Er det jeg som er hårsår, eller er jeg blitt dårlig behandlet?

[AnonymBruker]

Venninne??? 😱😱

 

Høres ikke sånn ut. Har 3 barn. Hadde gleda meg så mye til å være sammen med deg at jeg hadde driti i om du kom 2 eller 4 på natta. For jeg er glad i venninnene mine og vil være sammen med de og barna deres i ferien.

 

Noen ganger er flytidene blæ, noen ganger er alt annet sykt dyrt og noen ganger bli gøy forsinka. Sånn er livet.

Anonymkode: d4e43...012

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Tusen takk for alle svar, godt å få litt forskjellige tilbakemeldinger. Jeg forsøkte å holde det så "nøytralt som mulig" og mine følelser til side.

Vil bare oppklare ett par ting:

Grunnen til at vi valgte å ta et sent fly, er fordi det av erfaring for oss er mye lettere. Holder sønnen vår bare våken til flyet går, så sover han flyturen og resten av natten når vi kommer frem. 

Paret vi skulle bo hos har 1 toåring og jeg har aldri hørt noe annet enn at han stort sett sover hele natten igjennom.
Vi hadde selvfølgelig gått rett i seng og jeg ser ingen grunn til at hverken vår eller deres toåring skulle våknet.

Grunnen til at vi ble så utrolig skuffet var fordi vi føler oss ganske sikre på at dette handler om at min venninne synes det var "slitsomt" å holde seg våken, og da var det ikke så viktig med oss og det "bryderiet" vi hadde hatt med å måtte kaste oss rundt i siste liten, og ta inn på hotell med bagasje og vår sønn midt på natten i stedet for at hun bare holdt seg våken, bad sin samboer om å gjøre det, eller bare la ut nøkkelen under blomsterpotten for den del. Hadde det vært motsatt hadde jeg gladelig kommet å hentet dem på flyplassen selv midt på natten..

En av dere skrev det veldig fint over:

"Meldingene fra venninna di er lite hyggelig formulert, og hvis det virkelig ble så stort problem for dem, så kunne hun i det minste skrevet noe i retning av: "Du, jeg har tenkt over det at dere kommer så sent fram til oss. Per sover helt elendig for tida, og vi er slitne, så selv om det kanskje virker idiotisk, så vil vi veldig gjerne unngå å ødelegge torsdagen. Ville det være mulig for dere å finne et rimelig hotell nær flyplassen, den første natta?"

- Hadde vi i det minste fått et slikt svar hadde det jo ikke vært noe problem i det hele tatt, men når det bare forlanges at vi skal kaste oss rundt på den måten, blir bedt om å endre fly/booke hotell og vi blir fortalt av vi ødelegger hele neste dag for de, så ble vi skikkelig lei oss og skuffet. Jeg kunne aldri ha skrevet noe sånt til en fremmed en gang. Hadde jeg følt det litt sånn, så hadde jeg heller holdt det inni meg, og heller bare syntes det var litt kjipt at de kom så sent. Jeg synes venner kan tåle en "ubehagelighet" for hverandre.

Dagen etter var forresten veldig fin. Vi stod opp klokken 09 og spiste frokost. Deretter dro vi til stranda og koste oss. Hjem igjen når sønnen vår ble trøtt. Så slappet jeg og samboer litt av når han sov på formiddagen. Så gikk vi litt tur rundt i nærområdet og spiste en hyggelig middag.

Dette er forøvrig samme venninne som en uke før vi skulle dra på tur sa følgende når jeg inviterte henne til en jentemiddag:

"Hvis jeg jobber den lørdagen fra 10-18 så kommer jeg ikke, da er jeg alt for sliten". Jeg inviterte henne en og en halv måned i forveien, hun har barnefri (bestemor) annen hver helg, har vært sykemeldt som frisør i lang tid (på grunn av slitasje i armen). 

Hvordan kan man vite det på forhånd? Hvorfor "bestemme" seg på forhånd at man er for sliten?

Det skal alltid være så vanskelig å finne på ting, og jeg føler at det alltid skal være på hennes premisser, mens jeg selv stort sett alltid er den som må ta initiativ, er superflexibel og kan møtes ofte. Fordi jeg tar meg tid til det, og ønsker å investere i et vennskap. Selv som arbeidsledig og med barn i barnehagen klarer hun ikke finne tid til meg (som gjerne tar meg fri på dagtid for å være med henne), det er vist viktigere for henne å bruke tid på å rydde hjemme og stryke alle klærne til sønnen sin som skal ut å leke i sandkassen. Jeg føler meg så utrolig lite prioritert.

Ville bare få det ut, igjen takk for alle tilbakemeldinger. Selv om jeg tror det aldri blir noe vennskap mellom oss igjen, så er det godt med litt forskjellige perspektiver på saken.

Anonymkode: 14306...7e4

[AnonymBruker]

Ts, ut fra det du skriver her, så tenker jeg at det er like greit å avslutte vennskapet med denne venninnen. Et vennskap skal gå begge veier. Man må gi og ta. Det virker ikke som denne venninnen gjør annet enn å ta. 

Anonymkode: 400de...8d6

[Gjest lipgloss]

Jeg syns det var en merkelig oppførsel av din venninne, jeg forstår veldig godt at dere ikke følte dere velkommen etter noe slikt.

[Gjest noe tilfeldig]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her igjen.

Tusen takk for alle svar, godt å få litt forskjellige tilbakemeldinger. Jeg forsøkte å holde det så "nøytralt som mulig" og mine følelser til side.

Vil bare oppklare ett par ting:

Grunnen til at vi valgte å ta et sent fly, er fordi det av erfaring for oss er mye lettere. Holder sønnen vår bare våken til flyet går, så sover han flyturen og resten av natten når vi kommer frem. 

Paret vi skulle bo hos har 1 toåring og jeg har aldri hørt noe annet enn at han stort sett sover hele natten igjennom.
Vi hadde selvfølgelig gått rett i seng og jeg ser ingen grunn til at hverken vår eller deres toåring skulle våknet.

Grunnen til at vi ble så utrolig skuffet var fordi vi føler oss ganske sikre på at dette handler om at min venninne synes det var "slitsomt" å holde seg våken, og da var det ikke så viktig med oss og det "bryderiet" vi hadde hatt med å måtte kaste oss rundt i siste liten, og ta inn på hotell med bagasje og vår sønn midt på natten i stedet for at hun bare holdt seg våken, bad sin samboer om å gjøre det, eller bare la ut nøkkelen under blomsterpotten for den del. Hadde det vært motsatt hadde jeg gladelig kommet å hentet dem på flyplassen selv midt på natten..

En av dere skrev det veldig fint over:

"Meldingene fra venninna di er lite hyggelig formulert, og hvis det virkelig ble så stort problem for dem, så kunne hun i det minste skrevet noe i retning av: "Du, jeg har tenkt over det at dere kommer så sent fram til oss. Per sover helt elendig for tida, og vi er slitne, så selv om det kanskje virker idiotisk, så vil vi veldig gjerne unngå å ødelegge torsdagen. Ville det være mulig for dere å finne et rimelig hotell nær flyplassen, den første natta?"

- Hadde vi i det minste fått et slikt svar hadde det jo ikke vært noe problem i det hele tatt, men når det bare forlanges at vi skal kaste oss rundt på den måten, blir bedt om å endre fly/booke hotell og vi blir fortalt av vi ødelegger hele neste dag for de, så ble vi skikkelig lei oss og skuffet. Jeg kunne aldri ha skrevet noe sånt til en fremmed en gang. Hadde jeg følt det litt sånn, så hadde jeg heller holdt det inni meg, og heller bare syntes det var litt kjipt at de kom så sent. Jeg synes venner kan tåle en "ubehagelighet" for hverandre.

Dagen etter var forresten veldig fin. Vi stod opp klokken 09 og spiste frokost. Deretter dro vi til stranda og koste oss. Hjem igjen når sønnen vår ble trøtt. Så slappet jeg og samboer litt av når han sov på formiddagen. Så gikk vi litt tur rundt i nærområdet og spiste en hyggelig middag.

Dette er forøvrig samme venninne som en uke før vi skulle dra på tur sa følgende når jeg inviterte henne til en jentemiddag:

"Hvis jeg jobber den lørdagen fra 10-18 så kommer jeg ikke, da er jeg alt for sliten". Jeg inviterte henne en og en halv måned i forveien, hun har barnefri (bestemor) annen hver helg, har vært sykemeldt som frisør i lang tid (på grunn av slitasje i armen). 

Hvordan kan man vite det på forhånd? Hvorfor "bestemme" seg på forhånd at man er for sliten?

Det skal alltid være så vanskelig å finne på ting, og jeg føler at det alltid skal være på hennes premisser, mens jeg selv stort sett alltid er den som må ta initiativ, er superflexibel og kan møtes ofte. Fordi jeg tar meg tid til det, og ønsker å investere i et vennskap. Selv som arbeidsledig og med barn i barnehagen klarer hun ikke finne tid til meg (som gjerne tar meg fri på dagtid for å være med henne), det er vist viktigere for henne å bruke tid på å rydde hjemme og stryke alle klærne til sønnen sin som skal ut å leke i sandkassen. Jeg føler meg så utrolig lite prioritert.

Ville bare få det ut, igjen takk for alle tilbakemeldinger. Selv om jeg tror det aldri blir noe vennskap mellom oss igjen, så er det godt med litt forskjellige perspektiver på saken.

Anonymkode: 14306...7e4

Det å være sliten kan man faktisk forutse. Om hun har vært sykmeldt over en lengre tid er også oddsen stor for at hun vet selv at hun mest sannsynlig vil være sliten. 

Jeg leser endel forrakt i ditt siste innlegg, men kanskje jeg leser det feil? At du gjør litt narr av henne og hennes prioriteringer (ref. stryking av klær når han skal i sandkassen..?) - Jeg forstår veldig godt at det å hele tiden være den som skal ta initiativ, være fleksibel og samtidig føle at du ikke blir prioritert, - er kjedelig. Det høres ut som at det er en ubalanse i vennskapet deres, og om du utviser de holdninger du har her overfor henne, kan det tenkes at hun føler seg ukomfortabel ? 

Jeg vet ikke hvor gode venner dere er eller hvor lenge dere har kjent hverandre, men om vennskapet har vært langvarig synes jeg du skal forsøke å ha litt is i magen og ikke avfeie det så alt for fort.. 

Dere er begge førstegangs småbarnsmødre og i en hektisk og slitsom fase i livet. Det kan også påvirke hvor sårbar dere er overfor hverandre, og kanskje "ei fjær blir til ti høns" fortere enn ellers? 

Detaljene du oppgir i denne tråden er værtfall så spesifikke at hun ville nok kjenne seg igjen om hun leste dette, tror du ikke? Spesielt med tanke på ditt siste innlegg. Sånn sett bidrar du jo selv til konflikt og "heller ved på bålet".. det er kanskje heller ikke nødvendig eller særlig hyggelig?