Savner du noen?

[AnonymBruker]

Jeg vil høre historier om noen du savner. Kan være hvilken som helst, død eller levende. Fortell gjerne litt detaljert, og om følelsen du sitter igjen med. 

Min historie, er at jeg savner min beste venn. Jeg savner han så det gjør vondt inni meg. Er ikke lenge siden jeg så han sist, men jeg vet at det er lenge til neste gang jeg får se han, fler måneder. Jeg blir kvalm inni meg. Føler meg kald og tom innvendig. Hver gang jeg opplever noe, så tenker jeg at jeg gleder meg til å fortelle det til han. Men det er jo gammelt nytt når jeg ser han igjen. 

Jeg har masse å gjøre de neste månedene, så jeg vet jo at tiden vil gå fort til neste gang jeh ser han. Men det er de små øyeblikkene. Jeg snakker med han på meldinger og snap, så han er jo egentlig ikke borte. Men når jeg er med han, er jeg så lykkelig. Hver gang jeg ser han, så føler jeg meg som verdens heldigste som skal tilbringe tid med denne mannen. 

Men den vonde følelsen inni meg, vil jeg bli kvitt. Vurderer en tur på byen i nærmeste fremtid, bare for å "forandre perspektivet" på livet. Det blir liksom startstreken på mitt liv uten han de neste månedene.

Noen som har en historie og dele? Og tips til hvordan man får vekk savn-følelsen? 

Anonymkode: dc70c...14e

[AnonymBruker]

Jeg savner han som plutselig stod på døren min med blomster, som gav meg fantastiske opplevelser, han som var min beste venn, kjæreste og elsker..han som holdt rundt meg om natten..helt til ting snudde og det ble tåke, han forsvant mer og mer, lengre og lengre bort frameg, øynene ble gråe og kalde, de var ikke de blåe øynene jeg svømte i..jeg løp og løp for å få han tilbake, gjorde alt, men jo mer jeg løp jo fjernere ble han. Jeg var aldri god nok, han elsket meg ikke, bøkene jeg leste var teite, alt var gale med meg,han hadde ikke lyst på meg lenger.

Så en dag var alt over,jeg så meg selv i speilet og så et nytt menneske, jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd.Men sårene var enorme. ( Det er mer her, men jeg utelater en del psykisk mishandling )

Så gikk det mange år, sjekket facebooken hans, og han var så snill mot andre, han som mislikte bursdager sterkt gjorde sitt ytterste for og gratulere andre med dagen, han virket jo så grei...han er så godt likt og har så mange venner..

Der var han jeg savnet.

Anonymkode: 12117...dc7

[AnonymBruker]

Jeg savnet en utrooooooooooooolig dårlig person. Nå savner jeg ikke han lenger, selv om han tror jeg gjør det..  

Jeg savner ingen, for øyeblikket. Og håper at jeg fremover ikke kommer til å kødde til noen relasjoner som er verdt å savne...Hvis de er verdt det så vil det nok bli verre

Anonymkode: 7e313...eef

[AnonymBruker]

Noen dyr jeg måtte flytte fra (men som har det godt hos nye eiere). Mennesker som pleide å være en del av livet mitt. Steder, som jeg var mye, men som er geografisk langt borte, som jeg ikke har sjans til å besøke på lenge. Det gamle livet mitt. Men dette er kanskje mer nostalgi enn savn, jeg har det veldig bra nå også

Anonymkode: 0691f...a67