Ekstrem hjemmelengsel - Student

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Spiteful skrev:

Jeg er veldig usikker og fortapt, men håper ikke det vil være sånn veldig tydelig...

Ja, jeg har levd veldig beskytta. Har vært noen negative sider ved det ja... Samtidig så savner jeg den beskyttelsen kjempe mye nå...

Neida, men uansett er det veldig forståelig og noe mange kan relatere seg til. Jeg vil imidlertid oppfordre deg til å sosialisere med de du bor med før skolen starter. Dette er bare en kneik man må komme over, så blir det bedre etter hvert.

Anonymkode: fa2dd...cb9

[Spiteful]

Takk for svar alle sammen. Jeg tar til meg det dere sier. På den ene siden får trøsinga meg til å gråte enda mer, men på den andre siden blir jeg også mindre mervøs av det. 

Dette er ikke et typisk kollektiv føler jeg. Føles mer ut som et hotell. Det er en lang korridor, med mange dører som fører til andre folks rom. I enden av korridoren er det en dør inn til et kjøkken... Føles seriøst ut som om dette er et hotell og ikke noe annet... 

Gleder meg til imorgen. Skal gå ut og handle litt ting. Forhåpentligvis får jeg fiksa nettet slik at jeg kan distrahere meg selv med netflix.

[Gjest ClickB4it]

Akkurat nå, Spiteful skrev:

Takk for svar alle sammen. Jeg tar til meg det dere sier. På den ene siden får trøsinga meg til å gråte enda mer, men på den andre siden blir jeg også mindre mervøs av det. 

Dette er ikke et typisk kollektiv føler jeg. Føles mer ut som et hotell. Det er en lang korridor, med mange dører som fører til andre folks rom. I enden av korridoren er det en dør inn til et kjøkken... Føles seriøst ut som om dette er et hotell og ikke noe annet... 

Gleder meg til imorgen. Skal gå ut og handle litt ting. Forhåpentligvis får jeg fiksa nettet slik at jeg kan distrahere meg selv med netflix.

Stikk innom biblioteket mens du er ute og handler, da kan du laste ned snacks på Netflix sånn i tilfelle

[AnonymBruker]

Uff, nå fikk jeg helt vondt her. Er dette vanlig? Min datter flyttet på hybel i dag, på en annen kant av landet. Tenk om hun ligger og gråter akkurat nå? Skal sies at hun er en selvstendig jente, men likevel... 

Anonymkode: 48a9b...8bb

[Perle]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Uff, nå fikk jeg helt vondt her. Er dette vanlig? Min datter flyttet på hybel i dag, på en annen kant av landet. Tenk om hun ligger og gråter akkurat nå? Skal sies at hun er en selvstendig jente, men likevel... 

Anonymkode: 48a9b...8bb

Om du har gitt henne en normal oppdragelse er hun på fest. 

[AnonymBruker]

Hjemlengsel er helt normalt! Det betyr jo også at du har hatt det bra hjemme hos foreldrene dine, og at du har et godt forhold til dem. Ikke alle har det, så du er kjempeheldig! Lykke til med studier😊

Anonymkode: 38cad...8d3

[Spiteful]

1 minutt siden, ClickB4it skrev:

Stikk innom biblioteket mens du er ute og handler, da kan du laste ned snacks på Netflix sånn i tilfelle

Må finne ut hvor biblioteket er først da heheh, men ingen dårlig ide. Takk!

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Uff, nå fikk jeg helt vondt her. Er dette vanlig? Min datter flyttet på hybel i dag, på en annen kant av landet. Tenk om hun ligger og gråter akkurat nå? Skal sies at hun er en selvstendig jente, men likevel... 

Anonymkode: 48a9b...8bb

Altså jeg er vanligvis selvstendig jeg også... Gråt ikke da jeg sa hade til familie og venner. Smilte og gleda meg. Men var liksom slik at så fort jeg var ikne på rommet mitt, og hadde pakka ut så begynte jeg å gråte uten stans. Er absolutt ikke sikkert at din datter har det slik som meg. Jeg er svært følsom og eksta emosjonell til tider.

Akkurat nå, Perle skrev:

Om du har gitt henne en normal oppdragelse er hun på fest. 

Normal oppdragelse? Hvordan kan man gå ut å feste akkurat den dagen man har flytta ut? Man er gjerne sliten og trøtt, og mange har ikke fått skaffa seg venner engang på første dagen...

[Sillyline]

Å ha hjemlengsel i begynnelsen er helt normalt, kan man forvente noe annet egentlig? Det er som oftest når mørket faller at det er som verst. Snakk med foreldrene dine i morgen. Prøv å få kontakt med de andre du bor med. Sannsynligheten for at de har gått igjennom det samme er stor. Hold ut, ta en dag om gangen. Får du ikke sove, kan du også ta en tur til legen og snakke om det. Kan hende du får litt hjelp i en eller annen mild innsovningstablett i overgangsperioden nå (i verste fall). Det viktigste er at du får sove, og det er ikke gøy å gråte seg i søvn.

Det er faktisk ikke lett å være helt alene på et sted der man ikke er kjent. Det er ikke bare-bare å bli kjent med folk heller. Men ta deg en tur ut i morgen, utforsk stedet der du er. Gjør deg kjent. Kanskje finne et treningsstudio å gå til, bare for å legge inn rutiner om dagen som også gjør at du må gå ut. Bare kom deg UT og sjekk ut livet i byen! Og hold kontakt med foreldrene dine når du merker at savnet blir for stort. Det kommer til å gå bra, men naturlig nok vil det være tungt i begynnelsen.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Spiteful skrev:

Normal oppdragelse? Hvordan kan man gå ut å feste akkurat den dagen man har flytta ut? Man er gjerne sliten og trøtt, og mange har ikke fått skaffa seg venner engang på første dagen...

Det er slik man skaffer seg venner. Man går ut.

Anonymkode: 74a15...a8e

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Perle skrev:

Om du har gitt henne en normal oppdragelse er hun på fest. 

Nei, dette er slettes ikke vanlig når man har kommet seg i hybelen før skolestart. Man kjenner jo ingen og heller ikke byen (hvis man har flyttet til et annet sted). Festing kommer normalt i fadderperioden. Jeg har aldri møtt noen som har hatt et behov for å feste på et nytt sted der man ikke kjenner noen før skolestart. 

Anonymkode: fa2dd...cb9

[Perle]

1 time siden, Spiteful skrev:

 

Normal oppdragelse? Hvordan kan man gå ut å feste akkurat den dagen man har flytta ut? Man er gjerne sliten og trøtt, og mange har ikke fått skaffa seg venner engang på første dagen...

Herregud, samme dag, eller uke. Det blir jo flisespikkeri.

Poenget var, at det ikke er normalt å ligge og bælje å grine etter mamma i en alder av snart tjue år.

Men ingen ting forundrer meg lenger etter å ha lest div. tråder her inne. Tolvåringer som ikke klarer å smøre brødskiver, Fjortenåringer som ikke får lov å busse alene, og femtenåringer som ikke kan være alene en helg..

 

 

 

Endret 11. august 2017 av Perle
Skriveleifer

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er slik man skaffer seg venner. Man går ut.

Anonymkode: 74a15...a8e

Det er da mange andre måter å få seg venner på. Normalt faller dette på plass etter skolestart. Ikke noe poeng i å stresse en allerede nervøs TS med dette. 

Anonymkode: fa2dd...cb9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Perle skrev:

Herregud, samme dsg, eller damnr uke. Det blir jo flisespikkeri. Poenget er vel, at det ikke er normalt å ligge og bælje å grine etter mamma i en alder av snart tjue år. Egentligburde nan ha vært ute av pikeromnet for lenge siden. 

Men ingen ting forundrer meg lenger etter å ha lest div. tråder her inne. Tolvåringer som ikke klarer å smøre brødskiver, Fjortenåringer som ikke får lov å busse alene, femtenåringer som ikke kan være alene en helg..

 

 

Jeg har aldri vært alene hjemme mer enn noen timer av gangen, da jeg har mange søsken, samt foreldre som er ekstremt lite borte.

Jeg er dog gjerne hos venninner flere dager av gangen når de er alene hjemme, og jeg kan ikke vente med å flytte ut så fort jeg overhodet kan. Jeg er dritt lei av å bo hjemme, og misunner TS som endelig er fri. Tanken på å faktisk ha stillhet og ikke en flokk med folk rundt deg hele tiden som maser om alt høres helt fantastisk ut.

Anonymkode: 21f06...3ce

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Perle skrev:

Herregud, samme dag, eller uke. Det blir jo flisespikkeri.

Poenget var, at det ikke er normalt å ligge og bælje å grine etter mamma i en alder av snart tjue år. Men ingen ting forundrer meg lenger etter å ha lest div. tråder her inne.

Tolvåringer som ikke klarer å smøre brødskiver, Fjortenåringer som ikke får lov å busse alene, og femtenåringer som ikke kan være alene en helg..

 

 

 

Jeg er også temmelig sjokkert over de samme tingene du nevner. 

Anonymkode: 74a15...a8e

[AnonymBruker]

Flyttet 7 timer hjemmefra da jeg var 15, så kjenner helt klart følelsen! Det går over så fort studiene starter og du blir travel og får masse å gjøre, du må bare over den første kneika.

Det var på tide du kom deg ut nå så du kan stå på egne bein. Jo eldre du blir, jo vanskeligere blir det, og før du vet ordet av det så er du 40, bor i kjelleren hos mor og far og spiser spaghetti med ostepop.

Sett små mål, første mål er å gå på kjøkkenet!

Anonymkode: 0b664...b31

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Perle skrev:

Herregud, samme dag, eller uke. Det blir jo flisespikkeri.

Hun starter jo om noen dager, så hun vil jo gjøre dette. 

Anonymkode: fa2dd...cb9

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Spiteful skrev:

Takk for svar alle sammen. Jeg tar til meg det dere sier. På den ene siden får trøsinga meg til å gråte enda mer, men på den andre siden blir jeg også mindre mervøs av det. 

Dette er ikke et typisk kollektiv føler jeg. Føles mer ut som et hotell. Det er en lang korridor, med mange dører som fører til andre folks rom. I enden av korridoren er det en dør inn til et kjøkken... Føles seriøst ut som om dette er et hotell og ikke noe annet... 

Gleder meg til imorgen. Skal gå ut og handle litt ting. Forhåpentligvis får jeg fiksa nettet slik at jeg kan distrahere meg selv med netflix.

Er det Bodø du har flyttet til eller?

Anonymkode: 7c30f...9d4

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vil bare starte med å gi deg en klem!  Og samtidig ønske deg velkommen til den beste perioden i livet ditt! Jeg har flyttet litt rundt, og det er kjempefælt å si hadet til foreldrene sine når man er på en ny og ukjent plass. Det etterlater et lite vakuum, uansett om man er 9 eller 19 (og jeg har ikke levd noe skjermet liv). Jeg har vært heldig og hatt noen jeg kjenner sammen med meg, så jeg har klart meg greit etter avskjeden. Men jeg forstår utrolig godt hvordan du har det, men vil også si at dette kommer til å bli så utrolig bra! Og studentlivet er kanskje det mest fleksible livet du kan ha - du kan reise hjem ei helg innimellom, eller ta fri fra undervisningsdagene slik at du har kanskje en hel uke hjemme. Jeg bodde 50 mil fra hjemme, men reiste hjem ganske ofte likevel. De to siste årene som student bodde jeg også i et hotellignende kollektiv. Det var fem etasjer med rom (et relativt stort kollektiv, altså), med felles kjøkken og stue i den nederste etasjen. De første gangene jeg gikk på kjøkkenet syns jeg det var HELT pyton, men trøsten var at det var mange andre i samme kollektiv som også var nye der den første høsten min.   Vi ble en god og sammensveiset gjeng til slutt, som det var trist å flytte fra.

Prøv å få deg litt søvn, og gå ut og opplev ditt nye bosted i morgen. Snart starter skolen og fadderperioden, og du vil begynne å få tilhørighet både til hjemmet ditt og til byen. Om to uker kan du sikkert se tilbake på denne tråden og tenke at du har det mye bedre enn akkurat nå. Jeg heier på deg! 

Anonymkode: 00f85...207

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Oi. Du har levd svært beskyttet! Denne tråden bør være en vekker for de mødrene på KG som ikke tillater barna sine å bli selvstendige.

Anonymkode: 74a15...a8e

"Mødrene"? Bitch please, her i gården var det pappa som gjorde alt for å "beskytte" sine små prinsesser.

1 time siden, Spiteful skrev:

Jeg er veldig usikker og fortapt, men håper ikke det vil være sånn veldig tydelig...

Ja, jeg har levd veldig beskytta. Har vært noen negative sider ved det ja... Samtidig så savner jeg den beskyttelsen kjempe mye nå...

Men hvorfor flyttet du så langt unna da? Kunne du ikke flyttet litt kortere?

Og du kan jo bare gi opp da, og dra hjem igjen. Vil du det?

Anonymkode: 09788...302

[AnonymBruker]

<3 Ts ring foreldrene dine. Eller en storesøster eller storebror feks. Snakk om følelsene dine. fortsett i studiet, men ta en tur hjem så snart du kan. 

Anonymkode: 9c5bf...c6a