Gift og forelsket i en kollega

[AnonymBruker]

Åpent forhold. Du fortsetter å være sammen med mannen, men du har en affære med kollegaen. Alle vinner

Anonymkode: 2181a...456

[AnonymBruker]

Ts du har virkelig oppført deg respektfullt. Kjærlighetssorgen kommer til å gå over, og fokuset vil være på mannen din og familien din. Lykke til videre, håper alt ordner seg for deg. 

Anonymkode: 9a1c9...789

[Konemor--gjest]

På 4.8.2017 den 8.31, AnonymBruker skrev:

Kjære deg. Det føles nok intenst og dramatisk akkurat nå, men jeg kan love deg en ting: Det kommer til å gå over! Forelskelser og forkjølelser gjør nemlig det! Og da er det tusen ganger bedre å våkne opp med faren til dine barn som du har et godt ekteskap med enn en ny fyr som du egentlig ikke kjenner og - ikke minst - tre stebarn på toppen av dine egne to, to ekser som dere sannsynligvis er i konflikt med og så videre. Noen tror visst at hvis man er godt gift så er man immun mot å falle for andre, og hvis man gjør det så må det  bety at man skal gå ifra partneren  til fordel for en annen. Det er det mange som har gjort og angrer intenst på! Og ja, jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har også vært forelsket i en kollega. Til forskjell fra deg sa jeg ingenting til mannen, bare lot tiden gå og vips, en dag etter et par år så var det akkurat som om jeg våknet og jeg var SÅÅÅ glad for at jeg ikke lot meg overtale til å bryte opp. 

Anonymkode: 23f8f...1a3

Godt å høre det ordnet seg for deg og dere.

Akkurat nå så føler jeg dette ingen ende vil ta. Følelsene sier gå til kolllegaen min, men fornuften holder meg igjen her hos familien. Men det er virkelig ikke lett. Kjemper en stor kamp oppe i hodet og dette går mye utover mannen min, dessverre..

Et par år med sånne følelser virker umennskelig, håper virkelig ikke det tar så lang tid.

[Konemor--gjest]

TS her;

Akkurat nå så føler jeg dette ingen ende vil ta. Følelsene sier gå til kolllegaen min, men fornuften holder meg igjen her hos familien. Men det er virkelig ikke lett. Kjemper en stor kamp oppe i hodet og dette går mye utover mannen min, dessverre..

Det sliter også veldig på meg at jeg ikke føler noen stor anger på dette. Ja, skulle ønske det aldri hadde skjedd, men når det nå først har skjedd så sliter jeg med at jeg liksom er litt likegyldig til det hele.

Noen som kjenner seg igjen eller har noen kloke ord?

Håper det hjelper når jeg nå har sluttet på jobben og bedt min kollega ikke ta kontakt med meg lenger. Og at jeg snart "våkner" opp fra dette og får en slags anger på det jeg har gjort.

 

[AnonymBruker]

Følelsene dine er dumme. 

Anonymkode: a8957...bc0

[Ulla Ullsokk]

2 minutter siden, Konemor--gjest skrev:

TS her;

Akkurat nå så føler jeg dette ingen ende vil ta. Følelsene sier gå til kolllegaen min, men fornuften holder meg igjen her hos familien. Men det er virkelig ikke lett. Kjemper en stor kamp oppe i hodet og dette går mye utover mannen min, dessverre..

Det sliter også veldig på meg at jeg ikke føler noen stor anger på dette. Ja, skulle ønske det aldri hadde skjedd, men når det nå først har skjedd så sliter jeg med at jeg liksom er litt likegyldig til det hele.

Noen som kjenner seg igjen eller har noen kloke ord?

Håper det hjelper når jeg nå har sluttet på jobben og bedt min kollega ikke ta kontakt med meg lenger. Og at jeg snart "våkner" opp fra dette og får en slags anger på det jeg har gjort.

 

Det kan bare tiden vise og hvis det ikke går over, så vet du har du har prøvd. Å rushe ut av ekteskapet nå er å risikere altfor mye, du kan gjøre en grusom feil! Men kanskje er det riktig å gå, det er bare heeelt feil tidspunkt å avgjøre det på!

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Konemor--gjest skrev:

TS her;

Det sliter også veldig på meg at jeg ikke føler noen stor anger på dette. Ja, skulle ønske det aldri hadde skjedd, men når det nå først har skjedd så sliter jeg med at jeg liksom er litt likegyldig til det hele.

Noen som kjenner seg igjen eller har noen kloke ord?

Jeg tror det er noe med at du sier at mannen din er så snill osv. Jeg har også en snill kjæreste, men jeg snakker annerledes om det. Har inntrykk av at du med snill mener ganske så kjedelig. Synes du det, at han du er med kjeder deg? Eller er det det at du selv synes at du /det livet du lever er hyggelig, men ikke så givende? Hva savner du i livet som kom fram i det kysset med den utelivsglade kollegaen? 

Anonymkode: bc4e7...d85

[AnonymBruker]

Jeg har vært der. Jeg var i et tragisk ekteskap og ville bare vekk, hadde lett etter mange "unnskyldninger" for å komme meg ut, men ingen grunn var liksom god nok. Så ble kollegaen min, som jeg hadde hatt et godt øye til lenge, singel. Og da var det gjort, gitt. (Jeg var ikke utro jeg da, jeg gikk før noe skjedde...) 

Jeg forlot eksmannen min, brukte tre år på å venne mitt barn til kollegaens barn, og nå har vi vært sammen i åtte år. Bonusbarn er overhodet ikke enkelt, og jeg har måttet svelge en horde kameler, men i mitt tilfelle var det virkelig, virkelig verdt det. Jeg har vært sammen med kollegaen min lenger enn jeg var sammen med mannen min, og jeg er innimellom fortsatt skikkelig forelska. Det er en god følelse, det, og noe jeg aldri hadde med eksmannen min. Han er snill og grei, har utseendet med seg og økonomien i orden, men herrefred så kjedelig. Jeg var usynlig, ikke ville han ha sex og aldri gjøre noe jeg ville. Ingen felles interesser, bare en perfekt fasade. Jeg har ikke angret en dag! 

Anonymkode: 67eae...635

[Konemor--gjest]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært der. Jeg var i et tragisk ekteskap og ville bare vekk, hadde lett etter mange "unnskyldninger" for å komme meg ut, men ingen grunn var liksom god nok. Så ble kollegaen min, som jeg hadde hatt et godt øye til lenge, singel. Og da var det gjort, gitt. (Jeg var ikke utro jeg da, jeg gikk før noe skjedde...) 

Jeg forlot eksmannen min, brukte tre år på å venne mitt barn til kollegaens barn, og nå har vi vært sammen i åtte år. Bonusbarn er overhodet ikke enkelt, og jeg har måttet svelge en horde kameler, men i mitt tilfelle var det virkelig, virkelig verdt det. Jeg har vært sammen med kollegaen min lenger enn jeg var sammen med mannen min, og jeg er innimellom fortsatt skikkelig forelska. Det er en god følelse, det, og noe jeg aldri hadde med eksmannen min. Han er snill og grei, har utseendet med seg og økonomien i orden, men herrefred så kjedelig. Jeg var usynlig, ikke ville han ha sex og aldri gjøre noe jeg ville. Ingen felles interesser, bare en perfekt fasade. Jeg har ikke angret en dag! 

Anonymkode: 67eae...635

Hei,

Føler ikke at det er helt der jeg er.

Har hatt et fint eksteskap og det har ikke vært noe jeg har villet eller har søkt ut av på noen måte. Vi har hatt våre greier som alle andre ekteskap, men dette har liksom kommet over meg på en måte. Det er litt derfor jeg er så frustrert. All fornuft i meg sier bli hos familien, mens følelsene river meg i andre retningen, selv om jeg vet at på lang sikt er nok ikke denne kollegaen noe for meg da vi har ganske forskjellige verdier i livet på en del ting. 

Det er nok noe som kommer frem når den største forelskelsen har gått over og det er derfor jeg er så redd for å gjøre feil valg

[AnonymBruker]

Kjære deg, 

Jeg er i samme situasjon som deg, bortsett fra at ekteskapet mitt er dårligere. Etter femten års forhold med mannen min forelsket jeg meg i en annen. Konflikten i meg ble enorm. Den andre mannen hadde en hel del egenskaper jeg savnet i mannen min. Mer utfordrende type, full av liv og ideer, varme og humor. En fantastisk mann.

Man blir fort blind. Man er vant til et liv på det jevne, å bli tatt mer eller mindre for gitt, og så kommer det en og vekker til live følelser jeg knapt har kjent på siden jeg var tenåring. Så deilig å føle seg tiltrekkende, så deilig å kjenne sommerfugler i magen, å glede seg over hver eneste dag.

Jeg kunne ikke ha kontakt med ham lenger, så vi har sluttet å omgås. Jeg har ikke sett ham på over et halvt år. Likevel tenker jeg på ham mange, mange ganger om dagen. Følelsene for mannen min (som var rimelig borte fra før) er stadig fraværende, sikkert fordi den andre fortsatt er med meg i tankene. Jeg lengter etter at det skal gå over.

Det verste med dette synes jeg er at hele livet mitt som jeg har kjent det er endret. Jeg er likegyldig, klarer ikke å være motivert for framtiden i dette. Jeg eksisterer bare og ser ikke mening eller retning. 

Jeg vil bare si at jeg forstår hvordan du har det. Håper vi begge klarer å lande igjen

Anonymkode: acbe3...6f1

[AnonymBruker]

6 timer siden, Konemor--gjest skrev:

TS her;

Akkurat nå så føler jeg dette ingen ende vil ta. Følelsene sier gå til kolllegaen min, men fornuften holder meg igjen her hos familien. Men det er virkelig ikke lett. Kjemper en stor kamp oppe i hodet og dette går mye utover mannen min, dessverre..

Det sliter også veldig på meg at jeg ikke føler noen stor anger på dette. Ja, skulle ønske det aldri hadde skjedd, men når det nå først har skjedd så sliter jeg med at jeg liksom er litt likegyldig til det hele.

Noen som kjenner seg igjen eller har noen kloke ord?

Håper det hjelper når jeg nå har sluttet på jobben og bedt min kollega ikke ta kontakt med meg lenger. Og at jeg snart "våkner" opp fra dette og får en slags anger på det jeg har gjort.

 

Jeg ble skikkelig forelska i en kollega selv om jeg har et godt ekteskap jeg ikke vil ut av i det hele tatt. I tillegg var denne kollegaen en fyr jeg aldri kunne hatt wt forhold til, til det er vi alt for ulike. Og samme hvor heftig forelskelsen er så kommer hverdagen i alle forhold. Og jeg vet at om jeg hadde valgt han og valgt bort familien ville jeg angret etter en stund.

Kollegaen ble nok enda mer forelska i meg, og vi sleit skikkelig i fjor vinter og vår (han er også gift og har barn). Han snakket om å gå fra alt og satse på oss. Jeg vurderte å si opp jobben, for jeg ville bort fra dette, men pga vanskeligheter med å få annen jobb her jeg bor droppet jeg det. 

Så kom sommerferien, totalt 10 uker med hans og min ferie, hadde ikke ferie samtidig. Da høsten kom hadde det gått litt over, men det har likevel hengt litt i siste året. Men nå denne sommerferien, hvor vi ikke har sett hverandre på seks uker kjenner jeg at det faktisk har gått over. Treffer han til uka, og gleder meg, for tror faktisk alle forelskafølelser er over. Og det hadde gått mye raskere om vi ikke hadde jobbet sammen.

Så i og med du har bytta jobb tenker jeg dette vil gå over etter ikke alt for lang tid.... 

 

Anonymkode: f3505...45f

[Konemor--gjest]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, 

Jeg er i samme situasjon som deg, bortsett fra at ekteskapet mitt er dårligere. Etter femten års forhold med mannen min forelsket jeg meg i en annen. Konflikten i meg ble enorm. Den andre mannen hadde en hel del egenskaper jeg savnet i mannen min. Mer utfordrende type, full av liv og ideer, varme og humor. En fantastisk mann.

Man blir fort blind. Man er vant til et liv på det jevne, å bli tatt mer eller mindre for gitt, og så kommer det en og vekker til live følelser jeg knapt har kjent på siden jeg var tenåring. Så deilig å føle seg tiltrekkende, så deilig å kjenne sommerfugler i magen, å glede seg over hver eneste dag.

Jeg kunne ikke ha kontakt med ham lenger, så vi har sluttet å omgås. Jeg har ikke sett ham på over et halvt år. Likevel tenker jeg på ham mange, mange ganger om dagen. Følelsene for mannen min (som var rimelig borte fra før) er stadig fraværende, sikkert fordi den andre fortsatt er med meg i tankene. Jeg lengter etter at det skal gå over.

Det verste med dette synes jeg er at hele livet mitt som jeg har kjent det er endret. Jeg er likegyldig, klarer ikke å være motivert for framtiden i dette. Jeg eksisterer bare og ser ikke mening eller retning. 

Jeg vil bare si at jeg forstår hvordan du har det. Håper vi begge klarer å lande igjen

Anonymkode: acbe3...6f1

Takk for innlegg

Har du hatt noen som helst kontakt med han det siste halvåret eller har du kuttet han ut helt?

Har du fortalt alt til mannen din? Hvordan tok han det? Og har dere evt jobbet noe med ekteskapet deres for å få det bedre etter dette?

[Konemor--gjest]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble skikkelig forelska i en kollega selv om jeg har et godt ekteskap jeg ikke vil ut av i det hele tatt. I tillegg var denne kollegaen en fyr jeg aldri kunne hatt wt forhold til, til det er vi alt for ulike. Og samme hvor heftig forelskelsen er så kommer hverdagen i alle forhold. Og jeg vet at om jeg hadde valgt han og valgt bort familien ville jeg angret etter en stund.

Kollegaen ble nok enda mer forelska i meg, og vi sleit skikkelig i fjor vinter og vår (han er også gift og har barn). Han snakket om å gå fra alt og satse på oss. Jeg vurderte å si opp jobben, for jeg ville bort fra dette, men pga vanskeligheter med å få annen jobb her jeg bor droppet jeg det. 

Så kom sommerferien, totalt 10 uker med hans og min ferie, hadde ikke ferie samtidig. Da høsten kom hadde det gått litt over, men det har likevel hengt litt i siste året. Men nå denne sommerferien, hvor vi ikke har sett hverandre på seks uker kjenner jeg at det faktisk har gått over. Treffer han til uka, og gleder meg, for tror faktisk alle forelskafølelser er over. Og det hadde gått mye raskere om vi ikke hadde jobbet sammen.

Så i og med du har bytta jobb tenker jeg dette vil gå over etter ikke alt for lang tid.... 

 

Anonymkode: f3505...45f

Hei,

Så godt å høre at det ordnet seg.

Gjorde du noe spesiellt eller nok noen forhåndregler/spesielle tiltak for å jobbe med å glemme kollegaen din?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Konemor--gjest skrev:

Takk for innlegg

Har du hatt noen som helst kontakt med han det siste halvåret eller har du kuttet han ut helt?

Har du fortalt alt til mannen din? Hvordan tok han det? Og har dere evt jobbet noe med ekteskapet deres for å få det bedre etter dette?

Nei, ingen kontakt overhodet.

Jeg fortalte det ikke til mannen min. Han ble bedratt i forholdet han hadde før meg, og ville ikke taklet det på en konstruktiv måte. Jeg ville gjort vondt verre.

Vi går i parterapi. Det har hjulpet på kommunikasjonen, men ikke på følelsene mine. Det hjelper ikke hvor bra mannen min er, all den tid jeg stadig tenker på den andre.

Anonymkode: acbe3...6f1

[Konemor--gjest]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er noe med at du sier at mannen din er så snill osv. Jeg har også en snill kjæreste, men jeg snakker annerledes om det. Har inntrykk av at du med snill mener ganske så kjedelig. Synes du det, at han du er med kjeder deg? Eller er det det at du selv synes at du /det livet du lever er hyggelig, men ikke så givende? Hva savner du i livet som kom fram i det kysset med den utelivsglade kollegaen? 

Anonymkode: bc4e7...d85

Jeg og kolleagean min er veldig like, samme humor, har så mye vi kan prate sammen om, han er en livsnyter, som jeg også skulle ønske jeg var i større grad. Men det har jo ikke vært så lett iom at minstemann er 3 år, så småbarnsfasen er jo nesten akkurat over, hvis den er over.

Mannen jeg er gift med er ikke kjedelig, men mulig det har blitt et litt a4 liv etter 11 år og2 barn. Men vi har jo også snakket om at nå begynner livet når barna blir mer selvgående å vi kan gjøre mer ting sammen... også skjer denne forelskelsen i en annen mann plutselig...

 

[Konemor--gjest]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ingen kontakt overhodet.

Jeg fortalte det ikke til mannen min. Han ble bedratt i forholdet han hadde før meg, og ville ikke taklet det på en konstruktiv måte. Jeg ville gjort vondt verre.

Vi går i parterapi. Det har hjulpet på kommunikasjonen, men ikke på følelsene mine. Det hjelper ikke hvor bra mannen min er, all den tid jeg stadig tenker på den andre.

Anonymkode: acbe3...6f1

Var ekteskapet ditt dårlig når dette skjedde eller har det bare blitt dårligere etterpå?

[Liven_]

Hvis din kollega er en livsnyter, lei av familielivet og foretrekker øl fremfor kveld men SINE barn, tror du han blir mer begeistret til å ha stebarna å forholde seg til i tillegg?

Men hva sier han for noe ift deres "forhold"? "Lover" han deg noe, snakker om fremtid?

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Konemor--gjest skrev:

Var ekteskapet ditt dårlig når dette skjedde eller har det bare blitt dårligere etterpå?

Ekteskapet var dårlig fra før, og ble dårligere etterpå.

Anonymkode: acbe3...6f1

[Konemor--gjest]

1 time siden, Liven_ skrev:

Hvis din kollega er en livsnyter, lei av familielivet og foretrekker øl fremfor kveld men SINE barn, tror du han blir mer begeistret til å ha stebarna å forholde seg til i tillegg?

Men hva sier han for noe ift deres "forhold"? "Lover" han deg noe, snakker om fremtid?

Ja, han har nå gått fra sin familie.

Han sier det at han er mye ute og lite hjemme henger sammen med hans situasjon i hjemmet. Han har lovet meg å være mye hjemme og han sa faktisk vi trenger ikke å se så mye til mine barn når jeg tok opp det å ha barna 50/50 og hvordan det og den kabalen ville bli

[Konemor--gjest]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ekteskapet var dårlig fra før, og ble dårligere etterpå.

Anonymkode: acbe3...6f1

Ok, jeg hadde jo forsåvidt et bra ekteskap før, med noen "dagligdagse" problemer..

Men ikke sikkert det blir det samme etter dette hvis jeg står løpet ut og blir hos mannen min