Jeg er så sliten :-(

[granolagirl]

Føler jeg syter litt nå, men jeg er helt fortvilet... :-(

Jeg er bare så sliten :-( føler meg helt tom og utslitt.

Jeg har egentlig et "perfekt" liv, i hvert fall et liv jeg trives med og har ønsket meg. Jeg har en spennende jobb som er superrelevant for studiene mine. Jeg har toppkarakterer, snart ferdig med min tredje bachelor og på vei inn i planlagt mastergrad etter dette. Det skjer spennende ting hele tiden, og jeg har alle muligheter, så å si.

Men jeg er totalt utslitt :-( jeg har mange venner, men orker ikke være fortrolig med noen av dem. Jeg er singel nå og trives for så vidt med det, men bare fordi jeg ikke orker nærhet. Finnes ikke interessert i gutter og tror nesten jeg er blitt aseksuell. Samtidig blir jeg utrolig trist og lei meg når jeg tenker på eksen min, som jeg gjorde det slutt med for en god stund siden, og som har et nytt forhold nå.

Jeg er redd for å møte på folk jeg kjenner hele tiden. Aner ikke hvorfor. Jeg føler meg helt tom, sliten og lei meg hele tiden.

Det eneste jeg egentlig har lyst til, er å "sette alt på pause", flytte ut av byen, vekk, ut på landet, være i naturen og skaffe meg en hund. Føler bare jeg trenger en pause fra alt og få hentet meg ordentlig inn igjen...

Men jeg tør ikke :-( føler jeg risikerer så mye, selv om jeg jo egentlig ikke gjør det.

Hva bør jeg gjøre? Føler jeg kommer til å møte veggen på et punkt :-(

[Gjest GoldenLioness]

Høres ut som utbrenthet. Skjer ofte med "flinkepiker" og som har hatt tempotempo liv med mange baller i luften over tid. 

Anbefaler deg å gå til fastlegen og bli henvist til dps og gå til psykolog. Utbrenthet må tas alvorlig da det ofte fører til både angst og depresjon(denne tomheten som du føler på og det at du vil isolerer deg/ikke møte mennesker er første tegn på angst som kan utvikle seg).

Ikke vær redd for å gå til psykolog. Psykologen kan hjelpe deg med å finne ut hvem du egentlig er og gi deg verktøyene du trenger for å takle alt rundt deg slik at du kan se fremover. 

Psykolog burde egentlig vært påbudt fra man entrer tenårene. Så mye hormoner, press og alt annet drama som skjer fra den tiden! Herre så mye sunnere ungdommene ville vært i hodet i dag om de hadde bitt fulgt opp. 

 

[AnonymBruker]

Hvorfor har du tatt tre bachelorgrader, egentlig?

Anonymkode: 7ddeb...22e

[granolagirl]

7 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Høres ut som utbrenthet. Skjer ofte med "flinkepiker" og som har hatt tempotempo liv med mange baller i luften over tid. 

Anbefaler deg å gå til fastlegen og bli henvist til dps og gå til psykolog. Utbrenthet må tas alvorlig da det ofte fører til både angst og depresjon(denne tomheten som du føler på og det at du vil isolerer deg/ikke møte mennesker er første tegn på angst som kan utvikle seg).

Ikke vær redd for å gå til psykolog. Psykologen kan hjelpe deg med å finne ut hvem du egentlig er og gi deg verktøyene du trenger for å takle alt rundt deg slik at du kan se fremover. 

Psykolog burde egentlig vært påbudt fra man entrer tenårene. Så mye hormoner, press og alt annet drama som skjer fra den tiden! Herre så mye sunnere ungdommene ville vært i hodet i dag om de hadde bitt fulgt opp. 

 

Tusen takk, kjære GoldenLioness <3 

Har snakket med legen min om dette og er blitt henvist, faktisk. Så jeg håper det kan hjelpe å snakke med noen. Samtidig aner jeg ikke hva jeg skal si... Føler meg så utakknemlig og bortskjemt, på en måte, for jeg har så mye fint gående. Men jeg er jo fullstendig klar over dette, og det er derfor det er så vanskelig å bare "gi slipp på alt" også. 

Har bare lyst til å være alene... føler alle andre vurderer meg hele tiden, selv om det er jeg som vurderer meg selv mest av alle.

Det verste er at det er ikke første gang jeg møter veggen. Har tidligere vært veldig nedstemt og raste ned tretten kilo (er allerede "naturlig undervektig", så det sier seg selv at jeg ble veldig kritisk alvorlig tynn, det til tross for at jeg aldri har prøvd å slanke meg eller noe sånt). Har klart å komme meg en del nå, men bare det å holde vekten er vanskelig, særlig nå som jeg bare har lyst til å være hjemme og er lei meg.

Og så får jeg heller ikke sove om nettene... Bråvåkner etter én time og får ikke sove igjen. Har fått noen innsovningstabletter, men av disse får jeg fordøyelsesbesvær m.m., pluss at jeg går i søvne... I forgårs natt våknet jeg av at jeg var ute og gikk tur midt på natten.

Føler alt er helt kaos :-( bare gruer meg til semesterstart, føler jeg ikke har fått restituert noen ting denne sommeren.

Og er helt enig; å gå til psykolog burde være mye mer lavtersklet enn det er. Alle har en psykisk helse og trenger noen å snakke med!

[granolagirl]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du tatt tre bachelorgrader, egentlig?

Anonymkode: 7ddeb...22e

Har bare blitt sånn. Har fulgt lyster og interesser, aldri hatt noen konkret plan. Den ene bachelorgraden skal bli til en master nå. Og alle tre danner heldigvis en kompetanse som er relevant for det jeg tenker å drive med :-)

[Gjest GoldenLioness]

7 timer siden, granolagirl skrev:

Tusen takk, kjære GoldenLioness <3 

Har snakket med legen min om dette og er blitt henvist, faktisk. Så jeg håper det kan hjelpe å snakke med noen. Samtidig aner jeg ikke hva jeg skal si... Føler meg så utakknemlig og bortskjemt, på en måte, for jeg har så mye fint gående. Men jeg er jo fullstendig klar over dette, og det er derfor det er så vanskelig å bare "gi slipp på alt" også. 

Har bare lyst til å være alene... føler alle andre vurderer meg hele tiden, selv om det er jeg som vurderer meg selv mest av alle.

Det verste er at det er ikke første gang jeg møter veggen. Har tidligere vært veldig nedstemt og raste ned tretten kilo (er allerede "naturlig undervektig", så det sier seg selv at jeg ble veldig kritisk alvorlig tynn, det til tross for at jeg aldri har prøvd å slanke meg eller noe sånt). Har klart å komme meg en del nå, men bare det å holde vekten er vanskelig, særlig nå som jeg bare har lyst til å være hjemme og er lei meg.

Og så får jeg heller ikke sove om nettene... Bråvåkner etter én time og får ikke sove igjen. Har fått noen innsovningstabletter, men av disse får jeg fordøyelsesbesvær m.m., pluss at jeg går i søvne... I forgårs natt våknet jeg av at jeg var ute og gikk tur midt på natten.

Føler alt er helt kaos :-( bare gruer meg til semesterstart, føler jeg ikke har fått restituert noen ting denne sommeren.

Og er helt enig; å gå til psykolog burde være mye mer lavtersklet enn det er. Alle har en psykisk helse og trenger noen å snakke med!

Så bra!! 

Det vil nok hjelpe deg. I verste fall må du sykemeldes og ta et semester der du kun fokuserer på deg selv, men det er verdt det. Helsen din kommer først og den skal du leve med resten av livet. Ikke noe er verdt å kollpse for om du kan endre det ved å fokusere på deg for en liten stund.

 

Lykke til  

Og ta vare på deg selv!

[AnonymBruker]

Du bør definitivt flytte på landet. Og skaffe deg en bikkje. Du trenger å tenke over livet ditt i et rolig miljø. Virker som livet ditt kun dreier seg om studier, karakterer, jobb og være miss perfekt vellykket. En dag smeller det. Og da er det for sent. Livet er kort og du kan ligge seks fot under i morgen. 

Anonymkode: c20c3...dcd

[granolagirl]

6 timer siden, GoldenLioness skrev:

Så bra!! 

Det vil nok hjelpe deg. I verste fall må du sykemeldes og ta et semester der du kun fokuserer på deg selv, men det er verdt det. Helsen din kommer først og den skal du leve med resten av livet. Ikke noe er verdt å kollpse for om du kan endre det ved å fokusere på deg for en liten stund.

 

Lykke til  

Og ta vare på deg selv!

Tusen takk, GoldenLioness! Får helt noia av å tenke på alt jeg går glipp av, men tror jeg bare må roe ned litt en stund.

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du bør definitivt flytte på landet. Og skaffe deg en bikkje. Du trenger å tenke over livet ditt i et rolig miljø. Virker som livet ditt kun dreier seg om studier, karakterer, jobb og være miss perfekt vellykket. En dag smeller det. Og da er det for sent. Livet er kort og du kan ligge seks fot under i morgen. 

Anonymkode: c20c3...dcd

Ja, det frister utrolig... skulle ønske jeg hadde guts nok til å bare gjøre det!

[granolagirl]

22 timer siden, GoldenLioness skrev:

Høres ut som utbrenthet. Skjer ofte med "flinkepiker" og som har hatt tempotempo liv med mange baller i luften over tid. 

Anbefaler deg å gå til fastlegen og bli henvist til dps og gå til psykolog. Utbrenthet må tas alvorlig da det ofte fører til både angst og depresjon(denne tomheten som du føler på og det at du vil isolerer deg/ikke møte mennesker er første tegn på angst som kan utvikle seg).

Ikke vær redd for å gå til psykolog. Psykologen kan hjelpe deg med å finne ut hvem du egentlig er og gi deg verktøyene du trenger for å takle alt rundt deg slik at du kan se fremover. 

Psykolog burde egentlig vært påbudt fra man entrer tenårene. Så mye hormoner, press og alt annet drama som skjer fra den tiden! Herre så mye sunnere ungdommene ville vært i hodet i dag om de hadde bitt fulgt opp. 

 

 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du bør definitivt flytte på landet. Og skaffe deg en bikkje. Du trenger å tenke over livet ditt i et rolig miljø. Virker som livet ditt kun dreier seg om studier, karakterer, jobb og være miss perfekt vellykket. En dag smeller det. Og da er det for sent. Livet er kort og du kan ligge seks fot under i morgen. 

Anonymkode: c20c3...dcd

Sitter nå og ser gjennom stillingsannonser i andre, mindre byer, høyfjellshotell m.m. og merker det hadde fristet veldig å bare starte fra scratch et helt annet sted nær naturen :-) det hadde sikkert gjort godt! (selv om det aldri er lurt å "flykte fra" problemene)

[lokmeister2016]

Men kjære deg er dette noe du egentlig vil eller er dette noe amme andre vil for deg ? Alle disse masteren og alt ? Mulig du begynner selv og se IG føle at alt de her bare er .. de samfunnet vil av deg. Da jeg fikk en åndelig oppvåkning var de mye som forandret seg. Hva jeg ville. Hvem jeg ville omgåes . Ble også slik at jeg ville nermere naturen og slik . Føler meg fanget i en A4 livsstil..

[helledussen]

På 8/12/2017 den 23.07, granolagirl skrev:

Føler jeg syter litt nå, men jeg er helt fortvilet... :-(

Jeg er bare så sliten :-( føler meg helt tom og utslitt.

Jeg har egentlig et "perfekt" liv, i hvert fall et liv jeg trives med og har ønsket meg. Jeg har en spennende jobb som er superrelevant for studiene mine. Jeg har toppkarakterer, snart ferdig med min tredje bachelor og på vei inn i planlagt mastergrad etter dette. Det skjer spennende ting hele tiden, og jeg har alle muligheter, så å si.

Men jeg er totalt utslitt :-( jeg har mange venner, men orker ikke være fortrolig med noen av dem. Jeg er singel nå og trives for så vidt med det, men bare fordi jeg ikke orker nærhet. Finnes ikke interessert i gutter og tror nesten jeg er blitt aseksuell. Samtidig blir jeg utrolig trist og lei meg når jeg tenker på eksen min, som jeg gjorde det slutt med for en god stund siden, og som har et nytt forhold nå.

Jeg er redd for å møte på folk jeg kjenner hele tiden. Aner ikke hvorfor. Jeg føler meg helt tom, sliten og lei meg hele tiden.

Det eneste jeg egentlig har lyst til, er å "sette alt på pause", flytte ut av byen, vekk, ut på landet, være i naturen og skaffe meg en hund. Føler bare jeg trenger en pause fra alt og få hentet meg ordentlig inn igjen...

Men jeg tør ikke :-( føler jeg risikerer så mye, selv om jeg jo egentlig ikke gjør det.

Hva bør jeg gjøre? Føler jeg kommer til å møte veggen på et punkt :-(

Jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver. Jeg har møtt veggen så det smalt og sliter med dager der jeg ikke klarer noe. Det å kunne sette på pauseknappen hadde vært herlig. Jeg vil gjerne fungere som jeg gjorde før men innser at jeg ikke er der nå. Det å sette livet litt på pause kan være bra for deg. Da kan du finne ut hva du ønsker med livet ditt. Det å møte veggen er utrolig tøft så stopp i tide. 

[Sheherasade]

Huff, dette høres ikke bra ut. Det er fullstendig lov å gi deg selv en pause. Har du vært så opptatt av å gjøre det "riktige" at du har glemt å følge intuisjonen og magefølelsen? Gi deg selv tid til å ta det med ro, ikke ha en perfekt fasade som bestemmes av andres suksess-kriterier hele tiden. Høres ut som om du bør bruke dette til en mulighet til å kjenne på hva du EGENTLIG har lyst til å gjøre, siden du føler behov for å komme nærmere naturen. Høres ut som om denne endringen kan være sunn for deg. Husk at det er DITT liv, og du må gjøre det som er riktig for DEG. Ikke det som samfunnet setter som tomme og overfladiske krav.

Lykke til!