Gå til innhold

Hvor mange angrer på abort?


Horten Market

Anbefalte innlegg

Jepp, angrer fryktelig ! Abort for 4 år siden, aldri igjen! Har nå to vakre barn, tenker ofte på velger jeg tok.. lite gjennomtenkt :( men samtidig ville jeg ikke hatt de barna jeg har nå, men da ser man også hva man tok bort :( aldri aldri aldri igjen! 

Anonymkode: e5bee...a3a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg kjenner en som fikk alvorlige spiseforstyrrelser og depresjoner etter hun tok abort

Anonymkode: 07738...ce7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, denfinekatten skrev:

jeg synes bare abort er grusomt. det er så deilig å være i live at jeg kan puste. veldig mange kvinner drømmer om familie, men vil ikke innse at livet også byr på problemer. det er ikke et problem for kvinner som tar abort og ikke angrer. men hvordan er familie livet etter en abort og man vet at man skulle hatt et barn ekstra i stedet for den lykkelige familien man nå sitter med i ettertid. det er ikke en gang slik at kvinner som tar abort ender opp med en kjernefamilie som planlagt. behold barnet og adopter bort barnet. mother of a dead baby.

:hakeslepp:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bryr du deg som tenåringsmann om det?

Nei jeg angrer ingen aborter. Jeg var altfor ung første gangen. Og var på høydepunktet i en veldig viktig og lovende sportskarriere andre gangen.

Om det viser seg at jeg ikke kan bli gravid nå så har jeg ingenting i mot adopsjon eller å være fosterforelder.

Anonymkode: 5cb61...46e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en som fikk alvorlige spiseforstyrrelser og depresjoner etter hun tok abort

Anonymkode: 07738...ce7

Jeg kjenner en som hadde alvorlig depresjon og spiseforstyrrelser, derfor tok hun abort. (For å skåne barnet)

Anonymkode: 5cb61...46e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Abort er ikke det samme som å ta livet av et barn. Abort avslutter man grunnlaget som kan utvikle seg til et barn. 

Om man kommer med påstand om at veldig mange sliter psykisk og får problemer med å få barn senere pga abort så må det dokumenteres. Ellers blir det bare noe man tror, og sier. 

Lett for mennesker som ikke har blitt voldtatt, og bare kreve man fullfører et svangerskap. Eller veldig lett når man ikke lider av uhelbredelig og grusom sykdom dømme folk som vil ha aktiv dødshjelp. Eller skrike at ting må være naturlig når man ikke har mistet begge beina selv, og ikke trenger proteser. Vi mennesker tukler konstant med naturen, og det som er naturlig. Fint å sitte og drikke cola, være på internett og snakke om hvor naturlig alt skal være. Hvor naturlig er du selv?

Min personlig mening er at hvis du duller deg inn at du har tatt livet av ditt barn. Tenker på aborten ved termindato osv så er det ikke veldig rart du får psykiske problemer. Jeg tror ikke man får psykiske problemer av abort, men man kan tenke seg syk. Mitt råd til de som velger abort er å se på det som abort. Begynner du tenke at det er et barn så burde man ikke ta abort.

Nå vet jeg bare om to i min nærhet som har tatt abort. Ingen av de angret, men så satt de heller ikke å tenkte at de hadde gjort noe galt. Det føltes riktig ut for de. 

Gud har ikke vært spesielt snill med menneskene. Så mye lidelse, og tull det vært med han opp igjennom årene skjønner jeg ikke at noen kan tilbe han:fnise: 

Anonymkode: a260a...652

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Abort er ikke det samme som å ta livet av et barn. Abort avslutter man grunnlaget som kan utvikle seg til et barn. 

Om man kommer med påstand om at veldig mange sliter psykisk og får problemer med å få barn senere pga abort så må det dokumenteres. Ellers blir det bare noe man tror, og sier. 

Lett for mennesker som ikke har blitt voldtatt, og bare kreve man fullfører et svangerskap. Eller veldig lett når man ikke lider av uhelbredelig og grusom sykdom dømme folk som vil ha aktiv dødshjelp. Eller skrike at ting må være naturlig når man ikke har mistet begge beina selv, og ikke trenger proteser. Vi mennesker tukler konstant med naturen, og det som er naturlig. Fint å sitte og drikke cola, være på internett og snakke om hvor naturlig alt skal være. Hvor naturlig er du selv?

Min personlig mening er at hvis du duller deg inn at du har tatt livet av ditt barn. Tenker på aborten ved termindato osv så er det ikke veldig rart du får psykiske problemer. Jeg tror ikke man får psykiske problemer av abort, men man kan tenke seg syk. Mitt råd til de som velger abort er å se på det som abort. Begynner du tenke at det er et barn så burde man ikke ta abort.

Nå vet jeg bare om to i min nærhet som har tatt abort. Ingen av de angret, men så satt de heller ikke å tenkte at de hadde gjort noe galt. Det føltes riktig ut for de. 

Gud har ikke vært spesielt snill med menneskene. Så mye lidelse, og tull det vært med han opp igjennom årene skjønner jeg ikke at noen kan tilbe han:fnise: 

Anonymkode: a260a...652

Ganske tydelig at du aldri har tatt en abort selv når du helt glemmer at dette er natur og gir reaksjoner en i høy grad ikke styrer selv i det hele tatt og som er også fysiologisk. Hverken det som skjer med en når en er gravid eller etter en har tatt abort er noe en kan være sikker på å kunne rasjonalisere eller kontrollere. Uansett tanker en har gjort seg i forkant. Hos de alle fleste vil kroppen at en skal verne om barnet sitt og reagerer på at det blir borte. Det tror jeg det er mange kvinner som ikke hverken vet eller tenker på før de står i det. Folk får også komplikasjoner relativt ofte som infeksjoner, rester og blødninger og det kan ta mnder før en tilbake til noe normalt. Noen får også melk. Bare dette i seg selv gjør mye med psyken hvis man er én av dem. Uansett hvor mye man rasjonelt sett kan redusere et foster til noe udefinerbart eller en celleklump ser ikke kroppen på det på den måten i det hele tatt. For kroppen er det ens barn og den kan handle deretter. Mulighet for abort er nødvendig, da noe annet ville være livsfarlig for kvinner. Men abort er noe en bør verne seg for å måtte gjennom ved å unngå uønsket graviditet så godt det går. For man har ingen garantier for hvordan en reagerer på det. Det kan gå helt fint og være glemt i neste øyeblikk, men selv de som er bombesikker på at de ikke vil ha barnet, kan reagerer på måter de ikke hadde sett for seg. 

Anonymkode: 89c08...fb8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ganske tydelig at du aldri har tatt en abort selv når du helt glemmer at dette er natur og gir reaksjoner en i høy grad ikke styrer selv i det hele tatt og som er også fysiologisk. Hverken det som skjer med en når en er gravid eller etter en har tatt abort er noe en kan være sikker på å kunne rasjonalisere eller kontrollere. Uansett tanker en har gjort seg i forkant. Hos de alle fleste vil kroppen at en skal verne om barnet sitt og reagerer på at det blir borte. Det tror jeg det er mange kvinner som ikke hverken vet eller tenker på før de står i det. Folk får også komplikasjoner relativt ofte som infeksjoner, rester og blødninger og det kan ta mnder før en tilbake til noe normalt. Noen får også melk. Bare dette i seg selv gjør mye med psyken hvis man er én av dem. Uansett hvor mye man rasjonelt sett kan redusere et foster til noe udefinerbart eller en celleklump ser ikke kroppen på det på den måten i det hele tatt. For kroppen er det ens barn og den kan handle deretter. Mulighet for abort er nødvendig, da noe annet ville være livsfarlig for kvinner. Men abort er noe en bør verne seg for å måtte gjennom ved å unngå uønsket graviditet så godt det går. For man har ingen garantier for hvordan en reagerer på det. Det kan gå helt fint og være glemt i neste øyeblikk, men selv de som er bombesikker på at de ikke vil ha barnet, kan reagerer på måter de ikke hadde sett for seg. 

Anonymkode: 89c08...fb8

Jeg har opplevd flere spontanaborter. Jeg vet at kroppen reagerer osv. Har ikke skrevet at man skal ta lett på abort. Bare å ta abort, men ved spontanabort gjør du ikke deg selv en tjeneste å tenke at du har tatt livet av et barn. At hvis du hadde spist noe annet, hvis jeg ikke hadde gjort det og det. Selvfølgelig kan man få reaksjoner både ved spontanabort, og ved frivillig abort. Men det er ikke bra å tenke at det er et barn som er dø. Holde liv i termindato osv. 

Når det er snakk om psykiske problemer, og få vansker med å få barn etter abort er det ikke snakk om reaksjonen rundt aborten. Det er et inngrep så selvfølgelig skjer det en reaksjon, men det er ikke selve inngrepet som HI handler om. Det handler om senskader både fysisk og psykisk. Da må man komme med dokumentasjon. 

 Skjønner du hva jeg mener nå?

 

Anonymkode: a260a...652

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, denfinekatten skrev:

abort er lovlig, men det er jo faktisk å drepe et barn. barnet blir til når egget og sædcellen skaper et foster. Et foster.

Det kalles en zygote, ikke et foster.

Så blir det til et embryo og så et foster. 

Anonymkode: abd9c...447

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd flere spontanaborter. Jeg vet at kroppen reagerer osv. Har ikke skrevet at man skal ta lett på abort. Bare å ta abort, men ved spontanabort gjør du ikke deg selv en tjeneste å tenke at du har tatt livet av et barn. At hvis du hadde spist noe annet, hvis jeg ikke hadde gjort det og det. Selvfølgelig kan man få reaksjoner både ved spontanabort, og ved frivillig abort. Men det er ikke bra å tenke at det er et barn som er dø. Holde liv i termindato osv. 

Når det er snakk om psykiske problemer, og få vansker med å få barn etter abort er det ikke snakk om reaksjonen rundt aborten. Det er et inngrep så selvfølgelig skjer det en reaksjon, men det er ikke selve inngrepet som HI handler om. Det handler om senskader både fysisk og psykisk. Da må man komme med dokumentasjon. 

 Skjønner du hva jeg mener nå?

 

Anonymkode: a260a...652

Spontanabort er ikke det samme. Jeg har også mistet. Og det var kjempetrist, men da vet man i det minste at barnet ikke hadde vilkår for liv, enten pga ens egen kropp eller pga genfeil hos barnet innerst inne. Og kroppen reagerer jo også annerledes en om barnet er friskt. Den vil ha det døde fosteret ut. Jeg også tenkte noen sånne tanker som deg noen uker: at jeg kanskje det var min skyld at det døde, fordi jeg trente og drakk 2 kopper kaffi for dagen osv, og mange enda mer absurde tanker som at jeg ikke fortjente barnet fordi jeg ikke klarte beskytte det andre og gjorde som eksen min sa til slutt. Men et friskt foster overlever det meste..mange av dem som vil abortere sine barn gir helt faen siden de skal ta abort likevel, med spontanaborterer jo ikke av den grunn. 

Anonymkode: 89c08...fb8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger ved denne til deg AB..652. Det er et intervju med en psykiater som gjorde doktorgradsarbeid på dette. Skal se om jeg finner nyere dokumentasjon, men det står litt om reaksjoner på både preovosert abort og etter spontanabort som du nevnte.

http://www.sinnetshelse.no/artikler/reaksjoner_abort.html

Anonymkode: 89c08...fb8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Horten Market skrev:

Dette er naturligvis et ufølsomt tema å ta opp i denne sammenhengen, så beklager det. Tolk i beste mening.

For det første kan fremprovoserte aborter gjøre det vanskeligere å få barn senere. For det andre kan aborten være den eneste muligheten du fikk til å få barn.

Angrer du på en tidligere abort på grunn av dette? Fikk du nok informasjon om risikoen for barnløshet? Ville du tatt abort om du visste at du kom til å slite med å få barn?

Det stemmer ikke. 

Anonymkode: 547d8...eb3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var heldigvis for sent ute til å kunne ta et valg. Har alltid sagt jeg ville ta abort, men alt blir så annerledes når du faktisk står der og må velge.

Anonymkode: f7e5e...a1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Angrer ikke, og har egentlig ikke tenkt så mye på det i ettertid.

Anonymkode: b5447...6b3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at man kan få reaksjoner etter frivillig eller ufrivillig abort er helt klart. Det skjer noe med kroppen, men å bruke det som grunn til å ikke ta abort er tynn grunn. Det å gå flere måneder gravid, føde, gi bort barnet eller beholder barnet og vite at barnet ikke får det de trenger. Da kan man begynne å snakke om å få sterke reaksjoner. Hvis du tenker du tar livet av et barn hvis du tar abort. Så vil jeg tro du vil få en sterk reaksjon. Det var ikke før jeg slapp tanken om at jeg mister et barn når jeg har spontanabort at jeg psykisk taklet det. Det var tanken på at babydrømmen glapp som egentlig var vond for meg. Tankene mine og fantasien rundt dette. Det var ikke selve spontanabortene som var vanskelig. Ja, det var ubehagelig i kroppen osv, men ikke det som knakk meg.  

Hvis man har to barn, og frivillig tatt abort er det ikke rart man blir lei seg å tenke på at det skulle vært tre barn. Man spinner rundt på hva om hvis det og det skjedde. Men mange graviditeter ender i spontanabort. Tenk hvis graviditeten du tok abort hadde sluttet i en spontanabort. Du kan tenke deg syk på den måten ved å fortsette å tenke seg til livet til det som sluttet i en spontanabort eller frivillig abort. 

Når man skal se på om folk angrer på abort, og kan gi senskader som er fysisk eller psykisk så må man se på det større. Alle kan finne en historie med noen som taklet aborten dårlig, og noen kan finne en historie med noen som taklet den bra. Skal man se på noe som engasjerer samfunnet, og om det skal være lov eller ikke kan man ikke se på det sånn. Hvis 20 000 kvinner tar abort, og 50 av disse får psykiske problemer man tror kan knyttet til abort. Så kan man ikke som en helhet si at abort gjør at folk får psykisk problemer. Det samme kan man si om det var 20 000 kvinner som tar abort, og 50 av disse angrer. Da kan man ikke si at etter abort angrer folk på valget. Jeg vil se dokumentasjon og ordentlig forskning. Ikke bare påstander fra folk med en historie her, og en historie der. 

Ved abort ligger det ofte tunge valg, og det er så viktig at ikke informasjon og forskning drukner i menneskene som tror mye. Jeg syns det er viktig å støtte de kvinnene som er usikker på graviditeten. Ingen burde stå alene når man skal ta et sånt valg, og at de blir foret med masse skrekkhistorier. Det er tungt nok som det er.

Anonymkode: a260a...652

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at man kan få reaksjoner etter frivillig eller ufrivillig abort er helt klart. Det skjer noe med kroppen, men å bruke det som grunn til å ikke ta abort er tynn grunn. Det å gå flere måneder gravid, føde, gi bort barnet eller beholder barnet og vite at barnet ikke får det de trenger. Da kan man begynne å snakke om å få sterke reaksjoner. Hvis du tenker du tar livet av et barn hvis du tar abort. Så vil jeg tro du vil få en sterk reaksjon. Det var ikke før jeg slapp tanken om at jeg mister et barn når jeg har spontanabort at jeg psykisk taklet det. Det var tanken på at babydrømmen glapp som egentlig var vond for meg. Tankene mine og fantasien rundt dette. Det var ikke selve spontanabortene som var vanskelig. Ja, det var ubehagelig i kroppen osv, men ikke det som knakk meg.  

Hvis man har to barn, og frivillig tatt abort er det ikke rart man blir lei seg å tenke på at det skulle vært tre barn. Man spinner rundt på hva om hvis det og det skjedde. Men mange graviditeter ender i spontanabort. Tenk hvis graviditeten du tok abort hadde sluttet i en spontanabort. Du kan tenke deg syk på den måten ved å fortsette å tenke seg til livet til det som sluttet i en spontanabort eller frivillig abort. 

Når man skal se på om folk angrer på abort, og kan gi senskader som er fysisk eller psykisk så må man se på det større. Alle kan finne en historie med noen som taklet aborten dårlig, og noen kan finne en historie med noen som taklet den bra. Skal man se på noe som engasjerer samfunnet, og om det skal være lov eller ikke kan man ikke se på det sånn. Hvis 20 000 kvinner tar abort, og 50 av disse får psykiske problemer man tror kan knyttet til abort. Så kan man ikke som en helhet si at abort gjør at folk får psykisk problemer. Det samme kan man si om det var 20 000 kvinner som tar abort, og 50 av disse angrer. Da kan man ikke si at etter abort angrer folk på valget. Jeg vil se dokumentasjon og ordentlig forskning. Ikke bare påstander fra folk med en historie her, og en historie der. 

Ved abort ligger det ofte tunge valg, og det er så viktig at ikke informasjon og forskning drukner i menneskene som tror mye. Jeg syns det er viktig å støtte de kvinnene som er usikker på graviditeten. Ingen burde stå alene når man skal ta et sånt valg, og at de blir foret med masse skrekkhistorier. Det er tungt nok som det er.

Anonymkode: a260a...652

Ja, det kan du si men i Norge er det gjort lite forskning på dette tror jeg utover psykiateren jeg henviste til Anne Nordahl Broen. Men hennes forskning er ikke helt ny og hvis man ser til andre land har de gjerne andre regler for abort som vil gi andre resultater etc? Broen kom ikke frem til noe presist, men at de som hadde spontanabort reagerte gjerne der og da med f.eks angstreaksjoner, men kortvarig, som ved andre traumatiske livshendelser, mens de som tok provoserte aborter gjerne reagerte senere og mer langvarig psykisk. Men der hun vektla at det kunne være andre årsaker som at de som tok provosert abort kanskje hadde svakere psyke i utgangspunktet. Hun har skrevet mange artikler. 

Legger ved en oversikt over artikler om du er interessert.

https://www.researchgate.net/scientific-contributions/39585670_Anne_Nordal_Broen

Anonymkode: 89c08...fb8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal lese når jeg får litt bedre tid. Jeg vil tenke at hvis man tar abort etter en voldtekt feks så har det noe å si for psyken også. 

Jeg reagerer på at TS ikke har dokumentert det som blir spurt om i HI. Media blåser ofte opp ting, og mange klarer ikke lese forskningsrapport. Jeg syns bare på et forum så mange kan lese så må man dokumentere påstandene sine grundige. De som er ufrivillig gravid trenger ikke nok en tråd som gir de feil informasjon.

Så vil jeg påpeke at jeg aldri mente at spontanabort, og frivillig abort er helt likt. Men jeg kan litt om psykisk helse rundt spontanabort, og ufrivillig barnløshet. Det kan også gå ganske hardt utover psyken, men det betyr ikke at man ikke kan få hjelp, og bli bedre. 

Og det vil være rart om du ser på abort som å ta livet av et barn at det ikke kan gjøre det vanskelig for hodet ditt. Det er derfor man må få bearbeide de følelsene som eventuelt er der, eller som dukker opp senere. 

Anonymkode: a260a...652

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...