Jeg hater med selv

[AnonymBruker]

Ja, jeg gjør virkelig det. Kan ikke komme på noen positive ting med meg selv. Jeg har et helt normalt liv med mann og barn. Ekteskapet vårt er litt trøblete nå, men det har egentlig ingen innvirkning på hvordan jeg ser på meg selv.

Sånn har det vært siden jeg ble voksen, altså i starten av 20 årene. Er snart 40. 

Og det er jo så vondt. For meg er det en rar tanke at andre har positive tanker om seg selv. Jeg vet jo at det er normalt, men for meg er det så langt fra normalt. Jeg ønsker ikke å ha det sånn. Har vært hos psykolog før, men følte meg overhodet ikke forstått og trodd. Han tok det ikke alvorlig. Så lenge jeg ikke var suicidal så var det ikke så farlig liksom. 

Hvordan snur man denne tankegangen egentlig? Noen råd? 

Anonymkode: babcf...c09

[AnonymBruker]

Gå til psykolog igjen. Bytt psykolog hvis du ikke er fornøyd. 

Anonymkode: 63385...9cb

[AnonymBruker]

Hvorfor hater du deg selv da? Det høres jo dramatisk ut..Er dette selvhatet noe du bruker som drivkraft? Eller er det selvstraffing?

Anonymkode: e4fef...8de

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg har hatt gått å båret og næret dette selvhatet siden jeg var liten jente, nå er jeg snart 30 - og jeg sluppet mer og mer taket i det, selv om jeg i svarte øyeblikk og på dårlige dager sitter der og hater igjen. Men det er altså stadig sjeldnere. 

Dette er først og fremst et meget godt innøvd tankemønster. Og det stemmer mest sannsynlig ikke med virkeligheten. Barna dine og mannen dine og vennene dine ser nok mange positive egenskaper i deg, selv om du ikke ser de selv. 

Mennesker er forskjellige og måten vi snakker til oss selv på er svært ulik. Jeg for min del rakket ned på meg selv i en slik grad at jeg skammet meg, og dermed hatet meg selv enda meg og tenkte jeg var enda mer elendig og ubrukelig og håpløs. Selv om jeg gjorde gode ting, mestret alt og mer til - trodde jeg aldri på det. Fikk jeg komplimenter avfeide jeg dem bare, og trodde at før eller siden ville jeg bli avslørt som en bløff. 

Jeg gikk også til psykolog, null kjemi, så jeg droppet det. 

Også har jeg en del triggere som jeg vet kan sette igang dette tankemønsteret; konflikter, alkohol, lite søvn og stress. Disse forsøker jeg så godt jeg kan å unngå. 

Jeg har egentlig ingen råd annet enn; 

1. Forsøke å oppsøke hjelp igjen, ikke vær redd for å bytte psykolog dersom du ikke føler deg tatt på alvor. 

2. Reflektere rundt det du tenker, at tankene dine ikke nødvendigvis er sanne - de er bare tanker

3. Finn ut av hva som skjedde rundt 20-årene som gjorde at dette hatet oppstod, kan du nå i voksen alder gå tilbake å betrakte den du var da med andre øyne? 

4. Vær god mot deg selv. Snakk til deg selv slik du ville snakket til en venninne. Gjør venninna di noe dumt eller sier noe feil i en situasjon; så ville du vel ikke begynt å hatet på henne? 

5. Gå inn på Web Psykologen, f.eks.  http://www.webpsykologen.no/artikler/bryt-ut-av-negative-leveregler-2/

Masse interessant lesestoff, kanskje du får deg en aha-opplevelse!

 

Stor klem! 

Anonymkode: 249df...6ab

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg har hatt gått å båret og næret dette selvhatet siden jeg var liten jente, nå er jeg snart 30 - og jeg sluppet mer og mer taket i det, selv om jeg i svarte øyeblikk og på dårlige dager sitter der og hater igjen. Men det er altså stadig sjeldnere. 

Dette er først og fremst et meget godt innøvd tankemønster. Og det stemmer mest sannsynlig ikke med virkeligheten. Barna dine og mannen dine og vennene dine ser nok mange positive egenskaper i deg, selv om du ikke ser de selv. 

Mennesker er forskjellige og måten vi snakker til oss selv på er svært ulik. Jeg for min del rakket ned på meg selv i en slik grad at jeg skammet meg, og dermed hatet meg selv enda meg og tenkte jeg var enda mer elendig og ubrukelig og håpløs. Selv om jeg gjorde gode ting, mestret alt og mer til - trodde jeg aldri på det. Fikk jeg komplimenter avfeide jeg dem bare, og trodde at før eller siden ville jeg bli avslørt som en bløff. 

Jeg gikk også til psykolog, null kjemi, så jeg droppet det. 

Også har jeg en del triggere som jeg vet kan sette igang dette tankemønsteret; konflikter, alkohol, lite søvn og stress. Disse forsøker jeg så godt jeg kan å unngå. 

Jeg har egentlig ingen råd annet enn; 

1. Forsøke å oppsøke hjelp igjen, ikke vær redd for å bytte psykolog dersom du ikke føler deg tatt på alvor. 

2. Reflektere rundt det du tenker, at tankene dine ikke nødvendigvis er sanne - de er bare tanker

3. Finn ut av hva som skjedde rundt 20-årene som gjorde at dette hatet oppstod, kan du nå i voksen alder gå tilbake å betrakte den du var da med andre øyne? 

4. Vær god mot deg selv. Snakk til deg selv slik du ville snakket til en venninne. Gjør venninna di noe dumt eller sier noe feil i en situasjon; så ville du vel ikke begynt å hatet på henne? 

5. Gå inn på Web Psykologen, f.eks.  http://www.webpsykologen.no/artikler/bryt-ut-av-negative-leveregler-2/

Masse interessant lesestoff, kanskje du får deg en aha-opplevelse!

 

Stor klem! 

Anonymkode: 249df...6ab

Tusen, tusen takk!

Jeg begynte faktisk å gråte nå, fordi noen tror på meg og i tillegg kommer med råd!

Jeg vil jo aldri ha tenkt eller sagt noe negativt til venner og bekjente om de var som meg/gjorde likt el. Du har helt rett i det. Det er kun meg selv som får gjennomgå. Jeg tror ikke på noen positive ting sagt om meg. 

Anonymkode: babcf...c09

[sofie777]

Kjære trådstarter, jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

sofie777, mod