Hvorfor er det fordommer mot mennesker som har Aspergers?

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingenting imot aspergers nå, men det tok meg mange år nok å komme hvor jeg nå er. For omtrent 20 år siden giftet jeg meg med en spesiell mann, på alle måter spesiell, men på den gode måten, og resten.. vel, kjærlighet gjør blind. Problemene skulle tårne seg opp for oss, helt til den dagen vi skilte oss. Det gjør meg vondt at han, 11år etter skilsmissen, fortsatt ikke forstår hvorfor jeg dro, eller har kommet over det. Det tok flere år før jeg innså at han hadde skakkjørt, ikke bare sin, men også min økonomi. Lite visste jeg at hvis noe han måtte ha til hobbyen sin kostet så mye at han måtte velge mellom den tingen og husleien, så kjøpte han den tingen, dro i banken og fikk kredittkort og forbrukslån i fleng. Han kom hjem, sa aldri noe. Senere forklarte han det med at jeg aldri hadde spurt, derfor hadde han ikke sagt noe. Intimiteten var et kapittel for seg, han mislikte nærhet, nakenhet, ville alltid skyve meg litt bort.  Vi kranglet forferdelig mye, mye frustrasjon der. Jeg trodde han var deprimert eller noe, så jeg tvang ham til å snakke med fastlegen sin. De tok noen utredninger og sa han hadde aspergers. Eksmannen min sin verden fallt totalt, han var ikke lenger spesiell, han var sjuk i huet, sa han selv. Vi brukte opp det siste som var oss på å få ham på bena, men uansett hvor mye jeg støttet så var det,  i følge ham, aldri nok og jeg ble utslettet underveis. Når han utviklet et alkoholproblem klarte jeg ikke mer. Tok en telefon til hans foreldre og de kom hjem til oss og han fortalte alt. To år etter det ble vi skilt, han ble sint og bitter, skrev meldinger og mailer hvor han kalte meg feig og svak, og mye annet. Brukte hele det første året som alene til å reise meg igjen, var helt utmattet. 

Anonymkode: 03cb7...d18

Jeg tror min mann har asperger. Og jeg setter stor pris på informasjon fra slike som deg som har erfart det selv. Er nesten som å lese om vår relasjon dette. Mannen må ha detaljert info om hvordan gjennomføre dagligdagse oppgaver. Jeg må spørre om alt for å få informasjon om vanlige ting som de fleste deler med partner på en naturlig måte. Han kommuniserer ikke om noe som helst uten at jeg spør. Intimitet har han ikke behov for, og dette fører til mange krangler. Frustrasjonen min er stor, og jeg føler meg så alene om å planlegge dagliglivet og fremtiden til vår familie. Hører gjerne mer fra deg om hvordan samlivet ditt var!

Anonymkode: c181e...db3

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg forstår selvfølgelig at det er forskjeller fra person til person og hvor "hardt" noen er rammet av det. I tillegg til at høy intelligens også kan være med på å jevne ut diagnosen litt.  Men det er kanskje litt mer forståelig at visse trekker seg litt unna da når de får vite om en slik diagnose. 

Uansett synes jeg det er viktig å kanskje informere andre hvis man har en diagnose som potensielt kan gå ut over andre. Det gir jo da også andre mulighet til å forstå adferd bedre og muligens være litt mer tilgivende enn ellers om det skulle oppstå uoverensstemmelser eller misforståelser. 

Anonymkode: 7116d...4b1

Jeg er redd for å fortelle om det fordi jeg er redd for å bli avvist. Denne redselen kommer av at jeg ble avvist av de biologiske foreldrene da jeg var et lite barn. De kunne ikke ta vare på meg, og etter 2 år med kraftig omsorgssvikt ble jeg akutt flyttet derifra. 

Det er ikke min feil at jeg ble født med en diagnose, og jeg er aldri slem med andre. Jeg gjør så godt jeg kan hele tiden. Jeg tillater meg ikke å være meg selv i sosiale sammenhenger, så istedenfor sliter jeg meg ut. Så jeg spyr, blir utslitt og ustabil. Men nå har jeg en mild grad og utfordringene mine merkes ikke så mye har andre fortalt meg, men hjemme er de synligere. Nå er barndommen min en stor del av det hele, så jeg har en komplisert psyke og mange forhøyninger på forskjellige typer diagnoser, som engstelig unnvikende og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg er til utredning nå. 

Anonymkode: 55866...1ac

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat slik som mannfolka på KG som hele tiden klager over at kvinner er horer, egoistiske, dumme osv. Disse har også negative erfaringer med kvinner.

Anonymkode: 1014e...65f

Har jeg ikke sakt noe på,eller? 

Anonymkode: 9e30b...8b9

[AnonymBruker]

Ja jeg trr det ofte er mangel på forståelse og kunnskap. Som man ser her. Folk tror det handler om mangel på empati når det handler om mangel på forståelse for sosiale koder. Gjerne fordi dette er noe som sitter naturlig inne hos mange så det er ikke en situasjon man selv klarer å sette seg inn i siden det er noe en selv tar for gitt. Også fokuserer man så klart på de værste opplevelsene man har hatt. Man glemmer at man kan ha møtt på mange med aspergers gjennom livet uten å engang vite at de har det.

Anonymkode: cd5ca...cd8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg trr det ofte er mangel på forståelse og kunnskap. Som man ser her. Folk tror det handler om mangel på empati når det handler om mangel på forståelse for sosiale koder. Gjerne fordi dette er noe som sitter naturlig inne hos mange så det er ikke en situasjon man selv klarer å sette seg inn i siden det er noe en selv tar for gitt. Også fokuserer man så klart på de værste opplevelsene man har hatt. Man glemmer at man kan ha møtt på mange med aspergers gjennom livet uten å engang vite at de har det.

Anonymkode: cd5ca...cd8

Er ikke det litt å mangle empati da? Å ikke kunne sette seg inne i hvordan det er å ikke forstå sosiale koder? 

Jeg blir stadig rystet over hva folk sier om folk med en annerledes oppførsel. De synes de er rare, spesielle, merkelige osv. Jeg ser offeret bak, for jeg har selv vært der. Jeg har vært den som har gjort rare ting uten at folk har kunne sette seg inn i hvorfor. Kanskje noen tenkte jeg sa og gjorde ting fordi jeg ville. Når jeg ser mennesker nå, så kan jeg mange ganger se hvordan de har det, og jeg har mye mer forståelse enn mange. Jeg kan sette meg ned med folk og gi de håp, se bak oppførselen og fortelle at jeg selv har en historie. Det er ofte en grunn til at folk oppfører seg som de gjør, men dette forstår ikke folk. 

Anonymkode: 55866...1ac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det litt å mangle empati da? Å ikke kunne sette seg inne i hvordan det er å ikke forstå sosiale koder? 

Jeg blir stadig rystet over hva folk sier om folk med en annerledes oppførsel. De synes de er rare, spesielle, merkelige osv. Jeg ser offeret bak, for jeg har selv vært der. Jeg har vært den som har gjort rare ting uten at folk har kunne sette seg inn i hvorfor. Kanskje noen tenkte jeg sa og gjorde ting fordi jeg ville. Når jeg ser mennesker nå, så kan jeg mange ganger se hvordan de har det, og jeg har mye mer forståelse enn mange. Jeg kan sette meg ned med folk og gi de håp, se bak oppførselen og fortelle at jeg selv har en historie. Det er ofte en grunn til at folk oppfører seg som de gjør, men dette forstår ikke folk. 

Anonymkode: 55866...1ac

Nei det er ikke mangel på empati å ikke klare å sette seg inn i en enkel type situasjon. Da har i såfall de som ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er å ikke forstå sosiale koder også mangel på empati. Empati handler om noe generelt. Det er mange situasjoner man ikke klarer å sette seg inn, men kan fortsatt ha medfølelse for personen. Slik er det for alle. Jeg tviler sterkt på at alle klarer å fullt sette seg inn i alle andre situasjoner. Så da har vel alle mangel på empati? 

Anonymkode: cd5ca...cd8

[Gjest Solstråletårer]

Nei en asberger mangler ikke empati har like mye som folk flest. Det som er forskjellen er måten de viser og utrykker den empatien.  Altså finnes folk som ler av folk som tryner og skader seg som er helt uten diagnoser.  Og autister som nesten får så vondt inni seg for at vennen falt. 

[WubWub]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er ikke mangel på empati å ikke klare å sette seg inn i en enkel type situasjon. Da har i såfall de som ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er å ikke forstå sosiale koder også mangel på empati. Empati handler om noe generelt. Det er mange situasjoner man ikke klarer å sette seg inn, men kan fortsatt ha medfølelse for personen. Slik er det for alle. Jeg tviler sterkt på at alle klarer å fullt sette seg inn i alle andre situasjoner. Så da har vel alle mangel på empati? 

Anonymkode: cd5ca...cd8

https://www.napha.no/content/21009/Asperger-syndrom-og-empati

Svekket, men ikke fraværende

Det er blitt hevdet at mennesker med Asperger syndrom blant annet har en forstyrrelse i hjernens orbitofrontale cortex (som er involvert i kognitive prosesser og beslutningstaking (red.adm)), derfor oppstår det mer eller mindre mangel på empati, men aldri slik at hele området er affisert. Det sies at dette betyr at personer med Asperger til tider kan ha noe evne til empati, mer eller mindre.

Situasjonsbetinget begrensning

Selv har jeg lurt litt frem og tilbake angående dette temaet, men har kommet frem til at vi med Asperger syndrom, om ikke vi akkurat har mangel på empati, så i hvert fall en form for empatiforstyrrelser. Ut i fra hva jeg legger i begrepet empati, så er dette selve funksjonshemningen hos oss med Asperger syndrom, hvis en kan kalle det en funksjonshemning da, for denne empatiforstyrrelsen blir mer situasjonsbetinget, slik jeg ser og forstår det.

https://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

Sosial interaksjon

Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.^[4] Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser

http://www.lommelegen.no/artikkel/aspergers-syndrom

Mange med Asperger utviser lite empati og leser sosiale sammenhenger svært dårlig

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WubWub skrev:

https://www.napha.no/content/21009/Asperger-syndrom-og-empati

Svekket, men ikke fraværende

Det er blitt hevdet at mennesker med Asperger syndrom blant annet har en forstyrrelse i hjernens orbitofrontale cortex (som er involvert i kognitive prosesser og beslutningstaking (red.adm)), derfor oppstår det mer eller mindre mangel på empati, men aldri slik at hele området er affisert. Det sies at dette betyr at personer med Asperger til tider kan ha noe evne til empati, mer eller mindre.

Situasjonsbetinget begrensning

Selv har jeg lurt litt frem og tilbake angående dette temaet, men har kommet frem til at vi med Asperger syndrom, om ikke vi akkurat har mangel på empati, så i hvert fall en form for empatiforstyrrelser. Ut i fra hva jeg legger i begrepet empati, så er dette selve funksjonshemningen hos oss med Asperger syndrom, hvis en kan kalle det en funksjonshemning da, for denne empatiforstyrrelsen blir mer situasjonsbetinget, slik jeg ser og forstår det.

https://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

Sosial interaksjon

Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.^[4] Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser

http://www.lommelegen.no/artikkel/aspergers-syndrom

Mange med Asperger utviser lite empati og leser sosiale sammenhenger svært dårlig

Og noen med diagnosen har for mye empati. Jeg personlig har så mye at jeg ikke kan se på nyhetene. Jeg faller lett sammen fordi jeg føler på andres smerte når folk forteller ting. Jeg kan gråte når folk mister noen, selv om jeg ikke kjenner den avdøde, fordi jeg vet selv hvor smertefullt det er å miste en kjær person. En annen gang snakket jeg med ei jente som hadde blitt utsatt for vold, og det var ikke vanskelig å forstå at personen var traumatisert. Jeg er selv traumatisert (ikke pga vold, men omsorgssvikt), og forstod til punkt og prikke hvorfor kun tenkte og følte det hun gjorde. Jeg kjenner meg ofte igjen i andres smerte, og kan leve meg mye mer inn i det enn en del mennesker uten diagnosen. Har flere ganger hørt at jeg er "en empatisk sjel", "overempatisk", "at jeg alltid tenker på andre" og "at jeg må beskytte meg siden jeg selv blir dårlig av å høre på tragiske historier". Samtidig er det siste vanskelig fordi jeg ønsker å hjelpe. Da er det vanskelig å bare trekke seg vekk og si: "Beklager, men jeg har ikke kapasitet fordi jeg blir dårlig". Jeg ønsker å formidle at det finnes en utvei, at vi har en Gud i himmelen som aldri forlater oss og at det finnes håp uansett hvor vanskelig livet vårt har blitt.

Anonymkode: 55866...1ac

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og noen med diagnosen har for mye empati. Jeg personlig har så mye at jeg ikke kan se på nyhetene. Jeg faller lett sammen fordi jeg føler på andres smerte når folk forteller ting. Jeg kan gråte når folk mister noen, selv om jeg ikke kjenner den avdøde, fordi jeg vet selv hvor smertefullt det er å miste en kjær person. En annen gang snakket jeg med ei jente som hadde blitt utsatt for vold, og det var ikke vanskelig å forstå at personen var traumatisert. Jeg er selv traumatisert (ikke pga vold, men omsorgssvikt), og forstod til punkt og prikke hvorfor kun tenkte og følte det hun gjorde. Jeg kjenner meg ofte igjen i andres smerte, og kan leve meg mye mer inn i det enn en del mennesker uten diagnosen. Har flere ganger hørt at jeg er "en empatisk sjel", "overempatisk", "at jeg alltid tenker på andre" og "at jeg må beskytte meg siden jeg selv blir dårlig av å høre på tragiske historier". Samtidig er det siste vanskelig fordi jeg ønsker å hjelpe. Da er det vanskelig å bare trekke seg vekk og si: "Beklager, men jeg har ikke kapasitet fordi jeg blir dårlig". Jeg ønsker å formidle at det finnes en utvei, at vi har en Gud i himmelen som aldri forlater oss og at det finnes håp uansett hvor vanskelig livet vårt har blitt.

Anonymkode: 55866...1ac

Jeg tror på deg. 

Men som artikkelen jeg linket til er innom og en annen studie viser til;

https://www.napha.no/content/21009/Asperger-syndrom-og-empati 

Mye og lite empati

Enkelte med diagnosen har sagt at de har mye empati, og begrunner dette med at de tar sterkt innover seg en annens smerte. Dette tror jeg har mer med å være overfølsom å gjøre. Hvis overfølsomhet gjør en mer handlingslammet enn den får deg til å gjøre noe godt for andre, så har ikke empatien den nyttefunksjon den skulle ha. Andre igjen er noe usikre på hvordan empati berører dem, og tror at de har lite empati.

https://psychcentral.com/lib/neuroscience-sheds-light-on-why-people-with-aspergers-syndrome-lack-empathy/

Aspies have a huge disconnect between thinking and feeling, or cognitive empathy (CE) and emotional empathy (EE). But what is the cause of this disconnect? That’s the real “why” question.

 

According to the latest neuroscience research discussed in Simon Baron-Cohen’s book, The Science of Evil: On Empathy and the Origins of Evil, the cause is poorly working empathy circuits in the brain [1]. The Aspie brain has limited neurological mechanisms in place to understand or empathize with the NT. A way to understand the Aspie’s lack of empathy from a neurological perspective is “out of brain – out of mind.”

No matter how much we explain or teach or train the Aspie mind, certain neurological circuits don’t work as they do in the NT brain. The brain has a number of circuits that are all connected like Christmas lights. If one part doesn’t work right, then the rest of the circuits malfunction, too. These brain circuits are so tightly integrated that multiple circuits depend upon multiple other circuits to carry out sophisticated human behaviors and to comprehend complex thoughts and feelings. Our brains are truly amazing.

True empathy is the ability to be aware of one’s own feelings and thoughts at the same time you are aware of another person’s feelings and thoughts (or several other persons’). It means having the wherewithal to speak about this awareness. It also means creating mutual understanding and a sense of caring for one another. That is a lot of brain circuits to connect!

[AnonymBruker]

20 minutter siden, WubWub skrev:

https://www.napha.no/content/21009/Asperger-syndrom-og-empati

Svekket, men ikke fraværende

Det er blitt hevdet at mennesker med Asperger syndrom blant annet har en forstyrrelse i hjernens orbitofrontale cortex (som er involvert i kognitive prosesser og beslutningstaking (red.adm)), derfor oppstår det mer eller mindre mangel på empati, men aldri slik at hele området er affisert. Det sies at dette betyr at personer med Asperger til tider kan ha noe evne til empati, mer eller mindre.

Situasjonsbetinget begrensning

Selv har jeg lurt litt frem og tilbake angående dette temaet, men har kommet frem til at vi med Asperger syndrom, om ikke vi akkurat har mangel på empati, så i hvert fall en form for empatiforstyrrelser. Ut i fra hva jeg legger i begrepet empati, så er dette selve funksjonshemningen hos oss med Asperger syndrom, hvis en kan kalle det en funksjonshemning da, for denne empatiforstyrrelsen blir mer situasjonsbetinget, slik jeg ser og forstår det.

https://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

Sosial interaksjon

Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.^[4] Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser

http://www.lommelegen.no/artikkel/aspergers-syndrom

Mange med Asperger utviser lite empati og leser sosiale sammenhenger svært dårlig

Ja men det er forskjell på det og beregnende og utspekulert ondskap.

Anonymkode: 8ec53...13a

[AnonymBruker]

Man bør aldri dømme noen. Det er viktig å forstå at alle med eller uten diagnosen er forskjellige. Som mamma sier; "Vi er skapt til å bære hverandres byrder". I samfunnet bør vi jobbe sammen, og ikke imot enkeltindivider. Det er bra det er mer fokus på psykisk helse. 

Anonymkode: 55866...1ac

[WubWub]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men det er forskjell på det og beregnende og utspekulert ondskap.

Anonymkode: 8ec53...13a

Det bestrider jeg heller ikke. Jeg bare konstaterer at det er et veldokumentert at mange med asperger har svekket empati - men den er allikevel ikke helt fraværende. 

Aspergere er sjeldent onde. Jeg syntes de er alrighte folk men allikevel er det trist at mange av de ofte har store sosiale utfordringer. 

Av den grunn står rundt 90% av aspergere utenfor arbeidslivet i Norge. 

[Gjest O.G.]

Jeg har sånn sett ingen problemer med folk med aspergers, men de kan nok ha et interessant forhold til sine omgivelser.

[Gjest Catalina Culès]

Kjenner et par stk, har ingen fordommer mot de. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, WubWub skrev:

Det bestrider jeg heller ikke. Jeg bare konstaterer at det er et veldokumentert at mange med asperger har svekket empati - men den er allikevel ikke helt fraværende. 

Aspergere er sjeldent onde. Jeg syntes de er alrighte folk men allikevel er det trist at mange av de ofte har store sosiale utfordringer. 

Av den grunn står rundt 90% av aspergere utenfor arbeidslivet i Norge. 

Mange har svekket empati, ikke alle. Det er også forskjell på om de har en lett eller tung grad og om de har fått oppfølging. Itillegg er det forskjell på gutt og jenter 

Anonymkode: 55866...1ac

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har jeg ikke sakt noe på,eller? 

Anonymkode: 9e30b...8b9

Du sier at det er forståelig, som om man burde gi slack til de som dømmer. Det synes jeg er feil vei å gå. Man kan alltids forstå at bitre mannfolk sitter og troller på kg- men betyr det at vi skal synes det er greit og bra at de generaliserer og forsterker egne feilaktige inntrykk av kvinner?

Jeg mener svaret er nei, og jeg mener det også er dumt å forsterke egne fordommer mot aspergere, menn, veganere, mørkhudede, langtids arbeidsledige osv. 

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det litt å mangle empati da? Å ikke kunne sette seg inne i hvordan det er å ikke forstå sosiale koder? 

Anonymkode: 55866...1ac

Ordet empati bruker noen ganger om ulike fenomener.

Man kan si det sånn at aspergere er i stand til å føle medfølelse- noen i veldig stor grad. Men det er ikke alltid at de oppfatter at andre er såret, trist eller sint, og de føler da ikke medfølelse fordi de ikke vet at en person sliter, naturligvis. Det er også slik at selv når aspergere kan merke at andre mennesker er triste, så har ikke alle en automatisk reaksjon på det. For noen aspergere kommer det ikke naturlig hva man skal si eller gjøre. Det er ikke alltid naturlig for dem å vise medfølelse med eget ansikt, gi en klem eller si noen trøstende ord. Dette kan gi inntrykk av at aspergere ikke har medfølelse

Så forståelsen av hva andre mennesker føler kan være dårlig, men når de forstår noen er de medfølende som andre normale mennesker, selv om de ikke nødvendigvis vet hvordan gi inntrykk for det. 

Skal sies at også normale mennesker kan gå glipp av å merke at noen sliter eller har det vondt. Et normalt menneske har ikke en ufeilbarlig tolkning av andre mennesker. Noen normale kan også være distanserte, kjølige eller kyniske. At man er normal betyr ikke at man bryr seg eller er flink med følelser

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er ikke mangel på empati å ikke klare å sette seg inn i en enkel type situasjon. Da har i såfall de som ikke klarer å sette seg inn i hvordan det er å ikke forstå sosiale koder også mangel på empati. Empati handler om noe generelt. Det er mange situasjoner man ikke klarer å sette seg inn, men kan fortsatt ha medfølelse for personen. Slik er det for alle. Jeg tviler sterkt på at alle klarer å fullt sette seg inn i alle andre situasjoner. Så da har vel alle mangel på empati? 

Anonymkode: cd5ca...cd8

Noe jeg var litt inne på, på forrige side. Nei, det gjennomsnittlige menneske har relativt dårlig empati og evne til å forstå andre mennesker som er noe annerledes enn seg selv. Et gjennomsnittlig menneske har en tendens til å tenke at andre mennesker tenker som den selv- og oppfører seg deretter. Og det funker gjerne fordi de fleste mennesker har mye til felles. Men når en asperger forsøker behandle basert på hvordan han selv er, så vil det gå galt fordi de er få som er som han

Anonymkode: 1014e...65f

[WubWub]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange har svekket empati, ikke alle. Det er også forskjell på om de har en lett eller tung grad og om de har fått oppfølging. Itillegg er det forskjell på gutt og jenter 

Anonymkode: 55866...1ac

Det er sant da det finnes et spektrum og hva slags tilrettelegging man har fått på skolen, slik du viser til. 

Om skolen trår til med spesialkompetanse og spesialundervisning så legger man grunnmuren for sosial kompetanse og en enklere tilværelse. 

En må også tilpasse og tilrettelegge spesifikt for dette individet da alle faktisk er unike. Det finnes ingen fast fasit. 

Men allikevel er det skremmende høye tall som står utenfor arbeidslivet. Det syntes jeg ikke noe om, mange med aspergere kan være en kjempe ressurs for en bedrift. Faktisk viser studier at de er mer møysommelig og i tillegg innehaver høyere arbeidsmoral enn oss såkalte neurotypicals - såfremt vedkommende jobber med noe han interesserer seg for og har faste rutiner.

Et firma som har forstått det :

https://www.digi.no/artikler/bare-de-med-asperger-far-jobb-i-unicus/207977

Bare de med Asperger får jobb i Unicus

IT-selskapet på Fornebu drives på markedsmessig grunnlag.

Ser mønstre og detaljer
Personer med Asperger trenger ofte lengre tid for å bli trygge i nye sosiale situasjoner, men Johansson-Kjellerød vet av erfaring at de også er pålitelige og dedikerte ansatte.

– Den typen testing vi driver med krever høy konsentrasjon over tid. Det kan være repetitive oppgaver hvor du og jeg kan begynne å kjede oss og miste konsentrasjonen underveis, men hvor en med Asperger er like oppmerksom den hundrede gangen som den første.

Evnen til å se detaljer og mønstre som kan overses av andre er også en viktig egenskap og det som gir en med Asperger et fortrinn i testjobben.

Endret 17. august 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

Jeg har hatt skikkelig dårlig erfaring, og jeg har hatt god. Forskjellen er intelligensen tror jeg. Han jeg havnet i klørne hos hadde lav intelligens, venninna mi har høy.

Det er nok ikke fordommer men egne erfaringer. Noen aspergere kan være skikkelig ondskapsfulle og har man kun hatt kontakt med den parten er det ikke rart at flere tror de fleste er slik. Det hadde jeg også trodd hadde det ikke vært for venninna mi! Venninna mi har likevel litt svekket empati da.

Anonymkode: b48a0...bda

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd for å fortelle om det fordi jeg er redd for å bli avvist. Denne redselen kommer av at jeg ble avvist av de biologiske foreldrene da jeg var et lite barn. De kunne ikke ta vare på meg, og etter 2 år med kraftig omsorgssvikt ble jeg akutt flyttet derifra. 

Det er ikke min feil at jeg ble født med en diagnose, og jeg er aldri slem med andre. Jeg gjør så godt jeg kan hele tiden. Jeg tillater meg ikke å være meg selv i sosiale sammenhenger, så istedenfor sliter jeg meg ut. Så jeg spyr, blir utslitt og ustabil. Men nå har jeg en mild grad og utfordringene mine merkes ikke så mye har andre fortalt meg, men hjemme er de synligere. Nå er barndommen min en stor del av det hele, så jeg har en komplisert psyke og mange forhøyninger på forskjellige typer diagnoser, som engstelig unnvikende og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg er til utredning nå. 

Anonymkode: 55866...1ac

Har du hatt Aspergers diagnosen lenge? Hvor gammel er du? Antar du er jente/kvinne...

Grunnen til at jeg spør, er at jeg lurer på om jeg selv har Aspergers (sikkert en mild form da, vel å merke), men aldri har tatt dette opp med legen eller andre "fagfolk" og dermed aldri blitt utredet. Jeg er en kvinne som nærmer med 40 år og fungerer greit i dag, men har hele livet slitt med det sosiale og sliter enda. Jeg har ingen helt nære venner, da jeg ikke klarer å slippe folk innpå meg, og heller ikke vet hvordan jeg skal oppføre meg for å bli regnet som en nær venn av andre. Jeg har alltid vært en "outsider" og regner med det kommer til å være slik resten av livet, men jeg har en god jobb, barn, hus osv og klarer meg bra i det daglige. Etter å ha lest en del om Aspergers hos jenter, kjenner jeg meg igjen i mye annet enn at jeg sliter sosialt. Jeg har bl.a alltid reagert sterk på lukt, smak og sterkt lys/sol, enkelte klær (f.eks nylonstrømpebukser og truser med blonder), jeg sliter veldig med øyekontakt (aner ikke hvor lenge jeg skal holde blikket og synes det er utrolig ubehagelig å se noen inn i øynene), har alltid hatt dårlig motorikk og vært dårlig i ballspill, jeg skjønner ofte ikke vitser eller tar poenget leeenge etter alle andre, tar ofte ting bokstavelig, liker ikke så mye kroppskontakt (klemming osv), men jeg har aldri hatt noen sære interesser som togtabeller eller lignende (har lest at det er mer typisk for gutter). I løpet av livet har jeg utviklet strategier for å skjule mange av utfordringene mine, da jeg er smart (har nok IQ over snittet), så de rundt oppfatter det nok ikke så lett. Bl.a ler jeg av vitser jeg ikke skjønner (later som) , ser folk i øynene selv om det er ubehagelig, bruker nesten alltid solbriller utendørs, har lært meg "small talk" ved å observere andre, se på film osv.

Jeg har i det siste tenkt på at det kanskje hadde vært greit å bli utredet, men samtidig tør jeg ikke ta dette opp med legen, da jeg er redd han skal bagatellisere det og si at det ikke er noe poeng. Jeg fungerer jo greit i dag. Utad er jeg sikkert regnet som ganske vellykket, men jeg sliter med selvfølelsen og tenker ofte at jeg ikke er verdt noe og at ingen liker meg. Jeg tenker at for min del kunne jeg tenkt meg å vite det om jeg har Aspergers, da det ville forklart litt av hvorfor jeg er så rar og kanskje jeg kunne lært mer om hva jeg kan gjøre for å bli flinkere sosialt og takle andre av utfordringene jeg mener jeg har. Jeg lurer også på om et av barna mine kan ha samme diagnose (også en mild form), men har ikke luftet det med noen enda og ingen i bhg/skole har noen ganger nevnt det for meg heller. Tenker å snakke med læreren til dette barnet i høst for å se om hun ser noe av det samme som meg.

Anonymkode: 65da3...6c6