne skal kunne si ifra til meg om noe plager henne ved meg, det er en naturlig del av vennskap.

Du kan ikke gjøre noe med dette med mindre du begynner å stå opp for deg selv. Du kan kutte henne ut uten svar, men det har vel egentlig bare fjernet symptomene, ikke sykdommen. Du har ikke fått øvelse i konfrontasjon, og hun har ikke fått en genuin tilbakemelding på hvor ille hun er.

 

[PrimaDonna_]

Det der er ikke en venninne. Venninner oppfører seg ikke sånn.