Jeg sørger over arbeidsplassen jeg hadde

[Tonjeb84]

Hei

jeg har jobbet i en liten bedift i 7 år, og har alltid gledet meg til å dra på jobb. Det har vært et utrolig godt arbeidsmiljø og jeg har gjort mye ekstra for bedriften ,gratis, rett og slett fordi jeg har vært så glad i arbeidsplassen min og ville gitt noe tilbake.

 

plutselig møtte jeg veggen for et halvår siden og ble sykemeldt for depresjon. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å komme tilbake til dette yrket og arbeidsplassen på grunn av mye negativt stress,tidspress og resultatpress i jobben som sliter neg ut over tid..

jeg føler jeg har mistet en del av identiteten min hvis dere skjønner... denne jobben var "meg" og jeg hadde planer om å fortsette der i 30 år til minst

 

det er trist å godta at en periode i livet er over. Men tristeste av alt er at iløpet av det halvåret jeg har vært borte har det verken kommet sms, kort eller blomster fra jobben, selv om de vet at jeg har en dyp depresjon og i tillegg var innlagt på sykehus ei uke pga noe annet. 

 

Utrolig sårende og skuffende å føle seg så fort glemt og usynlig av folk du anså som både kollegaer og venner.... vi er tross alt bare 9 ansatte....

hva tenker dere om dette?

[Gjøksuppe]

13 minutter siden, Tonjeb84 skrev:

Hei

jeg har jobbet i en liten bedift i 7 år, og har alltid gledet meg til å dra på jobb. Det har vært et utrolig godt arbeidsmiljø og jeg har gjort mye ekstra for bedriften ,gratis, rett og slett fordi jeg har vært så glad i arbeidsplassen min og ville gitt noe tilbake.

 

plutselig møtte jeg veggen for et halvår siden og ble sykemeldt for depresjon. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å komme tilbake til dette yrket og arbeidsplassen på grunn av mye negativt stress,tidspress og resultatpress i jobben som sliter neg ut over tid..

jeg føler jeg har mistet en del av identiteten min hvis dere skjønner... denne jobben var "meg" og jeg hadde planer om å fortsette der i 30 år til minst

 

det er trist å godta at en periode i livet er over. Men tristeste av alt er at iløpet av det halvåret jeg har vært borte har det verken kommet sms, kort eller blomster fra jobben, selv om de vet at jeg har en dyp depresjon og i tillegg var innlagt på sykehus ei uke pga noe annet. 

 

Utrolig sårende og skuffende å føle seg så fort glemt og usynlig av folk du anså som både kollegaer og venner.... vi er tross alt bare 9 ansatte....

hva tenker dere om dette?

Kjennner meg veldig igjen i situasjonen din! Lignende yrke,  små "tette" arbeidsplasser hvor en tror en har et godt fellesskap. Men som du sier, så snart en ikke er der lenger har en ikke noe nytteverdi mer og blir glemt. Trist er det! 

Jeg utdanner meg til noe ganske så anderledes enn hva jeg holdt på med før og ser lyst på framtiden  En må bare gå videre med livet sitt, for det å sitte og synes synd på seg selv kommer en ikke langt med. Mye lykke til! Jeg håper du finner ut hva du vil gjøre videre  

[Tonjeb84]

Tusen takk  jeg skal også begynne på skole til høsten for å omskolere meg, men likevel synes jeg det var en brå og trist slutt på karreren. Og det ble liksom aldri noe ordentlig hade på arbeidsplassen heller... folk som har vært en stor del av livet mitt i mange år..

[AnonymBruker]

Når man leser på KG så ønsker jo mange ikke kontakt fra arbeidsplassen i det hele tatt når de er syk (eller har fri/ferie for den del), så jeg forstår at folk er redd for å trø feil. På den annen side så hadde nok mange som sliter med depresjon og utbrenthet hatt godt av å gå på jobb og føle seg nyttig og som en del av et fellesskap, trenger ikke jobbe full stilling, men noen timer her og der. Jeg har selv vært langt nede, men gikk på jobb likevel og syns det var viktig for struktur og å kjenne verdi i hverdagen. Både psykologen min og fastlegen ga uttrykk for at de skulle ønske flere så nytten av å ikke være fult sykemeldt, men folk nekter ofte delvis sykemelding og forlanger "helt fri" uten at det hjelper noe særlig. Hvis dere har fredagslunsj eller noe på arbeidsplassen så går det jo an å dra dit for å si hadet hvis du vil.  

Anonymkode: 7327a...bd2

[AnonymBruker]

Typisk ved psykisk sykdom. Man skal liksom ikke anerkjenne det som sykdom, og det skal ikke snakkes om. Dermed sendes det heller ikke blomster.

Anonymkode: bb988...d90

[Tonjeb84]

     ....

Endret 9. august 2017 av Tonjeb84

[AnonymBruker]

Dårlig og skuffende av arbeidsplassen. Jeg jobber i liten/middels  bedrift med 25 ansatte og da jeg var sykemeldt i 2 mnd kom sjefen på døra med blomster, kort og gave. Hyggelig å bli satt pris på..

Anonymkode: 2fa1a...f26

[millennial]

Dessverre så vil folk flest ikke vite om dine problemer.  Spesielt på en arbeidsplass blir man kanskje ansett som en byrde om du sykemelder deg, spesielt hvis det er om mental helse fordi de færreste folk (virker det som) ser ikke på psykiske utfordringer som reelle grunner til å bli hjemme... 

 

Se frem og vær glad for at du ikke skal tilbake og jobbe med mennesker som egentlig ikke bryr seg så mye