Mor som ikke gidder å snakke med meg.

[AnonymBruker]

Moren min sier hele tiden når jeg sier noe at det orker hun ikke å høre om. Det er helt vanlige ting, og jeg snakker da ikke hull i hodet på henne. Kan jo ikke snakke med henne om noe. Har jeg problemer med noe eller er trist så sier hun bare, du behøver ikke å si det til meg. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: e8591...c1e

[AnonymBruker]

Det er dessverre ikke alle foreldre som er interessert i det som opptar barna sine. Veldig trist etter min mening.

Anonymkode: aaa30...097

[AnonymBruker]

Min gamle mor er og slik. Hun klarer ikke ta inn over seg hva jeg tenker og føler. Hun er over 70 da, men hun har vært slik hele mitt liv. Jeg lærte tidlig at jeg ikke kunne gå til henne om noe som helst. 

Tror ikke det er så mye du får gjort med det dersom hun ikke er villig til å lytte. Dessverre. Adoptere ei anna mor kanskje??

Anonymkode: 19286...c23

[Gjest Sanne__]

Narcissistisk mor?

 

Har det alltid vært slik?

[Gjest Coolaid]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moren min sier hele tiden når jeg sier noe at det orker hun ikke å høre om. Det er helt vanlige ting, og jeg snakker da ikke hull i hodet på henne. Kan jo ikke snakke med henne om noe. Har jeg problemer med noe eller er trist så sier hun bare, du behøver ikke å si det til meg. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: e8591...c1e

Det er respektløst. Hun avviser deg og det føles ikke godt. Det hun bør huske på er at hun legger tilrette for forholdet videre og når dere begge blir eldre. Snart er du kanskje lei av å bli avvist og slutter å snakke med henne, det kommer hun kanskje til å angre på senere. 

Man kan ikke forandre andre mennesker. Det er trist å bli avvist av mennesker som egentlig skal være der for deg. Det er dessverre sånn. 

Har du forresten spurt henne om hvorfor hun ikke vil snakke med deg? Det hadde jeg satt pris på å høre fra mine barn. Selv om man er voksen er man ikke feilfri. Da trenger man en tankevekker. 

[AnonymBruker]

Hei.

Dette var så trist å lese, at jeg følte jeg måtte registrere meg her inne umiddelbart.

Hvor gammel er du? Er du gutt eller jente? Har du noen andre å snakke med ?

Anonymkode: 51cf3...a6f

[Gjest Springfjær]

Så trist at du ikke kan snakke med moren din om ting 😞 Det er desverre mange foreldre som er slik. Man kan jo lure på hvorfor noen har valgt å få barn når de ikke har et snev av interesse for dem.... 

har du noen andre du kan snakke med? Venn? Besteforeldre? Onkler eller tanter? Det er ikke godt å føle seg avvist gang på gang. Har du forsøkt å snakke med henne om hvordan dette føles for deg? Eller er hun likegyldig uansett? 

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke vil høre er det hennes tap. Snakk med din far i stedet, når din mor får vite at du forteller din far alt vil hun angre på at at hun avviste deg

Anonymkode: 44d31...71f

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er dessverre ikke alle foreldre som er interessert i det som opptar barna sine. Veldig trist etter min mening.

Anonymkode: aaa30...097

Ja, det er veldig trist.

Anonymkode: e8591...c1e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Dette var så trist å lese, at jeg følte jeg måtte registrere meg her inne umiddelbart.

Hvor gammel er du? Er du gutt eller jente? Har du noen andre å snakke med ?

Anonymkode: 51cf3...a6f

Er jente. Er 20. Er singel. Har noen veninner å snakke med. men skulle ønske jeg kunne snakke med moren min også.

Anonymkode: e8591...c1e

[AnonymBruker]

12 timer siden, Coolaid skrev:

Det er respektløst. Hun avviser deg og det føles ikke godt. Det hun bør huske på er at hun legger tilrette for forholdet videre og når dere begge blir eldre. Snart er du kanskje lei av å bli avvist og slutter å snakke med henne, det kommer hun kanskje til å angre på senere. 

Man kan ikke forandre andre mennesker. Det er trist å bli avvist av mennesker som egentlig skal være der for deg. Det er dessverre sånn. 

Har du forresten spurt henne om hvorfor hun ikke vil snakke med deg? Det hadde jeg satt pris på å høre fra mine barn. Selv om man er voksen er man ikke feilfri. Da trenger man en tankevekker. 

Har prøvd å ta det opp med henne, men virker ikke som det går inn akkurat.  Ja, det er trist at det skal være sånn. Ja, noen ganger tenker jeg på at jeg ikke skal snakke med henne mer.

Anonymkode: e8591...c1e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har prøvd å ta det opp med henne, men virker ikke som det går inn akkurat.  Ja, det er trist at det skal være sånn. Ja, noen ganger tenker jeg på at jeg ikke skal snakke med henne mer.

Anonymkode: e8591...c1e

Anonymkode: e8591...c1e

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun ikke vil høre er det hennes tap. Snakk med din far i stedet, når din mor får vite at du forteller din far alt vil hun angre på at at hun avviste deg

Anonymkode: 44d31...71f

Ja, sant det egentlig. Ja, det er kanskje en god ide...

Anonymkode: e8591...c1e

[AnonymBruker]

11 timer siden, Springfjær skrev:

Så trist at du ikke kan snakke med moren din om ting 😞 Det er desverre mange foreldre som er slik. Man kan jo lure på hvorfor noen har valgt å få barn når de ikke har et snev av interesse for dem.... 

har du noen andre du kan snakke med? Venn? Besteforeldre? Onkler eller tanter? Det er ikke godt å føle seg avvist gang på gang. Har du forsøkt å snakke med henne om hvordan dette føles for deg? Eller er hun likegyldig uansett? 

Ja, det er veldig trist  Mødre skal jo være der for barna sine.  Ja, det kan man lure på...

Har noen veninner å snakke med, og kan sikkert snakke med faren min, og bestemoren min. Har prøvd å ta det opp med henne, men virker ikke som det går inn desverre.

Anonymkode: e8591...c1e

[AnonymBruker]

Det beste er nok å få seg andre støttepersoner å prate med enn moren din. Det er dessverre ikke alle foreldre som er interessert i å høre hvordan deres voksne barn har det og det aller beste er å distansere seg fra slike mennesker så du har mulighet til å heale de skadene en slik mor har forårsaket. For selv om du kanskje ikke er helt klar over det selv ennå så har nok din mor gjort deg urett gjennom hele livet. 

Men du burde også huske på at de aller fleste foreldre gjør så godt de kan med de forutsetningene de har. 

Det er viktig at du skaper og finner din egen "familie" med mennesker/venner rundt deg som vil deg vel. Det fortjener du TS. 

Anonymkode: 78050...9cf

[AnonymBruker]

Det var trist å høre at du har en mamma som er slik. Har hun alltid vært slik? Hvis dette er noe nytt så kan det være hun sliter med psyken sin. Men hvis hun alltid har vært slik tenker jeg bare at det er slik hun er som person. Du kan prøve å si til henne at du føler at det er trasig at hun sier slike ting til deg. Men tror du det vil funke? Kanskje hun bare vil gå i selvforsvar? Kanskje du trenger likevel å si fra for å få en slags "renselse" for deg selv? Før du deretter bare slutter å snakke med henne om problemer og andre ting. 

Vi får ikke alltid slike foreldre som vi ønsker. Du har sikkert en forventning til at en mamma er noen du skal kunne snakke med om alt. Jeg håper du tar dette som en lærdom og blir selv en slik mamma for barnet ditt når du får barn(eller kanskje du allerede har barn  ). Jeg har tenkt selv at alt det jeg opplevde som ekstremt vondt i min barndom(lang historie ang mor som truet med å ta livet av seg og forlate meg) det har jeg brukt til å bli en _enda_ bedre mor. Jeg truer aldri med å reise fra barna mine hvis de ikke er lydige osv. For barn tror jo faktisk på det du sier. De vonde tingene jeg opplevde som barn sitter i meg og jeg har blitt en enda bedre mor på grunn av at jeg bruker det som en slags bensin. 

Er det noen andre du kan snakke med om vanskelige ting? Jeg tror du skal slutte å prøve å snakke om disse tingene med din mor, for det vil bare gi deg opplevelser av å bli avvist igjen og igjen. Husk at det er ikke noe på grunn av deg at din mor er slik. 

Lykke til  

Anonymkode: 78609...236

[AnonymBruker]

Jeg hadde selv en slik mor. Kuttet rett og slett kontakten med henne i voksen alder etter mange års forsøk på å etablere et bedre forhold. Kontakt med henne skadet meg og brøt meg ned og da hun døde for noen år siden i relativt ung alder må jeg ærlig innrømme at det kun føltes som en lettelse, da jeg følte jeg hadde sørget over tapet av en mor siden jeg var ganske liten.

Anonymkode: 46902...610

[Carrot]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er jente. Er 20. Er singel. Har noen veninner å snakke med. men skulle ønske jeg kunne snakke med moren min også.

Anonymkode: e8591...c1e

Du trenger en avlastningsmamma, si til moren din at hun er en fraværende mor og at du kommer til å søke etter en avlastning med fullt navn i avisen om hun ikke skjerper seg. Da får hun kanskje øynene opp for egen adferd.. Hvis ikke, send meg en PM hvis det er behov - jeg er mamma til en som er eldre enn deg og har vært gjennom starten på 20årene en gang før som mamma  ikke sikkert jeg er den mammatypen du trenger men...  

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Min mor sier ikke direkte at hun ikke er interessert, men jeg føler meg avvist ved at hun ikke følger opp eller anerkjenner det jeg sier og mine følelser. 

Forteller jeg noe personlig som ikke er så lett så dør samtalen raskt ut. Og jeg får ikke sagt mer enn en setning før det skjer.. som regel tar hun parti med andre, bagatelliserer eller snakker om noe annet. Hvor mange poteter hun skal koke til middag for eksempel. 

Så vi er ikke nære desverre. Jeg skal aldri avvise egne barn på den måten. Vi snakker om vær og vind eller andre ufarlige ting. 

Anonymkode: acce6...d48

[AnonymBruker]

Oi, kjenner meg helt og holdent igjen her, kanskje for første gang i livet ser jeg noen snakke om det samme som skjer meg. Min mor var også slik, og er slik enda. Den største sorgen er det savnet jeg hele livet har hatt etter en mor. I voksen alder  (er 31) innså jeg ordentlig for første gang at jeg måtte skape den tryggheten jeg savnet sånn selv. Vet ikke om jeg har lykkes spesielt med det, men det hjalp å flytte langt vekk fra min mor og ikke se henne så ofte. All kontakt jeg hadde med henne så hadde jeg alltid et savn og håp om at det endelig skulle komme noe interesse og omsorg fra henne som var myntet på  meg. Jeg hadde ingen å snakke med i oppveksten, det var skikkelig ille. Har du god kontakt med din far? 

Anonymkode: 69036...239