Ingen tar av vennene mine tar kontakt med meg.

[EmmaTrengerHjelp]

Jeg går i en veldig liten klasse, (bor et sted med lite folk). Å jeg har sett på instagram/snapchat at de er å spiser på cafe, er på fjellturer og har film kveld uten meg. Jeg vet ikke hva som er galt med meg, jeg er hyggelig person, men de finder allikevel på ting uten meg. Å hun venninna som bor nærmest meg ringer, eller sender melding til meg, bare jeg som tar kontakt med hun. Å på bursdagen min gratulerte ikke alle meg med dagen en gang. Å da jeg bytta profil bilde på facebook så likte/kommenterte alle på det, å neste dag bytta en annen venninne av meg profil bilde å alle vennene mine likte det. Jeg forstår bare ikke hva de ikke liket med meg;(

[Gjest noe tilfeldig]

Hvor gammel er du? Ser for meg at du er ung?

Det å ikke være endel av miljøet og å føle at man fryses ut er en forferdelig følelse. Kan godt forstå at dette er sårt for deg.

Jeg tror egentlig ikke du skal tenke så mye på "hvorfor" de gjør dette. Det er ikke deg det er noe galt med, det er deres tap! 

Det er kanskje en mager trøst men verden blir bedre. Du blir eldre og møter flere mennesker. 

Husk at det er kvalitet og ikke kvalitet som teller. Har du bare en veldig god venn betyr det mer en hundrevis med likes på Facebook eller bursdagsgratulasjoner. Sånt er bare overfladisk pjatt i det store og hele uansett..

Har du en eller to gode venner ?

Har du noen aktiviteter/hobby eller interesser du deler med andre? 

[Sillyline]

Hvor gamle er dere? Var de en gjeng før du kom inn i bildet?

[EmmaTrengerHjelp]

8 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Hvor gammel er du? Ser for meg at du er ung?

Det å ikke være endel av miljøet og å føle at man fryses ut er en forferdelig følelse. Kan godt forstå at dette er sårt for deg.

Jeg tror egentlig ikke du skal tenke så mye på "hvorfor" de gjør dette. Det er ikke deg det er noe galt med, det er deres tap! 

Det er kanskje en mager trøst men verden blir bedre. Du blir eldre og møter flere mennesker. 

Husk at det er kvalitet og ikke kvalitet som teller. Har du bare en veldig god venn betyr det mer en hundrevis med likes på Facebook eller bursdagsgratulasjoner. Sånt er bare overfladisk pjatt i det store og hele uansett..

Har du en eller to gode venner ?

Har du noen aktiviteter/hobby eller interesser du deler med andre? 

Ja, jeg er ung. Jeg har en god venn, det er liksom vi to som aldri blir invitert til ting:(

[EmmaTrengerHjelp]

2 minutter siden, Silje Lien skrev:

Hvor gamle er dere? Var de en gjeng før du kom inn i bildet?

Nei, vi har kjent hverandre helle livet, uten om en jente hun flytta gitt, føler litt at hun tokk min plass. Vi er 14/15

[Gjest noe tilfeldig]

3 minutter siden, EmmaTrengerHjelp skrev:

Ja, jeg er ung. Jeg har en god venn, det er liksom vi to som aldri blir invitert til ting:(

Ok, skjønner. Det er så utrolig sårt og trist, spesielt i din alder. Jeg er rundt 20 år eldre enn deg, og kan si at tenårene er en av de vanskeligste  fasene i livet. Spesielt om det er slik du beskriver, at man blir holdt utenfor.

Du sier at dere bor på et sted med lite folk...

1.) Vet de voksne (foreldrene til de andre barna) at du og din venninne blir holdt utenfor?

2.) Snakker du med foreldrene dine om dette?

3.) Ser lærerne på skolen at du og venninna di holdes utenfor?

---

Jeg opplevde også å bli holdt utenfor da jeg var barn/ungdom. Det skjer mange av oss. Du må ikke tenke at dette handler om at det er noe galt med deg, fordi det er det ikke. 

Nå er jeg eldre. Jeg har enda min beste venn, som jeg hadde da, helt fra jeg var baby   

Mange av de andre "populære" har ingen av vennene sine fra den tiden. Det var flyktige vennskap, som kanskje aldri egentlig betydde så mye.

Om du har en virkelig god bestevenn så er hun verdt mer enn alle de andre tilsammen! Husk det  

[Rosalie]

Pust med magen. Det blir bedre. Tro det eller ei, men tiden går faktisk ganske fort til du skal begynne på videregående. Og da blir ting straks mye mer chill. Jeg lover. For jeg har vært der du er. 

[EmmaTrengerHjelp]

59 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Ok, skjønner. Det er så utrolig sårt og trist, spesielt i din alder. Jeg er rundt 20 år eldre enn deg, og kan si at tenårene er en av de vanskeligste  fasene i livet. Spesielt om det er slik du beskriver, at man blir holdt utenfor.

Du sier at dere bor på et sted med lite folk...

1.) Vet de voksne (foreldrene til de andre barna) at du og din venninne blir holdt utenfor?

2.) Snakker du med foreldrene dine om dette?

3.) Ser lærerne på skolen at du og venninna di holdes utenfor?

---

Jeg opplevde også å bli holdt utenfor da jeg var barn/ungdom. Det skjer mange av oss. Du må ikke tenke at dette handler om at det er noe galt med deg, fordi det er det ikke. 

Nå er jeg eldre. Jeg har enda min beste venn, som jeg hadde da, helt fra jeg var baby   

Mange av de andre "populære" har ingen av vennene sine fra den tiden. Det var flyktige vennskap, som kanskje aldri egentlig betydde så mye.

Om du har en virkelig god bestevenn så er hun verdt mer enn alle de andre tilsammen! Husk det  

Vi blir ikke hold uten for på skolen, da er det mer at ingen følger med på hva vi sier eller bryr seg, de er litt falske på en måte. Nei foreldrene vet ikke om det, man vil ikke være de som sladrer til mamma og pappa liksom:(

[EmmaTrengerHjelp]

55 minutter siden, Rosalie skrev:

Pust med magen. Det blir bedre. Tro det eller ei, men tiden går faktisk ganske fort til du skal begynne på videregående. Og da blir ting straks mye mer chill. Jeg lover. For jeg har vært der du er. 

Tusen takk:)

[Gjest Cel]

Som de andre sier, det blir bedre

Kos deg med den venninna di som du har god kontakt med,  og gled deg til å bli kjent med nye folk når du blir litt eldre.  

Det er helt forferdelig å bli holdt utenfor,  men jeg tror det er de andres tap.  De er opptatt av å være "godt likt" og danner en klikk som utestenger. Vær deg selv og vær glad du ikke er akkurat som dem. 

Og det blir bedre!! 

[Gjest noe tilfeldig]

5 minutter siden, EmmaTrengerHjelp skrev:

Vi blir ikke hold uten for på skolen, da er det mer at ingen følger med på hva vi sier eller bryr seg, de er litt falske på en måte. Nei foreldrene vet ikke om det, man vil ikke være de som sladrer til mamma og pappa liksom:(

Skjønner. 

Det er riktig som andre sier, om bare noen år blir ting bedre. 

Mest av alt fordi da begynner du å gi mer faen i hva andre synes om deg.