Jeg tenker at livet mitt er feil

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke helt forklare det men jeg har alltid hatt en følelse av at meg og mitt har vært feil. Føler at mitt liv ikke er ekte på en måte.. At ting ikke er slik de skal være. Jeg har en konstant tanke om at alle andre er bedre enn meg, gjør ting i rett rekkefølge, har mer genuine relasjoner osv. 

Vet ikke hva jeg vil med dette.. kanskje høre om flere har det på samme måte? Eller om noen av dere kloke hoder har noen innspill? 

Anonymkode: 37e2b...7cc

[AnonymBruker]

Jeg kan vel føle noe av det samme. Jeg føler at jeg ikke er helt til stede i livet mitt, at jeg ikke "er kommet i gang" med det, eller ikke er blitt helt "voksen" i min levemåte. Føler meg litt stagnert. Jeg skulle f.eks. hatt det mer ryddig hjemme, hatt flere venner, hatt kjæreste, kunnet lage mat, hatt en karriere, osv. osv. Føler meg nok ganske mislykket, i grunn.

Anonymkode: d3e0d...7c1

[AnonymBruker]

Tror jeg er helt normale tanker og følelser. 

Anonymkode: 60cdb...52e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg er helt normale tanker og følelser. 

Anonymkode: 60cdb...52e

Tror jeg ikke, når det var så få som svarte.

Anonymkode: d3e0d...7c1

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen i dette. Det er som at man nesten forventer at noen kommer og sier at de tingene man har er en bløff. F.eks har jeg jo venner, men jeg tar meg selv i å lure på om vi egentlig er så gode venner som jeg tror. Jeg har tidvis også lurt på om mine foreldre kan virkelig være glad i meg. Så dypt stikker det. Jeg går med en følelse av å ikke være noe tess. Du sier ikke noe om dette er såre følelser, men for meg er det i alle fall sårt. Det er som at det er feil uansett hvor mye riktig jeg gjør. Jeg kan se på et aspekt ved mitt eget liv og selv om jeg hvis jeg hadde sett akkurat det samme hos en annen kan tenke at "oj, så modig og tøff denne personen er, det der høres skikkelig kult ut" vil jeg når jeg ser på meg selv igjen føle at det ikke er noe bra. Føler meg som en taper av og til.  Er det noen lunde sånn du føler? 

Jeg har kommet til at det kommer av ekstremt lav selvfølelse. Jeg ble mye mobbet og begynte tidlig å tvile på min egen verdi. Det er vanskelig å stole på at noe kan være godt med meg og godt mot meg i mitt liv når jeg tidlig lærte å tro vondt om meg selv.  Det er som en del inni meg har fått personifiseringen av mobberne og men en slik krass del som stadig gjør narr av meg er det vanskelig å føle seg trygg på at jeg er god nok. Jeg er nok og bra. Jeg jobber med selvfølelsen.  Og ting har definitivt blitt bedre. Tidligere vil jeg til og med gå så langt til å si at selvbildet mitt var en vrangforestilling. Jeg trodde helt merkelige ting. Nå er ting en god del bedre. Men jeg sliter fremdeles med å føle at meg og mitt er bra nok og riktig.  

Håper noe jeg sa kunne være til hjelp! Føler meg deg. Jeg vet at det ikke er noe godt å føle at man er feil. Vi er helt sikkert nokså riktige begge to av oss. Det er trist at vi ikke klarer å se på oss selv så positivt som de rundt oss gjør. Stor klem! 

Anonymkode: 2c433...d0d

[AnonymBruker]

Jeg føler noe av det samme. En gang skal det bli slik og sånn. Senere blir det nok bedre. Akkurat som om jeg skulle leve flere liv. Føler at jeg ikke har utrettet stort i livet og ikke kommet riktig i gang. Jeg er gift, har barn, hus, bil, hytte.. Burde jo egentlig være veldig tilfreds, men føler det som om alt det gode vil komme til å skje senere. Dagene går, ukene og årene går veldig fort. Nå er jeg veldig stresset over at jeg ikke helt klarer å nyte alt, her og nå :-/

Anonymkode: fcc29...bfb

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg ikke, når det var så få som svarte.

Anonymkode: d3e0d...7c1

TS har jo opprettet dette for bare en time siden. Hva er det man egentlig forventer? Dette er vanlig, men relativt kjedelig for mange å diskutere. 

Anonymkode: fe744...47f

[Gjest NotNaomi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS har jo opprettet dette for bare en time siden. Hva er det man egentlig forventer? Dette er vanlig, men relativt kjedelig for mange å diskutere. 

Anonymkode: fe744...47f

Eh. Hva babler du om?? Vanlig og kjedelig? Nei det er det ikke! Sånne idiotisvar irriterer meg. Jeg vil følge med på denne tråden fordi det interesserte meg. Konsentrer deg om andre tråder om du ikke har bedre å komme med.

[Gjest NotNaomi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke helt forklare det men jeg har alltid hatt en følelse av at meg og mitt har vært feil. Føler at mitt liv ikke er ekte på en måte.. At ting ikke er slik de skal være. Jeg har en konstant tanke om at alle andre er bedre enn meg, gjør ting i rett rekkefølge, har mer genuine relasjoner osv. 

Vet ikke hva jeg vil med dette.. kanskje høre om flere har det på samme måte? Eller om noen av dere kloke hoder har noen innspill? 

Anonymkode: 37e2b...7cc

Hvis du føler at ting ikke er som de skal være,har du noe idé om hvordan det skulle vært?

At andre er bedre er ikke sant. Det kan jeg garantere om du ikke får rundt og plager folk. Det tror jeg ikke at du gjør? 

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Det meste har gått galt det siste tiåret, og jeg aner ikke åssen jeg kan spore livet mitt tilbake til noe som føles riktig. Både plan A, plan B, C, D har gått i dass, og jeg føler jeg lever en slags trøstepremie, og er dømt til å måtte beskue og applaudere de rundt meg sine suksesser, som de i verste fall har fått til på andre forsøk. 

Anonymkode: fd867...8e8

[AnonymBruker]

Jeg føler rett og slett at jeg ikke klarer å være ordentlig til stede i mitt eget liv. Er jeg 100% meg hele tiden? Mot mannen, barna, familien, venner... føler dere andre at dere er det?

Anonymkode: fcc29...bfb

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler rett og slett at jeg ikke klarer å være ordentlig til stede i mitt eget liv. Er jeg 100% meg hele tiden? Mot mannen, barna, familien, venner... føler dere andre at dere er det?

Anonymkode: fcc29...bfb

Jeg føler jeg er helt til stede. Tror det kan komme av at jeg føler at folk trenger meg,og at jeg kan bidra. Samt at jeg har hobbyer og dyr å ta vare på. Det er meg liksom. Hele pakka. Og jeg har gode støttespillere selv.

Syns det er interessant og trist å lese her. Jeg syns mennesker erinteressante. Jeg vil også reflektere,og forstå andre. 

Har selvfølgelig drittperioder jeg også. Men føler meg "på plass".

[Gjest NotNaomi]

Må bare tillegge at jeg måtte avbryte studiene mine etter tre år,og det var utrolig tøft. Har enda mareritt om det. Så alt er ikke glamour altså. Men jeg er tilstede og stort sett tilfreds tross møkkadager:-)

[AnonymBruker]

Jeg skulle hatt mer på plass enn hva jeg har. Jeg blir 26 år i år. Jeg har prøvd å forbedre karakterene, uten hell. Prøvde å ta høyere studie, gikk ikke bra. Hadde en vanlig jobb, men det er en slik jobb som ingen ser som en fremtid. Deretter skaffet jeg meg en jobb i Oslo, på kafe. Trivdes greit....... det eneste som plaget meg der var at folk så ned på meg, fordi jeg ikke tok høyere utd, følte jeg i det minste skulle vært i gang med høyere utd, om ikke ferdig utd. Tenkte liksom at nå går andre på min alder siste året på jussen, medisin eller psykologi prof, mens jeg jobber i kafe. 

Nå satser jeg på noe som for en gangs skyld føles rikitg. Men det var heller ikke helt enkelt. Noen ganger føler jeg bare at jeg kan gi opp. Jeg lurer noen ganger på om jeg er født "mislykket". Om enkelte av oss bare er føst misslykket, og at det er vi som havner her inne. ALLE har ikke gjort stor karriere, av de som jeg gikk i klasse med. Men disse er ofte ikkensæelig spennende heller. Eller, når jeg tenker meg om, blir jeg verken tiltrukket eller finner de med mer statusjobb mer atraktive heller.

 

Anonymkode: 4f7a0...35b

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle hatt mer på plass enn hva jeg har. Jeg blir 26 år i år. Jeg har prøvd å forbedre karakterene, uten hell. Prøvde å ta høyere studie, gikk ikke bra. Hadde en vanlig jobb, men det er en slik jobb som ingen ser som en fremtid. Deretter skaffet jeg meg en jobb i Oslo, på kafe. Trivdes greit....... det eneste som plaget meg der var at folk så ned på meg, fordi jeg ikke tok høyere utd, følte jeg i det minste skulle vært i gang med høyere utd, om ikke ferdig utd. Tenkte liksom at nå går andre på min alder siste året på jussen, medisin eller psykologi prof, mens jeg jobber i kafe. 

Nå satser jeg på noe som for en gangs skyld føles rikitg. Men det var heller ikke helt enkelt. Noen ganger føler jeg bare at jeg kan gi opp. Jeg lurer noen ganger på om jeg er født "mislykket". Om enkelte av oss bare er føst misslykket, og at det er vi som havner her inne. ALLE har ikke gjort stor karriere, av de som jeg gikk i klasse med. Men disse er ofte ikkensæelig spennende heller. Eller, når jeg tenker meg om, blir jeg verken tiltrukket eller finner de med mer statusjobb mer atraktive heller.

 

Anonymkode: 4f7a0...35b

Hvordan vet du at folk så ned på deg? Sa de noe?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, NotNaomi skrev:

Hvordan vet du at folk så ned på deg? Sa de noe?

Nei. Ikke til meg i så fall. Men jeg stod i kø på en annen kafe i Oslo, hvor ei dame foran meg sa til han i kassa "du bør få deg en annen karriere". 

Jeg har lest her inne. Har man ikke utdannelse, er man ikke særlig skarp. Deretter mer verdiløs. 

Snakket med en kollega som var yngre enn meg. Hun skulle starte på høyere studier etter vgs, og hun sa at hun ikke skjønte seg på de godt voksne som fremdeles jobba her. Hun tenkte sikkert ikke over at jeg var litt godt voksen selv. 

Mammas eks sa mye nedsettende til meg i oppveksten. Han sa at jeg ikke kom til å bli noe stort. At jeg kom til å være hjemmeværende, kom til å være uten utdannelse når jeg var 30 også. Noe som kan se ut til å bli stemmende, med mindre min nåværende plan går bra. 

Anonymkode: 4f7a0...35b

[AnonymBruker]

25 minutter siden, NotNaomi skrev:

Jeg føler jeg er helt til stede. Tror det kan komme av at jeg føler at folk trenger meg,og at jeg kan bidra. Samt at jeg har hobbyer og dyr å ta vare på. Det er meg liksom. Hele pakka. Og jeg har gode støttespillere selv.

Syns det er interessant og trist å lese her. Jeg syns mennesker erinteressante. Jeg vil også reflektere,og forstå andre. 

Har selvfølgelig drittperioder jeg også. Men føler meg "på plass".

Jeg føler meg ganske ubetydelig i grunn, og at de rundt meg hadde klart seg like godt uten meg. Ingen god følelse, men sånn er det nå bare. Føler meg dum når jeg prater, og like dum om jeg ikke prater. 

Anonymkode: fcc29...bfb

[Gjest NotNaomi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Ikke til meg i så fall. Men jeg stod i kø på en annen kafe i Oslo, hvor ei dame foran meg sa til han i kassa "du bør få deg en annen karriere". 

Jeg har lest her inne. Har man ikke utdannelse, er man ikke særlig skarp. Deretter mer verdiløs. 

Snakket med en kollega som var yngre enn meg. Hun skulle starte på høyere studier etter vgs, og hun sa at hun ikke skjønte seg på de godt voksne som fremdeles jobba her. Hun tenkte sikkert ikke over at jeg var litt godt voksen selv. 

Mammas eks sa mye nedsettende til meg i oppveksten. Han sa at jeg ikke kom til å bli noe stort. At jeg kom til å være hjemmeværende, kom til å være uten utdannelse når jeg var 30 også. Noe som kan se ut til å bli stemmende, med mindre min nåværende plan går bra. 

Anonymkode: 4f7a0...35b

Karriere ja. Som om det alene gjør livet lykkeligere :-) tok hardt på meg å avbryte studiene,men det var så "meg"å bli det jeg skulle utdannet meg som. Noen karriere opptok meg ikke. Og jeg vet at folk sliter om de har karriere eller ei. 

Nå jobber jeg på hotell når jeg er i stand til å jobbe. Ikke akkurat glamorøst:-D men blåser uendelig langt i om folk syns det er dårlig jobb. Jeg går med haka høyt,for å sånn. Føler meg helt ok.

Vi har blitt veldig overfladiske her i Norge. Krav til "vellykkethet"er store. Men poenget er å finne sitt egen vei. Sitt eget mål. Og er drite i (unnskyld uttrykket)hva andre gjør og klarer. Tro meg,alle har sitt. Det vet du sikkert.

Mange smarte og skarpe uten lang utdannelse! :-)

Din mammas eks sine ord kan du skrive ned på et ark. Så brenner du det opp! En liten seremoni som skal bety at det er null verdt! Fugl Føniks fløy opp fra asken. Stå på! Og tro hardt på deg selv. Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Det er nok litt fordi alle setter opp en slags fasade for å få seg selv til å virke bedre. Du ser dine egne problemer men ikke nødvendigvis alle andres. En veninne jeg har kjent lenge men aldri vært noe nær med før i det iste sa til meg at hun aldri hadde hatt en så god venn som meg å veninnen min nå. Startet tenke på det, og tenkte det var litt rart da jeg alltid har tenkt at hun har mange venner. Men det er kanskje vanskelig å se for meg ?

Anonymkode: f4364...4c4

[Filifjonka89]

Du er du, og du er god nok.