Livet er så kjedelig.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med å forstå at TS sitt liv kan være trist, selv om hun er frisk. Jeg ble kronisk syk, og sliter en del med det, men det betyr ikke at andre trenger å være hoppende glade for egen situasjon av den grunn. Alltid funnet den mentaliteten å være veldig merkelig. Jeg hadde ikke kunne forestilt meg hvordan det ville bli å bli kronisk syk, når jeg var frisk heller. 

Eneste jeg kan si TS er at i blant må man gi seg selv en restart, syk eller frisk. Kanskje å bli syk tvang meg til å lære meg selv det bedre, eller forstå det på en annen måte. Og den restarten kan være alt mulig rart, men som mennesker er vi påvirket av endring, om det er en omøbelering, en husvask, en renselse, eller et eller annet nytt man gjør, eller ordner rundt seg, som markerer at man starter på nytt og med ny giv, istedenfor å gå i de samme gamle minnene om failures.  Husk, man har ikke tapt før man gir opp, sånn sett har du hatt mange start ups, og bygd deg erfaring, som komme til nytte i fremtiden. : ) 

Anonymkode: 37ebd...065

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen problemer med å forstå at TS sitt liv kan være trist, selv om hun er frisk. Jeg ble kronisk syk, og sliter en del med det, men det betyr ikke at andre trenger å være hoppende glade for egen situasjon av den grunn. Alltid funnet den mentaliteten å være veldig merkelig. Jeg hadde ikke kunne forestilt meg hvordan det ville bli å bli kronisk syk, når jeg var frisk heller. 

Eneste jeg kan si TS er at i blant må man gi seg selv en restart, syk eller frisk. Kanskje å bli syk tvang meg til å lære meg selv det bedre, eller forstå det på en annen måte. Og den restarten kan være alt mulig rart, men som mennesker er vi påvirket av endring, om det er en omøbelering, en husvask, en renselse, eller et eller annet nytt man gjør, eller ordner rundt seg, som markerer at man starter på nytt og med ny giv, istedenfor å gå i de samme gamle minnene om failures.  Husk, man har ikke tapt før man gir opp, sånn sett har du hatt mange start ups, og bygd deg erfaring, som komme til nytte i fremtiden. : ) 

Anonymkode: 37ebd...065

Jeg også. "Du kunne sittet i rullestol" "du kunne vært født i et fattig land". Hadde alle tenkt slik så tror jeg vi ville siktet veldig lavt. Vel. Kanskje det hadde vært mindre depresjoner og forventninger da, men slik er det ikke. Alle sikter oppover. Hvis målet mitt skal være å være gladnfor at jeg er frisk, kan jeg vel wgentlig bare sitte hjemme dagen lang og være i himmelen for at jeg er frisk. Det høres litt kjedelig ut det og. 

Restart..hvordan? Jeg må rydde rommet mitt. Sende avgårde flere klær jeg ikke trenger. Trene litt. Men jeg er virkelig utålmodig. 

Nå skal jeg stille et veldig dumt spørsmål. Det ser isåfal dumt ut. Dette med status. Jeg var aldri en person med status. Ikke så kul rett og slett. Det er ikke familien min heller. Det var ikke noe mål å ha statusen i seg selv, men problemet mitt er at jobben jeg er ute etter er ganske status. Statusen er ikke grunnen til at jeg vil ha den, men jeg har hatt interesse siden jeg var tenåring. Og da lurer jeg på, om det enkelt og greit er fordi jeg er født i en familie uten status som gjør at jeg ikke så lett glir gjennom. Jeg er ikke født i en familie med dårlig rykte eller noe annet tull. Vi har bare ikke vært statusmennesker. Og om jeg blir holdt igjen av det, så betyr det at jeg er for svak til å klare det jeg ville. Dette er en moral jeg bare ikke klarer å legge fra meg.

Anonymkode: edddc...092

[Gjest Stille leser]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er sjansene alltid størst for at du ikke klarer å nå mål, eller får oppfyllt ønskene dine? Jeg har visst hva jeg ville siden jeg var tenåring. Mene jeg har ikke klrt det enda. Og slik var det alltid på barneskolen og ungdomsskolen. Jeg klarte mindre enn de andre. Irritert er jeg på meg selv for det egentlig, for jeg har ikke utviklingsheming, men jeg ble mobbet og dette tok jeg selvfølgelig innover meg. Dumt jeg ikke er født mer samvittigetsløs. Der ser man hvor man havner om man er en snill personlighet, man blir offer for de som tror best om seg selv.Jeg har rett og slett vært redd for å ta for stor plass.

problemet er at jeg ikke klarer den ene tingen jeg ikke klarer å legge fra meg. Jeg har satset på andre ting før, sånne jobber som alle kan ta. Jeg har hatt jobbet, men sa opp fordi jeg følte det var på tide å satse på det som gir mening i livet. Men nok en gang er ikke jeg den som skal finne roen her heller. Og nå har det gått så lang tid at jeg kanskje må tilbake til jobben jeg hadde. Problemet er ikke jobben i seg selv, men at jeg kommer til å starte der med tomhet  er så irritert på meg selv for alt dette. 

Anonymkode: edddc...092

Begynn som escorte. Mye "spenning" og lette penger siden du ikke setter på på å bo i verdens beste land/være frisk.

[5-56]

Har du barn? Har hørt at mange finner lykken med å stife familie. Hvis du ikke har barn / mulighet til å stifte familie, kan en engasjere seg plasser hvor det er barn? Innen familien. Eller utenfor med leksehjelp , menigheter, barnepass , og slike ting?

Hørt at hvis en får fokuset ut av seg selv, og på andre. At en kan finne mening med livet med å gjøre gode ting for andre.