Har møtt veggen kraftig. Ufør neste? Er det noe håp?

[AnonymBruker]

Har på en måte møtt veggen igjen nå. Jeg er 27 år, kvinne og jeg studerer, men jeg kommer ingen vei i livet..Føler ikke glede lengre, og har nærmest blitt likegyldig når det kommer til avgjørelser og penger.  Har allerede 680.000 kr i lån fra Lånekassen, og jeg har ikke en eneste grad.. Har vært kjempe flink til å spare penger i hele år, men pengene forsvinner da bilen gikk i stykker, og andre uforutsette regninger kommer. Er inne i depresjonen igjen, og jeg er redd for å bli værende for lenge. Har samboer, og han betyr veldig mye for meg men skal innrømme han er et rothue akkurat som meg, men jeg elsker han over alt på jord. Uten han og katten hadde jeg ikke vært her.

Jeg har diagnosen ADHD, angst og har en traumatisk barndom bak meg. Har vært i en skadelig relasjon med et familiemedlem som har utsatt familien for psykisk og fysisk vold i mange år, enda sliter jeg pga dette. Har ofte mareritt og angsten er alltid der.

Etter mange år i behandling klarer jeg endelig å være i et forhold, og fungere i hverdagen. Har aldri hatt fast jobb, da jeg ikke er god nok til noen jobb for å få det dessverre. Har jobbet i butikk, klesbutikk, sykehjem, lager, og i psykiatrien men dessverre klarte jeg ikke å få noen fast jobb der heller. Har fått sparken fra to jobber tidligere, da jeg ikke passet inn sosialt, og fordi jeg var for glemsk og distre. 

Gikk på en smell for noen år siden da jeg studerte høyere utdanning, men sluttet pga mistrivsel og feil linje. Møtte veggen igjen og havnet på Nav. Fikk AAP i 2 år, før jeg bestemte meg for å studere sykepleien, noe jeg var veldig usikker på om jeg ville klare, men NAV hadde trua på meg så jeg kjørte på. Har klart to år på Universitetet, men jeg er allerede utslitt. Har klart å stryke 3 ganger på en eksamen, og nå risikerer jeg å bli kastet ut av Universitetet. Har søkt om en sjanse til, men ser egentlig ikke vitsen da jeg klarer å stryke uansett.

Har klart å skaffe meg jobb på egenhånd for 1,5 år siden, men det er bare som tilkalling. Har jobbet 90% i 1,5 år, men jeg får ikke fast helge-stilling heller. Fikk vite av ei på jobb at sjefen hadde sagt at jeg bare kom til å være vikar, fordi jeg var for distre, og at jeg glemte rutiner og annet for ofte, noe som førte til at jobben ikke ble utført perfekt. Ble kjempe lei meg når jeg fikk høre om dette, da jeg virkelig trodde jeg gjorde en god jobb da jeg virkelig har gitt alt for denne jobben. Jeg har jobbet natt, helg, og dag i alle helligdager, men jobben jeg gjør er vel ikke bra nok utført tydeligvis. Føler det er flere på jobb som er noe distrée, men de klarer seg bedre.. Er redd for at det er noe galt med meg da jeg på mange måter ikke får til det alle andre rundt meg får til...

Nå får jeg assistentlønn på 150 kr timen, noe som er veldig lite. Har heller ikke krav på mer, da jeg ikke har fullført lærling-tid eller høyere utdanning. Har heller ikke fast stilling, så kjøp av bolig, eller ny bil har jeg heller ikke. Ja, det er ikke mye lys i tunnelen og framtiden ser ikke lys ut. Ofte er jeg uten jobb i flere uker, da det ikke er behov for meg. Er derfor i en utrygg økonomisk tilværelse, og det er mange bekymringer som følger med. 

Har sett at jeg har prøvd i mange år, men jeg går på smell på smell, og jeg er sliten og lei av å bli syk i lengre perioder pga svak psyke. Jeg tåler motgang dårlig, og jeg er på mange måter utslitt av prøve. Dro til legen å fortalte alt, og legen mente jeg burde prøve enda mer.. Men jeg har jo ikke gjort noe annet enn å prøve fram til nå, men det går jo ikke. Legen sier at jeg bare må klare eksamen, og at jeg kommer garantert til å få jobb når jeg er utdannet, men jeg klarer verken eksamen, og jeg har aldri hatt fast jobb før, så hvorfor skal noen ansatte meg nå?

Er lei og sliten, alt jeg drømmer om er fast jobb, fast inntekt, å fullføre utdanning, men dette kommer ikke til å skje. Ønsker uføretrygd, men jeg er vel for oppegående for det også? På mange måter faller jeg mellom to stoler, da jeg ser så frisk ut, men ingen vet hvordan jeg har det på innsiden. Hver dag er en kamp, og jeg er dritt lei. Ønsker å dra på NAV å søke etter hjelp på nytt, da jeg ønsker hjelp til enten å få fast arbeid, eller å bli uføretrygdet. 

Noen som kan hjelpe meg, og er det noen som har vært det jeg er?

 

 

Anonymkode: 5c85a...ef1

[AnonymBruker]

Ts her. 

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget mitt, men jeg håper noen orker å lese alt. 

 

Anonymkode: 5c85a...ef1

[AnonymBruker]

Du kan ikke bare dra til NAV og siat du vil bli ufør. Det er en prosess som tar flere år og som starter med helsevesenet. Du må dra til fastlegen din og legge en plan med han/henne for et behandlingsopplegg med mål om å få deg ut i arbeid. Det kan inkludere flere år med terapi, utredninger gjort av sykehus og/eller spesialister og fysisk behandling som fysioterapi, trening, kostholdsveiledning, søvnterapi og så videre. Dersom ingenting av dette hjelper, kan det være aktuelt å søke uføretrygd. Dersom du får innvilget AAP, må fastlegen din sende statusrapporter ang helsen din til NAV med jevne mellomrom, og her vil legen eventuelt anbefale ufør. Spørsmålet om uføretrygd kan også komme opp i møte med saksbehandler på NAV, men du kan nærmest glemme å få uføretrygd før de selv ser det som en mulighet. Når spørsmålet da kommer opp, må du ha full støtte fra helsevesenet, inkludert fastlege og spesialister. Deretter må du ut i arbeidstrening i regi av NAV, hvor restarbeidsevnen din skal vurderes. Deretter må saksbehandler skrive en rapport basert på uttalelser fra legen din og resultatet av arbeidstreningen, som sendes til godkjennelse først lokalt, deretter til NAV forvaltning, som tar den endelige avgjørelsen. Fra søknaden er sendt går det alt fra 1 måned til muligens ett år, men selve prosessen tar ekstremt mye lenger tid enn det. 

Anonymkode: 89a14...d20

[ViljaH]

Kanskje du er for ambisiøs i hvilken jobb du vil ha? Sykepleie er my fagkunnskap og rutiner og prosess.

[Knirke]

Hvorfor har du valgt sykepleien, egentlig? 

 

[AnonymBruker]

For å være brutalt ærlig så tror jeg ikke at sykepleien er rett før deg. Du sier du har fått tilbakemelding i flere jobber om at du er glemsk og distré.... Det er jo livsfarlige egenskaper i sykepleier yrket. Hvis du driter deg ut i en slik jobb kan det være at mennesker blir sykere, blir feilbehandlet eller i verste fall dør. 

En bekjent av meg doserte ti ganger for mye til en pasient (leste en null for mye) og hadde det ikke blitt oppdaget i siste liten hadde vedkommende dødd. Og dette var kun i praksis. Hvis noe lignende skjer hos deg kommer du til å få angst, skyldfølelse og depresjon, og tilværelsen er ødelagt. Dette sier jeg ikke for å være slem, for jeg er selv ganske distré - derfor har jeg valgt bort slike yrker med så nye rutiner, presisjon og ansvar  - for å unngå en slik smell. Det hadde jeg ikke overlevd.

Anonymkode: b3055...c25

[AnonymBruker]

Hei dette høres ikke ut som en grei situasjon. Jeg mener det er feil av både deg og veiledere på Nav å gi grønt lys for en sykepleierstudium.. med de diagnosene og den problematikken det fører med seg så er ikke sykepleie jobbmatch i det hele tatt! Det høres ikke ut som at jobb med ansvar hvor man må "holde tunga rett i munnen" og ha orden på ting er jobbmatch. Det høres ikke ut som høyere utdanning heller er noe for deg, du høres ut som en kompis av meg som også har noe lignende utfordringer og også hadde ambisjoner om høyere utdanning. Han begynte på det, og det gikk fort skeis. Han kom da å spurte om råd, og vi kom sammen frem til at akademisk utdanning rett og slett ikke er for alle. Men han er en knakende god "arbeidskar" forde, og gjør det nå godt i en jobb hvor han slipper utdanning, slipper å ha stort ansvar, fordype seg faglig og det å holde tråden i ting. Råder deg derfor til å finne en jobb hvor det er mindre krav til formell utdannelse hvor det har mindre konsekvenser om du er distré. Jeg er sikker på at du har mange sterke sider og ressurser og som kan brukes i en jobb! Uføretrygd kommer du ikke til å få, det kan jeg si med en gang. 

Anonymkode: 57651...53b

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei dette høres ikke ut som en grei situasjon. Jeg mener det er feil av både deg og veiledere på Nav å gi grønt lys for en sykepleierstudium.. med de diagnosene og den problematikken det fører med seg så er ikke sykepleie jobbmatch i det hele tatt! Det høres ikke ut som at jobb med ansvar hvor man må "holde tunga rett i munnen" og ha orden på ting er jobbmatch. Det høres ikke ut som høyere utdanning heller er noe for deg, du høres ut som en kompis av meg som også har noe lignende utfordringer og også hadde ambisjoner om høyere utdanning. Han begynte på det, og det gikk fort skeis. Han kom da å spurte om råd, og vi kom sammen frem til at akademisk utdanning rett og slett ikke er for alle. Men han er en knakende god "arbeidskar" forde, og gjør det nå godt i en jobb hvor han slipper utdanning, slipper å ha stort ansvar, fordype seg faglig og det å holde tråden i ting. Råder deg derfor til å finne en jobb hvor det er mindre krav til formell utdannelse hvor det har mindre konsekvenser om du er distré. Jeg er sikker på at du har mange sterke sider og ressurser og som kan brukes i en jobb! Uføretrygd kommer du ikke til å få, det kan jeg si med en gang. 

Anonymkode: 57651...53b

Og hva baserer du denne bastante meningen på?

Anonymkode: 945bf...126

[AnonymBruker]

KG: Vi er her for å bryte deg lenger ned

KG: Vi hater uføre men vi skal hjelpe deg å bli en ved å ødelegge deg psykisk en gang for alle

Hmm.....

Anonymkode: 278c3...2cd

[Gjest NotNaomi]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har på en måte møtt veggen igjen nå. Jeg er 27 år, kvinne og jeg studerer, men jeg kommer ingen vei i livet..Føler ikke glede lengre, og har nærmest blitt likegyldig når det kommer til avgjørelser og penger.  Har allerede 680.000 kr i lån fra Lånekassen, og jeg har ikke en eneste grad.. Har vært kjempe flink til å spare penger i hele år, men pengene forsvinner da bilen gikk i stykker, og andre uforutsette regninger kommer. Er inne i depresjonen igjen, og jeg er redd for å bli værende for lenge. Har samboer, og han betyr veldig mye for meg men skal innrømme han er et rothue akkurat som meg, men jeg elsker han over alt på jord. Uten han og katten hadde jeg ikke vært her.

Jeg har diagnosen ADHD, angst og har en traumatisk barndom bak meg. Har vært i en skadelig relasjon med et familiemedlem som har utsatt familien for psykisk og fysisk vold i mange år, enda sliter jeg pga dette. Har ofte mareritt og angsten er alltid der.

Etter mange år i behandling klarer jeg endelig å være i et forhold, og fungere i hverdagen. Har aldri hatt fast jobb, da jeg ikke er god nok til noen jobb for å få det dessverre. Har jobbet i butikk, klesbutikk, sykehjem, lager, og i psykiatrien men dessverre klarte jeg ikke å få noen fast jobb der heller. Har fått sparken fra to jobber tidligere, da jeg ikke passet inn sosialt, og fordi jeg var for glemsk og distre. 

Gikk på en smell for noen år siden da jeg studerte høyere utdanning, men sluttet pga mistrivsel og feil linje. Møtte veggen igjen og havnet på Nav. Fikk AAP i 2 år, før jeg bestemte meg for å studere sykepleien, noe jeg var veldig usikker på om jeg ville klare, men NAV hadde trua på meg så jeg kjørte på. Har klart to år på Universitetet, men jeg er allerede utslitt. Har klart å stryke 3 ganger på en eksamen, og nå risikerer jeg å bli kastet ut av Universitetet. Har søkt om en sjanse til, men ser egentlig ikke vitsen da jeg klarer å stryke uansett.

Har klart å skaffe meg jobb på egenhånd for 1,5 år siden, men det er bare som tilkalling. Har jobbet 90% i 1,5 år, men jeg får ikke fast helge-stilling heller. Fikk vite av ei på jobb at sjefen hadde sagt at jeg bare kom til å være vikar, fordi jeg var for distre, og at jeg glemte rutiner og annet for ofte, noe som førte til at jobben ikke ble utført perfekt. Ble kjempe lei meg når jeg fikk høre om dette, da jeg virkelig trodde jeg gjorde en god jobb da jeg virkelig har gitt alt for denne jobben. Jeg har jobbet natt, helg, og dag i alle helligdager, men jobben jeg gjør er vel ikke bra nok utført tydeligvis. Føler det er flere på jobb som er noe distrée, men de klarer seg bedre.. Er redd for at det er noe galt med meg da jeg på mange måter ikke får til det alle andre rundt meg får til...

Nå får jeg assistentlønn på 150 kr timen, noe som er veldig lite. Har heller ikke krav på mer, da jeg ikke har fullført lærling-tid eller høyere utdanning. Har heller ikke fast stilling, så kjøp av bolig, eller ny bil har jeg heller ikke. Ja, det er ikke mye lys i tunnelen og framtiden ser ikke lys ut. Ofte er jeg uten jobb i flere uker, da det ikke er behov for meg. Er derfor i en utrygg økonomisk tilværelse, og det er mange bekymringer som følger med. 

Har sett at jeg har prøvd i mange år, men jeg går på smell på smell, og jeg er sliten og lei av å bli syk i lengre perioder pga svak psyke. Jeg tåler motgang dårlig, og jeg er på mange måter utslitt av prøve. Dro til legen å fortalte alt, og legen mente jeg burde prøve enda mer.. Men jeg har jo ikke gjort noe annet enn å prøve fram til nå, men det går jo ikke. Legen sier at jeg bare må klare eksamen, og at jeg kommer garantert til å få jobb når jeg er utdannet, men jeg klarer verken eksamen, og jeg har aldri hatt fast jobb før, så hvorfor skal noen ansatte meg nå?

Er lei og sliten, alt jeg drømmer om er fast jobb, fast inntekt, å fullføre utdanning, men dette kommer ikke til å skje. Ønsker uføretrygd, men jeg er vel for oppegående for det også? På mange måter faller jeg mellom to stoler, da jeg ser så frisk ut, men ingen vet hvordan jeg har det på innsiden. Hver dag er en kamp, og jeg er dritt lei. Ønsker å dra på NAV å søke etter hjelp på nytt, da jeg ønsker hjelp til enten å få fast arbeid, eller å bli uføretrygdet. 

Noen som kan hjelpe meg, og er det noen som har vært det jeg er?

 

 

Anonymkode: 5c85a...ef1

Ikke gi opp Ts! Ikke søk om uføretrygd enda . Vær så snill. Du har møtt veggen ja,men du må bare ikke gi opp! Jeg måtte avbryte studiene etter tre år,og har enda mareritt om det. Jeg fikk fysisk kronisk sykdom,og kunne bare ikke følge opp! Vet at psykisk kan stoppe en like mye. Men! Stå på TS. 

Kjemp alt du kan. Ønsker deg lykke til . Kjemp med nebb og klør :-)

[persona]

Når du har ADHD har du krav på hjelp fra nav. Men det er viktig å ha nok dokumentasjon fra lege, dps etc. 

Hvis du har jobbet fem år på sykehjem, psykiatri og lignende går det ann å bli helsefagarbeider som praksiskandidat. Da har du mindre ansvar enn sykepleiere og du har bedre muligheter for å få fast jobb. 

Vil ikke anbefale deg å bli ufør. Men kanskje jobbe redusert på et vis samtidig som du går i behandlingen og får aap.. du må ikke gi opp.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du har vært igjennom. Det er bare å ta kontakt hvis du lurer på noe.

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hva baserer du denne bastante meningen på?

Anonymkode: 945bf...126

Jeg bygger det på infoen hun oppgir i innlegget omkring hennes funksjonsnivå. For å få en uføregrad må man være ufør opp i mot et hvert yrke. Hun har ADHD, angst og depresjon og har både ordnet seg jobber og fungert i de, men ikke fått fast. Selv om hun er distré innenfor nåværende jobb så vil ikke det bety at hun ikke fungerer i noe annet som fks er mer rutinepreget og repetererende arbeid. For å få en uføregrad skal funksjonsnivået være LAVT, og så lavt er ikke hennes funksjonsnivå utifra det hun beskriver. Jeg skriver ikke dette for å være slem, men både fordi jeg kjenner lovverket og betydningen av det, men også det at jeg unner INGEN å bli ufør. Arbeid gir helse(såfremt det er jobbmatch) og med høyt studielån og utfordringer både på det ene og det andre planet så vil hun med stor sannsynlighet få det enda verre som ufør. Hvorfor et så krasst spørsmål om min "bastanthet"? 

Anonymkode: 57651...53b

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

KG: Vi er her for å bryte deg lenger ned

KG: Vi hater uføre men vi skal hjelpe deg å bli en ved å ødelegge deg psykisk en gang for alle

Hmm.....

Anonymkode: 278c3...2cd

?? Hvor ser du slike holdninger og uttalelser på det hun spør om? Eller er det du selv som hater uføre?

Anonymkode: 57651...53b

[AnonymBruker]

29 minutter siden, NotNaomi skrev:

Ikke gi opp Ts! Ikke søk om uføretrygd enda . Vær så snill. Du har møtt veggen ja,men du må bare ikke gi opp! Jeg måtte avbryte studiene etter tre år,og har enda mareritt om det. Jeg fikk fysisk kronisk sykdom,og kunne bare ikke følge opp! Vet at psykisk kan stoppe en like mye. Men! Stå på TS. 

Kjemp alt du kan. Ønsker deg lykke til . Kjemp med nebb og klør :-)

Ts her. 

Men jeg har ikke hørt noe annet enn at jeg ikke må gi opp. Jeg har vært i en kamp med utdanningsystemet og arbeidslivet siden jeg var 15 år gammel. Hvor lenge skal man pine seg selv i den evige vonde sirkelen.. Jeg har allerede blitt utslitt og alvorlig syk av dette flere ganger. 

 

 

Anonymkode: 5c85a...ef1

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bygger det på infoen hun oppgir i innlegget omkring hennes funksjonsnivå. For å få en uføregrad må man være ufør opp i mot et hvert yrke. Hun har ADHD, angst og depresjon og har både ordnet seg jobber og fungert i de, men ikke fått fast. Selv om hun er distré innenfor nåværende jobb så vil ikke det bety at hun ikke fungerer i noe annet som fks er mer rutinepreget og repetererende arbeid. For å få en uføregrad skal funksjonsnivået være LAVT, og så lavt er ikke hennes funksjonsnivå utifra det hun beskriver. Jeg skriver ikke dette for å være slem, men både fordi jeg kjenner lovverket og betydningen av det, men også det at jeg unner INGEN å bli ufør. Arbeid gir helse(såfremt det er jobbmatch) og med høyt studielån og utfordringer både på det ene og det andre planet så vil hun med stor sannsynlighet få det enda verre som ufør. Hvorfor et så krasst spørsmål om min "bastanthet"? 

Anonymkode: 57651...53b

Ts her. 

Har ei venninne med ADHD og hun fikk nylig innvilget ung ufør, og hun har tilogmed fullført høyere utdanning da hennes foreldre hjalp henne mye.

 

Anonymkode: 5c85a...ef1

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Litago003 skrev:

Når du har ADHD har du krav på hjelp fra nav. Men det er viktig å ha nok dokumentasjon fra lege, dps etc. 

Hvis du har jobbet fem år på sykehjem, psykiatri og lignende går det ann å bli helsefagarbeider som praksiskandidat. Da har du mindre ansvar enn sykepleiere og du har bedre muligheter for å få fast jobb. 

Vil ikke anbefale deg å bli ufør. Men kanskje jobbe redusert på et vis samtidig som du går i behandlingen og får aap.. du må ikke gi opp.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du har vært igjennom. Det er bare å ta kontakt hvis du lurer på noe.

Jeg trodde jeg fikk faglønn når jeg har jobbet i 5 år, men det får jeg ikke. Må melde meg opp til eksamen... 

Anonymkode: 5c85a...ef1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei dette høres ikke ut som en grei situasjon. Jeg mener det er feil av både deg og veiledere på Nav å gi grønt lys for en sykepleierstudium.. med de diagnosene og den problematikken det fører med seg så er ikke sykepleie jobbmatch i det hele tatt! Det høres ikke ut som at jobb med ansvar hvor man må "holde tunga rett i munnen" og ha orden på ting er jobbmatch. Det høres ikke ut som høyere utdanning heller er noe for deg, du høres ut som en kompis av meg som også har noe lignende utfordringer og også hadde ambisjoner om høyere utdanning. Han begynte på det, og det gikk fort skeis. Han kom da å spurte om råd, og vi kom sammen frem til at akademisk utdanning rett og slett ikke er for alle. Men han er en knakende god "arbeidskar" forde, og gjør det nå godt i en jobb hvor han slipper utdanning, slipper å ha stort ansvar, fordype seg faglig og det å holde tråden i ting. Råder deg derfor til å finne en jobb hvor det er mindre krav til formell utdannelse hvor det har mindre konsekvenser om du er distré. Jeg er sikker på at du har mange sterke sider og ressurser og som kan brukes i en jobb! Uføretrygd kommer du ikke til å få, det kan jeg si med en gang. 

Anonymkode: 57651...53b

Ts her.

jeg synes selg det er rart at NAV oppfordret meg til dette. Men de mente jeg var for frisk til å gå på Nav så...

Anonymkode: 5c85a...ef1

[AnonymBruker]

3 timer siden, Knirke skrev:

Hvorfor har du valgt sykepleien, egentlig? 

 

Fordi jeg trodde jeg behersket å jobbe med mennesker. Og fordi jeg ønsket å gjøre et arbeid med mening.

Anonymkode: 5c85a...ef1

[AnonymBruker]

Ts her.

jeg har vel ikke krav på noe så lenge jeg studerer? Har ikke avsluttet studie enda, men vurderer sterkt å gjøre det. 

Anonymkode: 5c85a...ef1

[persona]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde jeg fikk faglønn når jeg har jobbet i 5 år, men det får jeg ikke. Må melde meg opp til eksamen... 

Anonymkode: 5c85a...ef1

Du får lønn utifra hvor mye ansiennitet du har. Ikke faglønn, men høyere enn startlønn som ufaglært. Kanskje du får litt ekstra siden du har studert sykepleie?  Studenter på 2 året får samme lønn som helsefagarbeidere).