Hvordan foregikk arveoppgjøret i din familie?

[AnonymBruker]

Vi er fire søsken som har et relativt godt forhold, men det er en av oss som alltid skal lage storm i vannglass over den minste ting. Meg og en av mine søstre snakket sammen om at vi tror det kommer til å bli et helvete uten like når arven en gang skal fordeles, det er blant annet snakk om en ferieeiendom som vi tror kommer til å by på mye problemer. 

Denne samtalen fikk meg til å tenke. Er det sånn at arv nesten uten unntak ender i en form for konflikt eller er det faktisk ganske vanlig at det går smertefritt for seg?  

Og om det oppstår konflikt, er det det at noen mener de har rett på mer enn de andre av en eller annen grunn eller er det det at alle ønsker seg en spesifikk materiell ting som f.eks en hytte? 

Anonymkode: 5b231...309

[AnonymBruker]

En mulighet er kanskje at foreldrene velger å selge unna alle eiendommer og større eiendeler.  

Samt at ungene kan få forskudd på arv, før gamlingene dør...    

Anonymkode: d5809...386

[Gjest Stille leser]

Kan ikke kreve noen ting. Ved "privat skifte" blir de etterlatte enig etter testament eller noe i den dur. Om noen slår seg vanskelig kan en av arvingene kreve "offentlig skifte".

https://www.domstol.no/no/Ekteskap-og-arv/Dodsfall-og-arv/

Hadde en tante som hadde 100 forskjellige ideer som hun prøvde svindle mutteren med. (type hun skulle pusse om bolig for en uhorvelig sum uten sidestukket osv) De har ikke kontakt for hun er psykisk koko. Så der ble det offentlig skifte. Koster litt men du slipper alle rare slektninger.

Edit: Noen år før besta døde malte tante hytta på fjellet. De sendte regning til muttera på 100 000 for første strøk(ingen forvarsel og vi malte hytten gratis sist). De skulle også male andre strøk men da stakk jeg opp og malte andre strøk på 1.5 dag(de ble fornærma da for hun trodde hun skulle få 200 000 for en helgs arbeid). osvosv.

Endret 7. august 2017 av Stille leser

[Gjest Margit Spat]

Når det gjelder fritidseiendommer har jeg utelukkende erfaringer med at det blir konflikter hvis man skal eie noe sammen med søsken. Jeg kjenner etterhvert et ganske greit antall søskenflokker som har arvet eller overtatt fritidseiendommer. Dette er både i familien min, familien til mannen min og i vennekretsen for øvrig. Det viser seg rett og slett å være en sikker oppskrift på uvennskap og katastrofer å eie slike større verdier sammen med søsken. Uten unntak er det noen som føler at de har «mer rett på» å bruke hytta til ulike anledninger enn de andre. Hva som er nødvendig av vedlikehold, utbedringer og påkostninger, og ikke minst hvordan det skal gjøres, er også en evig kilde til diskusjoner (les: krangel). Som regel har medlemmene i søskenflokken noe ulike forutsetninger, både økonomisk, smaksmessig, og geografisk (lengre eller kortere reiseveg), hvilket medfører at ønskene om hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og hvem som skal gjøre det, er ulike. På toppen av det hele er det som regel noen som blir sure fordi de føler at de bruker både mer tid og mer penger på vedlikehold og annet arbeid på hytta enn de andre søsknene. Skulle man i tillegg ønske å sette sitt personlige preg på hytta, så vil de andre bli sure fordi de føler seg fremmedgjort. Som du ser: fallgrubene er utallige. I flere tilfeller har fritidseiendommene rett og slett blitt solgt, og likevel har ikke konfliktene lagt seg før etter lang tid, da sårene er blitt for dype og for mange stygge ord er blitt sagt. 

På bakgrunn av det vi har lært av andres kostbare erfaringer, har vi derfor avtalt at alt av verdi skal takseres. Å eie noe sammen med søsken/svigerinner/svogere blir ikke aktuelt. Den som vil ha hytta, må rett og slett kjøpe ut de andre, og hvis ingen vil kjøpe ut de andre, blir hytta solgt og pengene fordelt. Det samme gjelder bolig. 

[Hurepoix]

7 minutter siden, Margit Spat skrev:

Når det gjelder fritidseiendommer har jeg utelukkende erfaringer med at det blir konflikter hvis man skal eie noe sammen med søsken.

Helt sant. Blir alltid konflikter, enten det er eiendom eller familiebedrifter. Ofte på grunn av behovene til ektefeller og barn.

[den]

I vår familie har dette heldigvis gått helt rolig for seg.

Eiendommene ble solgt og overskuddet fordelt mellom arvingene. Når det kom til innbo/løsøre så skrev arvingene og deres barn navnet sitt på lapper som ble festet på de tingene man var interessert i. Dersom det var flere lapper på noen av tingene ble det loddtrekning.

 

[Knirke]

I min familie har vi en større fritidseiendom som har skapt tumulter i flere generasjoner. Min bestefar og hans bror endte opp med å være bitre fiender til deres dødsdag. Bestefar fikk kjøpt ut de andre søskenene (dvs broren +svogeren, fordi jenter kunne jo ikke arve noe på den tiden). Min far som arvet eiendommen lærte av den fadesen, og han bestemte allerede fra jeg ble født at jeg skulle ha hele eiendommen og at den ikke skulle splittes opp. Dette har min yngre bror vært klar over siden han var gammel nok til å forstå det, og ville aldri funnet på å krangle om det. 

Når oppgjørets time kommer (som er veldig snart, min mor sitter på eiendommen som uskiftet bo), så forstår jeg det sånn at min bror kan kreve å få eiendommen taksert, sånn at han har rett på en større del av resten av arveoppgjøret (salg av leilighet etc). Men da ville jeg selvfølgelig skiftet låsen og nektet ham å bruke hytta og båten, tipper han ikke er så interessert i det

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Knirke skrev:

 

Når oppgjørets time kommer (som er veldig snart, min mor sitter på eiendommen som uskiftet bo), så forstår jeg det sånn at min bror kan kreve å få eiendommen taksert, sånn at han har rett på en større del av resten av arveoppgjøret (salg av leilighet etc). Men da ville jeg selvfølgelig skiftet låsen og nektet ham å bruke hytta og båten, tipper han ikke er så interessert i det

Med  mindre foreldrene deres har skrevet testamente der det tydelig framgår at arven skal fordeles skjevt, så har din bror all mulig rett til å få en større andel av andre deler av arven. Prinsippet er da at man skal arve likt, så der ligger du tynt an.

Anonymkode: e468f...914

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Knirke skrev:

I min familie har vi en større fritidseiendom som har skapt tumulter i flere generasjoner. Min bestefar og hans bror endte opp med å være bitre fiender til deres dødsdag. Bestefar fikk kjøpt ut de andre søskenene (dvs broren +svogeren, fordi jenter kunne jo ikke arve noe på den tiden). Min far som arvet eiendommen lærte av den fadesen, og han bestemte allerede fra jeg ble født at jeg skulle ha hele eiendommen og at den ikke skulle splittes opp. Dette har min yngre bror vært klar over siden han var gammel nok til å forstå det, og ville aldri funnet på å krangle om det. 

Når oppgjørets time kommer (som er veldig snart, min mor sitter på eiendommen som uskiftet bo), så forstår jeg det sånn at min bror kan kreve å få eiendommen taksert, sånn at han har rett på en større del av resten av arveoppgjøret (salg av leilighet etc). Men da ville jeg selvfølgelig skiftet låsen og nektet ham å bruke hytta og båten, tipper han ikke er så interessert i det

Selvfølgelig skal du kjøpe han ut, selv om det er du som skal ha hytta! Unnskyld meg, men hvordan kan du snakke slik om broren din? Å avtale hvem som skal ha den gjøres for at saken om hvem som skal kjøpe hvem er avgjort. Man må fortsatte kjøpe ut, eller gi tilsvarende av andre ting. Hvilken rolle spiller det for deg, om du får denne hytta som er avtalt? Tror du bør lese deg opp, for det skal ikke skjevdeles med mindre noe er spesifikt testamentert bort. Og er det testamentert bort, har nok din far allerede tilgodesett broren din med ekstra av andre ting. 

Det er slike som deg som skaper splid i arveoppgjør.

Anonymkode: 49e93...ef7

[Knirke]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig skal du kjøpe han ut, selv om det er du som skal ha hytta! Unnskyld meg, men hvordan kan du snakke slik om broren din? Å avtale hvem som skal ha den gjøres for at saken om hvem som skal kjøpe hvem er avgjort. Man må fortsatte kjøpe ut, eller gi tilsvarende av andre ting. Hvilken rolle spiller det for deg, om du får denne hytta som er avtalt? Tror du bør lese deg opp, for det skal ikke skjevdeles med mindre noe er spesifikt testamentert bort. Og er det testamentert bort, har nok din far allerede tilgodesett broren din med ekstra av andre ting. 

Det er slike som deg som skaper splid i arveoppgjør.

Anonymkode: 49e93...ef7

Ro ned gemyttene litt her.... Det er snakk om en såpass stor eiendom at jeg ikke ville hatt råd til å beholde den dersom jeg måtte kjøpe min bror ut. Den har stor affeksjonsverdi, det er i alles ønske at den blir beholdt i familien og ingen av oss er ute etter penger. Eiendommen er taksert til en symbolsk sum for å slippe arveavgifter, eiendomsskatt og annet fjas. 

...Og ja, selvfølgelig finnes det et testamente. 

[AnonymBruker]

Tja, har vært midt i et arveoppgjør selv. Folk ble så ufine at jeg til slutt måtte ringe politiet. Da jeg forklarte saken og nevnte at dette gjaldt arv var svaret til politimannen: "aha, dette handler om et arveoppgjør? Ja, det får alltid frem det verste i folk". 

Er velkjent at når det kommer til arv og penger så ser jo griskheten ingen grenser. 

Anonymkode: a429b...b56

[AnonymBruker]

Hos oss var det raskt unnagjort, av eiendeler fikk eldstemann ALT, så er vi andre søsken sure og bitre resten av våre liv fordi vi ikke får ta vare på gjenstander som har fulgt familien i 200 år og vel så det.

Eldstemann har ingen barn som kan arve dette videre, men har en ste-nevø som visstnok skal få gjenstandene.

Vi andre søsken har barn, som kanskje en dag kunne hatt like stor glede av gjenstandene som vi hadde i vår oppvekst.

Jeg er bitter, disse gjenstandene har stor affeksjonsverdi for meg, jeg har vokst opp med de og har veldig mange fine minner om de.

Og på grunn av det prater jeg ikke med den delen av familien lengre, jeg har hvertfall gode minner om gjenstandene.

Anonymkode: d1ce4...304

[AnonymBruker]

Ble litt krøll da begge bestemødre døde. Begge gangene var det inngifte som laget krøll, ikke søsknene selv. Min far har bare brødre, og to av deres koner rasket til seg. Min mor har både søstre og en bror, og der var det en svoger som krevde. 

Synes det er spesielt ufint å lage problemer når man ikke engang er arving, men inngiftet. 

Jeg har bare et søsken, og etter erfaringer snakker våre foreldre allerede om at vi må bli enige når den dagen kommer. Jeg er imidlertid redd for at det er de som vil lage krøll selv, ved å skrive testament som tilgodeser barnebarn. Kall meg ufin, men jeg ønsker selv å bestemme når og hvordan barn skal få økonomisk støtte. Jeg er redd for at de skal få mange penger mellom hendene før de er moden nok til å forvalte dem. Pengene kommer nok til å gå til barna, men jeg ville foretrekke å styre det selv, og foreldrene mine har ingen grunn til å tenke at vi (jeg og min søster) ikke vil gi til barna. Men jeg tror at spesielt pappa ønsker å gi til dem direkte, slik at det er han som er snill og gir dem. 

Synes det er vanskelig å ta dette opp, selv om han allerede snakker om arv, for til syvende og sist er det jo deres penger, og deres avgjørelse. Jeg bare krysser fingrene for at han ikke er så uklokt at han skriver testamente til fordel for barnebarn. Isåfall får de to pent holde seg i livet i minst 20 år til! 

Anonymkode: 44cd9...c53

[AnonymBruker]

Da min bestemor døde, var eiendommene alt overdratt. Min mor eide huset hun bodde i, så det eneste som sto igjen, var å fordele innbo og rydde ut. Merkelig nok var søsknene veldig ivrige på å fordele (ta) innbo de hadde lyst på, men de var ikke like interessert i å hjelpe til med å rydde etterpå, gitt ... 

Nå var ikke dette veldig overraskende, vi visste vel alle hvordan de var. Jeg håper og tror at det går bedre i vår generasjon. Jeg har iallfall et godt forhold til mine søsken, og jeg har ikke noe stort behov for arv, så jeg har ikke tenkt å lage problemer rundt noe som helst. 

Anonymkode: ddc9e...7c7

[AnonymBruker]

Her har familien ikke snakket sammen på over 10år og arven er ennå ikke fordelt😂

Det verste er at de som fikk mesteparten av arven gikk til de to som helst ikke vil være med på konflikten, meg og min bror. Så vi vil si fra oss vår del, men gjør vi det, får ingen andre arve heller. Det som ikke er testamentert til oss skal resten av arvingene fordele seg imellom. Det er dette de ikke blir enige om og det har gått mer enn 10år siden det starter. Dette er familie som har hatt godt forhold til hverandre før. Bare trist. 

Anonymkode: 6c87d...457

[AnonymBruker]

Da mamma døde delte broren min og jeg det som var. Vi ble enige om hvem som skulle ha hva, hva vi skulle gi bort og hva som skulle kastes. Vi er svært gode venner så det gikk veldig rolig for seg. Det verste var å skulle dele mamma sine ting, rydde og vaske leiligheten. Som om vi vasket ut minnene etter henne

Mormor og mamma sine søstre fikk også endel ting etter mamma. Det var ikke så mye de ville ha, men noen minner, bilder ol.

 

Anonymkode: 8f18e...959

[AnonymBruker]

To søsken har fått forskudd på arv i form av penger, mens den siste tar over familiegården når den tid kommer.

Anonymkode: c356b...0a6