Har møtt veggen kraftig. Ufør neste? Er det noe håp?

[Gjest NotNaomi]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Men jeg har ikke hørt noe annet enn at jeg ikke må gi opp. Jeg har vært i en kamp med utdanningsystemet og arbeidslivet siden jeg var 15 år gammel. Hvor lenge skal man pine seg selv i den evige vonde sirkelen.. Jeg har allerede blitt utslitt og alvorlig syk av dette flere ganger. 

 

 

Anonymkode: 5c85a...ef1

Jeg skjønner. Jeg gjør det. Men fordi jeg måtte legge inn årene selv,Så svarer jeg derav. Ønsker deg lykke til uansett hva som skjer. Unnskyld hvis jeg ikke viste nok forståelse. Ønsker deg bare et godt liv :-)

[Perelandra]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Arbeid gir helse(såfremt det er jobbmatch) og med høyt studielån og utfordringer både på det ene og det andre planet så vil hun med stor sannsynlighet få det enda verre som ufør. Hvorfor et så krasst spørsmål om min "bastanthet"? 

Anonymkode: 57651...53b

Blir du varig ufør kan du få slettet studiegjeld: Lånekassen 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bygger det på infoen hun oppgir i innlegget omkring hennes funksjonsnivå. For å få en uføregrad må man være ufør opp i mot et hvert yrke. Hun har ADHD, angst og depresjon og har både ordnet seg jobber og fungert i de, men ikke fått fast. Selv om hun er distré innenfor nåværende jobb så vil ikke det bety at hun ikke fungerer i noe annet som fks er mer rutinepreget og repetererende arbeid. For å få en uføregrad skal funksjonsnivået være LAVT, og så lavt er ikke hennes funksjonsnivå utifra det hun beskriver. Jeg skriver ikke dette for å være slem, men både fordi jeg kjenner lovverket og betydningen av det, men også det at jeg unner INGEN å bli ufør. Arbeid gir helse(såfremt det er jobbmatch) og med høyt studielån og utfordringer både på det ene og det andre planet så vil hun med stor sannsynlighet få det enda verre som ufør. Hvorfor et så krasst spørsmål om min "bastanthet"? 

Anonymkode: 57651...53b

På grunnlag av dette kan du iallefall ikke si at "du får ikke uføretrygd, det kan jeg si med en gang"

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Har ei venninne med ADHD og hun fikk nylig innvilget ung ufør, og hun har tilogmed fullført høyere utdanning da hennes foreldre hjalp henne mye.

 

Anonymkode: 5c85a...ef1

Ja, kjenner også til lignende tilfeller.

Anonymkode: 945bf...126

[AnonymBruker]

For det første er det ingen god ide å sammenligne seg med andre. At noen har en diagnose og får ufør er det ikke en automatikk at andre med lignende eller samme diagnose får det. 

Jeg tror du kan glemme uføre nå. Du må ha både NAV og lege med på å søke. Kommer ikke langt av å stå alene. I verste fall får man avslag, og må få sosialpenger. Trodde man ufør var kjipt er hvert fall sosialpenger kjipt.

Begynn å tenk på deg selv. Og tenk en helhet der du tar utgangspunkt i realistiske mål innenfor dine begrensninger. Det er ikke sikkert du trenger å studere, og studere. Det kan hende du kan finne noe du liker uten masse utdannelse. NAV er veldig til å pushe folk ut i jobb, og noen ganger funker det dårlig. Som flere har nevnt virket ikke studievalget ikke var riktig med tanke på helsen din. Men nå er det gjort, og du kan ikke gjøre så mye med det. Når du har funnet noe du kan trives med må du snakke med NAV. Få de til å hjelpe deg igjen. Og du må snakke med legen din. Tar ikke legen deg på alvor så bytt lege. Er man kronisk syk er det så viktig å ha en lege du kan snakke med. 

Det er ikke rart du føler ting er dritt. Du må finne mål og mening som passer deg. Og det må være nøye planlagt. Hvert fall store mål som feks flere år med studie. Du må tenke at du skal gjennomføre også. Ikke bare gå ut i et yrke du kan like. 

Når du mestrer ting igjen vil ting bli lysere også. Så trenger du selvfølgelig back up av kjæreste/venner, NAV og legen din. 

Anonymkode: a21df...98d

[Muscae]

Innlegget ditt lyser av depresjon. Tanker om at du ikke strekker til, ikke klarer noe og at du sikkert ikke får det til uansett osv. Jeg vil anbefale deg å skrive ned og sette ord på akkurat hva du sliter med. Du sliter med tungsinn, negative tanker, konsentrasjonsvansker, problemer med hukommelse... Om du sliter med søvn så få det ned - problemer med å sovne, hyppige oppvåkninger, mareritt osv. Du kaller deg selv distre, og det blir en bagatellisering av problemene dine, fordi det er faktiske psykiske og kognitive vansker du sliter med, og det er dette du må få legen til å forstå. Om du selv ikke klarer å legge frem symptomene dine på en skikkelig måte er det vanskelig for fastlegen å ta deg seriøst, om du selv sier du er distre og glemsom. Alle andre ting du plages med skal du skrive ned på arket og gjerne noe om hvordan det hemmer deg i din hverdag, og hvorfor det blir vanskelig å gjennomføre det du ønsker eller burde gjøre. 

Skift lege. Hør litt rundt deg om noen er fornøyde med en annen lege, eller sjekk på nettet om legen har fått gode tilbakemeldinger. Det virker som din lege har en oppfatning om at det er bare å ta seg sammen, skjerpe seg og så ordner alt seg. Du må få en lege som er på laget ditt, og som kan hjelpe deg å søke om økonomisk stønad mens du kommer deg på beina igjen. Du trenger henvisning til psykolog, og det er mulig du trenger medisinering for ADHD og/eller depresjon. Først og fremst må en ta sikte på å behandle sykdom, men på sikt kan du og psykologen jobbe med å finne dine positive egenskaper, som kan gjøre det enklere å finne et yrke du kan trives i og mestre godt. 

Har du mulighet til å ta opp igjen det siste året på universitetet senere? Du vil stille mye sterkere i arbeidslivet om du i det minste kan vise til at du har fullført sykepleien, uavhengig om du vil jobbe med noe annet. Da kan du si "jeg er utdannet sykepleier, men jeg ønsker å jobbe innen..." Akkurat nå er du litt på felgen og det vil ikke lønne seg å fortsette med studiet om det kjører deg helt ned i grøfta, men om du klarer det senere vil det absolutt lønne seg. Kanskje kan du få støtte fra nav mens du fullfører, om det kan bidra til at du kommer i arbeid. 

Uansett er det nå opp til deg å klare å skaffe deg hjelp, og da må du ikke bortforklare og bagatellisere, men være tydelig på at "jeg sliter med depresjon, konsentrasjonsvansker, etc etc. og jeg klarer ikke å jobbe eller fullføre utdannelsen min nå, jeg trenger hjelp"

Konsentrasjonsvansker og hukommelseproblemer er forresten veldig vanlig hos deprimerte, så om du får behandling for depresjon kan det være at du opplever at dette blir bedre også, på tross av ADHD-diagnose. Ikke at du blir frisk av ADHD, men at problemene dine knyttet til dette kan bedre seg, og at ting blir littegranne minde vanskelig.

Lykke til, og god bedring!

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har klart å skaffe meg jobb på egenhånd for 1,5 år siden, men det er bare som tilkalling. Har jobbet 90% i 1,5 år, men jeg får ikke fast helge-stilling heller. Fikk vite av ei på jobb at sjefen hadde sagt at jeg bare kom til å være vikar, fordi jeg var for distre, og at jeg glemte rutiner og annet for ofte, noe som førte til at jobben ikke ble utført perfekt. Ble kjempe lei meg når jeg fikk høre om dette, da jeg virkelig trodde jeg gjorde en god jobb da jeg virkelig har gitt alt for denne jobben. Jeg har jobbet natt, helg, og dag i alle helligdager, men jobben jeg gjør er vel ikke bra nok utført tydeligvis. Føler det er flere på jobb som er noe distrée, men de klarer seg bedre.. Er redd for at det er noe galt med meg da jeg på mange måter ikke får til det alle andre rundt meg får til...

Anonymkode: 5c85a...ef1

Snakket du med sjefen om dette?

Arbeidslivet er tidvis hardt for alle. Du er heller ikke den første som har fått sparken mer enn en gang. Jeg er blitt sparket selv, og det var ikke moro. Jeg fikk også da tilbakemelding på at jeg ikke gle inn så godt sosialt og ikke tok initiativ til å prate med kolleger. Der og da syntes jeg det var urettferdig og slemt, men nå som jeg er blitt litt eldre (like gammel som deg) ser jeg jo at dette krever mye innsats fra egen side og at hvor enn mye jeg misliker alt dette sosiale rundt jobb, så har det noe å si. 

Noe av det viktigste man lærer i arbeidslivet er konfrontasjoner. Jeg er konfliktsky og hater det. Men det er en treningssak. Gjør du det, ikke blir alt verre. Du går videre uten å forbedre deg, du koker opp diverse scenario i hodet og du trykker deg selv lenger ned. Jeg har lært meg å ta kontakt med intervjueren etter et jobbintervju der jeg ikke gikk videre, og spørre hva jeg kunne gjort annerledes. Jeg ber sjefen om en prat når jeg ikke er fornøyd med noe på jobben. Jeg forbereder meg, og skriver ned.

For at et vikariat skal bli en fast stilling handler det både om utført arbeid og hva slags plass man får i bedriften. Det sitter lenger inne å sparke en som sjefen kjenner, og har et godt forhold til. Har du forsøkt å etablere en relasjon? Har du snakket om noen av tingene du sliter med? Har du sagt at du gjerne vil forbedre deg, og bedt om konstruktive tips?

Anonymkode: fac81...d10

[AnonymBruker]

10 timer siden, Litago003 skrev:

Du får lønn utifra hvor mye ansiennitet du har. Ikke faglønn, men høyere enn startlønn som ufaglært. Kanskje du får litt ekstra siden du har studert sykepleie?  Studenter på 2 året får samme lønn som helsefagarbeidere).

Nei, det får jeg ikke siden jeg mangler en eksamen.

Anonymkode: 5c85a...ef1

[AnonymBruker]

Ts her. 

Ja, jeg er deprimert og jeg sliter med konsentrasjonen. 

Aner ikke hvor jeg skal begynne, hvem jeg skal ta kontakt med, og om jeg skal fortsette å bli utnyttet av jobben. Eneste grunnen til at jeg sa ja til jobben, var fordi jeg fikk vite at det var enkelt å få fast der.. Men det var det ikke for meg gitt.. 

 

Anonymkode: 5c85a...ef1

[AnonymBruker]

Ts her. Har vurdert å spørre om å snakke med arbeidsgiver, da jeg ønsker tilbakemelding på hvorfor jeg ikke får fast. Jeg synes det er dumt at jeg får høre det fra andre. Og hvorfor fortsetter de å ringe meg om de ikke er fornøyd med meg? 

Jeg lurer også på om jeg kan få fast ansettelse om jeg fortsetter å jobber, da hvis jeg jobber i 2 år så kan jeg koble inn fagforbundet å spørre. 

Anonymkode: 5c85a...ef1

[Knirke]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg trodde jeg behersket å jobbe med mennesker. Og fordi jeg ønsket å gjøre et arbeid med mening.

Anonymkode: 5c85a...ef1

Det er du selv som gir arbeidet mening, du trenger ikke å være en slave for andre menneskers behov. Sykepleien er et utakknemlig yrke på alle måter (spesielt om man skal tro KvinneGuiden)

Finn deg et yrke der du passer inn isteden, der du kan utvikle deg selv på egne premisser. "Å jobbe med mennesker" er en klisjé.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Ja, jeg er deprimert og jeg sliter med konsentrasjonen. 

Aner ikke hvor jeg skal begynne, hvem jeg skal ta kontakt med, og om jeg skal fortsette å bli utnyttet av jobben. Eneste grunnen til at jeg sa ja til jobben, var fordi jeg fikk vite at det var enkelt å få fast der.. Men det var det ikke for meg gitt.. 

 

Anonymkode: 5c85a...ef1

Kan være mange ting som gjør at du ikke får fast jobb før andre. Kanskje du er mye "syk". For meg virker det ikke ut som arbeidsmoralen din er tilstede heller. Dette merker folk godt. Jeg er selv alvorlig syk, men det er ingen som vet dette på min arbeidsplass. Hvor mange som går rundt å syter fordi de har ADHD er ikke få idagens samfunn, så er dette noe du går rundt og forteller folk. Hysj. 

Hatt depresjoner i tider i livet har vel alle hatt. Vilje er ordet endel i dette samfunnet skulle tatt til seg.

Anonymkode: b884c...b8d

[AnonymBruker]

Ts du sier at du gir fort opp, og ut i fra innleggene tror jeg at dette er noe du må jobbe med. Jeg tror også at du ikke har funnet et yrke som passer for deg. Hva ønsker du å jobbe med? Hva tror du at du KAN jobbe med? Tror du at du vil klare høyere utdanning? Kanskje fagbrev er noe for deg?

Går du på medisiner?

 

Ufør i ditt tilfellet vil jeg si er uaktuelt.

Anonymkode: 03387...cc1