Gode, fortrolige venner. Har kjønn betydning?

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn og samboer som betyr alt for meg. Og jeg har foreldre og øvrig familie som betyr mye for meg. Jeg har en del gode venner, også har jeg to viktige personer i livet som er spesielle for meg. 

Disse to vet alt om meg og har vært og er støttespillere for meg. Og vice versa. Vi har jevnlig kontakt, og hvis det av en eller annen grunn blir en stund uten kontakt så savner vi det. Vi kan snakke om dype ting, men gjør selvsagt ikke det hele tiden. Vi snakker oftest om helt hverdagslige ting, om hva vi har gjort og hva vi skal gjøre og spør hvordan det går med hverandre. Alle vennene mine er viktige for meg, men noen av de kan det gå lang tid mellom hver gang jeg snakker med uten at jeg savner det altfor mye. 

Den ene av disse to spesielt viktige personene er sammen kjønn, den andre er motsatt kjønn. Kontakten jeg har med dem er klin lik. Dersom det er noe vondt og vanskelig, eller det er noe som er bra/morsom osv så snakker jeg først med samboeren min. Men jeg "må" også snakke med disse to vennene om det også for å få det skikkelig ut av verden. Jeg er en person som gjerne må få ut tanker mer enn en gang.

Min samboer kjenner disse to selv og vet vi er gode venner. Han har ikke noe problem med noen av vennskapene. 

Men samfunnet generelt føler jeg ser på disse to vennskapene på ulike måter, på grunn av en ting; kjønn. Det faktum at den ene er ei venninne og den andre er en venn føler jeg blir sett rart på, og en del tråder over tid her inne på forumet her viser dette. Det tros automatisk at det er nødt til å være noe mer enn vennskap mellom ulike kjønn. Hvorfor er det slik? Som nevnt over så er vennskapet mitt til disse to helt likt, de er ganske enkelt to veldig viktige personer for meg. 

Det er synd mange sitter med oppfatning av at vennskap på tvers av kjønn er noe helt umulig. Det er nok mange som kan gå glipp av gode vennskap på grunn av den oppfattelsen. 

Jeg håper alle har noen i livet sitt som er litt ekstra viktige og som man vet man kan stole på uansett. Og da må det være revnende likegyldig hvilket kjønn vennen har.

Anonymkode: 6f8a4...edd

[paulette]

Jeg har flere gode venner og venninner! Det er ikke noen rart i det  De av samme kjønn kan kanskje forstå ting bedre når det gjelder ting som er kjønnsavhengig, mens motsatt kjønn kan komme med et annet perspektiv

Du er heldig som har så gode venner, ta vare på dem og drit i hva andre måtte mene om saken!

[Tillion]

Nei, egentlig ikke. Men skal jeg være ærlig så føler jeg meg som regel mer fortrolig med menn. Kvinner blir ofte for intense, har for lett for å reagere, bli trist eller sint på mine vegne, og det liker jeg absolutt ikke. Har lett for å lukke meg etter en sånn reaksjon. Foretrekker praktiske råd, et humoristisk innslag i en kjip situasjon, eller påminnelse om at dette her skal du gi faen i, denne personen kan du bare be reise og dra, og ferdig med den saken. Jada, vet jeg generaliserer, ikke ment som kritikk til noen av kjønnene, bare sånn det er.

[AnonymBruker]

Kjønn har ingen betydning for meg når det gjelder nære vennskap. Jeg kjenner sensitive, dramatiske menn og direkte, praktiske jenter. Generalisering på bakgrunn av kjønn er menneskelig, men min erfaring er at denne generaliseringen ikke har noe å si på personnivå.

Anonymkode: 495bc...9e8

[AnonymBruker]

Dette var flott å høre 😊 og godt å se at det er flere som har vennskap på tvers av kjønn. Sånn egentlig vet jeg jo det finnes en del slike vennskap, men samtidig er det en del tråder her inne hvor det er en del som aldri ville godtatt at mannen har "jentevenner" i det hele tatt. Noen ser jeg godtar venner av annet kjønn dersom mannen hadde det før forholdet startet, men at det er uaktuelt å etablere slike vennskap etter forholdet har startet. Begge disse to ekstra gode vennene mine har jeg blitt kjent med gjennom jobben, etter jeg ble sammen med samboeren min. 

Heldigvis så er det også slik som for dere og meg, at man ikke ser noe galt i slike vennskap. Det viktigste er jo at man har gode venner man kan stole på, uavhengig av kjønn. De som nekter sin partner vennskap på tvers av kjønn, er det fordi de er usikre på seg selv, eller fordi de ikke helt klarer å stole på den andre? Tenker de automatisk at det må være noe mer enn vennskap, og hvorfor tenker de det i såfall? Eller er det det at de ikke liker at partneren har jevnlig kontakt med andre enn sitt annet kjønn og at de ikke føler seg viktig nok for partneren? Jeg har kontakt med disse to opptil flere ganger i uka, men det er da samboeren min og barna våre som er de viktigste likevel. 

Avslutningsvis i dette innlegget så lurer jeg på om samme problemstilling kommer opp i homofile/lesbiske forhold? Er det vanskeligere å godta vennskap med ei annen jente for lesbiske par, eller vennskap med annen gutt for homofile par? 

Anonymkode: 6f8a4...edd

[AnonymBruker]

Det folk er redd for er utroskap og forelskelse. Jeg har jo tenkt noen ganger på hvordan det hadde vært å ligge med min beste venninne. Men jeg føler at vennskapet er for verdifullt for meg til at jeg vil blande inn en misslykket seksuell affere i det. Har vi sex og det ikke fungerer tror jeg vennskapet ryker. Da er det bedre å finne noen andre damer. ( Jeg er mann for de som lurer)

Anonymkode: 4aee5...f78

[Salikatt]

Det har ingenting å si hvilket kjønn det er. Jeg har selv en meget god venn som er motsatt kjønn av meg, og min samboer har ingen problem med dette. 

Skal så sies at jeg skjønner at situasjonen kunne vært en annen hvis jeg holdt min samboer og denne vennen adskilt, men det har jeg gjort et poeng utav å ikke gjøre. Vi henger sammen alle sammen ofte slik at min samboer har utviklet et eget kompisforhold til min venn (men de henger ikke sammen alene som regel). 

Det hender titt og ofte at jeg og min venn går ut på byen alene hvis min samboer ikke kan være med. Det har til og med hendt at min venn sover på gjesterommet etter en bytur når min samboer ikke er hjemme. Tror grunnen til at dette er OK for min samboer er fordi jeg er åpen og ærlig på forhånd og spør hva han synes om evt overnatting når han ikke er hjemme. Jeg gjør det veldig klart at jeg forstår at det kan føles ubehagelig, og det er derfor jeg spør.

Vennen sover ofte over når min samboer er her også da han bor et stykke utenfor byen. Da sitter de gjerne oppe til morgentimene mens jeg for lengst har lagt meg.

Er for meg likegyldig hva andre i samfunnet rundt meg synes om dette :-) 

[AnonymBruker]

For meg har det ingen betydning  Min bestevenn er av motsatt kjønn. Sover også over der om vi har en sen kveld på byen  Kjæresten har ikke no imot det.

Anonymkode: a898d...0b7

[Gud]

3 timer siden, Salikatt skrev:

Tror grunnen til at dette er OK for min samboer er fordi jeg er åpen og ærlig på forhånd og spør hva han synes om evt overnatting når han ikke er hjemme. Jeg gjør det veldig klart at jeg forstår at det kan føles ubehagelig, og det er derfor jeg spør. 

Hvis alle hadde forstått dette, tror jeg ikke denne tråden hadde eksistert ☺️

[Salikatt]

7 timer siden, Gud skrev:

Hvis alle hadde forstått dette, tror jeg ikke denne tråden hadde eksistert ☺️

Hehe. Sant nok 

[DissDiss]

Min tidligere beste venn er av motsatt kjønn. Jeg opplevde det samme som deg, folk synes det var merkelig og mange trodde vi hadde noe på gang. Alle venninnene mine tror vi var pulekompiser, fordi vi ofte overnattet hos hverandre. Vi har aldri vært noe mer enn venner. Dessverre mistet vi kontakten for flere år siden og bor langt fra hverandre. Savner ham innimellom. 

Mannen min skjønner ikke at man kan være veldig gode venner selv om man er av motsatt kjønn, og blir litt snurt hvis gamle bilder eller historier kommer opp, så det er kanskje like greit at kontakten fadet ut.