Sammenligner meg med søster

[AnonymBruker]

Som er mye yngre enn meg. Men hvordan tror du man kan forandre seg til noe man aldri var som barn? Jeg er så irritert. Søsteren min liker å være midten, blir kjent med folk med en gang, hun lærer alt med en gang og har alltid masse energi. Hun er en slik type mamma kunne vurdert bånd på. Fordi hun kan ta styring før voksne vet ordet av det. Hun tar rett og slett avgjørelser selv.

Jeg....var det teite barnet som holdt mamma i hånden. Måtte ha med meg en voksen til andre jevnaldrende fordi jeg ikke turte å gjøre det selv. 

Den dag i dag sliter jeg litt. Føler ikke jeg tør stole på folk. Jeg vet ikke i hvilken grad dette er arvelig?  Mamma er slik og jeg synes hun alltid har vært så lite karismatisk og kjedelig.. 

Anonymkode: ce5ec...e29

[Millimani]

Bare vær deg selv, det er det viktigste  Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Mine søstre klarer eller klarte oftest å ta avgjørelsene selv, jeg må ha hjelp også nå i voksen alder. Skal sies at jeg har Asperger syndrom, men likevel. Det er mange som er som oss selv om de ikke har noen diagnose. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Millimani skrev:

Bare vær deg selv, det er det viktigste  Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Mine søstre klarer eller klarte oftest å ta avgjørelsene selv, jeg må ha hjelp også nå i voksen alder. Skal sies at jeg har Asperger syndrom, men likevel. Det er mange som er som oss selv om de ikke har noen diagnose. 

Og det er det jeg er redd jeg har og. Når du skrev dette tenkte jeg at det må være en mening /et hint til meg om at jeg har det. Jeg føler det er et hinder i Alt jeg vil. Være meg selv?? Jeg vil være alt annet enn meg selv! Må være så fritt, å kunne ta valg, å vite.. Men så er jeg fanget i en slags personlighet.. Eler noe. Dårlug kvalitet. Og huff, kjærlighetslivet. Derfor sier jeg ikke fra om følelsene for dem det gjelder. De kommer til å løpe 

Anonymkode: ce5ec...e29

[AnonymBruker]

Og at jeg forblir slik er heller ikke så gøy.. 

Anonymkode: ce5ec...e29

[Millimani]

Mange ganger kan jeg også føle meg fanget, men det er bare sånn det er. I perioder i livet har jeg vært veldig sosial, men spesielt nå i voksen alder har det ikke blitt så mye av det. Pass på at sjel og kropp er smelta sammen til ett individ, altså bruker du deg på den måten som er best for deg. Kanskje du må ha hjelp til dette å klare å ta et valg, eller å vite, og så det at det skal være så fritt som mulig. Du føler deg kanskje ikke som deg selv nå i situasjonen du står i. Men selv om du skulle finne på å gå til side for deg selv må du passe på at du ikke lar sjela bli værende på utsida av kroppen din. Å snakke om følelser er veldig viktig. Hvorvidt kjærlighetslivet er riktig for deg når det kommer til en partner vil du oppdage etter hvert. For meg var ikke det noe å satse på så her sitter jeg uten partner og har det veldig bra

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Millimani skrev:

Mange ganger kan jeg også føle meg fanget, men det er bare sånn det er. I perioder i livet har jeg vært veldig sosial, men spesielt nå i voksen alder har det ikke blitt så mye av det. Pass på at sjel og kropp er smelta sammen til ett individ, altså bruker du deg på den måten som er best for deg. Kanskje du må ha hjelp til dette å klare å ta et valg, eller å vite, og så det at det skal være så fritt som mulig. Du føler deg kanskje ikke som deg selv nå i situasjonen du står i. Men selv om du skulle finne på å gå til side for deg selv må du passe på at du ikke lar sjela bli værende på utsida av kroppen din. Å snakke om følelser er veldig viktig. Hvorvidt kjærlighetslivet er riktig for deg når det kommer til en partner vil du oppdage etter hvert. For meg var ikke det noe å satse på så her sitter jeg uten partner og har det veldig bra

Men jeg gir meg ikke før jeg føler meg fri. Håper jeg kommer i bilulykke så kanskje hjernen forandrer seg. Kanskje jeg glemmer hvem jeg er. Jeg er mye sint på meg selv. Jeg har fått så masse jobbtilbud og hatt sjansen til å nå drømmen så mange ganger. Men jeg har blitt degradert alle gangene til noe jeg mistrives med. Og ser den dag i dag ikke frem til noe. 

Anonymkode: ce5ec...e29

[AnonymBruker]

Å være seg selv er et litt vagt råd, synes jeg. Mange vet ikke helt hva det er. Bruk tid på å bli kjent med deg selv først. 

Anonymkode: 0f936...40a

[Millimani]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg gir meg ikke før jeg føler meg fri. Håper jeg kommer i bilulykke så kanskje hjernen forandrer seg. Kanskje jeg glemmer hvem jeg er. Jeg er mye sint på meg selv. Jeg har fått så masse jobbtilbud og hatt sjansen til å nå drømmen så mange ganger. Men jeg har blitt degradert alle gangene til noe jeg mistrives med. Og ser den dag i dag ikke frem til noe. 

Anonymkode: ce5ec...e29

Jeg skjønner det. Mange ganger er jeg sint på meg selv for ingen ting, snakker med meg selv så jeg sliter ut stemmen. Jeg fantaserer også om bilulykke så lenge jeg ikke havner i rullestol etterpå. Kanskje knuse ansiktet i en kraftig front mot front slik barnet til en bekjent gjorde for mange år siden. Men det vil ikke hjelpe, det kan fort gjøre vondt verre. Så sant jeg ikke havner på den andre siden da, for å si det sånn.. Sett deg og skriv alt du kan komme på. Prøv deg som forfatter  

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Millimani skrev:

Jeg skjønner det. Mange ganger er jeg sint på meg selv for ingen ting, snakker med meg selv så jeg sliter ut stemmen. Jeg fantaserer også om bilulykke så lenge jeg ikke havner i rullestol etterpå. Kanskje knuse ansiktet i en kraftig front mot front slik barnet til en bekjent gjorde for mange år siden. Men det vil ikke hjelpe, det kan fort gjøre vondt verre. Så sant jeg ikke havner på den andre siden da, for å si det sånn.. Sett deg og skriv alt du kan komme på. Prøv deg som forfatter  

Ja da, er sikkert aspergers siden vi tenker slik.  Noe så kjedelig som forfatter. Hva er greia med at aspergere skal sikte så lavt hele tiden? 

Anonymkode: ce5ec...e29

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Jeg var veldig sånn som barn og ungdom, sjenert og turde ikke prate med folk, ble holdt utenfor en del på skolen og var nok sett på som veldig stille og ikke populær i det hele tatt. 

Men ettersom jeg har blitt voksen har jeg fått mye mer tro på meg selv, jeg har kjæreste, barn og jobber med noe hvor jeg må snakke foran folk hver dag. Jeg har studert og bodd i utlandet i mange år, og bor også nå langt fra familien og folk oppfatter meg ikke lengre som sjenert. Jeg synes det er helt naturlig med small talk, og er generelt utadvendt og blid. Eneste som ennå er litt vanskelig er å få nære venner, tror liksom ikke helt på at folk kan like meg, så er dårlig på å invitere og ta initiativ, men jeg øver og har faktisk fått flere gode venninner her jeg bor nå

Anonymkode: f4c31...7db

[AnonymBruker]

På 16.8.2017 den 10.10, AnonymBruker skrev:

Ja da, er sikkert aspergers siden vi tenker slik.  Noe så kjedelig som forfatter. Hva er greia med at aspergere skal sikte så lavt hele tiden? 

Anonymkode: ce5ec...e29

Du har ikke asperger bare dårlig selvbilde og selvtillit. Det du må gjøre er å bygge deg opp og dette gjør du gjennom opplevelser med andre, jobb, hobbyer, bevegelse og reiser. Å tro at andre skal løse dine problemer er latskap, du må løse dine egne problemer, stå på egne bein. Bygge broer og vennskap slik at det gir deg den støtten du trenger i livet, utenfor dataen.

Anonymkode: a32dd...d76

[AnonymBruker]

Jeg tror også ditt eget selvbilde og selvfølelse er ditt største hinder. Men veldig mange har det slik, særlig som unge. 

Det å bli tryggere sosialt - til å prate med folk, treffe avgjørelser - kan trenes opp. Noen er naturlig pratsomme og utadvendte, men alle kan utvikle kompetanse og teknikker til å mestre dette, og etterhvert som de virker, vil man bli tryggere og det går enda lettere. 

Det er så banalt som å lære seg noen standard fraser, tenke gjennom hva som er aktuelt å prate om nå (er du ferdig med ferien? Var du i Norge el dro du utenlands?) vise interesse for andre (likte du deg, vil du anbefale det?) og være beredt på å dele litt selv (jeg var der og der/har bare vært hjemme, men drømmer om en lengre ferie til høsten/neste år etc).

Ang avgjørelser, tenk gjennom hva er konsekvensen av valg A og B, og om du velger "feil", får det noen følger? Kan man gjøre om på det? Er det vanskelig, så bare ta valg, bare for å lære seg å ta et valg. 

 

Anonymkode: 38e9e...d31