Hvor møter man kunstneriske folk i Oslo?

[AnonymBruker]

Jeg er vel en "bohem" og ønsker å vite hvor man kan treffe likesinnede i Oslo, altså hvor man bør henge da? Jeg tenker på frisinnede og litt sære mennesker som er opptatt av kunst (litteratur, maling osv.)  

Anonymkode: def62...528

[AnonymBruker]

Litteraturhuset

Anonymkode: 0b278...b6f

[AnonymBruker]

Hva med å starte på Strykejernet kunstskole? Det må være det mest bohemske miljøet i Oslo og de har friskole de kan komme og gå hele døgnet som de vil, sover sammen på skolesofaen om de vil, og arrangerer ofte fester og alternative greier.

Du kan også gå på arrangementer og kurs på Unity senteret, se kalender på Unity.no mye flotte folk der og bohemer i alle aldre.

På Gudruns er det også mange med hippieliv, men også mye typisk festfolk.

 

Anonymkode: fe38e...ae2

[Gjest Regn]

På blå

[AnonymBruker]

1 time siden, Regn skrev:

På blå

Joa, kanskje på søndager. Men alle de andre dagene er jo blå virkelig hipster mekka og wannabe kjent blogger og status sladre mekka.

Anonymkode: fe38e...ae2

[Arca]

Kunstneres Hus...

 

Ulike utstillinger og åpninger.

[AnonymBruker]

Hipstermekka, wannabe-kjent-blogger og sladremekka  

Du kan melde deg inn på Drink and draw, da kommer du i kontakt med forskjellige som en start...

Anonymkode: 83e69...5eb

[AnonymBruker]

Det er ingenting som er mer slitsomt når man jobber i et kunstnerisk yrke enn folk som vil henge med "kunstneriske folk." Er det ikke bedre å bli kjent med folk fordi man liker dem?

Anonymkode: 3ac9f...8c4

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingenting som er mer slitsomt når man jobber i et kunstnerisk yrke enn folk som vil henge med "kunstneriske folk." Er det ikke bedre å bli kjent med folk fordi man liker dem?

Anonymkode: 3ac9f...8c4

Snakk for deg selv nå da.

Klart en vil være med likesinnede. En velger jo miljø der en passer inn. Det er jo det det er snakk om som jeg skjønte det.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, NotNaomi skrev:

Snakk for deg selv nå da.

Klart en vil være med likesinnede. En velger jo miljø der en passer inn. Det er jo det det er snakk om som jeg skjønte det.

Jeg snakker for meg selv - men også for veldig mange av mine venner og kolleger. Det er litt slitsomt når likesinnetheten er ensidig. Det er ofte snakk om mennesker som mere vil passe inn enn å faktisk gjøre det.

Anonymkode: 3ac9f...8c4

[Gjest NotNaomi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker for meg selv - men også for veldig mange av mine venner og kolleger. Det er litt slitsomt når likesinnetheten er ensidig. Det er ofte snakk om mennesker som mere vil passe inn enn å faktisk gjøre det.

Anonymkode: 3ac9f...8c4

Eller du er litt høy på pæra? Kremt.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, NotNaomi skrev:

Eller du er litt høy på pæra? Kremt.

Nå illustrerer du ooenget mitt veldig godt.

Liker du at folk rundt deg er mennesker du liker, eller mennesker som vil være rundt deg fordi du har et bestemt yrke/utdannelse?

Anonymkode: 3ac9f...8c4

[AnonymBruker]

Finn ut hvor Per Heimly og Ari henger. Så ordner resten seg. 

Anonymkode: 3dc7d...b2f

[Gjest NotNaomi]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå illustrerer du ooenget mitt veldig godt.

Liker du at folk rundt deg er mennesker du liker, eller mennesker som vil være rundt deg fordi du har et bestemt yrke/utdannelse?

Anonymkode: 3ac9f...8c4

Hvis du tilhører et spesielt miljø,Så velger du jo også der hvem du vil være med? Og så går det an å være litt raus. Hva om du er en inspirasjonskilde for andre? Du trenger ikke henge med folk du ikke liker uansett,men er det ikke ok om dere kan være en inspirasjon??

[AnonymBruker]

5 minutter siden, NotNaomi skrev:

Hvis du tilhører et spesielt miljø,Så velger du jo også der hvem du vil være med? Og så går det an å være litt raus. Hva om du er en inspirasjonskilde for andre? Du trenger ikke henge med folk du ikke liker uansett,men er det ikke ok om dere kan være en inspirasjon??

Absolutt - men jeg vet veldig godt hvordan slike samtaler arter seg, og jeg er i grunnen ganske lei. Det skjer HVER gang man prøver å gå ut ig hygge seg. Forteller man hva man driver med, følger uvegerlig "Å, så kult, jeg holder på skrive en bok" eller lignende (og det er tydelig at boken ikke er påbegyndt, og aldri vil bli skrevet), eller jeg skal måtte høre på lange utgreiinger om at noen er låtskriver, men ikke er "oppdaget" enda. Og selv om folk later som de er interessert i hva jeg holder på med, og prøver  å gi inntrykk av at de kan noe om det, så stiller nesten alle de samme dumme spørsmålene igjen og igjen, og viser dermed at de ikke egentlig aner hva de snakker om. Er de interessert i meg som menneske? Absolutt ikke! Jeg blir et sirkusdyr.

Er det overlegent å si at man gjerne vil slippe at dette skjer hver gang man prøver å slappe av på en pub eller kafe? Gjør det meg høy på pæra?

Resultatet er egentlig at jeg ikke gidder å gå ut noe særlig lenger. Jeg har i mange år vært "raus," fortalt og forklart, og tatt vennlig i mot folk. Men det er veldig slitsomt i lengden. Særlig når man skjønner at det som oftest ikke er en selv som fascinerer det mennesket som sitter der og babler.

Anonymkode: 3ac9f...8c4

[Gjest NotNaomi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt - men jeg vet veldig godt hvordan slike samtaler arter seg, og jeg er i grunnen ganske lei. Det skjer HVER gang man prøver å gå ut ig hygge seg. Forteller man hva man driver med, følger uvegerlig "Å, så kult, jeg holder på skrive en bok" eller lignende (og det er tydelig at boken ikke er påbegyndt, og aldri vil bli skrevet), eller jeg skal måtte høre på lange utgreiinger om at noen er låtskriver, men ikke er "oppdaget" enda. Og selv om folk later som de er interessert i hva jeg holder på med, og prøver  å gi inntrykk av at de kan noe om det, så stiller nesten alle de samme dumme spørsmålene igjen og igjen, og viser dermed at de ikke egentlig aner hva de snakker om. Er de interessert i meg som menneske? Absolutt ikke! Jeg blir et sirkusdyr.

Er det overlegent å si at man gjerne vil slippe at dette skjer hver gang man prøver å slappe av på en pub eller kafe? Gjør det meg høy på pæra?

Resultatet er egentlig at jeg ikke gidder å gå ut noe særlig lenger. Jeg har i mange år vært "raus," fortalt og forklart, og tatt vennlig i mot folk. Men det er veldig slitsomt i lengden. Særlig når man skjønner at det som oftest ikke er en selv som fascinerer det mennesket som sitter der og babler.

Anonymkode: 3ac9f...8c4

Da ville jeg kanskje ikke sagt hva jeg driver med. "Jobber inne kunst,men har ikke så lyst til å snakke om det akkurat nå". Det går fint an å si,og så snakke om noe annet.

Det jeg kan skjønne er at andre vil "bruke"deg og det du driver med for å hevde seg selv. Det er slitsomt,men de siler man lett ut etterhvert.

Og nå var jo dette et innlegg om å finne likesinnede som jeg forsto det,og ikke å møte tilfeldige på byen :-) 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, NotNaomi skrev:

Da ville jeg kanskje ikke sagt hva jeg driver med. "Jobber inne kunst,men har ikke så lyst til å snakke om det akkurat nå". Det går fint an å si,og så snakke om noe annet.

Det jeg kan skjønne er at andre vil "bruke"deg og det du driver med for å hevde seg selv. Det er slitsomt,men de siler man lett ut etterhvert.

Og nå var jo dette et innlegg om å finne likesinnede som jeg forsto det,og ikke å møte tilfeldige på byen :-) 

Med all respekt - jeg tror ikke du helt forstår hvor slitsomt dette er. Folk som erklærer seg som "bohemer" er ofte de verste. Å ikke ville si hva man jobber med har som oftest dårlige resultater. Å si hva man driver med, men ikke ville snakke om det utløser som oftest at man må snakke om det allikevel.

Jeg er tålmodig. Jeg tror ingen noensinne vil merke at de egentlig irriterer vettet av meg, for jeg er alltid imøtekommende. Men jeg blir sliten, og det er ikke så hyggelig. Når man jibber med noe kunstnerisk er det veldig mange som mener de er "likesinnede." Som oftest er de veldig langt fra det, og har svevende idéer om et vilt og fritt kunstnerliv. Det er mest blodslit, knallhard selvdisiplin, mye kjedelig rutine og angst for inntjening.

Som sagt - resultatet av mange år med slike samtaler med selverklært likesinnede har ført til at jeg oftest ikke gidder å gå ut.

Anonymkode: 3ac9f...8c4

[Gjest NotNaomi]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med all respekt - jeg tror ikke du helt forstår hvor slitsomt dette er. Folk som erklærer seg som "bohemer" er ofte de verste. Å ikke ville si hva man jobber med har som oftest dårlige resultater. Å si hva man driver med, men ikke ville snakke om det utløser som oftest at man må snakke om det allikevel.

Jeg er tålmodig. Jeg tror ingen noensinne vil merke at de egentlig irriterer vettet av meg, for jeg er alltid imøtekommende. Men jeg blir sliten, og det er ikke så hyggelig. Når man jibber med noe kunstnerisk er det veldig mange som mener de er "likesinnede." Som oftest er de veldig langt fra det, og har svevende idéer om et vilt og fritt kunstnerliv. Det er mest blodslit, knallhard selvdisiplin, mye kjedelig rutine og angst for inntjening.

Som sagt - resultatet av mange år med slike samtaler med selverklært likesinnede har ført til at jeg oftest ikke gidder å gå ut.

Anonymkode: 3ac9f...8c4

"De som erklærer seg selv som bohemer er ofte de verste". Det er jeg ganske enig faktisk!

Og ja,jeg vet hvor mye jobb,selvdisiplin osv det er. Tro meg. Er ikke kunstner selv,men har en god venn som er. 

Men da regner jeg ikke med at du er på stedene som er nevnt i tråden. Det blir nok noe annet :-)

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingenting som er mer slitsomt når man jobber i et kunstnerisk yrke enn folk som vil henge med "kunstneriske folk." Er det ikke bedre å bli kjent med folk fordi man liker dem?

Anonymkode: 3ac9f...8c4

 

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med all respekt - jeg tror ikke du helt forstår hvor slitsomt dette er. Folk som erklærer seg som "bohemer" er ofte de verste. Å ikke ville si hva man jobber med har som oftest dårlige resultater. Å si hva man driver med, men ikke ville snakke om det utløser som oftest at man må snakke om det allikevel.

Jeg er tålmodig. Jeg tror ingen noensinne vil merke at de egentlig irriterer vettet av meg, for jeg er alltid imøtekommende. Men jeg blir sliten, og det er ikke så hyggelig. Når man jibber med noe kunstnerisk er det veldig mange som mener de er "likesinnede." Som oftest er de veldig langt fra det, og har svevende idéer om et vilt og fritt kunstnerliv. Det er mest blodslit, knallhard selvdisiplin, mye kjedelig rutine og angst for inntjening.

Som sagt - resultatet av mange år med slike samtaler med selverklært likesinnede har ført til at jeg oftest ikke gidder å gå ut.

Anonymkode: 3ac9f...8c4

Skjønner poenget ditt, men du høres jo litt "ovenpå" ut - noe som ikke trenger å stemme i det hele tatt. Hvor mange er det ikke i verden som kan skrive, tegne, male, you name it? Man er ikke spesiell fordi om eventuelt man kan det. Hvis du klarer å være hakket mer frisinnet og ikke fullt så dømmende, så vil du nok forstå at man kan lære noe av alle. Man kan også bruke det til sin egen kunst! Det er i alle fall sånn jeg blir inspirert til mine malerier og tegninger; via møter med andre mennesker. Skal man sitte der på sin høye hest og dømme andre fordi de ønsker kontakt med deg, fordi de ikke "når opp", da er man ikke mye til kunstersjel i mine øyne.  

Vel, uansett: Takk for svar. Poenget mitt er å møte andre som gidder å høre snakk om bøker (som faktisk har lest en), diskutere kunst, kanskje gå på utstillinger sammen osv. Ikke for å briljere med noe som helst.

 

TS

Anonymkode: def62...528

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Skjønner poenget ditt, men du høres jo litt "ovenpå" ut - noe som ikke trenger å stemme i det hele tatt. Hvor mange er det ikke i verden som kan skrive, tegne, male, you name it? Man er ikke spesiell fordi om eventuelt man kan det. Hvis du klarer å være hakket mer frisinnet og ikke fullt så dømmende, så vil du nok forstå at man kan lære noe av alle. Man kan også bruke det til sin egen kunst! Det er i alle fall sånn jeg blir inspirert til mine malerier og tegninger; via møter med andre mennesker. Skal man sitte der på sin høye hest og dømme andre fordi de ønsker kontakt med deg, fordi de ikke "når opp", da er man ikke mye til kunstersjel i mine øyne.  

Vel, uansett: Takk for svar. Poenget mitt er å møte andre som gidder å høre snakk om bøker (som faktisk har lest en), diskutere kunst, kanskje gå på utstillinger sammen osv. Ikke for å briljere med noe som helst.

 

TS

Anonymkode: def62...528

Du forsto ikke så mye av hva jeg skrev, gjorde du?

Anonymkode: 3ac9f...8c4