Hjemmeværende mor/kone - finnes de?

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er som å høre vår egen situasjon. Vi har ikke barn ennå, men driver å tenker på det nå, men vil ha planene litt på plass. Jeg jobber i et veldig mannsdominert miljø, og per dags dato reiser vi begge utrolig mye, og vi jobber ofte 60 timer i uken. Vi tjener rått, men jeg tror ikke det er verdt det for meg i lengden - jeg ser ikke hvordan vi skal klare å kombinere det med barn. Å jobbe deltid i mitt yrke eksisterer heller ikke, arbeidsoppgavene må løses, uavhengig av hvor lang tid det tar, så selv om man kanskje jobber 50% hadde det nok reelt blitt nærmere 100% uansett.

Ja, redd for vanskeligheter med å komme tilbake i jobb, og også hvordan man takler det etter å ha hatt en veldig mye roligere hverdag.

 

Min egen mor jobbet deltid i barnehage når vi var små, og jeg husker jeg synes det var veldig koselig at mamma var hjemme noen dager når jeg kom hjem fra skolen. Mange av mine venner var misunnelig på dette, og det er jo noe jeg unner mine fremtidige barn også. Ikke bare en stressa mamma som aldri har tid til noe som helst.

Anonymkode: 2b875...d0a

60 timer i uken er jo helt sinnsykt.

Jeg jobber normalt fulltid(37,5 timer i uka), og var i barselperm med ei som jobbet da som forretningsadvokat.

Mannen var kollega, og jeg vil tippe de begge tjente sikkert 1 mill eller så - om ikke mer. De planla å kjøpe seg en leilighet i Akershus til 3 millioner(den ville nok kostet 5 mill nå da), og si opp jobbene sine for å jobbe normalt fulltid som jurister - hvor de beregnet en samlet inntekt på 1-1,2 mill. 

Vi bor i Oslo, og skal man kunne ha en hjemmeværende må jo den andre tjene nok til å kunne betjene et lån på 4-7 millioner. Det kjenner jeg ingen, uansett inntekt, som klarer her i byen. Ikke i hjembyen min på Sørlandet heller. De som jobber deltid skaffet seg bolig lenge før prisene steg og har betalt ned masse lån.

Anonymkode: 2aaff...e52

[-venter-]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

60 timer i uken er jo helt sinnsykt.

Jeg jobber normalt fulltid(37,5 timer i uka), og var i barselperm med ei som jobbet da som forretningsadvokat.

Mannen var kollega, og jeg vil tippe de begge tjente sikkert 1 mill eller så - om ikke mer. De planla å kjøpe seg en leilighet i Akershus til 3 millioner(den ville nok kostet 5 mill nå da), og si opp jobbene sine for å jobbe normalt fulltid som jurister - hvor de beregnet en samlet inntekt på 1-1,2 mill. 

Vi bor i Oslo, og skal man kunne ha en hjemmeværende må jo den andre tjene nok til å kunne betjene et lån på 4-7 millioner. Det kjenner jeg ingen, uansett inntekt, som klarer her i byen. Ikke i hjembyen min på Sørlandet heller. De som jobber deltid skaffet seg bolig lenge før prisene steg og har betalt ned masse lån.

Anonymkode: 2aaff...e52

Som nevnt tidligere i tråden, vi har fire mill i lån, inntekt på 600', det går rundt altså. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, de fleste kvinner synes det er kos å gå og vaske og drive med rengjøring. Det er derfor de er så opptatt av det og derfor kvinner passer så mye bedre til å være hjemmeværende enn menn.

Anonymkode: 19a46...9a4

Heller det at menn ikke ser dritten rundt seg mens kvinner gjør det 😉

Anonymkode: e1fef...cdb

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

60 timer i uken er jo helt sinnsykt.

Jeg jobber normalt fulltid(37,5 timer i uka), og var i barselperm med ei som jobbet da som forretningsadvokat.

Mannen var kollega, og jeg vil tippe de begge tjente sikkert 1 mill eller så - om ikke mer. De planla å kjøpe seg en leilighet i Akershus til 3 millioner(den ville nok kostet 5 mill nå da), og si opp jobbene sine for å jobbe normalt fulltid som jurister - hvor de beregnet en samlet inntekt på 1-1,2 mill. 

Vi bor i Oslo, og skal man kunne ha en hjemmeværende må jo den andre tjene nok til å kunne betjene et lån på 4-7 millioner. Det kjenner jeg ingen, uansett inntekt, som klarer her i byen. Ikke i hjembyen min på Sørlandet heller. De som jobber deltid skaffet seg bolig lenge før prisene steg og har betalt ned masse lån.

Anonymkode: 2aaff...e52

60 timer i uka er ikke så unormalt for oss - det forventes i den type jobb vi har at vi er tilgjengelige, og vi jobber ofte noen timer på kveldene, og i helgene. 

Vi bor også i Oslo - vi betjener et lån på LANGT mindre enn 4-7 millioner, men det vil vel kanskje bli nærmere 4 når vi etterhvert kjøper noe større. Vi er 26 og 27 og tjener 1,4 totalt, men forventer å gå opp ganske mye i løpet av de neste 5 årene om vi fortsetter i samme spor. Vi kjøpte leilighet for 2 år siden og sitter med lån på litt over 2 mill. Vi sitter igjen med mye penger i slutten av måneden, så vi betaler ned dobbelt på boliglånet per nå. 

Anonymkode: 2b875...d0a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Leo skrev:

Jeg synes absolutt det er en viktig jobb å ta seg av hus og hjem, men her i Norge er jo dette oppgaver som kanskje er litt undervurdert og sett på som noe man enkelt kan håndtere ved siden av en 100% stilling selv om det i realiteten ikke er slik. I Norge er det da også slik at stort sett alle rettigheter, som pensjon, trygd osv., er knyttet opp mot hvor mye og lenge man har jobbet og hva man har tjent. At man blir tilkjent hustrubidrag etter skilsmisse hører også med blant de absolutte sjeldenhetene. 

Det store spørsmålet i denne sammenhengen blir da hvordan du/dere har sikret deg mot å bli sittende igjen med svarteper i forbindelse med bl.a. samlivsbrudd og alderspensjon? Hva hvis du blir ufør kort tid etter et evt. samlivsbrudd? Du har ganske riktig en utdannelse, men i dagens arbeidsmarked tror jeg heller ikke det er bare enkelt å få en relevant og god jobb etter 10 år ute av arbeidslivet. 

Jeg tror at det er ganske mange, både menn og kvinner, som kunne ha vært helt eller delvis hjemmeværende i perioder hvis man tilpasset forbruket, men en ting er å få det til å gå rundt i hverdagen. Noe annet er å ha råd til å sikre den som er helt eller delvis hjemmeværende økonomisk siden reglene er slik de er. 

Et ekteskapsbrudd vil gi meg halvparten av hva min mann og jeg eier, i vårt tilfelle er dette først og fremst huset vårt. Han har tjent godt, sløst lite, og lagt mye av lønnen sin i et hus som er verdt et tosifret millionbeløp. Jeg er like fullt eier av huset, og ved et eventuelt brudd måtte han ha kjøpt meg ut av det. Jeg skulle greit både kjøpt meg leilighet og hatt nok å leve på en stund, og kunne tatt meg god tid til å ordne med jobb. Ved et eventuelt dødsfall hadde jeg fått utbetalt et ganske greit beløp, men den tanken vil jeg ikke tenke engang.

Det eneste jeg mangler, er pensjonsoppsparing fra og med i høst. Til nå har jeg fått pensjonsoppsparing via Nav, da minste har vært under skolealder. (Denne har rullet og gått av seg selv, og ikke noe jeg har søkt om å få.) Siden jeg nå ikke får denne mer, snuser jeg litt rundt etter en deltidsjobb. Det eneste hensynet er at jeg må ta hensyn til at mannen jobber som han gjør, så da må jeg fortsatt passe på å være hjemme på ettermiddagene. Det er ikke umulig å få til, og jeg tenker det kan være fint å oppleve "normale" arbeidsdager igjen. Men ikke noe jeg haster med.

Ellers må jeg få sette et lite fokus på hvor mye klaging jeg hører fra kvinner som jobber fullt, og som også har menn som jobber fullt. De liker å være karrierekvinner og ha "baller", men samtidig er det stadig klaging om alt de ikke får tid til. "JEG har ikke tid til å trene, JEG får aldri sett favorittserien min på tv, JEG orker ikke å ha sex". Nei vel, men har du ikke valgt det selv? Er du ikke din egen lykkes smed? Du MÅ kanskje ikke ha Tesla, hytte på fjellet og båt på sjøen? 

Anonymkode: 6a4fc...064

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke skjønne at det finnes norske mødre som faktisk ønsker en slik løsning. Det høres rimelig risikabelt ut spør du meg. Skilsmissestatistikken er skyhøy og omtrent 1 av 2 ender opp å gå i fra hverandre. Man taper pensjonssparing, og man får et hull i cv'n som gjør at det kan være svært vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet igjen hvis man skilles og plutselig må ha inntekt. 

Å ta seg en pause fra arbeidslivet i småbarnsfasen slik at en av foreldrene kan være hjemme framfor barnehage er jeg helt for. Men å velge bort arbeidslivet helt til fordel for å være hjemmeværende til barna er vokst opp, å være helt avhengig av en annens inntektskilde er rystende spør du meg. Hvis man velger å jobbe 20-30 % f.eks er man i det minste aktiv i arbeidslivet. 

Anonymkode: c3a0d...8a5

[AnonymBruker]

Kjenner ei som er hjemme med 3 barn i barneskole/ungdomskolealder. Mannen jobber, hun har kort koblet til kontoen hans. Hun elsker å ha det slik og koser seg med rollen som mamma på heltid. 

Anonymkode: 09992...0bc

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

I min oppvekst på 80-tallet kjente jeg ikke til en eneste hjemmeværende mor. Tror det var et bibelbelte-fenomen.

Anonymkode: d67d5...8fa

Jeg er født på 80 tallet i Rogaland. Foreldrene mine jobbet begge to og vi hadde aupair eller nanny.. Men har inntrykk av at dette var uvanlig da alle jeg kjente i nabolaget og på førskolen hadde hjemmeværende mødre.. Var dårlig med barnehageplasser. Men dette er sikkert veldig individuelt hvor i landet man bodde.,

Anonymkode: 43c39...a83

[Leo]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Et ekteskapsbrudd vil gi meg halvparten av hva min mann og jeg eier, i vårt tilfelle er dette først og fremst huset vårt. Han har tjent godt, sløst lite, og lagt mye av lønnen sin i et hus som er verdt et tosifret millionbeløp. Jeg er like fullt eier av huset, og ved et eventuelt brudd måtte han ha kjøpt meg ut av det. Jeg skulle greit både kjøpt meg leilighet og hatt nok å leve på en stund, og kunne tatt meg god tid til å ordne med jobb. Ved et eventuelt dødsfall hadde jeg fått utbetalt et ganske greit beløp, men den tanken vil jeg ikke tenke engang.

Det eneste jeg mangler, er pensjonsoppsparing fra og med i høst. Til nå har jeg fått pensjonsoppsparing via Nav, da minste har vært under skolealder. (Denne har rullet og gått av seg selv, og ikke noe jeg har søkt om å få.) Siden jeg nå ikke får denne mer, snuser jeg litt rundt etter en deltidsjobb. Det eneste hensynet er at jeg må ta hensyn til at mannen jobber som han gjør, så da må jeg fortsatt passe på å være hjemme på ettermiddagene. Det er ikke umulig å få til, og jeg tenker det kan være fint å oppleve "normale" arbeidsdager igjen. Men ikke noe jeg haster med.

Ellers må jeg få sette et lite fokus på hvor mye klaging jeg hører fra kvinner som jobber fullt, og som også har menn som jobber fullt. De liker å være karrierekvinner og ha "baller", men samtidig er det stadig klaging om alt de ikke får tid til. "JEG har ikke tid til å trene, JEG får aldri sett favorittserien min på tv, JEG orker ikke å ha sex". Nei vel, men har du ikke valgt det selv? Er du ikke din egen lykkes smed? Du MÅ kanskje ikke ha Tesla, hytte på fjellet og båt på sjøen? 

Anonymkode: 6a4fc...064

Men uansett kommer du mye dårligere ut økonomisk enn du ville ha gjort dersom du var i jobb. Halvparten av huset ville du uansett hatt krav på og pensjonspoengene du få ved å være hjemmeværende med barn under skolealder utgjør sannsynligvis mye mindre enn du ville ha fått dersom du hadde hatt en 100% stilling og tilsvarende lønn.

Og om det ikke oppleves som viktig for deg nå, så kan det være svært viktig for andre og noe man etter min mening bør tenke grundig gjennom før man velger å være "bakkemannskap" for en mann eller kvinne som satser alt på jobb og karriere. Ikke fordi det er en mindreverdig jobb, men fordi det kan få så store senvirkninger økonomisk. 

[AnonymBruker]

Vi har to tette barn på under to år og har valgt at jeg skal være hjemme et par år.

korte dager i bhg, alle kommer hjem til ferdig middag, alt av husarbeid gjør jeg på dagtid, så ettermiddager og helger gjør vi hyggelige ting sammen.

Vi bor sentralt i Oslo og min mann tjente ca 1,3 mill i fjor.

gleder meg til å begynne å jobbe igjen.

Anonymkode: ea3a3...683

[AnonymBruker]

1 time siden, Leo skrev:

Men uansett kommer du mye dårligere ut økonomisk enn du ville ha gjort dersom du var i jobb. Halvparten av huset ville du uansett hatt krav på og pensjonspoengene du få ved å være hjemmeværende med barn under skolealder utgjør sannsynligvis mye mindre enn du ville ha fått dersom du hadde hatt en 100% stilling og tilsvarende lønn.

Og om det ikke oppleves som viktig for deg nå, så kan det være svært viktig for andre og noe man etter min mening bør tenke grundig gjennom før man velger å være "bakkemannskap" for en mann eller kvinne som satser alt på jobb og karriere. Ikke fordi det er en mindreverdig jobb, men fordi det kan få så store senvirkninger økonomisk. 

Ikke at det er noe jeg snakker om høyt, og jeg ønsket ikke å nevne det med det første heller, men jeg kommer til å arve etter mine foreldre innen jeg er pensjonist. Så man kan vel egentlig si at jeg er greit nok sikret økonomisk. Mulig ikke jeg representerer alle hjemmeværende fruer, eller alle andre kvinner for den saks skyld, men jeg har tatt valg basert på hvordan veien er tilrettelagt for meg. Vi mennesker har forskjellige utgangspunkt, og heldigvis velger ikke alle å gå den samme veien. 

Det skal også sies at min mann jobbet mye FØR vi fikk barn, likevel valgte jeg å få barn med ham. Vi var begge enige om at jeg kom til å ha mer med ungene å gjøre enn hva han kom til å ha, og slik har det blitt. Jeg er ikke noens bakkemannskap; jeg er noens kone og mor. Det er det jeg har valgt å være, og jeg nyter at livet er akkurat slik det er i dag. Jeg er fornøyd, og mann og barn er fornøyd. Hvorfor betvile eller kritisere at det finnes familier som ikke gjør nøyaktig det samme som nabofamilien gjør? Jeg har tatt mine valg basert på min virkelighet, og så kan andre velge noe annet.

Anonymkode: 6a4fc...064

[Leo]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke at det er noe jeg snakker om høyt, og jeg ønsket ikke å nevne det med det første heller, men jeg kommer til å arve etter mine foreldre innen jeg er pensjonist. Så man kan vel egentlig si at jeg er greit nok sikret økonomisk. Mulig ikke jeg representerer alle hjemmeværende fruer, eller alle andre kvinner for den saks skyld, men jeg har tatt valg basert på hvordan veien er tilrettelagt for meg. Vi mennesker har forskjellige utgangspunkt, og heldigvis velger ikke alle å gå den samme veien. 

Det skal også sies at min mann jobbet mye FØR vi fikk barn, likevel valgte jeg å få barn med ham. Vi var begge enige om at jeg kom til å ha mer med ungene å gjøre enn hva han kom til å ha, og slik har det blitt. Jeg er ikke noens bakkemannskap; jeg er noens kone og mor. Det er det jeg har valgt å være, og jeg nyter at livet er akkurat slik det er i dag. Jeg er fornøyd, og mann og barn er fornøyd. Hvorfor betvile eller kritisere at det finnes familier som ikke gjør nøyaktig det samme som nabofamilien gjør? Jeg har tatt mine valg basert på min virkelighet, og så kan andre velge noe annet.

Anonymkode: 6a4fc...064

Ikke noe er bedre enn at du/dere har tenkt gjennom dette og at du gjør det du har lyst til! Jeg kritiserer ikke det du gjør heller. Det jeg påpeker er at det ikke er bare å velge og være helt eller delvis hjemmeværende selv om man der og da tilsynelatende kan få det til å gå rundt økonomisk uten å ha tenkt gjennom de mulige langsiktige konsekvensene og tatt høyde for dem. Har man det kan man jo bare gjøre som man vil og drite i hva andre mener

 

[Gjest ricecrispies]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

I min oppvekst på 80-tallet kjente jeg ikke til en eneste hjemmeværende mor. Tror det var et bibelbelte-fenomen.

Anonymkode: d67d5...8fa

Det var sånn i Innlandet og

[Cissacissa]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hjemmeværende husmor, og har vært det i nærmere 10 år nå. Har en bachelorutdannelse, samt et par årsstudier, og jeg kunne lett fått jobb innen fagfeltet mitt dersom jeg ønsket det. Jeg er frisk, rask og oppegående, og har aldri mottatt sykepenger eller uføretrygd fra Nav. Sammen med mannen har jeg en 8-åring og en 6-åring, og vi bor i et dyrere strøk i en av Norges største byer. 

Grunnen til at jeg er hjemmeværende er fordi mannen har en jobb med en del ansvar, samt litt reising, så han jobber lange dager. 100% av husarbeidet ligger på meg, og dette står jeg med når barna er på skolen (og før da de var i barnehagen). Jeg er også den som måker hele gårdsplassen fri for snø hver vinter, den som maler og beiser alt innvendig og utvendig, den som klipper gresset, og den som bygger en mur eller terrasse dersom lysten slår til. Jeg oppdrar barna, hjelper med lekser, følger opp skolen og fritidsaktiviteter. Har aldri klagd over hvordan jeg har det, for jeg elsker det jeg gjør. Mannen klager heller ikke, og viser stor takknemlighet over at hus, hjem og barn blir tatt så godt vare på når han er på jobb.

Men det finnes også minuser med å være hjemmeværende. Folk liker å skape en illusjon om at jeg ligger ved bassenget og nipper til champagnen, og at alt jeg gjør er å fikse negler, være hos frisøren, gå på spa og trene. Ja, jeg går til frisøren én gang i måneden, og jeg trener daglig. Men det betyr ikke at jeg ikke løfter en finger ellers. I sommer har jeg vært med å bygge en utestue med mannen, og vi er begge enige om at min innsats med hammeren har vært like hard som hans. Jeg er også pådriveren på omtrent alt av andre prosjekter, men folk liker likevel å anta at det er mannen min som står bak alt. Jeg får derfor ikke noen positive ord om hva jeg "jobber" med (i hvert fall ikke fra kvinner), og det er visst heller ikke en "stilling" som andre kvinner kunne tenkt seg. 

Ellers må jeg legge til at å være hjemmeværende tydeligvis er noe folk gjerne skal utbasunere sine meninger om. Det er liksom ikke måte på hva folk synser og mener om det. Kan aldri huske at jeg noen gang har sagt "jobber du i butikk, hvordan oooorker du det???" eller "er du politi, det kunne jeg ALDRI vært!". Jeg respekterer andres yrkesvalg og veier i livet, og trodde jeg kunne forvente det samme tilbake. Hjelper liksom litt å si at jeg faktisk har en utdannelse i bakhånd, da er det visst lettere for folk å svelge.

Anonymkode: 6a4fc...064

Word!!!

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner ei som er hjemme med 3 barn i barneskole/ungdomskolealder. Mannen jobber, hun har kort koblet til kontoen hans. Hun elsker å ha det slik og koser seg med rollen som mamma på heltid. 

Anonymkode: 09992...0bc

 

Anonymkode: aee91...acf

[AnonymBruker]

Ja, jeg var hjemmeværende i fem år mens barna var små. Mannen har en inntekt på ca. 500000. Vi bor på landet og lever enkelt. Veldig fornøyd med det valget. Er nå tilbake i deltidsjobb som sykepleier. Prioriterer familien, egen helse og et rolig og jordnært liv.

Anonymkode: c21f7...4e0

[Nanami]

Min stemor er hjemmeværende kone. De bor i en storby. Han jobber mye og tjener godt. Det funker for dem. 

Etter endt utdanning håper jeg på å tjene relativt godt, og skal satse på karriere. Da er foreløpig plan at kjæresten er hjemmeværende far til våre fremtidige barn, siden vi etter all sannsynlighet må ha tette barn om vi skal ha flere. Vi bor ikke i en storby. 

[AnonymBruker]

På 2.8.2017 den 17.52, AnonymBruker skrev:

Jeg er hjemmeværende husmor, og har vært det i nærmere 10 år nå. Har en bachelorutdannelse, samt et par årsstudier, og jeg kunne lett fått jobb innen fagfeltet mitt dersom jeg ønsket det. Jeg er frisk, rask og oppegående, og har aldri mottatt sykepenger eller uføretrygd fra Nav. Sammen med mannen har jeg en 8-åring og en 6-åring, og vi bor i et dyrere strøk i en av Norges største byer. 

Grunnen til at jeg er hjemmeværende er fordi mannen har en jobb med en del ansvar, samt litt reising, så han jobber lange dager. 100% av husarbeidet ligger på meg, og dette står jeg med når barna er på skolen (og før da de var i barnehagen). Jeg er også den som måker hele gårdsplassen fri for snø hver vinter, den som maler og beiser alt innvendig og utvendig, den som klipper gresset, og den som bygger en mur eller terrasse dersom lysten slår til. Jeg oppdrar barna, hjelper med lekser, følger opp skolen og fritidsaktiviteter. Har aldri klagd over hvordan jeg har det, for jeg elsker det jeg gjør. Mannen klager heller ikke, og viser stor takknemlighet over at hus, hjem og barn blir tatt så godt vare på når han er på jobb.

Men det finnes også minuser med å være hjemmeværende. Folk liker å skape en illusjon om at jeg ligger ved bassenget og nipper til champagnen, og at alt jeg gjør er å fikse negler, være hos frisøren, gå på spa og trene. Ja, jeg går til frisøren én gang i måneden, og jeg trener daglig. Men det betyr ikke at jeg ikke løfter en finger ellers. I sommer har jeg vært med å bygge en utestue med mannen, og vi er begge enige om at min innsats med hammeren har vært like hard som hans. Jeg er også pådriveren på omtrent alt av andre prosjekter, men folk liker likevel å anta at det er mannen min som står bak alt. Jeg får derfor ikke noen positive ord om hva jeg "jobber" med (i hvert fall ikke fra kvinner), og det er visst heller ikke en "stilling" som andre kvinner kunne tenkt seg. 

Ellers må jeg legge til at å være hjemmeværende tydeligvis er noe folk gjerne skal utbasunere sine meninger om. Det er liksom ikke måte på hva folk synser og mener om det. Kan aldri huske at jeg noen gang har sagt "jobber du i butikk, hvordan oooorker du det???" eller "er du politi, det kunne jeg ALDRI vært!". Jeg respekterer andres yrkesvalg og veier i livet, og trodde jeg kunne forvente det samme tilbake. Hjelper liksom litt å si at jeg faktisk har en utdannelse i bakhånd, da er det visst lettere for folk å svelge.

Anonymkode: 6a4fc...064

Du jobber altså fullt 100% - i hjemmet.

Men, hvor er din lønn og tjenestepensjon? 

Anonymkode: d9e3c...97c

[AnonymBruker]

På 8/2/2017 den 20.12, AnonymBruker skrev:

60 timer i uka er ikke så unormalt for oss - det forventes i den type jobb vi har at vi er tilgjengelige, og vi jobber ofte noen timer på kveldene, og i helgene. 

Vi bor også i Oslo - vi betjener et lån på LANGT mindre enn 4-7 millioner, men det vil vel kanskje bli nærmere 4 når vi etterhvert kjøper noe større. Vi er 26 og 27 og tjener 1,4 totalt, men forventer å gå opp ganske mye i løpet av de neste 5 årene om vi fortsetter i samme spor. Vi kjøpte leilighet for 2 år siden og sitter med lån på litt over 2 mill. Vi sitter igjen med mye penger i slutten av måneden, så vi betaler ned dobbelt på boliglånet per nå. 

Anonymkode: 2b875...d0a

Jeg har 84 t uke....

Anonymkode: 757c2...394

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 84 t uke....

Anonymkode: 757c2...394

Jeg tror ikke det er noen konkurranse 

Anonymkode: efc74...ba1