Hvorfor er det fordommer mot mennesker som har Aspergers?

[AnonymBruker]

Er det pga uvitenhet? Eller pga folk har konkrete eksempler på at noen de kjenner med diagnosen har oppført seg på en uforventet måte?

Synes det gjør vondt å lese hva enkelte skriver om denne diagnosen. Mange mennesker som har den er flotte mennesker. Det er viktig å ikke dømme, og også å vite at alle er forskjellige. Man kommer ingen vei med fordommer. Hva med å heller prøve å forstå hvorfor denne personen tenker og handler som den gjør? Det skrives så mye om at de ikke forstår hvordan andre tenker, men forstår de andre dem? Nei, ikke så veldig ofte. De trekker konklusjoner og sier f.eks at de med diagnosen ikke har empati. Men jo, noen med disse utfordringene har empati. Det finnes aldri noe fasitsvar på hvordan mennesker med en diagnose oppfører seg. Vi er alle forskjellig og burde godtas som vi er. 

Anonymkode: 55866...1ac

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen fordommer mot folk med Asperger før jeg opplevde flere på nært hold i løpet av relativt kort tid. Det som er trist er at flere av dem er mobbere muligens uten å skjønne det selv. Det gjør meg trist. 

Anonymkode: 7116d...4b1

[AnonymBruker]

Jeg har ingen fordommer mot de, kjenner en som har det, en veldig ålreit person.

Anonymkode: aaa2b...1bc

[AnonymBruker]

Har erfaring, ikke fordommer. Dessverre.

Anonymkode: 14150...ae7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ingen fordommer mot folk med Asperger før jeg opplevde flere på nært hold i løpet av relativt kort tid. Det som er trist er at flere av dem er mobbere muligens uten å skjønne det selv. Det gjør meg trist. 

Anonymkode: 7116d...4b1

De er kanskje ikke klar over at de mobber, sier du. Har du, som i motsetning til dem er klar over hva de er og gjør, sagt fra til dem at de er mobbere? Hvis du ikke har gjort det så er du en passiv mobber selv og i tillegg vet du om det. 

Anonymkode: 34e01...22c

[Hermine Grang]

Handler nok om at mange generelt er fordomsfulle og baserer kunnskapen sin på anekdoter i stedet for kunnskap. Aspergers-spekteret er såpass stort at det nesten er umulig å kunne si noe meningsfullt om diagnosen uten å ha lest seg opp. Ikke er det så lett å lese seg opp på diagnoser heller for det er ikke lett å få med seg gradsforskjellene. 

Trist at det skal være så mange fordommer. 

Edit: Hjelper ikke heller at mediene lager stereotyper. 

Endret 18. august 2017 av Hermine Grang

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De er kanskje ikke klar over at de mobber, sier du. Har du, som i motsetning til dem er klar over hva de er og gjør, sagt fra til dem at de er mobbere? Hvis du ikke har gjort det så er du en passiv mobber selv og i tillegg vet du om det. 

Anonymkode: 34e01...22c

Tatt i betraktning av at det er meg det gikk ut over så vil jeg ikke si det. Har prøvd å si fra mange ganger uten at det har hjulpet. 

Anonymkode: 7116d...4b1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har erfaring, ikke fordommer. Dessverre.

Anonymkode: 14150...ae7

Da regner jeg med at du har noen gode erfaringer i tillegg som veier litt opp, eller?

Anonymkode: 55866...1ac

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ingen fordommer mot folk med Asperger før jeg opplevde flere på nært hold i løpet av relativt kort tid. Det som er trist er at flere av dem er mobbere muligens uten å skjønne det selv. Det gjør meg trist. 

Anonymkode: 7116d...4b1

Det gjør vondt å høre at du har blitt mobbet. Men jeg ønsker likevel å si til deg at det er mange med diagnosen som er veldig omsorgsfulle. Det er viktig å ikke putte alle i samme sekk og tro at alle handler likt. Hadde du truffet på meg hadde du møtt en person som var opptatt av følelsene dine, som forstod deg, som behandlet deg med respekt, som var hyggelig, snill, omsorgsfull og empatisk. Jeg tenker veldig mye på hva andre føler og tenker alltid veldig på hva jeg sier og gjør. 

Anonymkode: 55866...1ac

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør vondt å høre at du har blitt mobbet. Men jeg ønsker likevel å si til deg at det er mange med diagnosen som er veldig omsorgsfulle. Det er viktig å ikke putte alle i samme sekk og tro at alle handler likt. Hadde du truffet på meg hadde du møtt en person som var opptatt av følelsene dine, som forstod deg, som behandlet deg med respekt, som var hyggelig, snill, omsorgsfull og empatisk. Jeg tenker veldig mye på hva andre føler og tenker alltid veldig på hva jeg sier og gjør. 

Anonymkode: 55866...1ac

Ja jeg forstår selvfølgelig at det er forskjeller fra person til person og hvor "hardt" noen er rammet av det. I tillegg til at høy intelligens også kan være med på å jevne ut diagnosen litt.  Men det er kanskje litt mer forståelig at visse trekker seg litt unna da når de får vite om en slik diagnose. 

Uansett synes jeg det er viktig å kanskje informere andre hvis man har en diagnose som potensielt kan gå ut over andre. Det gir jo da også andre mulighet til å forstå adferd bedre og muligens være litt mer tilgivende enn ellers om det skulle oppstå uoverensstemmelser eller misforståelser. 

Anonymkode: 7116d...4b1

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det pga uvitenhet? Eller pga folk har konkrete eksempler på at noen de kjenner med diagnosen har oppført seg på en uforventet måte?

Synes det gjør vondt å lese hva enkelte skriver om denne diagnosen. Mange mennesker som har den er flotte mennesker. Det er viktig å ikke dømme, og også å vite at alle er forskjellige. Man kommer ingen vei med fordommer. Hva med å heller prøve å forstå hvorfor denne personen tenker og handler som den gjør? Det skrives så mye om at de ikke forstår hvordan andre tenker, men forstår de andre dem? Nei, ikke så veldig ofte. De trekker konklusjoner og sier f.eks at de med diagnosen ikke har empati. Men jo, noen med disse utfordringene har empati. Det finnes aldri noe fasitsvar på hvordan mennesker med en diagnose oppfører seg. Vi er alle forskjellig og burde godtas som vi er. 

Anonymkode: 55866...1ac

Fordommene kommer vel pga at folk ikke vet nok om diagnosen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Maleficenta skrev:

Fordommene kommer vel pga at folk ikke vet nok om diagnosen. 

Det tror jeg ikke alltid er tilfelle. Empatiløs adferd går jo ofte ut over andre mennesker og gjør at andre misliker den som oppfører seg slik. 

Anonymkode: 7116d...4b1

[Maleficenta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg ikke alltid er tilfelle. Empatiløs adferd går jo ofte ut over andre mennesker og gjør at andre misliker den som oppfører seg slik. 

Anonymkode: 7116d...4b1

Ja men er alle aspbergere helt empatiløse? Er det ikke variasjoner i dette? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Maleficenta skrev:

Ja men er alle aspbergere helt empatiløse? Er det ikke variasjoner i dette? 

Er nok variasjoner ja i tillegg til at det er store forskjeller i hvor mye hver enkelt har greid å forstå av menneskelig adferd på en logisk måte. 

Anonymkode: 7116d...4b1

[AnonymBruker]

Jeg har ingenting imot aspergers nå, men det tok meg mange år nok å komme hvor jeg nå er. For omtrent 20 år siden giftet jeg meg med en spesiell mann, på alle måter spesiell, men på den gode måten, og resten.. vel, kjærlighet gjør blind. Problemene skulle tårne seg opp for oss, helt til den dagen vi skilte oss. Det gjør meg vondt at han, 11år etter skilsmissen, fortsatt ikke forstår hvorfor jeg dro, eller har kommet over det. Det tok flere år før jeg innså at han hadde skakkjørt, ikke bare sin, men også min økonomi. Lite visste jeg at hvis noe han måtte ha til hobbyen sin kostet så mye at han måtte velge mellom den tingen og husleien, så kjøpte han den tingen, dro i banken og fikk kredittkort og forbrukslån i fleng. Han kom hjem, sa aldri noe. Senere forklarte han det med at jeg aldri hadde spurt, derfor hadde han ikke sagt noe. Intimiteten var et kapittel for seg, han mislikte nærhet, nakenhet, ville alltid skyve meg litt bort.  Vi kranglet forferdelig mye, mye frustrasjon der. Jeg trodde han var deprimert eller noe, så jeg tvang ham til å snakke med fastlegen sin. De tok noen utredninger og sa han hadde aspergers. Eksmannen min sin verden fallt totalt, han var ikke lenger spesiell, han var sjuk i huet, sa han selv. Vi brukte opp det siste som var oss på å få ham på bena, men uansett hvor mye jeg støttet så var det,  i følge ham, aldri nok og jeg ble utslettet underveis. Når han utviklet et alkoholproblem klarte jeg ikke mer. Tok en telefon til hans foreldre og de kom hjem til oss og han fortalte alt. To år etter det ble vi skilt, han ble sint og bitter, skrev meldinger og mailer hvor han kalte meg feig og svak, og mye annet. Brukte hele det første året som alene til å reise meg igjen, var helt utmattet. 

Anonymkode: 03cb7...d18

[AnonymBruker]

Folk har fordommer mot de meste; veganere, mørkhudede, polakker, kristne osv

Det er litt ironisk, for de som har mest fordommer er de som har lavest forståelse for hvordan andre mennesker fungerer. Noe som betyr at de som dømmer aspergere mest for deres manglende sosiale forståelse- er mennesker som selv har dårlig sosial forståelse. 

Studier på studier viser at de som dømmer mest, har lavest IQ

Anonymkode: 1014e...65f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Folk har fordommer mot de meste; veganere, mørkhudede, polakker, kristne osv

Det er litt ironisk, for de som har mest fordommer er de som har lavest forståelse for hvordan andre mennesker fungerer. Noe som betyr at de som dømmer aspergere mest for deres manglende sosiale forståelse- er mennesker som selv har dårlig sosial forståelse. 

Studier på studier viser at de som dømmer mest, har lavest IQ

Anonymkode: 1014e...65f

Kan legge til at man ser for eks på KG flere tråder der mange sitter og ler av og gjørr narr av rare mennesker de ser i blogger, fb eller andre steder på nett. De menneskene de gjør narr av er i enkelte tilfeller ganske åpenbart mentalt syke eller har lav intelligens. Men siden kg-brukerne ikke er gode på å lese mennesker, så tror de at disse syke menneskene er "normale men bare litt rare"

Så ja, mennesker generelt er skremmende dårlige på å forstå andre mennesker. Jeg forstår hvordan jødediskrimineringen kunne skje i Tyskland- hvor enkelt det er å få mennesker med på fordommer og gruppetenkning. Kunne veldig lett skjedd noe lignende i Norge med muslimer. Det er rart samfunnet utvikler seg positivt, egentlig, når majoriteten er så hull i hodet

Anonymkode: 1014e...65f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk har fordommer mot de meste; veganere, mørkhudede, polakker, kristne osv

Det er litt ironisk, for de som har mest fordommer er de som har lavest forståelse for hvordan andre mennesker fungerer. Noe som betyr at de som dømmer aspergere mest for deres manglende sosiale forståelse- er mennesker som selv har dårlig sosial forståelse. 

Studier på studier viser at de som dømmer mest, har lavest IQ

Anonymkode: 1014e...65f

Eller så har man dårlige erfaringer, og tar derfor avstand.

Hilsen en med en bestekompis med mild autisme, som absolutt forstår hvorfor noen syns det kan være vanskelig å forholde seg til disse. 

Anonymkode: 9e30b...8b9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller så har man dårlige erfaringer, og tar derfor avstand.

Hilsen en med en bestekompis med mild autisme, som absolutt forstår hvorfor noen syns det kan være vanskelig å forholde seg til disse. 

Anonymkode: 9e30b...8b9

Akkurat slik som mannfolka på KG som hele tiden klager over at kvinner er horer, egoistiske, dumme osv. Disse har også negative erfaringer med kvinner.

Anonymkode: 1014e...65f

[Gjest Solstråletårer]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingenting imot aspergers nå, men det tok meg mange år nok å komme hvor jeg nå er. For omtrent 20 år siden giftet jeg meg med en spesiell mann, på alle måter spesiell, men på den gode måten, og resten.. vel, kjærlighet gjør blind. Problemene skulle tårne seg opp for oss, helt til den dagen vi skilte oss. Det gjør meg vondt at han, 11år etter skilsmissen, fortsatt ikke forstår hvorfor jeg dro, eller har kommet over det. Det tok flere år før jeg innså at han hadde skakkjørt, ikke bare sin, men også min økonomi. Lite visste jeg at hvis noe han måtte ha til hobbyen sin kostet så mye at han måtte velge mellom den tingen og husleien, så kjøpte han den tingen, dro i banken og fikk kredittkort og forbrukslån i fleng. Han kom hjem, sa aldri noe. Senere forklarte han det med at jeg aldri hadde spurt, derfor hadde han ikke sagt noe. Intimiteten var et kapittel for seg, han mislikte nærhet, nakenhet, ville alltid skyve meg litt bort.  Vi kranglet forferdelig mye, mye frustrasjon der. Jeg trodde han var deprimert eller noe, så jeg tvang ham til å snakke med fastlegen sin. De tok noen utredninger og sa han hadde aspergers. Eksmannen min sin verden fallt totalt, han var ikke lenger spesiell, han var sjuk i huet, sa han selv. Vi brukte opp det siste som var oss på å få ham på bena, men uansett hvor mye jeg støttet så var det,  i følge ham, aldri nok og jeg ble utslettet underveis. Når han utviklet et alkoholproblem klarte jeg ikke mer. Tok en telefon til hans foreldre og de kom hjem til oss og han fortalte alt. To år etter det ble vi skilt, han ble sint og bitter, skrev meldinger og mailer hvor han kalte meg feig og svak, og mye annet. Brukte hele det første året som alene til å reise meg igjen, var helt utmattet. 

Anonymkode: 03cb7...d18

Hvor mye er autismes feil og hvor mye var hans feil.  Det folk flest glemmer er at personligheten til folk er ulike. X min er nok det han er mye av du skrev. Vi ble skilt fordi han ikke var å leve med. Min yngste har diagnose og er helt motsatt. Lett å leve med stille og rolig . Bare sliter litt i sosiale hendelser men lærer seg de . Litt senere en andre men får det ok til. .