Sitter dere hos barn over tre år til barnet sovner?

[Semydfe]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjorde det med min bror til han var 6 år ca. Han har alltid hatt ekstra behov for trygghet ettersom vi hadde voldelig mor og en far som ikke var noe særlig til stedet. Var bedre for han at jeg stilte opp ekstra og gjorde sånne ting, tok også all tannpuss og bad før leggetid. Ellers kunne det ende med at moren vår fikk sinneanfall av noe rart lillebror gjorde.

Han fikk flyttet til et annet hjem innenfor familien og hender jeg har han med meg på hytteturer. Han er 12 år nå og i blant stryker jeg han på ryggen så han slapper bedre av. 

Ser ikke noe grunn til å gjøre annerledes med egne barn. Fikk ikke noe lignende selv og skjønner at det kan være veldig trygghetsskapene. Hvorfor skal man slutte med det i 3 årsalderen hvis man ser at barnet har bruk for det lengre. 

Anonymkode: 4c548...562

Så heldig han er som har deg som storesøster!

[AnonymBruker]

Har kun gjort det hvis det har skjedd noe spesielt, f.eks da bestemora døde. Ellers har de vært som faren sin og sovnet i det hodet traff puta.

Anonymkode: 0e3b5...4c8

[AnonymBruker]

Jeg ligger hos seksåringen. Hun har innsovningsvansker (følger ofte adhd), samt er svært utrygg og redd for å bli forlatt (fordi faren har truet med å dra fra henne, de treffes ikke mer).

Vi jobber med saken, og bruker belønningsskjema. Fire ruter på et ark, når det er klistremerke i alle rutene, får hun en premie. Hun får også masse ros når hun sovner alene. Det er foreløpig svært skjelden hun greier det, hun kan klare to dager på rad og så går det 3-4 dager til neste gang. Hun sier fra ved tannpuss om hun vil ligge alene (fokus på målet). Finner hun ut i løpet av kvelden at hun trenger meg der likevel, så kommer jeg. 

Det går sakte, men sikkert framover. 

Anonymkode: cefbe...244

[AnonymBruker]

Hadde en periode fireåringen ville at vi skulle sitte med henne til hun sovnet, da gjorde vi det. Må fortsatt være i samme etasje til hun sovner, så da gjør vi det. Det er snakk om trygghet for henne og da sovner hun også mye fortere enn om hun ble tvunget til å ligge alene.

Anonymkode: 62910...be6

[Vera Vinge]

Jeg har barn som har ønsket dette i perioder, og vi har gjort det en del også, men alltid med mål for øyet at vi skulle trekke oss ut av rommet på sikt. Eldstegutten begynte å ville ha oss oppi senga like før han ble storebror som 2-åring, og siden vi da visste at det snart ville bli store omveltninger for ham, hadde vi ikke hjerte til å la være. Men så kom det til et punkt hvor jeg gjerne ville ha fleksibiliten til å legge begge barna alene uten at babyen var i bæresele, og da var vel eldste nærmere 3, tenker jeg. Men da kunne han lettere forklares at jeg også måtte legge lillebror i et annet rom samtidig. Og det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd, fra en dag til en annen. 

Nå sover de på samme rom, og lillebror i underkøya vil helst at jeg ligger sammen med ham, og noen ganger gjør jeg det et par min og så setter jeg meg i gangen utenfor. Han har også hatt mye nattevåkning med stort næringsbehov, så der har jeg tenkt at det har vært viktig at han har øvd seg på å sovne uten en voksen ved siden av seg, sånn at han kanskje kan sovne igjen i egen seng om han har småoppvåkninger om natta (og ikke tenker at han må ha mamma eller pappa der for å sove videre).

Jeg ser ikke i utgangspunktet problemet med den ene eller den andre måten, spørsmålet er jo bare om det funker for familien.

[AnonymBruker]

hadde et barn med veldig sterk behov for oss fra 1år oppover og da var vi nødt til å være hos han til han sov.  Han hadde veldig stor frykt at vi skulle forsvinner og det ofte endte opp at vi sov selv  Tok sengetid i skift da.  Men nå er han verdens mest selvstendig gutt, mye mer en våres andre 2 barn. Jeg mener det er fordi vi trøst han gjennom barndommen og gjøre alt vi kunne for at han skulle føler seg trygg.  

Anonymkode: 24ec4...a63

[AnonymBruker]

Har gjort det delvis, trygghet er viktig og jeg elsker mitt barn.

Anonymkode: 21699...111

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hadde et barn med veldig sterk behov for oss fra 1år oppover og da var vi nødt til å være hos han til han sov.  Han hadde veldig stor frykt at vi skulle forsvinner og det ofte endte opp at vi sov selv  Tok sengetid i skift da.  Men nå er han verdens mest selvstendig gutt, mye mer en våres andre 2 barn. Jeg mener det er fordi vi trøst han gjennom barndommen og gjøre alt vi kunne for at han skulle føler seg trygg.  

Anonymkode: 24ec4...a63

Slik det skal gjøres, tommel opp for dere

Anonymkode: 21699...111

[AnonymBruker]

På 3.8.2017 den 23.52, AnonymBruker skrev:

Man får som regel de barna man vil ha.

Anonymkode: 950fc...54f

 

På 3.8.2017 den 23.56, AnonymBruker skrev:

Det er du selv som skaper dette behovet.

Anonymkode: 950fc...54f

Helt uenig i dette. Har to barn med vidt forskjellige personligheter. Den ene trenger oss hele tiden. Trenger nte bekreftelse, trøst, trygghet, ro osv. Har vært slik hele veien. Den andre er mye mer avslappet og sover gjerne alene. Trenger ikke oss foreldre hele tiden og trenger sjelden trøst og nærhet. 

Anonymkode: 46896...fe0

[Rotemor]

Jeg har fire barn og det har aldri ramlet meg inn å måtte være der inne og se på at de sovner.

Jeg tror det virker totalt mot sin hensikt, også. Dersom målet er trygge barn så blir de jo ikke trygge ved at en forelder sitter på sengekanten. Da signaliserer man jo at det er en viss fare forbundet med å være alene/sovne alene - og det er jo bare tull.

Men, for all del, noen barn er utrygge av natur og har andre behov enn mine hadde.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Helt uenig i dette. Har to barn med vidt forskjellige personligheter. Den ene trenger oss hele tiden. Trenger nte bekreftelse, trøst, trygghet, ro osv. Har vært slik hele veien. Den andre er mye mer avslappet og sover gjerne alene. Trenger ikke oss foreldre hele tiden og trenger sjelden trøst og nærhet. 

Anonymkode: 46896...fe0

Jeg som er TS. Enig med deg. Har tre. 

Det er kun vår  yngste som har hatt dette behovet og har blitt behandlet likt med de to andre. 

Anonymkode: fe2f8...e07

[Rotemor]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har gjort det delvis, trygghet er viktig og jeg elsker mitt barn.

Anonymkode: 21699...111

Du har ikke oppskriften på trygge barn ved å sitte hos de når de sover. Jeg sier ikke at det er veldig galt, men mer rett er det ihvertfall ikke.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rotemor skrev:

Du har ikke oppskriften på trygge barn ved å sitte hos de når de sover. Jeg sier ikke at det er veldig galt, men mer rett er det ihvertfall ikke.

Det finnes ingen oppskrift, men jeg lar ikke utrygge barn være alene uansett om det er dag eller natt;)

Anonymkode: 21699...111

[Rotemor]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det finnes ingen oppskrift, men jeg lar ikke utrygge barn være alene uansett om det er dag eller natt;)

Anonymkode: 21699...111

Du antyder at du er hos ditt barn når det skal sove fordi du elsker ditt barn..... Det er ingen motsetninger heer som tilsier at du elsker ditt barn mer enn andre fordi du tar de valgene du gjør.

Folk som aldri har utrygge barn ved leggetid har kanskje lagt et mer solid grunnlag for deres vekst og trygghet? Den påstanden er det mer hold i ihvertfall.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rotemor skrev:

Du antyder at du er hos ditt barn når det skal sove fordi du elsker ditt barn..... Det er ingen motsetninger heer som tilsier at du elsker ditt barn mer enn andre fordi du tar de valgene du gjør.

Folk som aldri har utrygge barn ved leggetid har kanskje lagt et mer solid grunnlag for deres vekst og trygghet? Den påstanden er det mer hold i ihvertfall.

Det trenger ikke å ha en sammenheng at foreldre ikke har lagt grunnlag for trygghet vedr nattesøvn, husker da jeg var liten og hadde en periode der jeg var mørkeredd og trengte litt ekstra, var ikke noe å si på omsorg ellers. Enkelte har også livlig fantasi(det kan bo et troll under sengen ) de er så ulike, og vi får reagere deretter, eneste fasiten er vel nettopp trygghet.

Anonymkode: 21699...111

[AnonymBruker]

Vi er inne hos vår treåring til han sovner. Han har voksenseng, så den som legger ligger ved siden av ham, leser og synger nattasang. Før var det frustrerende da han kunne bruke veldig lang tid på å sovne. Nå har vi kuttet dupp på dag og han sovner veldig fort, så da er det bare koselig.

Anonymkode: 53918...0af

[Rotemor]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det trenger ikke å ha en sammenheng at foreldre ikke har lagt grunnlag for trygghet vedr nattesøvn, husker da jeg var liten og hadde en periode der jeg var mørkeredd og trengte litt ekstra, var ikke noe å si på omsorg ellers. Enkelte har også livlig fantasi(det kan bo et troll under sengen ) de er så ulike, og vi får reagere deretter, eneste fasiten er vel nettopp trygghet.

Anonymkode: 21699...111

Jeg påstår ikke at det er en sammenheng.

Endret 5. august 2017 av Rotemor

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig redd sønn med en veldig stor fantasi. Når han var liten så var nesten alt skummelt. Jeg sørget for at senga hans og rommet hans var et trygt sted. Vi lå og koste i senga hans før sengetid, leste og sang sammen. Jeg tror det hjalp for han har aldri vært redd for å legge seg/sove, jeg har aldri sittet inne hos han til han sovnet. Nå er han 12 og er fortsatt mer redd enn 12 åringer flest, men det går helt fint. 

Sier ikke det er oppskriften altså, men det funket her. 

Anonymkode: 53067...5f4

[Blod]

Det er jo ikke noen fasit på hva som er det beste for alle barn. Man må gjøre det som er best for hvert enkelt barn.

[AnonymBruker]

Det har jeg gjort med min sønn, vet ikke hvor lenge jeg holdt på med det, men fem/seks års alderen tenker jeg. Jeg leste for ham, sang og koste. Han har alltid sovnet fort, men det endte ofte med at jeg sovnet selv - ikke så praktisk, men veldig deilig:-D

Det fikk en naturlig avslutning da han begynte å ville lese selv om kvelden i løpet av første klasse. I dag er han ni, og det hender fortsatt at han vil at jeg skal ligge litt under dyna med ham mens han leser på senga, for eksempel at jeg kiler ham litt på armen eller ryggen mens han koser seg med boka si.

Han er ikke utrygg når han sover alene eller legger seg alene, han liker å sove borte hos besteforeldre og venner og er generelt veldig selvstendig. ELSKER at jeg har en sånn kosete unge selv om jeg regner med at det forsvinner mer og mer i løpet av nærmeste fremtid.

Dersom du synes det er mest behagelig å ligge hos barnet ditt til han sover så ikke lag et problem ut av det. Kos deg med ungen din så lenge du kan, plutselig er de blitt for store og vil knapt ha en klem i forbifarten.

Anonymkode: 14e90...a6a