Hjelp... jeg har dritet meg ut med ny jobb DEL 2

[AnonymBruker]

Hei, jeg skrev tidligere ett innlegg; 

Jeg mistrives såå mye, og i dag fikk jeg kjeft fordi en kunde lurte på om dyra på jobb hadde fått mat, så sa jeg at jeg ikke var helt sikkert. Det var fordi jeg hadde nesten akkurat kommet på jobb og fortsatt er under opplæring og sjefen hadde vært der fra morgen av men hun var redd for at det skulle komme rykter om at de ikke mata dyra osv.. syntes hun var for hard med tanken på at jeg akkurat har startet... 

Jeg sliter også veldig med angst så jeg trodde jeg skulle tisse på meg og besvime på en gang når jeg stod der å ble kjeftet på.. :-( 

Butikker ikke min greie.. men jeg er gravid og om jeg sier opp, hva slags støtte kan jeg få fra nav da om jeg ikke klarer å få ny jobb med engang? Jeg vil ikke kun leve på samboers økonomi..

Håper noen snille sjeler der ute vil hjelpe meg :-) 

Anonymkode: fdc53...f01

[Grave]

Jeg syns du bør rett og slett manne deg opp og jobbe.

Det er en ny jobb, du blir ikke vant med det første.

Du er lat og istedet for å spørre hvordan du kan bli bedre på jobben så spør du hva NAV kan bidra med?

[herremann]

sier du selv opp må du vente 2-3 mnd før du får dagpenger. vet ikke med annen type støtte.
snakk heller med dem og få dem til å levere enn oppsigelse på deg.

[AnonymBruker]

Jeg merker jeg blir bekymret når du selv skriver at du "sliter også veldig med angst" og så er du gravid.

Har du noe støtteapparat rundt deg?

Anonymkode: 2b751...005

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg merker jeg blir bekymret når du selv skriver at du "sliter også veldig med angst" og så er du gravid.

Har du noe støtteapparat rundt deg?

Anonymkode: 2b751...005

Har prøvd å snakket med samboer men han vil ikke snakke om det Jeg har snakket med ei helsepersonell tidligere men hun forverret egentlig og hun var ikke så snill eller hva jeg skal si.. har ikke venner og familie å snakke med heller!

Anonymkode: fdc53...f01

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg skrev tidligere ett innlegg; 

Jeg mistrives såå mye, og i dag fikk jeg kjeft fordi en kunde lurte på om dyra på jobb hadde fått mat, så sa jeg at jeg ikke var helt sikkert. Det var fordi jeg hadde nesten akkurat kommet på jobb og fortsatt er under opplæring og sjefen hadde vært der fra morgen av men hun var redd for at det skulle komme rykter om at de ikke mata dyra osv.. syntes hun var for hard med tanken på at jeg akkurat har startet... 

Jeg sliter også veldig med angst så jeg trodde jeg skulle tisse på meg og besvime på en gang når jeg stod der å ble kjeftet på.. :-( 

Butikker ikke min greie.. men jeg er gravid og om jeg sier opp, hva slags støtte kan jeg få fra nav da om jeg ikke klarer å få ny jobb med engang? Jeg vil ikke kun leve på samboers økonomi..

Håper noen snille sjeler der ute vil hjelpe meg :-) 

Anonymkode: fdc53...f01

Så tafatt kan du virkelig ikke være! Hvis noen spør om noe sånt, så svarer du "det har de nok, jeg har akkurat kommet på jobb, men de blir godt stelt med" og smiler. Du er i et serviceyrke! Du skal oppføre deg utadvent, du må rett og slett gi deg selv en tupp i ræva. Ikke stå der og virke usikker. Hvis det er noe du ikke vet, og du ikke vil lyve (for ja, man svarer ja på om dyrene har blitt matet om man nettopp har kommet på jobb og noen andre har vært der før deg), så sier du at du skal spørre noen andre. Med et smil! 

Jeg kan ikke fatte at du er klar for barn når du er så redd for alt mulig. Ring lege, få hjelp! Du må få tak på deg selv, du skal snart få ansvar for et annet menneske. 

Anonymkode: bfbbf...296

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd å snakket med samboer men han vil ikke snakke om det Jeg har snakket med ei helsepersonell tidligere men hun forverret egentlig og hun var ikke så snill eller hva jeg skal si.. har ikke venner og familie å snakke med heller!

Anonymkode: fdc53...f01

Gå til fastlegen og be om å få snakke med noen, først og fremst.

Anonymkode: 4c215...fd3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd å snakket med samboer men han vil ikke snakke om det Jeg har snakket med ei helsepersonell tidligere men hun forverret egentlig og hun var ikke så snill eller hva jeg skal si.. har ikke venner og familie å snakke med heller!

Anonymkode: fdc53...f01

Ta deg sammen! Det handler ikke om deg, det handler om et barn som skal vokse opp med en syk mor. Da må du faktisk kontakte lege og be om skikkelig henvisning. Du skal være en ansvarlig voksen for ungene din, og så klarer du ikke skjønne dette selv?

Anonymkode: bfbbf...296

[AnonymBruker]

I din situasjon vil jeg ikke råde deg til å si opp, men det kan være en idé å lufte dette for legen din slik at du får hjelp med hva som gjør det så utfordrende for deg (jeg har ikke lest om du får behandling for angsten eller ikke). Dersom det er ekstremt hemmende trekker jeg første utsagn kanskje tilbake, men jeg synes uansett at dette er noe du bør diskutere med legen din. 

Når det gjelder spørsmålet ditt får du vel engangsstønad om du ikke har tjent opp retten til foreldrepenger. Hvor mye dette er finner du på nav sine sider. 

Anonymkode: 077d6...37c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

I din situasjon vil jeg ikke råde deg til å si opp, men det kan være en idé å lufte dette for legen din slik at du får hjelp med hva som gjør det så utfordrende for deg (jeg har ikke lest om du får behandling for angsten eller ikke). Dersom det er ekstremt hemmende trekker jeg første utsagn kanskje tilbake, men jeg synes uansett at dette er noe du bør diskutere med legen din. 

Når det gjelder spørsmålet ditt får du vel engangsstønad om du ikke har tjent opp retten til foreldrepenger. Hvor mye dette er finner du på nav sine sider. 

Anonymkode: 077d6...37c

Dette er ved fødsel selvsagt. Før fødsel får du ikke noen spesielle rettigheter utover sosialpenger/dagpenger tror jeg. 

Anonymkode: 077d6...37c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ved fødsel selvsagt. Før fødsel får du ikke noen spesielle rettigheter utover sosialpenger/dagpenger tror jeg. 

Anonymkode: 077d6...37c

Har jeg rett på noen ønonomiske stønader da? Som sosialstøtte? 

Anonymkode: fdc53...f01

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd å snakket med samboer men han vil ikke snakke om det Jeg har snakket med ei helsepersonell tidligere men hun forverret egentlig og hun var ikke så snill eller hva jeg skal si.. har ikke venner og familie å snakke med heller!

Anonymkode: fdc53...f01

Så dumt at han ikke vil snakke med deg om angsten.

Det finnes helsepersonell som ikke er flinke eller som man har dårlig kjemi med. Jeg vil råde deg til å snakke med noen andre. Det er særlig viktig at du prøver å nøste opp i angsten før du blir mamma, for det er jo i seg selv en stor livsforandring og mye blir forskjellig.

Sjefen skal du forresten ikke ta deg altfor nær av. Noen sjefer er sinte og sure av natur, særlig om morgenen.

Anonymkode: 2b751...005

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så tafatt kan du virkelig ikke være!

Anonymkode: bfbbf...296

Jo, det er mulig for folk med angst og andre lidelser. TS' reaksjon i ettertid viser at hun egentlig ikke ville reagere slik men at hadde ikke kontroll over situasjonen. Angsten vant. Derfor er det viktig at hun får hjelp, for det er jo det TS faktisk spør om.

Anonymkode: 2b751...005

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, det er mulig for folk med angst og andre lidelser. TS' reaksjon i ettertid viser at hun egentlig ikke ville reagere slik men at hadde ikke kontroll over situasjonen. Angsten vant. Derfor er det viktig at hun får hjelp, for det er jo det TS faktisk spør om.

Anonymkode: 2b751...005

Det er fader meg ti uker til babyen kommer, så nei, så tafatt kan man virkelig ikke være når man har valgt å få barn! Da må hun få ut fingeren og gjøre noe. Hjelper ikke sitte på rumpa og klage over hvor vanskelig alt er, nå har hun ikke bare seg selv å tenke på lenger. Så jeg sier det igjen, så tafatt kan man virkelig ikke være!!! 

Anonymkode: bfbbf...296

[Meadow]

Jeg synes det virker som denne jobben stresser deg så mye at du burde si opp. Det er ikke bra for verken deg eller barnet! 

[Grave]

Så enkelt det skal være å si angst og slippe unna ukomfortable situasjoner.

[AnonymBruker]

I det andre innlegget ditt sier du det er 4,5 mnd til du skal føde, og nå er du snart i uke 30. Skjønte ikke helt den regningen. Det kommer ikke frem at det er så lenge siden ditt første innlegg.

Uansett det å sette seg selv  frivillig uten jobb når man er gravid er ikke smart. Det å ikke ha noe å falle tilbake på etter man har fått barnet setter du deg i en inaktiv posisjon etter en permisjon. Det kan bety at du blir værende uten jobb en stund. Prøv å hold deg i jobben til du går ut i permisjon. 

Når du skal få barn så må du stå i så mye nytt. Hjelper ikke om du har angst. Du har ikke noe valg. Det er ubehagelig, men det er nødvendig. Det virker som du allerede nå gir opp veldig lett. 

Hvis du får kjeft hva sier du tilbake? Hvis du akkurat har kommet på jobb så må du få lov til å være ærlig om det. Hvis du kommer i situasjoner du er usikker så si at jeg vet ikke helt, vent litt. Så gå finnn noen med informasjon. Det er helt normalt i en butikk situasjon. Noen mennesker har mer erfaring, og mer ansvar og kan gi kunden et bedre svar enn det du kan. Det er en styrke at du faktisk prøver å finne svar til kunden, og det må være rom for at du gjør feil, og ikke kan alt.

 Når jeg har lest begge innleggende dine viser det at du trenger denne jobben. Ikke bare pga økonomi, men du trenger den for å vokse, og føle mestring.

Anonymkode: 34acc...5e2

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håper noen snille sjeler der ute vil hjelpe meg :-) 

Gå inn for å lære deg jobben.  

Men jeg lurer, hvor lenge har du jobbet? Hvordan er det med din utregning av foreldrepenger?

Anonymkode: 5e7f2...a45

[AnonymBruker]

Hei, ts. 

Jeg var i samme situasjon som deg en gang. Slet også mye med angst den tiden  jeg fikk butikkjobb. Jeg var så ny og usikker. Etter jobb tenkte jeg mye på hva de andre tenkte om jobbingen min. Drømte om det på natterstid. Men det ble bedre! Det ble faktisk veldig bra, og mestringsfølelsen var stor når  JEG kunne forklare nye på jobb hvordan de skulle gjøre ditt og datt. Jeg vil anbefale deg å stå i det. Det er ikke smart å gi opp nå, selv om det er dritkjipt. Jeg lover, du kommer til å tjene så veldig på det på lang sikt. Angsten blir mindre, kanskje helt borte, men dessverre må du gjennom mer ubehag enn andre for å komme dit. Lykke til! 

Anonymkode: 30cc7...caa

[Edie]

Ryddet for personangrep og svar til dette.

Edie, mod.