Sitter dere hos barn over tre år til barnet sovner?

[AnonymBruker]

Har en trygg unge på 3, sitter med henne til hun sovner. Har venner som ikke gjør det, hver familie sin løsning.

Ungen er i barnehage hele dagen, til sammen har vi kun max 4-5 timer sammen i hverdagene (1-1,5 på morgen og 3-4 på ettermiddagen). Er det noe rart at barnet da vil ha selskap av mor eller far på sengekanten? Trenger ikke være pga utrygghet, bare ønske om å være litt med foreldre. Bruker fra ti minutter til opp lot en time på legging, bytter på det med far.

Kommer til å fase ut lenge før hun begynner på skolen da, men er ikke bekymret for å få en mamma/pappadalt, hun er veldig selvstendig -?også i følge barnehagen.

Jeg tror derfor at de som skriker opp om at man slik får barn som blir veldig avhengige av foreldre, man skaper et behov osv, ikke egentlig har så mye kompetanse eller innsikt. De klarer ikke se det fra barnets side og/eller de fokuserer ikke på gevinsten ved dette.

For det første: Det behøver ikke leggingen i seg selv som gjør et barn avhengig av foreldre el uselvstendig. Det er mest sannsynlig andre faktorer - eller en kombinasjon - av personlighet og opplevelse.

For det andre: Det er ikke noe galt i å være mamma/pappadalt for en 4-5 åring, om man ellers fikser barnehage.

For det tredje: I den alderen kan de ha livlig fantasi, dette vokser de fra seg, men å ikke få beskyttelse mot innbilte monstre kan skape mer utrygghet enn å ha mamma der. Det er bare en fase.

For det fjerde: Legging kan gi gevinst i form av at man får ved å tilbringe mer tid med barnet. 

Vil oppfordre flere til å ikke være så ivrige på at barna skal være store så tidlig. 

Anonymkode: f9b75...b61

[AnonymBruker]

På ‎05‎.‎08‎.‎2017 den 17.46, Rotemor skrev:

Du antyder at du er hos ditt barn når det skal sove fordi du elsker ditt barn..... Det er ingen motsetninger heer som tilsier at du elsker ditt barn mer enn andre fordi du tar de valgene du gjør.

Folk som aldri har utrygge barn ved leggetid har kanskje lagt et mer solid grunnlag for deres vekst og trygghet? Den påstanden er det mer hold i ihvertfall.

Eller de har praktisert beinhard leggetrening ala disse oppdragende britiske nanny`ene som er å se på tv.

Hvordan legger man egentlig et "solid grunnlag for vekst og trygghet" utover å alltid være der for barnet sitt når h*n trenger deg? Jeg har aldri latt min unge gråte alene eller sove alene hvis han er redd og lei seg. Jeg er langt mer skeptisk når jeg ser barn som vegrer seg for å vise sine sårbarheter til foreldrene. Disse "trygge" barna, hva vet du om hva de har inni seg?

Blir disse alltid så trygge barna aldri påvirket av ting de ser på tv eller hører på nyhetene? Har ikke de en periode hvor de grubler på døden? Reagerer de ikke med å trenge nærhet etter dødsfall i familien, samlivsbrudd, søskenkrangel?

Har ikke særlig tro på at barn som tilsynelatende alltid er trygge har mindre behov for nærhet. De har kanskje heller lært at de ikke bør vise det, særlig ikke ved leggetid når mamma og pappa endelig skal ha sin "egentid".

Anonymkode: 14e90...a6a

[AnonymBruker]

På ‎03‎.‎08‎.‎2017 den 23.52, AnonymBruker skrev:

Man får som regel de barna man vil ha.

Anonymkode: 950fc...54f

Spot on. Derfor kan HI trygt ligge hos barnet til det sovner. Og hun vil få en trygg unge som vet at mamma alltid er der for han eller henne. Jeg tror nærhet skaper trygge, varme unger jeg. Og det er jo det man vil ha. Trygge, empatiske unger;)

Anonymkode: 14e90...a6a

[Rotemor]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller de har praktisert beinhard leggetrening ala disse oppdragende britiske nanny`ene som er å se på tv.

Hvordan legger man egentlig et "solid grunnlag for vekst og trygghet" utover å alltid være der for barnet sitt når h*n trenger deg? Jeg har aldri latt min unge gråte alene eller sove alene hvis han er redd og lei seg. Jeg er langt mer skeptisk når jeg ser barn som vegrer seg for å vise sine sårbarheter til foreldrene. Disse "trygge" barna, hva vet du om hva de har inni seg?

Blir disse alltid så trygge barna aldri påvirket av ting de ser på tv eller hører på nyhetene? Har ikke de en periode hvor de grubler på døden? Reagerer de ikke med å trenge nærhet etter dødsfall i familien, samlivsbrudd, søskenkrangel?

Har ikke særlig tro på at barn som tilsynelatende alltid er trygge har mindre behov for nærhet. De har kanskje heller lært at de ikke bør vise det, særlig ikke ved leggetid når mamma og pappa endelig skal ha sin "egentid".

Anonymkode: 14e90...a6a

Innlegget mitt var svar på tiltale fordi det ble antydet at man elsker barnet sitt høyere når man satt hos det. Jeg skriver ganske tydelig at det motsatte var en vel så god påstand; ikke min personliige mening. Du får lese deg opp på mine innlegg FØR du stille meg til ansvar.

[Villa2000]

Har ikke sittet hos jentungen siden hun var rundt året vel. Legger henne, snakker litt om hva som skal skje neste dag, synger god natt sang, sier god natt og går. Stort sett så sover hun innen 5 minutt. Dersom vi drøyer leggingen noe mer så ender det som regel opp med at hun blir overtrett og da sliter med å sove. Samme resultat får vi dersom vi sitter med henne en stund på rommet. Da blir hun urolig og rastløs.

Men hver får gjøre som man synes passer best til sitt barn. Jeg tror ikke noen er mer eller mindre glad i sine barn om dem sitter med dem i 4 timer hver kveld eller om dem sier god natt og går ut igjen. Det beste er vel uansett å tilpasse dette til barnets behov. Dersom jentungen hadde ønsket at jeg skulle sitte med henne så hadde jeg selvfølgelig gjort det!
Før denne perioden så sleit vi noe veldig med å å få henne til å sove. Vi prøvde alt! Fra skrikekurer til å sitte og holde henne i handa og synge. Ingenting hjalp. Det som fungerte dårligst for vår del var skrikekuren. 

Herregud for en lidelse! Både jeg og kona brukte en hel kveld på å høre på hyling mens vi gikk inn og la henne ned og så gikk ut igjen. Helt nytteløst.

Til slutt så kastet ihvertfall jeg inn håndkleet! Sa til kona at dette orker jeg ikke å høre på. Jeg tok med meg en bok og satt meg inne hos jentungen. Sa til henne at nå skal hun sove men at pappa skulle være her å passe på henne så lenge hun ville. Jeg lekte ikke med henne eller på noen måte kommuniserte med henne annet enn små beskjeder som "Sove nå lille venn" og "Pappa passer på lille venn". 

Sikkert ikke den mest effektive måten å gjøre det på, men jeg følte meg ihvertfall mye bedre. 

I de neste 3 ukene så byttet jeg og kona på å sitte hos henne og plutselig så trengte hun det ikke lenger. 
Jeg hadde nesten satt meg ned med boken min da jeg skulle hente et glass vann etter ca 10 min. Da la jeg plutselig merke til at hun sov som en stein:) Samme skjedde neste kveld også og da vi kuttet ut å sitte med henne så gjorde det ingenting. 

Er selvfølgelig litt usikkert på om jeg ville sittet med henne 4 timer hver kveld i årevis, men vi antok at hun ikke hylte og grått for å være vanskelig. Mest sannsynlig så ønsket hun bare kontakt.

I min familie så er det veldig populært å være knalltøff og la kidsa hyle til dem sprekker og gir opp. Vel. Dem om det. Jeg er nok litt mykere i kantene

Tror ikke TS skal bry seg for mye om å sitte med sengekanten dersom barnet trenger deg. Ihvertfall ikke dersom du synes selv et er helt greit.

[Minlillelykke]

Vår er to, men vi sitter hos han og kommer til å gjøre det til han ikke ønsker det. Han har allerede begynt så smått å fase det ut ved å be oss går ut av rommet. Han er ellers en trygg og selvstendig toåring.

[Minlillelykke]

På 3.8.2017 den 23.35, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man gjøre det? Man må jo lære barnet til å være selvstendig og ingen mammadalt.

Vi hadde sengen til ungen på soverommet vårt til han ble 1år. Så fikk han eget rom. Da legger vi. Leser en bok og sier god natt. Kommer det noe surving etter det ber vi han bestemt om å legge seg til å sove.

Men det er veldig sjeldent. 

Nå er han 7år. 

Jeg tror ikke det har noe positivt for seg å dille for mye med barnet.

Anonymkode: efcca...3bc

Man gjør det fordi barnet ikke føler seg trygt? Vår har ihvertfall mange rare fantasier om dagen og er særlig redd edderkopper og fluer. Hvis vi ikke ligger med han sovner han ikke før langt på natt. For min del er det viktig å bygge trygghet rundt barnet. Jeg ønsker at barnet vårt skal være trygg i egen seng og eget rom. Og vi ser at det blir bedre for hver dag som går.